Om Riksrevisjonens konklusjoner

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen har vært å belyse i hvilken grad investeringer i IT i spesialisthelsetjenesten har bidratt til mer effektivitet i pasientbehandlingen. I tillegg er mulige årsaker til eventuell svak måloppnåelse belyst.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

• Helsepersonell opplever fordeler ved de elektroniske kurvesystemene, men flere forhold gjør det arbeidskrevende å overholde lovpålagte oppgaver. Dette gjelder registrering av helseopplysninger, ordinering av legemidler og tilgang til nødvendig informasjon til rett tid.

• De regionale helseforetakene og helseforetakene har ikke lagt godt nok til rette for og fulgt opp at innføringen av kurvesystemer understøtter helsepersonells arbeidshverdag.

  • De regionale helseforetakene har ikke i tilstrekkelig grad tatt høyde for arbeidet med å anskaffe og tilpasse de regionale systemene.

  • Helseforetakene har ikke vært godt nok forberedt på innføringen av regionale kliniske IT-systemer.

  • Regionene har hatt ulik tilnærming, men ingen har lykkes i tilstrekkelig grad med risikoreduserende tiltak.

• Målet om å effektivisere gjennom digitalisering er foreløpig ikke nådd. Det er et potensial for å hente ut flere gevinster av de kliniske IT-systemene.»

Komiteen viser til at Riksrevisjonens gjennomgang tyder på at helseregionenes økte IT-kostnader har gitt investeringer som har vært et viktig bidrag i arbeidet med digitalisering i spesialisthelsetjenesten og har vært i tråd med de nasjonale målene og kravene. Analysen viser at man kunne utnytte ressursene fire prosent bedre i 2019 sammenlignet med det som var mulig i 2012. Komiteen viser til at fire prosent er en betydelig når man ser hen til sektorens omfang. Slike gevinster er viktig med tanke på ressursutfordringene spesialisthelsetjenesten står overfor i framtiden.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Om Riksrevisjonenes kritikk

Komiteen viser til Riksrevisjonens kritikk:

• Det er kritikkverdig at helsepersonell opplever at forhold ved de kliniske IT-systemene gjør det utfordrende å overholde lovpålagte oppgaver knyttet til pasientopplysninger. Dette kan påvirke pasientsikkerheten. På undersøkelsestidspunktet var utfordringene særlig belastende for helsepersonell som bruker Helseplattformen.

• Helseregionene har gjort betydelige og viktige investeringer i IT-systemer og fulgt opp mål og strategier, men det er flere svakheter i hvordan innføringen og utviklingen av kliniske IT-systemer har blitt styrt. Dette er ikke tilfredsstillende.

• Svakheter i brukskvaliteten til de elektroniske kurvesystemene og styringen ved innføringen påvirker i hvilken grad forventede gevinster, særlig knyttet til effektivisering, kan hentes ut. Dette er ikke tilfredsstillende i lys av forventningene om at digitalisering er et viktig virkemiddel for å forbedre ressursbruken og redusere det framtidige arbeidskraftbehovet.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk. Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse har måtte begrenses til enkelte systemer, og i hovedsak har sett på elektroniske kurvesystemer. Komiteen viser til at det er svært mange kliniske IKT-systemer i sykehusene, og at funn knyttet til et enkelt system ikke nødvendigvis kan overføres til et annet.

Om Riksrevisjonenes anbefalinger

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet:

«å sørge for at de regionale helseforetakene iverksetter tiltak som bidrar til forventede gevinster for kvalitet og ressursbruk ved innføring av kliniske IT-systemer.»

Det innebærer at de regionale helseforetakene

• iverksetter tiltak i samarbeid med helseforetakene som kan bidra til å sikre

  • bedre sammenheng mellom teknisk løsning og arbeidsprosesser og organisering. Dette kan innebære organisasjonsutvikling og omlegging av arbeidsrutiner.

  • at opplæringen er tilpasset og gjøres til riktig tid, og at behov for reopplæring i kliniske IT-systemer vurderes.

  • at brukskvaliteten forbedres i kliniske IT-systemer vurderes. Dette innebærer at helsepersonell på en rask og enkel måte kan registere helseopplysninger, ordinere legemidler og få tilgang til nødvendig informasjon til rett tid.

  • at oppfølgingen av gevinstrealiseringsplaner forbedres

• iverksetter tiltak som sikrer bedre informasjonsflyt mellom de kliniske IT-systemene.

• vurderer muligheter for å redusere tiden det tar å tilpasse og endre kliniske IT-systemer.

• sørger for gjenbruk av data til analyseformål fra kliniske IT-systemer.»

Komiteen viser til statsrådens svarbrev til Riksrevisjonen. Der påpekes det at undersøkelsen i hovedsak dreier seg om elektroniske kurveløsninger, og at funnene eller svakhetene ikke nødvendigvis gjelder for alle eller andre kliniske IKT-systemer som helsepersonell i sykehusene bruker.

Statsråden mener også at det er en svakhet at Riksrevisjonens vurderinger ikke er sammenlignet med hva som er situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenlikne seg med. Statsråden vil i sin styring av de regionale helseforetakene be dem gå gjennom Riksrevisjonens rapport og vurdere forbedringsarbeid i lys av dette.

Komiteen slutter seg med dette til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen viser til at den digitale omstillingen av helsevesenet er viktig for å effektivisere helsevesenet i møte med de utfordringene helsevesenet står overfor. Komiteen ber derfor Riksrevisjonen følge tematikken videre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at Riksrevisjonen vurderer at Helseplattformen fungerer klart dårligst, og at den på undersøkelsestidspunktet hadde vært i bruk i fire måneder. Flertallet er derfor tilfredse med at Riksrevisjonen sammen med kommunerevisjonen i Trondheim har laget en plan for en felles undersøkelse av Helseplattformen. Undersøkelsen er i gang og resultatene skal etter planen offentliggjøres i oktober 2024. Flertallet imøteser denne rapporten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre slutter seg til Riksrevisjonens kritikk. Disse medlemmer er bekymret for de utfordringene spesielt Helseplattformen har gitt helsepersonell og ansatte i de helseregionene som har tatt i bruk systemet. Disse medlemmer viser til Representantforslag 52 S (2023–2024) om å stanse videre innføring av Helseplattformen og vurdere andre alternativer der den er tatt i bruk.

Disse medlemmer viser til at Helseplattformen ble tatt i bruk ved St. Olavs hospital og i kommunene Ørland, Åfjord, Indre Fosen, Os, Røros og Holtålen 12. november 2022. Over ett år etter innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital sliter universitetssykehuset fremdeles med redusert pasientsikkerhet, nedsatt effektivitet, manglende styringsdata, ukjente ekstrakostnader og dårlig arbeidsmiljø for de ansatte. Nesten åtte måneder etter innføringen meldte St. Olavs hospital at svar på over 800 patologiprøver og bildediagnostiske undersøkelser var forsvunnet. Dette har blant annet ført til forsinket behandlingsstart for tre kreftpasienter. Disse medlemmer merker seg at det har kommet en rekke opplysninger om henvisninger som ikke har blitt fanget opp og meldinger som ikke har kommet frem. Til tross for dette planlegger Helse Midt-Norge innføring av Helseplattformen ved flere sykehus i regionen. I april 2024 planlegges innføring i Helse Møre og Romsdal og i november 2024 i Helse Nord-Trøndelag.

Disse medlemmer viser videre til at Legeforeningen i september 2023 gjennomførte en undersøkelse hvor 765 leger svarte, inkludert ca. 60 pst. av legene ved St. Olavs hospital. Tallene fra undersøkelsen viste at nær ni av ti leger mener at pasientsikkerheten er truet på grunn av journalsystemet, 46 pst. mente at pasientsikkerheten var truet i «stor grad», 86 pst. er redde at de selv, på grunn av systemet, skal gjøre feil – enten i stor grad (55 pst.) eller moderat grad (30,9 pst.). Fire av ti leger svarer at journalsystemet gjør at de enten vurderer å slutte eller aktivt søker ny jobb. Ti måneder etter innføringen tror bare 6,7 pst. at Helseplattformen blir et godt arbeidsverktøy «på sikt».

Disse medlemmer merker seg statsrådens svar om at hun vil be de regionale helseforetakene om å gå gjennom Riksrevisjonens rapport og vurdere forbedringsarbeid i lys av denne. I helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols svar 2. november 2023 på skriftlig spørsmål 229 fra stortingsrepresentant Sylvi Listhaug skriver statsråden at det «ikke er noe reelt alternativ å skrote Helseplattformen». Statsråden svarer at det vil ta mange år og koste flere milliarder kroner å få på plass et alternativt system. Disse medlemmer finner det underlig at statsråden tilsynelatende ikke ønsker å foreta seg noe i den konkrete saken om Helseplattformen, hvor det har fremkommet kraftige advarsler internt og eksternt fra ansatte, juridiske eksperter og brukere av systemet, samt at Riksrevisjonen finner det kritikkverdig.

Disse medlemmer mener det er et stort forbedringspotensial i å erkjenne at systemer som for eksempel Helseplattformen ikke er forsvarlige, og at man vurderer å heve avtalen. Systemer som går utover ansatte og pasientsikkerhet må i langt større grad forbedres ellers stoppes på et tidligere tidspunkt for å unngå uopprettelige skader som slike systemer kan medføre.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Stortinget fullt innsyn, uten forbehold, i kontraktsdokumentene som er inngått med leverandøren av Helseplattformen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at Riksrevisjonens rapport peker på at digitaliseringen ikke automatisk skaper tid for helsepersonell. Derimot kan digitaliseringen føre til komplisering av arbeidet og være enda en tidstyv dersom teknologien ikke utvikles i tett samarbeid med personell som skal bruke systemene.

Disse medlemmer merker seg at det kommer fram at digitaliseringen er særlig belastende for helsepersonell som bruker Helseplattformen. Vi kan ikke lenger kan se på at et datasystem som ikke fungerer, skal slite ut ansatte, svekke pasientsikkerheten og tappe sykehusene for penger. Disse medlemmer mener at ingen flere sykehus må tvinges til å ta i bruk Helseplattformen før de kjente problemene er løst.

Disse medlemmer viser til Rødts forslag i behandling av helsebudsjettet om stans i innføring av Helseplattformen til andre sykehus, og at det må gjøres vurderinger av alternativer for avvikling av Helseplattformen dersom St. Olavs hospital ikke kan nå normalt aktivitets- og bemanningsnivå innen rimelig tid.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonens rapport peker på at enkelte typer avdelinger, blant annet kvinneklinikkene, opplever større utfordringer siden de må forholde seg til flere IT-systemer når de behandler pasienter og vil understreke at det ikke er bærekraftig. Rapporten viser til at helsepersonell opplever at de kliniske IT-systemene skaper usikkerhet og bekymring. Disse medlemmer er opptatte av at teknologien må være tilrettelagt på en slik måte at de ansatte ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og mener det må settes inn nødvendige tiltak for at dette sørges for. Digitale verktøy skal være et godt hjelpemiddel, ikke en belastning.