Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even
A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal
Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Hans Gunnar
Holand og Lisa Marie Ness Klungland, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra
Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad,
og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument
8:49 S (2023–2024) om reell tilgang på høyere utdanning for studenter
med funksjonshindring.
Komiteen viser til
at statsråden har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av
19. desember 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har ikke avholdt høring i saken.
Komiteen viser til
Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga
– Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Her vedtok
Stortinget at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding basert
på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt – Forslag til forbedringer
i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, som ble lagt frem
16. desember 2021.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at personer
under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse
har rett til å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig
assistanse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd
nr. 6 bokstav b og pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d.
Disse medlemmer viser
til at det er den enkelte kommunes ansvar å sørge for at alle som
bor eller oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer merker seg at i de tilfeller
der personer som har behov for omfattende helse- og omsorgstjenester,
skal flytte til en ny kommune, forutsetter det at tilflyttingskommunen
behandler søknad og vedtak før søkeren faktisk flytter, jf. rundskriv I-43/99
om ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende
ved flytting mellom kommuner. En kommune kan altså ikke avvise eller
avslå en søknad med en begrunnelse om at vedkommende ikke bor eller
oppholder seg i kommunen.
Disse medlemmer viser
til at Stortinget ved behandlingen av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga,
vedtok å be regjeringen om å legge frem en stortingsmelding om ordningen
med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021:11
Selvstyrt er velstyrt. Videre viser disse
medlemmer til at statsråden vil følge opp spørsmålene og komme
tilbake til Stortinget, slik Stortinget har forutsatt i sitt vedtak.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker
seg at medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til
Stortingets vedtak om å be regjeringen legge frem en stortingsmelding
om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på
NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Disse medlemmer vil bemerke
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet var de eneste partiene som stemte
mot dette forslaget da det var til behandling i Stortinget i forbindelse
med Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga.
Disse medlemmer mener
ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gir mennesker
mulighet til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig
liv. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Solberg i 2015 lovfestet retten til BPA, slik at alle kommuner måtte
ha et tilbud om det. Det ble i forbindelse med lovfestingen også
sendt ut et rundskriv til kommunene som forklarte hvordan lovfestingen
skulle forstås, og hvordan BPA-ordningen skulle praktiseres.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
Solberg kompenserte kommunene med om lag 500 mill. kroner gjennom
frie inntekter for å kunne oppfylle rettigheten. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2020 utvidet
rettighetsbestemmelsen slik at personer over 67 år som allerede
har BPA, får beholde ordningen også etter fylte 67 år.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen Solberg i 2019 satte ned et offentlig utvalg
som fikk i oppdrag å gjennomgå og foreslå forbedringer i BPA-ordningen,
blant annet på grunn av at det var forskjellig praktisering og forståelse
av BPA-ordningen i kommunene. Utvalget skulle se på hvordan BPA-ordningen
kunne utformes slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan leve
mest mulig aktive og selvstendige liv.
Disse medlemmer viser
til at utvalget i desember 2021 leverte sin utredning NOU 2021:11
Selvstyrt er velstyrt – Forslag til forbedringer i ordningen med
brukerstyrt personlig assistanse. Disse medlemmer viser
til at utredningen ble sendt på høring, og at høringsfristen gikk
ut 1. juli 2022.
Disse medlemmer mener
at regjeringen Støre har gjort for lite for å følge opp BPA-utvalgets
utredning og høringsinnspillene som kom til BPA-utredningen. Disse medlemmer har vært opptatt av å
sikre fremdrift i arbeidet med å følge opp BPA-utredningen, og disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga, jf. Innst.
398 S (2022–2023). Her fremmet blant annet komiteens medlemmer fra
Høyre følgende forslag som ble vedtatt:
«Stortinget ber regjeringen legge frem
en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse
(BPA) basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Stortinget ber
regjeringen komme tilbake på egnet måte.»
Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte imot forslaget.
Disse medlemmer mener
at studenter med funksjonsnedsettelser må få mulighet til mer fleksible utdanningsløp,
bostøtte tilpasset særskilte behov og en bedre overgangsordning
for BPA ved flytting til studiekommunen. Disse
medlemmer mener endringer i BPA-ordningen må gjøres gjennom
en helhetlig behandling i Stortinget. Disse
medlemmer forventer derfor at regjeringen følger opp Stortingets
vedtak om å få en stortingsmelding om BPA-ordningen basert på BPA-utvalgets
utredning og høringsinnspillene til BPA-utredningen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt erkjenner viktigheten
av en god BPA-ordning. BPA bidrar til å sikre likestilling og gir
personer med en funksjonsnedsettelse mulighet til å delta i samfunnet
på lik linje med funksjonsfriske. Utdanning er avgjørende for at
mennesker med funksjonshindre skal komme ut i arbeidslivet, og tilgangen
til assistanse er nødvendig for å kunne gjennomføre studier og leve
et normalt studentliv.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at BPA er tildelt
gjennom kommunale vedtak, noe som kan skape utfordringer når studenter
må flytte til nye kommuner for studier. Saker opp gjennom årene
viser at det er variasjon mellom kommuner i tildelingen av BPA.
Disse medlemmer mener
derfor hele assistansebehovet, både i studier og dagligliv, bør
samles i en statlig ordning for å sikre kontinuitet og forutsigbarhet, ikke
bare for studenter, men støtter likevel forslaget til forslagsstillerne.
Disse medlemmerviser
til NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt, hvor det ble påpekt både
utfordringer med dagens ordning og forslag til løsning. De aller
fleste høringssvarene til NOUen bekrefter ønsket om å overføre ordningen
til staten samt å få ordningen ut av helselovgivningen. Dette ble
også bekreftet av KS sitt høringssvar til NOUen, som foreslår en
tilleggsutredning for å klargjøre hvordan BPA kan reguleres via
folketrygden. Gitt at man er sikret likebehandling gjennom et tydelig
lovverk med forskrifter, vil en statlig ordning klart være å foretrekke.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til forslaget fra blant annet
Fremskrittspartiet om å gjøre hele BPA-ordningen til en statlig ordning,
organisert under Nav, i Innst. 11 S (2023–2024):
«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet
med å endre BPA-ordningen over fra et kommunalt ansvar til en statlig
ordning i regi av Nav. Dette må skje uten at noen mister eller står
i fare for å miste plass i ordningen.»
Disse medlemmer viser
til at det var viktig å rettighetsfeste BPA da Fremskrittspartiet
satt i regjering, og at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for
å fjerne den øvre aldersgrensen på 67 år for retten til BPA.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer
samt forslag om å flytte ansvaret for brukerstyrt personlig assistanse
(BPA) fra kommunene over til en statlig ordning for å sikre likhet
og rettferdighet for personer som har behov for BPA.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at forslaget om å etablere en statlig ordning for studenter
med rett til BPA har svært stor betydning for å sikre at mennesker
med funksjonshindre får samme mulighet til å ta utdanning som personer
uten funksjonshindre har. Avgjørende for å kunne ta imot en studieplass
er tilgangen til assistanse for alle som har behov for dette for
å gjennomføre studier og leve et normalt studentliv. I dag er assistanse
tildelt gjennom kommunale vedtak i den kommunen den enkelte bor. Når
unge kommer inn på studier, kommer beskjeden om inntak tett opptil
studiestart, og mange må flytte til en ny kommune der studiestedet
ligger. Disse medlemmer mener at i denne
fasen er det å sørge for at det praktiske er på plass, herunder
assistanse, avgjørende for om studiene faktisk kan gjennomføres.
Det hjelper ikke å få assistanse på plass på universitetet om man
ikke får bistand til å komme seg opp om morgenen og faktisk komme
seg dit. Disse medlemmer mener at det
derfor er viktig at hele personens bistandsbehov, både i studier
og fritid/dagligliv, blir lagt i én og samme statlige ordning. I tillegg
reiser studenter ofte til hjemkommunen i ferier. Mange kommuner
opererer med en regel om at man kan ta med seg assistenten ut av
kommunen i maksimalt fem uker per kalenderår. Disse
medlemmer viser til at å kunne ta med seg assistanseordningen
sin også i lengre sommerferier vil lette situasjonen for funksjonshindrede borteboere.
Disse medlemmer viser
til at i kapittelet om høyere utdanning i NOU 2023:13 På høy tid
– Realisering av funksjonshindredes rettigheter er det en viktig gjennomgang
av hindringene funksjonshindrede støter på i møte med høyere utdanning.
Mangel på nok og tidsnok assistanse er vesentlig her. Funksjonshindrede studenter
med assistansebehov opplever det utfordrende å få et tilstrekkelig
antall timer med BPA.
Disse medlemmer viser
til at funksjonshemmede studenter med behov for personlig assistanse
som skal gjennomføre høyere utdanning, i dag faller mellom to stoler,
altså mellom skolene på den ene siden og arbeidslivet på den andre.
Det er begrenset hva studentene får assistanse til, og eksisterende
ordninger dekker ikke alltid behovene de har.
Disse medlemmer registrerer
at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om ordningen
med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021:11
Selvstyrt er velstyrt. Disse medlemmer vil samtidig
understreke at selv om det i framtiden skal komme en stortingsmelding,
kan ikke dette stoppe alt arbeidet på feltet. Et tiltak som fint
kan innføres nå, er å overføre BPA-ansvaret for studenter til en
statlig ordning.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
nødvendige forslag for å overføre ansvaret for ordningen med brukerstyrt
personlig assistanse (BPA) for studenter til en statlig ordning.
BPA-ordningen for studenter må innbefatte alt studenten måtte ha
av bistandsbehov, også på fritiden.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus vil
for øvrig understreke at retten til BPA ble utvidet 1. juli 2020,
slik at personer som hadde innvilget BPA før fylte 67 år, får videreført
retten etter at aldersgrensen er nådd.
Disse medlemmer mener
at de store forskjellene i hvem som får tildelt BPA fra kommune
til kommune, viser at dette bør være en statlig oppgave. BPA er
et viktig likestillingsverktøy, som sikrer deltagelse og selvstyre. Disse medlemmer støtter derfor forslaget
om å gjøre hele BPA-ordningen statlig, og mener den bør utvides,
og finansieres over folketrygden.