Meld feil

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til Dokument 3:1 (2023–2024) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget.

2.1 Innledning

Komiteen viser til at Riksrevisjonen normalt foretar undersøkelser av oppfølgingen av forvaltningsrevisjoner tre år etter at sakene er behandlet. Hensikten med oppfølgingen er å belyse forbedringer i forvaltningen, basert på departementenes svar om endringer i resultater på området. Årets melding omhandler ti forvaltningsrevisjoner. Tre undersøkelser følges videre, mens syv undersøkelser følges ikke videre.

Komiteen viser videre til at én undersøkelse er fulgt opp og blir rapport i en egen undersøkelse fra Riksrevisjonen av forutsetninger for kampflyenes operative evne i overgangen til F-35 til Dokument 3:11 (2018–2019).

2.2 Undersøkelser som følges videre

2.2.1 Myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven i landbruket

Komiteen viser til at målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere i hvilken grad myndighetene legger til rette for og gjennomfører et målrettet tilsyn for å minimere omfanget av alvorlige brudd på regelverket for dyrevelferd i landbruket. Rapporten ble behandlet i komiteen i Innst. 46 S (2019–2020).

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjon: Riksrevisjonen vil følge saken videre.

Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet har samlet sett iverksatt en rekke tiltak for å følge opp Riksrevisjonens undersøkelse fra 2019. Det er positivt at Mattilsynet har utarbeidet flere nye retningslinjer for å styrke innsatsen mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven og er i gang med å forbedre systemet for risikobasering. Det har imidlertid gått for kort tid til at det er mulig å vurdere om det har skjedd reelle forbedringer i tilsynsarbeidet.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at saken bør følges videre, da det har gått for kort tid til å vurdere om det har skjedd reelle forbedringer i tilsynet.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen mener det er positivt at Mattilsynet har utarbeidet nye retningslinjer, men det er likevel for tidlig å vurdere om retningslinjene har gitt en effekt på håndteringen av de alvorligste dyrevelferdssakene.

Komiteen registrerer videre Riksrevisjonens mening om at den sterke nedgangen i antall tilsyn innen dyrevelferd er bekymringsfull før Mattilsynet har et tilstrekkelig godt system for risikobasering.

2.2.2 Oppfølging av Dokument 3:3 (2019–2020) Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen var å vurdere om tingrettenes og lagmannsrettenes saksbehandling var effektiv og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Årsaker til eventuell manglende måloppnåelse ble også kartlagt.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjon: Riksrevisjonen vil følge saken videre.

Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen har iverksatt en rekke tiltak for å forbedre saksbehandlingstiden og effektiviteten i tingrettene og lagmannsrettene. Saksbehandlingstidene er redusert for mange sakstyper, men det er fortsatt tingretter og lagmannsretter som ikke når kravene til saksbehandlingstid som er fastsatt av Stortinget. Riksrevisjonen merker seg at den nye strukturen for tingrettene har gitt bedre ressursutnyttelse og styrket fagmiljøene i domstolene. Riksrevisjonen konstaterer samtidig at det fortsatt er en betydelig andel saker i tingrettene som ikke er påbegynt innen straffeprosesslovens frister når siktede er under 18 år eller er varetektsfengslet når saken berammes. Riksrevisjonen deler departementets antagelse om at ikke alle tiltak for å forbedre saksbehandlingstidene har hatt full effekt ennå. Riksrevisjonen merker seg at departementet vurderer å gjøre endringer i den nylig vedtatte strukturen.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at saken bør følges videre.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen merker seg at den nye strukturen for tingrettene har gitt bedre ressursutnyttelse og styrket fagmiljøene i domstolene, samtidig som Riksrevisjonen deler departementets antagelse om at ikke alle tiltak for å forbedre saksbehandlingstidene har hatt full effekt ennå. Komiteen viser videre til departementets «Høring av endringer i domstolstruktur» av 26. januar 2022, og at regjeringen etter det den opplyste vurderer å gjøre endringer i den nylige vedtatte strukturen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener det er viktig at departementet i vurderingen av strukturendring tar hensyn til tilbakemeldingene i oppfølgningsrevisjonen, herunder nevnte punkt om at den nye strukturen for tingrettene har gitt bedre ressursutnyttelse og styrket fagmiljøene i domstolene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at som følge av Domstoladministrasjonens særlige stilling, rettet Riksrevisjonen anbefalinger til både Domstoladministrasjonen og Justis- og beredskapsdepartementet i Dokument 3:3 (2019–2020). Disse medlemmer understreker at strukturendring ikke var blant Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:3 (2019–2020). Riksrevisjonen anbefalte blant annet at Domstoladministrasjonen iverksetter tiltak for å bidra til økt bruk av virkemidlene i straffeprosessloven og tvisteloven som skal bidra til framdrift i saksbehandlingen, blant annet rettsmekling i tvistesaker.

Disse medlemmer viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 166 S (2019–2020) uttalte at:

«Komiteen viser til Riksrevisjonens vurdering av det kritikkverdige i at straffeprosesslovens krav til beramming av hoved- og ankeforhandlinger ikke overholdes i en stor andel saker, og at andelen fristbrudd er særlig høy når den siktede er under 18 år. Dette er fristbrudd som har vært dokumentert over lang tid, jf. Innst. S. nr. 77 (2008–2009) og Innst. S. nr. 38 (2005–2006). Komiteen understreker betydningen av at Stortingets frister i straffeprosessloven overholdes og at lovens virkemidler som skal bidra til framdrift i saksbehandlingen, tas i bruk.»

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:1 (2023–2024) konstaterer at Domstoladministrasjonen mener at den nye strukturen for tingrettene har gitt bedre ressursutnyttelse og styrket fagmiljøene i domstolene, og at det fortsatt er et effektivitets- og kvalitetspotensial som ikke har blitt realisert fullt ut. Riksrevisjonen konstaterer at Domstoladministrasjonen mener enhver reversering av reformen vil redusere fleksibiliteten og derved effektiviteten og kvaliteten i virksomheten. Disse medlemmer viser videre til at Riksrevisjonen merker seg at Justis- og beredskapsdepartementet sendte ut et høringsnotat om endringer i domstolstrukturen 26. januar 2022. Departementet viser til at det i høringssvarene kommer frem at det flere steder i landet er et ønske om å endre på strukturen, mens det en del steder er et ønske om å bevare strukturen. Innspillene kommer både fra ansatte, brukere av tingretten og lokalsamfunnene. Riksrevisjonen merker seg at departementet er opptatt av å sikre en bærekraftig struktur som kan stå seg over tid og sikre innbyggere i hele landet god rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester, og at det ikke vil bli foreslått strukturendringer der det lokalt er enighet om å beholde dagens struktur.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen konkluderer med at det er en vesentlig reduksjon i saksbehandlingstid for flere sakstyper, men at det fortsatt er en betydelig andel saker som ikke når Stortingets eller straffeprosesslovens frister. Riksrevisjonen viser til at det er kort tid siden flere av tiltakene med mål om kortere saksbehandlingstid ble innført. Alle tiltakene har ikke hatt full effekt ennå, og det er fortsatt et effektiviseringspotensial. Disse medlemmer viser til at Justis- og beredskapsdepartementet de siste tre årene har foreslått flere lovendringer for å legge til rette for at domstolene skal kunne effektivisere saksavviklingen, og understreker at endringer i regelverk og domstolstruktur må sees i sammenheng i oppfølgingen av Dokument 3:3 (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at når en strukturendring har gitt positive resultater, samtidig som det antas at strukturendringen ikke har virket lenge nok til å gi full effekt, er disse medlemmer svært skeptiske til at det skal gjøres reverseringer av hele eller deler av nevnte strukturendring. Disse medlemmer viser til at det fremkommer fra oppfølgningsrevisjonen at Domstoladministrasjonen gir tilbakemelding om at strukturendringen har gitt økt fleksibilitet og dermed bedre ressursutnyttelse, at den har muliggjort spesialisering av dommere, at den har gjort det mulig å styrke ledelseskapasiteten i tingrettene, samtidig som at det er åpenbart at effektivitets- og kvalitetspotensialet som ligger i den nye domstolsstrukturen og den tilhørende ledelsesstrukturen, ennå ikke har blitt realisert fullt ut. Disse medlemmer viser videre til at Domstoladministrasjonen opplyser om at enhver reversering vil redusere fleksibiliteten og derved effektiviteten og kvaliteten i virksomheten, og at en reversering av domstolsreformen vil gjøre det mer krevende å fortsette arbeidet med å følge opp Riksrevisjonens kritikk fremover i tid. Disse medlemmer mener dette er tilbakemeldinger departementet bør ta på alvor i det videre arbeidet med domstolenes struktur.

Disse medlemmer viser videre til at Domstoladministrasjonen opplyser om at den uavklarte situasjonen rundt fremtidig domstolstruktur gjør det mer krevende å få de ønskede resultatene i noen rettskretser. Disse medlemmer ser med stor bekymring på justis- og beredskapsministerens signal om endringer av domstolstrukturen, og frykter at den uavklarte situasjonen vil påvirke resultatoppnåelsen.

2.2.3 Myndighetenes arbeid med å integrere flyktninger og innvandrere gjennom kvalifisering til arbeid

Komiteen visert til at målet med undersøkelsen var å vurdere hvordan myndighetene arbeider for å ivareta Stortingets mål om at flyktninger og innvandrere skal integreres i det norske samfunnet gjennom kvalifisering til og deltakelse i arbeidslivet. Undersøkelsen belyste også hvilke faktorer som kan forklare hvorfor målene i dette arbeidet ikke er nådd.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjon: Riksrevisjonen vil følge saken videre.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har iverksatt flere tiltak for å styrke det samlede virkemiddelapparatet på integreringsfeltet. Dette omfatter blant annet innføringen av en ny integreringslov, et nytt system for bosetting og kartlegging av kompetanse og økt bruk av fag- og yrkesopplæring i Navs arbeidsmarkedstiltak. Det er for tidlig å si noe om resultatene av de nye tiltakene. Per august 2023 er det kommet om lag 55 000 flyktninger fra Ukraina til Norge. Disse får et kortere introduksjonsprogram, og det er usikkert om det er tilstrekkelig for å kvalifisere dem til arbeid.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at saken bør følges videre.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen påpeker at det har gått kort tid siden flere av tiltakene ble innført, og at det derfor er for tidlig å si noe om resultatene. Komiteen merker seg videre at departementene ikke kan redegjøre for noen konkrete resultater på viktige områder som målrettet bosetting, tilpasset norskopplæring i introduksjonsprogrammet og effekten av Navs arbeidsmarkedstiltak. Det er derfor viktig å følge opp resultatene både for bosetting og overgang til arbeid framover.

2.3 Undersøkelser som ikke følges videre

Komiteen har generelt merket seg at Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner har gitt nyttige innspill til departementenes arbeid som har resultert i viktige forbedringer. Komiteen har ut over dette følgende kommentarer til rapportene:

2.3.1 Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten

Komiteen viser til endringene og tiltakene Helse- og omsorgsdepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen registrerer at det er vedvarende utfordringer med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Komiteen merker seg at det etter Riksrevisjonens vurdering ikke er tilfredsstillende at departementet ikke har bedre kunnskap om tiltakene har bidratt til bedre henvisningspraksis. Komiteen viser videre til Riksrevisjonens vurdering av Helse- og omsorgsdepartementets oppfølgning.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen i tråd med sine rutiner avslutter saken etter to oppfølginger. Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

2.3.2 Riksrevisjonens undersøkelse av overføring av godstransport fra vei til sjø og bane

Komiteen viser til at Riksrevisjonen fulgte opp saken første gang i Dokument 3:1 (2021–2022) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget.

Komiteen viser til endringene og tiltakene Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og til kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens vurdering av Samferdselsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets oppfølgning. Komiteen registrerer at det etter Riksrevisjonens vurdering er viktig at departementene fortsetter å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget om godstransport for å avklare hvordan ambisjonen om godsoverføring påvirker den overordnede målsettingen for transportsektoren om et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem.