Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås,
Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Alexander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland
og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius
Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra
Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad,
viser til Dokument 8:3 S (2023–2024) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Sofie Marhaug, Tobias Drevland Lund og Mímir Kristjánsson om tiltak
mot strømpriskrisen.
Komiteen påpeker
at strømprisene i Norge var uvanlig høye i 2021, 2022 og 2023 som
følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina og Europas storstilte energiomlegging,
i tillegg til klimatiske forhold.
Komiteen påpeker
at strømstøtten har vært hovedvirkemidlet mot høye strømpriser for
forbrukere, og at store industribedrifter gjerne inngår langsiktige kraftavtaler
til fastpris. For det øvrige næringslivet har det blitt lagt til
rette for å få etablert et marked for fastprisavtaler. Komiteen merker seg Strømprisutvalgets utredning
som mener at omfordeling ved høye strømpriser bør skje i sluttmarkedet
for strøm.
Komiteen viser til
Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, sine anslag for fremtidige
strømpriser, som viser at NVE venter en gjennomsnittlig strømpris
i Norge på 80 øre kilowattimen i 2030, utenom nettleie og avgifter.
Årsaken er høyere priser på gass og CO2-kvoter i Europa,
og forventninger om svakere kraftoverskudd i Norge. Komiteen understreker at raskere utbygging
av strømnettet og utbygging av mer fornybar energi er de viktigste
tiltakene for å holde strømprisene i Norge på et lavest mulig nivå. Komiteen viser til at både Energikommisjonens
rapport «Mer av alt – raskere» og Strømprisutvalgets rapport påpeker
det samme: At det viktigste tiltaket for å sikre lave strømpriser
er å sikre at Norge har overskudd på kraft. Komiteen viser til
at Strømprisutvalget også konkluderer med at dagens organisering
av strømmarkedet gir de beste forutsetningene for å sikre god forsyningssikkerhet
og priser som reflekterer energitilgangen.
Komiteen viser til
at det ble avholdt skriftlig høring om forslaget, og merker seg
at det ikke kom inn noen høringssvar innen fristen. Komiteen viser ellers til statsrådens
svarbrev til komiteen, som ligger vedlagt saken.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener
det er et mål at rikelig med ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn
for norsk industri og næringsliv og et gode for norske husholdninger.
Samtidig er rikelig tilgang på kraft en forutsetning for å lykkes
med energi- og klimaomstillingen i Norge og Europa. Kraftscenariene
fra både Statnett, NVE, DNV og en rekke andre aktører viser imidlertid
at Norge styrer mot et kraftunderskudd, og at prisene derfor forventes
å være på et vesentlig høyere nivå frem mot 2030 enn det vi har
vært vant til i Norge frem til 2021. Disse
medlemmer mener dette er en betydelig utfordring, og viser
til at det må bygges ut vesentlig mer kraft og nett de neste årene,
og at vi må utnytte kraften vi allerede har på en langt mer effektiv
måte. De siste to årene har regjeringen kun gitt konsesjon til 0,3
TWh ny kraftproduksjon, mot 16 TWh i perioden 2013–2021.
Disse medlemmer mener
det er behov for å effektivisere konsesjonsbehandlingen for både
kraft og nett betydelig, og vil også påpeke at rammevilkårene for ny
kraftproduksjon og energieffektivisering ikke står i stil med verken
de reelle behovene eller de politiske ambisjonene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener
videre at det er helt avgjørende at rammevilkårene for kraftutbygging
må innrettes slik at det blir bygget ut tilstrekkelig med ny kraft,
og at tiden det tar for å få konsesjon – til kraftproduksjon eller
nytt nett – som et minimum må halveres.
Disse medlemmer viser
til at strømprisene har falt mye tilbake siden kriseåret 2022, men
at de i deler av landet fremdeles utgjør en betydelig utfordring
for mange husholdninger og bedrifter. Videre er mangelen på kraft,
effekt og nett i ferd med å kortslutte klimaomstillingen. I deler
av landet har Statnett sagt nei til å koble på nytt forbruk før
langt ut på 2030-tallet, og dette vil sette en effektiv stopper
for bedrifter som ønsker å gå fra fossile til fornybare innsatsfaktorer
i produksjonen.
Disse medlemmer viser
til at store deler av industrien er underlagt det europeiske kvotesystemet,
der antall kvoter skal reduseres med 62 pst. i 2030 og ned mot null
allerede i 2040. Dersom bedriftene ikke har tilgang på kraft og
nett for å gjennomføre utslippsreduserende tiltak, vil alternativet
kunne bli at bedriftene flytter produksjonen til andre land. Disse medlemmer mener dette må unngås.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
mener det er en betydelig utfordring at strømprisene i NO2 gjennom
flere av årets måneder har vært vesentlig høyere enn i nærliggende
prisområder. Dette er en stor belastning for både bedrifter og husholdninger,
men der husholdningene har fått strømstøtte har bedriftene opplevd
situasjonen som svært krevende og konkurransevridende.
Flertallet viser
til at deler av prisforskjellen skyldes at prisene i NO1 i perioder
har vært svært lave på grunn av ekstremværet Hans. Mye nedbør førte
til at elvekraftverkene gikk for fullt i NO1, mens vannet ble magasinert
i NO2. Svak overføringskapasitet mellom NO1 og NO2 gjorde at NO2
ikke fikk del i de lave prisene på Østlandet. Flertallet vil
imidlertid vise til at prisforskjellene også har andre årsaker,
og forventer at regjeringen vurderer hvilke tiltak som kan og bør
gjennomføres på kort og mellomlang sikt for å hindre at det igjen
oppstår situasjoner med svært store prisforskjeller. Det kan for
eksempel være en vurdering av strakstiltak i strømnettene, vurderinger
av hvorvidt prisområdene er riktig innrettet, vurderinger av om
flaskehalsinntektene kan avhjelpe situasjonen i områdene med avvikende
høye priser eller andre relevante tiltak. Flertallet opplever
at regjeringen er passive og unnvikende i møte med denne problemstillingen,
og viser liten vilje til å utforske ulike alternativer.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere hvilke tiltak som raskt kan iverksettes for å hindre og
avbøte en situasjon med store prisforskjeller mellom et prisområde og
tilgrensende prisområder, herunder tiltak i strømnettene, bruk av
flaskehalsinntekter, innretning av prisområder og andre aktuelle
og relevante tiltak.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil
imidlertid understreke at tiltak for å hindre en tilsvarende prissituasjon
som vi nå har sett i NO2, ikke må gå på akkord med de grunnleggende
prinsippene for organiseringen av kraftmarkedet i Norge. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til at Strømprisutvalget konkluderer med at dagens organisering
av strømmarkedet gir de beste forutsetningene for å sikre god forsyningssikkerhet
og priser som reflekterer energitilgangen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne mener at Rødt
har levert et relevant representantforslag om strømpriskrisen, med
spesielt fokus på de ekstra høye strømprisene prisregion NO2 opplever. Disse medlemmer viser til at Statkraft
er et statlig selskap, og forventer at staten som eier, fremmer
tydelige signaler til styret om at det forventes at Statkraft er
blant de konkurranseledende på fastprisavtaler.
Komiteens
medlemmer Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
stille tydelige forventninger i eierskapsdialogen med Statkraft
om at selskapet skal være blant de markedsledende på fastprisavtaler.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til forslag om strømstøtte til
private husholdninger og næringsliv i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2024. Disse medlemmer mener det kan
være fornuftig å fjerne tidsbegrensningen på standard fastprisavtaler
for strøm, og mener det må være opp til forhandlinger mellom tilbyder
og kjøper hvor lenge avtalene skal vare, og til hvilke priser. Priser
forventes dog å være lavere for lengre avtaler.
Disse medlemmer merker
seg at fastprisavtalene kan være kompliserte slik de tilbys i dag,
hvor kjøper må bestille fastprisavtale med jevnt uttak av strøm
hver time hele året. De fleste bedrifter har et mye lavere forbruk
på natten, i helger og i ferier, noe som betyr at uttaket ikke er
jevnt. Det vil være mer gunstig å ha en fastpris uavhengig av pakkestørrelse,
men heller basert på reelt forbruk. Disse
medlemmer viser til svaret fra departementet til komiteen
om at strømleverandørene utvikler mer fleksible fastprisavtaler,
og at også regjeringen ønsker å legge til rette for dette.
Disse medlemmer mener
at forskriften som tillater å bruke flaskehalsinntekter for å senke
nettleien har fungert godt, og støtter at regjeringen arbeider for
å forlenge denne ordningen ut 2024.
Disse medlemmer viser
til at NO2 har ekstraordinært høye strømpriser, og det er nødvendig
å iverksette særlige tiltak for å redusere strømprisene i dette
området, som er en utfordring både for privathusholdninger og for
bedrifter.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til de siste års høye
kraftpriser. De høye kraftprisene har vært og er en betydelig utfordring for
næringslivet og husholdningene. Strømstøtten har bidratt til å redusere
den negative effekten for husholdningene, men deler av næringslivet
sliter fortsatt med utfordringen. Dette medlem peker
på Sosialistisk Venstrepartis og Fellesforbundets forslag om å opprette et
statlig organ for kjøp og salg av strøm. Dette organet skal kjøpe
inn en stor mengde kraft fra produsentene og selge det videre til
næringsliv og husholdningene på langsiktige fastprisavtaler. Systemet
vil ligne på de langsiktige kraftkontraktene som kraftkrevende industri har.
Ved kjøp av store mengder kraft vil det statlige organet kunne forhandle
seg fram til priser som er langt lavere enn de som strømsalgsselskapene
opererer med. Forbrukerene vil sitte igjen med en lavere strømregning,
og ikke lenger ha de store variasjonene i pris.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til begrunnelsen i Dokument 8:3 (2023–2024),
om konsekvensene av de høye strømprisene i Sør-Norge, og særlig prisområdet
NO2 som blant annet dekker Agder, Rogaland, Telemark og Vestfold,
som følge av økt prissmitte fra kontinentet og Storbritannia, og
dagens situasjon hvor tilgangen på gode fastprisavtaler er begrenset
og staten tar inn store flaskehalsinntekter, og bare deler av disse
omfordeles.
Dette medlem viser
til statsrådens svarbrev av 16. oktober 2023, hvor statsråden avviser
flere forslag som kan gi bedre fastprisavtaler. Dette
medlem merker seg at det ikke er ønskelig for regjeringen
å benytte eierskapet i Statkraft til å gi bedre fastprisavtaler, at
de strenge begrensningene på varigheten av fastprisavtaler med unntak
i grunnrenteskatten kommer etter innspill fra kraftbransjen og ikke
fra strømkunder, og at regjeringen ikke virker å ha noen plan om
å gjennomføre sitt løfte fra februar 2023 om å sikre fastprisavtaler med
variabelt volum.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
instruere Statkraft om å tilby bedre fastprisavtaler.»
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge
enda bedre for at offentlig eide kraftselskaper kan tilby rimeligere fastprisavtaler,
for eksempel med en makspris rundt 35 øre/kWh, ved å slå fast at
et slikt prisnivå ikke er i strid med forskriften om standard fastprisavtaler.»
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fjerne tidsbegrensningen på standard fastprisavtaler for strøm som
krever at avtalene må vare i 3,5 eller 7 år.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjøre de standard fastprisavtalene mer fleksible ved å fjerne begrensningen på
at avtalene må ha en fast mengde strøm.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at statsråden i samme brev avviser å bruke
flaskehalsinntektene Statnett tar inn til å i ytterligere grad få
ned strømregningen, og merker seg at det altså ikke er ønskelig
for regjeringen å bruke flaskehalsinntektene til å kompensere for
ulikhet i strømpriser mellom prisområder over tid, som de betydelige
prisforskjellene mellom NO2 og NO1/NO5 i sommerhalvåret 2022 og
2023. Regjeringens politikk er at ordningen med utbetaling av flaskehalsinntekter
skal betales til nettselskapene.
Dette medlem merker
seg at det er et stort engasjement blant politisk ledelse i kommuner
og fylkeskommuner, og bedrifter og næringsforeninger, i prisområdet
NO2 i denne saken. De ønsker seg særlige tiltak som ivaretar den
ulempen bedriftene møter på i konkurranse med bedrifter i andre
prisområder, og de ønsker tiltak som kan settes inn straks, ikke
bare langsiktige grep som handler om økt kraftproduksjon og økt
nettutbygging. Blant forslagene om raske tiltak som har blitt lagt
fram er å fordele større deler av flaskehalsinntektene til strømkunder
i NO2.
Dette medlem understreker
at NO2 er et prisområde som har et betydelig kraftoverskudd, over
11 TWh fra første til tredje kvartal i 2023, ifølge NVEs kvartalsrapporter.
Kvartalsrapportene fra NVE og tall fra Elhub viser også et redusert,
ikke økt, forbruk i prisområdet.
Dette medlem viser
til statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 434 (2023–2024).
Der framkommer det at Statnetts flaskehalsinntekter fra handel mellom
NO2 og Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia fra og med
januar til og med oktober 2023 var ca. 3,97 mrd. kroner. I tillegg
tjente Statnett ca. 2,57 mrd. kroner på handel mellom NO2 og prisområdene
NO1 og NO5 til sammen i perioden. Om NO2 i en tenkt modell fikk
beholde inntektene fra handel med utlandet, samt sin halvpart av
handel med andre norske prisområder, ville beløpet blitt omtrent
5,25 mrd. kroner. I statsrådens svar på samme spørsmål oppgis videre
verdien av omsatt kraft i de ulike prisområdene. Mens det fra januar
til 15. november ble omsatt kraft for ca. 37,9 mrd. kroner i NO2,
ble det omsatt kraft for ca. 32,8 mrd. kroner i NO1 og NO5 til sammen.
Differansen her er 5,1 mrd. kroner.
Dette medlem mener
at disse tallene viser at det er grunnlag for å opprette en ordning
hvor flaskehalsinntektene brukes til å kompensere for forskjellene
i strømpris mellom disse tre prisområdene, og utjevne strømregningene.
Dette medlem viser
til regjeringens høringsnotat om forlengelse av midlertidig forskrift
om bruk av flaskehalsinntekter, hvor det står:
«For første kvartal i 2023 ble det utbetalt
2,3 milliarder kroner til underliggende nettselskap, av et tilgjengelig
beløp på 3 milliarder kroner. I andre kvartal og tredje kvartal
i 2023 var det ingen utbetaling til underliggende nettselskap, til
tross for at det var rapportert inn 800 millioner kroner tilgjengelig
for utbetaling.»
Regjeringen har altså bare betalt ut en andel
av flaskehalsinntektene under ordningen. Statnett har selv tilgjengeliggjort
et dobbelt så høyt beløp som det som er utbetalt i årets tre første
kvartaler. Statnett tilgjengeliggjorde 700 mill. kroner mer enn
det som ble utbetalt i første kvartal, 800 mill. kroner mer i andre
kvartal og 800 mill. kroner mer i tredje kvartal.
Dette medlem viser
videre til regjeringens svar på skriftlig spørsmål nr. 447 (2023–2024),
og leser statsrådens svar slik at det ikke er noe i veien med å
utvide ordningen hvor flaskehalsinntekter fra innenlands kraftflyt
og handel av kraft med Storbritannia til å kompensere for høye og
ulike strømpriser i større grad enn i dag, slik dette
medlem foreslår, men at det ikke er ønskelig for regjeringen.
Dette medlem registrerer
at statsråden videre skriver at når det gjelder handel av kraft
med EU-land, hvor Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og Finland er
landene vi har utenlandsforbindelser til, skal flaskehalsinntektene
først og fremst brukes til å opprettholde eller øke overføringskapasiteten,
eller til å redusere tariffgrunnlaget og dermed nettleien. Dette
i henhold til forordning om grensekryssende elektrisitet.
Komiteens
medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti registrerer at
statsråden ikke nevner at det har vært noen dialog med EU-organer
om temaet, og at formuleringen «først og fremst» viser at det finnes
et handlingsrom.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med ekstraordinære tiltak som kan innføres
i NO2 for å kompensere for ekstraordinært høye strømpriser i dette
prisområdet, i påvente av mer strukturelle endringer i strømmarkedet.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en forskrift som sikrer at flaskehalsinntekter brukes til å kompensere
for høy strømpris, også utover dagens kompensasjon for økte nettapskostnader.
Det bes om at ordningen sikrer at flaskehalsinntekter brukes der
de oppstår.»
Komiteens medlem
fra Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
senke 35 øre/kWh-grensa for kompensasjon til lokale nettselskaper
og utbetale de ekstraordinære inntektene til Statnett i høyere grad, slik
at flaskehalsinntektene i større grad kommer strømkundene til gode.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
forhandle med EU om å bruke flaskehalsinntekter fra handel med EU-land
til utbetaling som kan kompensere for konsekvenser av økt strømpris.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til Strømprisutvalgets rapport, som konkluderer
med at kraftoverskudd er det viktigste tiltaket for å sikre lave strømpriser
i Norge. Dette må sikres gjennom utbygging av fornybar energi, energieffektivisering
og utbygging av nett. Dette medlem viser
videre til utvalgets vurdering om at det markedsbaserte, desentraliserte engrosmarkedet
for kraft bør bestå, og at dette både gir lavere kostander og færre
naturinngrep enn andre løsninger.
Dette medlem viser
videre til at Strømprisutvalget støtter opp om dagens modell med
strømstøtte for å jevne ut de uheldig sosiale effektene høye strømpriser har
for innbyggerne. Dette medlem understreker
at dette er Venstres gjeldende politikk.
Dette medlem mener
det er viktig å ta forskjeller i strømpris på alvor dersom de vedvarer
over tid. Samtidig påpeker dette medlem at
det også historisk har vært variasjon i strømpriser mellom prisområdene
i Norge, og at det er flere forhold som spiller inn på det totale
kostnadsbildet til bedrifter og innbyggere som bor i de ulike prisområdene
for strøm i Norge, som leiekostnader og bokostnader.
Dette medlem viser
til EUs Ren energimarkedspakke, som blant annet inneholder revidert
bygning- og energieffektiviseringsdirektiv. Dette
medlem mener dette bør implementeres i Norge så raskt som
mulig, og påpeker at et av formålene med denne pakken fra EU også
er bedre forbrukerrettigheter.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig at eventuelle
tiltak rettet mot både husholdninger og næringsliv for høye priser
i enkelte prisområder ivaretar insentivene til energisparing. Dette medlem viser til dagens strømstøtteordning
for husholdningene premierer de som bruker mye strøm. Ordningen
skiller ikke mellom basisforbruk og luksusforbruk, og innebærer
derfor at de som har god råd og høyt forbruk mottar betydelig mer
penger enn de som har dårlig råd. Dette medlem viser
til Miljøpartiet De Grønnes merknader og forslag i Innst. 25 S (2022–2023),
der Miljøpartiet De Grønne fremmet forslag om en mer rettferdig
og miljøvennlig strømstøtteordning der dagens strømstøtte for husholdningene erstattes
med en flat utbetaling til alle.