Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad
og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen
behandles Dokument 8:239 S (2022–2023) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Hans Andreas Limi, Roy Steffensen, Silje Hjemdal og Helge André
Njåstad om en bedre politikk for anskaffelse, bytte og eie av bolig.
Det foreslås syv ulike forslag som omhandler boligmarkedet. Komiteen viser videre til svarbrev fra
daværende statsråd Sigbjørn Gjelsvik til komiteen datert 19. juni
2023, etter at komiteen ba om en vurdering av representantforslaget. Komiteen viser videre til avholdt høring 9. november
i år.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
svarbrev fra 19. juni 2023 der statsråden blant annet skriver:
«Allereie i tilleggsproposisjonen til
statsbudsjettet for 2022 auka regjeringa Husbanken si låneramme
med 2 milliardar kroner. Det gjer til dømes at fleire kan gå frå leige
til eige ved hjelp av startlån. I 2023 er Husbanken si låneramme
24 milliardar kroner. Inntil 1 milliard kroner av Husbanken sin
låneramme skal bli prioritert til lån til bustadkvalitet og lån
til utleigebustader i distriktskommunar, slik at vi kan få fleire
eigna bustader i distrikta.
[…]
Regjeringa har også gjort endringar i utlånsforskrifta.
Eg vil her vise til fylgjande svar frå Finansministeren, som har
ansvar for forskrifta: Gjelden i norske husholdninger er på et høyt
nivå, både historisk og sammenlignet med andre land. Det gjør husholdningene sårbare
for bortfall av inntekt og høyere rente, og utgjør en risiko for
norsk økonomi. Erfaringer viser at høy vekst i boligpriser og gjeld
kan føre til finansielle kriser, som er dypere og mer langvarige
enn andre kriser. Utlånsforskriften skal forebygge finansiell sårbarhet
i husholdninger og banker gjennom å stille krav til bankenes utlånspraksis.
Forskriften skal gjelde frem til 31. desember 2024. Regjeringen
gjorde fra 1. januar 2023 enkelte justeringer i forskriften for
å tilpasse regelverket til et høyere rentenivå.»
Disse medlemmer viser
videre til at statsråden skriver:
«Regjeringa jobbar langs fleire spor
for å avbyråkratisere og forenkle byggjesaksbehandlinga. Ein hovudgrunn
til lang saksbehandlingstid i byggjesaker, er at kommunane mottek
mangelfulle søknader. Det gjeld omlag 35 prosent av søknadene. Ofte
er det manglar ved dokumentasjonen i søknaden. Saman med Direktoratet for
byggkvalitet ser departementet på moglegheiter for å stille klarare
krav til kva som er nødvendig dokumentasjon og andre tiltak for
å redusere saksbehandlingstida.
Stadig meir digitalisering av regelverk og søknader vil
også føre til færre manglar. Slik digitalisering gir òg raskare
prosessar, og sparer kommunar, næringsliv og privatpersonar for
mykje tid og ressursar. Digitalisering av byggjesaksprosessen har
vore og er eit svært viktig satsingsområde. Gjennom den digitale
regelverksplattforma Fellestjenester BYGG, blir byggjesøknader kontrollerte
og sendt til riktig kommune gjennom Altinn. Halvparten av alle byggjesøknader
blir no send digitalt og over 260 kommunar har skaffa eByggesak
som saksbehandlingssystem.
Bruken av digitalt nabovarsel, som sparer søkjarar for
mykje tid og pengar, er dobla sidan 2020. I februar hadde over 3
millionar naboar motteke eit digitalt nabovarsel.»
Disse medlemmer viser
dessuten til et svar fra finansministeren som er gjengitt i svarbrevet
fra statsråden:
«Ordningen med Boligsparing for ungdom
(BSU) gir et fradrag i skatt for personer under 34 år som sparer på
BSU-konto. Personer som eier bolig (primærbolig og/eller sekundærbolig),
gis ikke fradrag. Skattefradraget bidrar til å øke avkastningen
etter skatt på BSU-sparing og gjør dermed slik sparing mer attraktiv.
Det er likevel usikkert i hvilken grad samlet sparing øker, eller
om skattefradraget i hovedsak fører til at sparing flyttes fra andre
spareformer til BSU. Unge som ikke sparer i BSU, grunnet svak økonomi
eller andre årsaker, får ingen støtte gjennom ordningen.
I forliket om 2023-budsjettet er satsen for
skattefradrag redusert fra 20 til 10 prosent. Samtidig ble blant annet
andre tiltak som gjelder unge, prioritert. BSU er fortsatt en gunstig
ordning med høy avkastning til lav risiko. Sparerammen er opprettholdt,
slik at unge kan spare like mye som før i ordningen.»
Komiteens medlemmer fra
Høyre viser til Høyres Representantforslag 263 S (2022–2023),
Innst. 106 S (2023–2024), der Høyre legger fram ti forslag til ny boligpolitikk. Disse medlemmer deler forslagsstillernes
intensjoner om en bedre boligpolitikk. Disse medlemmer viser
til at regjeringens varslede boligmelding stadig lar vente på seg.
Samtidig har utfordringene i boligmarkedet fortsatt å øke.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
svarbrev fra 16. oktober 2023 til Høyres Representantforslag 263
S (2022–2023), der statsråden bl.a. skriver følgende:
«Saman med Direktoratet for byggkvalitet
arbeider vi kontinuerleg med å motivere fleire kommunar til å skaffe
og ta i bruk digitale verktøy i saksbehandlinga. Direktoratet samarbeider
med KS om kunnskapsheving om digitalisering og eByggesak for kommunane.
Vi jobbar òg for at fleire som er søkjarar i ei byggjesak tek løysingane
i bruk. Eg kjenner til at kommunar som har teke i bruk digitale
løysingar iverksett tiltak for å auke bruken av desse, for eksempel
ved å redusere gebyr eller tilby gratis digital teneste for privatpersonar.
Fleire kommunar har òg innført obligatorisk bruk av dei digitale
løysingane for profesjonelle søkjarar.
I nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging
2023–2027 har regjeringa ei forventning om at kommunane nyttar moglegheitene
i plan- og bygningslova til å effektivisere og forenkle planlegginga,
og at private reguleringsplanforslag blir behandla effektivt. Tilsvarande
forventningar blei uttrykt i forventningsdokumenta for periodane
2019–2023 og 2015–2019.»
Disse medlemmer viser
til at statsråden skriver videre:
«Digitalisering er viktig for regjeringa
og vi gjennomfører stadig nye tiltak. Plan- og byggjesaksprosessane
heng saman og gjennom Direktoratet for byggkvalitet har vi mellom
anna satt i drift fleire nye tenester kring oppstart av reguleringsplanarbeid
og høyring av planforslag. I botn for all digitalisering ligg gode
standardar og produktspesifikasjonar.
Den teknologiske utviklinga er rask, og den
digitale trygginga endrar seg. IKT-hendinga som råka departementa
i sommar, er eit godt døme på det. Kunstig intelligens og digital
teknologi kjem til å endre samfunnet på måtar vi framleis ikkje
forstår eller evnar å kontrollere. Difor har regjeringa satt av
minst ein milliard kroner til forsking dei neste fem åra. Forskingsmilliarden
vil gi auka innsikt i kva for konsekvensar teknologiutviklinga har
for samfunnet. Det vil også gi meir kunnskap om nye digitale teknologiar
og moglegheit for innovasjon i næringslivet og offentleg sektor.»
Og til slutt vil disse
medlemmer trekke frem at statsråden skriver:
«Den 3. juli i år sendte regjeringa på
høyring forslag om endringar i burettslagslova og eigarseksjonslova som
skal leggje til rette for å tilby fleire bustadar med bustadkjøpsmodell
i eit og same bustadselskap. Høyringsfristen går ut 20. oktober
2023.
Som regjeringa har beskrive i Meld. St. 28 (2022–2023)
Gode bysamfunn med små skilnader, vil vi sende på høyring eit forslag
til lovendring som gir kommunane fleire verktøy i plan- og bygningslova
for å leggje til rette for ei variert bustadsamansetning. Tiltak
som vurderast er at kommunane får heimel til å gi planføresegner
som pålegg utbyggjaren å nytte burettslag som organisasjonsform,
at kommunen fastset at ein bestemt del bustader i nye prosjekt skal
vere utleigebustader, eller at det blir stilt krav om at ein bestemt
del bustader blir tilbydd med nye bustadkjøpsmodellar med marknadsbaserte
vilkår som leige til eige og/eller deleige. Departementet vil sende
dette på høyring om kort tid.»
Komiteens medlemmer fra
Høyre viser til at det er viktig å legge til rette for lokalt
selvstyre, det er de lokale som kjenner de lokale forholdene best.
Disse medlemmer viser
videre til at det er viktig med god balanse mellom fortetting og
utvikling av nye områder etter kommunenes ønsker og lokalt vedtatte
arealplaner. Disse medlemmer mener at
det likevel er viktig med noen overordnende planer for å se helheten
i et større område eller innenfor en bo- og arbeidsmarkedsregion. Disse medlemmer viser til at god arealplanlegging
i byer og tettsteder kan hindre unødvendig bruk av bil og samtidig
tilrettelegge bedre for kollektivtransport, gang- og sykkelveier
og mer effektiv varetransport. Disse medlemmer viser
videre til at bymiljøavtaler er ett av hovedgrepene for å samordne
areal- og transportpolitikken gjennom et forpliktende samarbeid
mellom staten, fylkeskommuner og kommuner.
Disse medlemmer viser
til at det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig
i pressområdene. Økte boligpriser kombinert med utlånsforskriften
bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Samtidig er
det mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital
til å kunne kjøpe egen bolig. Det er derfor viktig å se på tiltak
som kan legge til rette for at denne gruppen enklere kan komme inn
på boligmarkedet. Et slikt tiltak er Boligsparing for unge (BSU).
Da Høyre satt i regjering, økte den totale sparesummen fra 150 000 kroner
til 300 000 kroner, og ordningen ble mer målrettet mot unge voksne
som ikke eier bolig fra før. Disse medlemmer viser
til at det ble kuttet i BSU-ordningen i budsjettforliket mellom
regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i desember 2022,
og at dette svekket BSU-ordningen. Disse medlemmer viser
til at Høyre har prioritert å styrke BSU ordningen i sitt alternative
budsjett for 2024 og foreslår å gi tusen kroner i skattefradrag
på de første 10 000 kroner spart i året til ungdom som sparer i
BSU.
Disse medlemmer viser
til at boligen er folks hjem og ikke et investeringsobjekt. Disse medlemmer mener at eiendomsskatt
på bolig kan ramme skjevt fordi den ikke tar hensyn til betalingsevne.
Det er imidlertid opp til kommunene å avgjøre om de skal ha en slik
skatt. Disse medlemmer viser videre
til at Stortinget etter forslag fra regjeringen Solberg reduserte maksimal
sats for eiendomsskatt fra 7 til 4 promille for boliger og fritidseiendom.
Disse medlemmer viser
til skatteutvalgets rapport, NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem.
Den inneholder flere endringer i skattleggingen av bolig og fast eiendom,
uten en grundig vurdering av konsekvensene forslagene samlet sett
kan ha for boligmarkedet og leiemarkedet. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til Høyres representantforslag
Dokument 8:214 S (2022–2023), og Innst. 405 S (2022–2023), og merknader i
den forbindelse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at Høyre ikke
har fått med seg følgende grep regjeringen har foretatt seg i boligpolitikken
fordi dette står å lese i Meld. St. 28 (2022–2023) Gode bysamfunn
med små skilnader, under punkt 1.2 Samandrag og sentrale bodskap:
For å bidra til byar og byområde som
er gode å leve i vil regjeringa:
-
– styrkje omsynet
til sosial berekraft i samfunns- og arealplanlegginga, gjennom å
utvikle kunnskap og eigna verktøy, tydelegare statlege føringar
og oppdatert rettleiing
-
– oppdatere rettleiinga om samfunnsdelen
i kommuneplanen slik at den er relevant og aktuell for utfordringar
og styringsbehov i dag
-
– følgje opp inngåtte byvekstavtalar og
føre vidare samordna areal- og transportplanlegging gjennom byvekstavtalar
i dei største byområda
-
– fornye dei statlege planretningslinene
for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging
-
– leggje til rette for bustadbygging gjennom
mellom anna å bidra til effektive plan- og byggjeprosessar og vidare
digitalisering av planprosessane
-
– sende på høyring eit forslag til lovendring
som gir kommunane fleire verktøy i plan- og bygningslova for å leggje
til rette for ei variert bustadsamansetning, og tiltak som vurderast
er at kommunane får heimel til å gi planføresegner som pålegg utbyggjaren
å nytte burettslag som organisasjonsform, at kommunen fastset at
ein bestemt andel bustader i nye prosjekt skal vere utleigebustader,
eller at det blir stilt krav om at ein bestemt andel bustader blir tilbydd
med nye bustadkjøpsmodellar med marknadsbaserte vilkår som leige
til eige og/eller deleige
-
– utvikle verktøy for styrka medverknad
i samfunns- og arealplanlegginga, mellom anna ved at opplevingane
barn og unge har av nærmiljøet sitt blir kartfesta som ein del av
kunnskapsgrunnlaget i planprosessane
-
– følgje opp behovet for betre plankompetanse
i kommunane og fylkeskommunane gjennom mellom anna styrka rettleiing,
å ta del i nettverk og i samarbeid med andre relevante styresmakter
-
– gjere det mogleg for fleire å eige sin
eigen bustad, mellom anna ved å stimulere til fleire løysingar som gir
førstegongsetablerarar ein enklare veg inn på bustadmarknaden
-
– fortsette å leggje til rette for at
personar med langvarige finansieringsproblem skal kunne kjøpe og behalde
ein bustad
-
– vurdere lovendringar for å leggje til
rette for fleire bustader med bustadkjøpsmodellar
-
– leggje til rette for fleire gode utleigebustader
i regi av langsiktige utleigarar, mellom anna gjennom lån til utleigebustader
-
– byggje nye studentbustader for å sikre
rimelege og gode bustader for studentar
-
– sikre leigetakarane sine rettar, mellom
anna ved å ha sett ned eit utval som skal gå gjennom husleigelova
-
– sikre betre informasjon om rettar og
pliktar ved utleige for at fleire skal kjenne til og overhalde reglane
-
– vidareføre satsinga på forsking for
å skaffe meir kunnskap om leigemarknaden og leigeprisar
-
– følgje opp rapporten frå ekspertgruppa
som har evaluert den noverande bustøtteordninga ved å vurdere tiltak
som kan utvikle ordninga som eit bustadpolitisk verkemedel
-
– vidareføre satsinga på utvikling av
grøntområde i områdesatsingane, og prioritere grøntområde i byar
og tettstader i ordninga sikring av friluftslivsområde
-
– skaffe meir informasjon om korleis den
helsemessige betydninga av grøntområde skal verdsettast i planlegginga
-
– forbetre retningslinje for behandling
av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520)
-
– fremje ei gå- og aktivitetsvennleg nærmiljøutvikling gjennom
mellom anna oppfølging av handlingsplanen for fysisk aktivitet
-
– utarbeide ein nasjonal plan for idrettsanlegg
gjennom ein heilskapleg gjennomgang av spelemidelordninga til anlegg
for idrett og fysisk aktivitet
-
– følgje opp handlingsplanen for universell
utforming, mellom anna ved å bidra til meir kompetanse innan universell
utforming i planlegging
-
– styrkje kunnskap og rettleiing om korleis
planlegging og arkitektur kan brukast som verktøy for å sikre attraktive
og berekraftige stader
-
– vurdera om det er behov for betre samordning
og nye tiltak i den statlege arkitekturpolitikken
-
– samle og formidle erfaringar om betydninga
av møteplassar, sambruk- og fleirbruk av bygg, og uteområde for
utvikling av nabolag og lokalsamfunn, herunder styrke bibliotek
som arena for kunnskap, demokratiutvikling og integrering.»
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til at den store verdien av det brede
eierskapet av boliger, både for den enkelte husholdning og for samfunnet,
har vært en suksesshistorie. Bredt eierskap gir bedre formuesfordeling
og mindre forskjeller. Disse medlemmer viser
til at i Norge som er et land hvor mer enn 80 pst. av befolkningen
bor i en selveid bolig og hvor 90 pst. i løpet av livet er selveiere,
blir formuesfordelingen bedre og forskjellene mindre enn i samfunn
med høy leieandel. De færreste kjøper bolig for å investere og tjene
penger. Folk kjøper bolig for å bygge en trygg og uavhengig ramme
rundt livet sitt. Disse medlemmer vil
derfor avvise alle forslag som bidrar til en kraftig økning i den
samlede beskatningen for selveiende husholdninger, forslag som vil
presse leieprisene opp. Det er langt viktigere å sette inn tiltak
slik at flest mulig av dem som er ufrivillige leietakere, kan gå fra
leie til eie. Disse medlemmer påpeker
at det er en tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og folk vil
eie sitt eget hjem. Det er også viktig i et land der boligprisene over
tid øker. Det betyr at flest mulig får ta del i den økonomiske veksten.
En politikk som sterkt reduserer boligbyggingen, fremmer ikke en
slik målsetting.
Disse medlemmer viser
til at det stadig blir vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, spesielt
i Oslo og øvrige større byer. Man kan risikere at man kommer i en
situasjon der unge voksne blir en «leiegenerasjon». Disse medlemmer er bekymret over kostnadsutviklingen
for å komme inn på boligmarkedet, og mener at myndighetspålagte
oppgaver og reguleringer er en viktig medvirkende årsak til dette. Disse medlemmer viser til sykepleierindeksen
som viser at en enslig sykepleier kun vil ha mulighet til å kjøpe 1,5
pst. av boligene i Oslo, i Trondheim er tallene 24 pst., i Bergen
er tallene 26,1 pst. og i Asker/Bærum-området er tallene 1,8 pst.
For mange blir derfor leie det eneste reelle alternativet for å
ha et sted å bo. Sterk kostnadsvekst veltes over på leietakere og
rammer også disse når kostnadene ved å eie en bolig øker.
Disse medlemmer viser
til at for innbyggere i distriktene medfører utviklingen i kostnadene
til boligbygging også en større økonomisk risiko enn i sentrale strøk.
For disse er det en åpenbar økonomisk risiko at byggekostnadene
kan bli høyere enn en etterfølgende markedsverdi av boligen.
Disse medlemmer viser
til at i statsbudsjett for 2024 er det forventet at nordmenn skal
betale 11,4 mrd. kroner i dokumentavgift når de kjøper eiendom.
2,5 pst. i dokumentavgift gjør boligen dyrere enn den strengt tatt
burde være. En bolig til 5 mill. kroner fordyres med 125 000 kroner
i avgift til staten. Disse medlemmer mener
at dokumentavgiften ikke er hensiktsmessig for å bidra til et fungerende
og enklere tilgjengelig boligmarked. Disse
medlemmer ønsker derfor å fjerne dokumentavgiften på sikt,
med skjerming av førstegangsetablerere som en mellomløsning.
Disse medlemmer viser
til tall fra SSB som viser at 248 kommuner per dags dato har eiendomsskatt
på bolig og fritidsbolig. Disse medlemmer viser
til at organisasjonen Huseierne i juni 2022 meldte om et tydelig
trekk for 2022-tallene, som man også så for 2021:
«Eiendomsskatten i kommunene går opp
selv om maksimal eiendomsskattepromille har blitt satt ned under
forrige regjering, først fra 7 til 5 promille i 2020 og så fra 5
til 4 promille i 2021.»
Disse medlemmer viser
til at mange kommuner har retaksert boligene eller skiftet til å
bruke Skatteetatens formuesverdi, slik at boligene i praksis takseres hvert
år. Derved har eiendomsskatten økt fra 2022 til 2023. Disse medlemmer viser til at mange opplever høye
strøm-, drivstoff- og matpriser og økte renter, på toppen eiendomsskatten
i de kommunene som har innført det. Det betyr at i de aller fleste
kommuner med eiendomsskatt må alle som eier leilighet eller hus,
betale flere tusen kroner i avgift på å eie sin egen bolig.
Disse medlemmer vil
påpeke at det er flere årsaker til at boligproduksjonen avtar, men
strenge reguleringer på areal, kostbare planprosesser og høye byggekostnader
bidrar sterkt til den negative utviklingen. Disse
medlemmer vil begrense innsigelsesretten til offentlige myndigheter
og stille krav om raskere avklaring på innsigelser. Disse medlemmer mener at kommunene i
plan- og byggesaker må forenkle saksbehandlingen, fatte vedtak raskere
og ikke stille fordyrende krav som øker kostnadene ved nye boligprosjekter. Disse medlemmer viser til at under Fremskrittspartiets
periode i regjering ble det innført en ny og forenklet byggteknisk
forskrift. Kostnadsbesparelsen ble beregnet til opptil 130 000 kroner
for mindre leiligheter. Endringen betydde at mer areal i boliger
kunne godkjennes som boligareal, noe som også gjorde det mulig å
leie ut uten søknad. Det ble i perioden også innført fritak for
halvparten av de minste leilighetene i et bygg fra tilgjengelighetskrav
i TEK10. Ifølge OBOS betydde det at de minste leilighetene ville
bli flere hundre tusen kroner billigere å bygge. Det ble også gjennomført flere
endringer for et forenklet regelverk og strammet inn tidsfrister
for å gjøre det raskere, rimeligere og enklere å bygge. Disse medlemmer mener arbeidet med forenklinger
må fortsette.
Disse medlemmer mener
at areal- og transportplanene til fylkeskommunene skal bidra til
en mer samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i regionene.
Regionale areal- og transportplaner hindrer i praksis effektiv boligutbygging,
overprøver kommunale vedtak og bidrar til fortetning og sentralisering. Disse medlemmer mener at det er på høy
tid med en kritisk gjennomgang av vernebestemmelsene, slik at mennesker
i større grad kan bestemme over egen eiendom. Disse
medlemmer mener at krav om kollektivknutepunkt ikke er relevant
i de fleste kommuner, men fører ofte til at prosjekter som kunne
gitt folk billigere leiligheter eller småhus, ikke blir realisert.
Disse medlemmer mener
at byggesaksgebyrer skal følge selvkostprinsippet, men kommunene
har ingen insitamenter til å effektivisere byggesaksarbeidet når
de likevel kan sende regningen direkte til utbygger. Disse medlemmer mener det må settes tak
på byggesaksgebyrene, slik at det skal lønne seg for kommunene å
effektivisere driften. Disse medlemmer viser
til at NRK og Forbrukerrådet tidligere har dokumentert store prisforskjeller
i kommunale byggesaksgebyrer på tilnærmet identiske prosjekter. Disse medlemmer legger til grunn en streng
holdning til at gebyrene kun skal være kostnadsdekkende, og at behandlingsprosessen
i tillegg må effektiviseres og måles mot prosessene i kommuner med
lave kostnader.
Disse medlemmer viser
til at utlånsforskriften skal bidra til en mer bærekraftig utvikling
i boliglånsmarkedet. Forskriften fungerte etter hensikten i den
situasjonen den ble etablert, men er nå for lite fleksibel for unge
mennesker med betjeningsevne. Disse medlemmer mener
at egenandelskravet også er urettferdig fordi det skaper et boligklasseskille. Disse medlemmer mener at bankene fullt
ut er i stand til å vurdere låntakernes evne til å betjene sine
lån, og at forskriften ikke lenger tjener hensikten og bør fjernes. Disse medlemmer viser til Finans Norge
sitt høringssvar:
«Fremveksten av alternative boligkjøpsmodeller har
nær sammenheng med begrensningene i finansiering av boligkjøp som
følger av bankenes utlånsregulering. Alternative boligkjøpsmodeller
vil særlig være egnet for kjøpere som har tilstrekkelig inntekt,
men ikke har nok egenkapital. Dersom målet er å få flere inn på
boligmarkedet, mener Finans Norge imidlertid det er bedre å se på
utlånsreguleringen enn å ‘omgå’ skrankene gjennom utvikling av nye
boligkjøpsmodeller. Den nåværende utlånsforskriften, som gjelder
ut 2024, ble laget for en annen tid da det var stort press på boligmarkedet.
Kombinasjonen høyere renter, en flatere boligprisutvikling og sterkt
forbrukervern gjennom finansavtaloven gjør at det etter Finans Norges
mening vil være mer hensiktsmessig å se på utlånsreguleringen, jf.
forslaget i Dokument 8:239 S (2022–2023). En enkel løsning vil være
å øke fleksibilitetskvoten i utlånsforskriften, samt tillate at
boligbyggelag/borettslag, eventuelt kommuner stiller garanti for
en andel i nye prosjekter. Dette kan både være normale prosjekter
og leie-til-eie prosjekter.»
Disse medlemmer viser
til at Boligsparing for ungdom (BSU) er en gunstig ordning for at
unge skal få mulighet til å spare opp egenkapital til kjøp av bolig. Ordningens
maksbeløp og årlige sparebeløp med skattefradrag bør økes, slik
at flere unge får en enklere vei inn i boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at da Arbeiderpartiet
og Senterpartiet med støtte fra Sosialistisk Venstreparti halverte
rammen for BSU i statsbudsjettet for 2023, la de nye hindringer
i veien for mange unges mål om egen bolig. Disse
medlemmer viser til at flere høringsinstanser mener at det
er viktig å styrke BSU-ordningen, blant annet Finans Norge, NBBL, Norges
Eiendomsmeglerforbund og Huseierne. Disse medlemmer viser
til Finans Norge sitt høringssvar:
«Vi mener det er beklagelig at budsjettforliket
mellom SV og regjeringen for statsbudsjettet for 2023 resulterte
i en svekkelse av ordningen gjennom å redusere satsen for skattefradraget
for BSU fra 20 til 10 prosent.»
Disse medlemmer viser
blant annet til Norges Eiendomsmeglerforbunds høringssvar:
«Mange av tiltakene i representantforslagene
fra Høyre og FrP vil gi raskere, smidigere og rimeligere saksbehandling
av byggesøknader og planprosesser. Det vil være et viktig bidrag
til å komme ut av krisen. Ved å fjerne etableringshindre og redusere
transaksjonskostnader kan boligomsetningen bli mer effektiv. En
styrking av BSU-ordningen vil være et positivt insentiv for unge
som vil å spare opp egenkapital til kjøp av bolig.»
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å starte utfasingen av skatter og avgifter som er innrettet for
å gjøre det dyrere å anskaffe og bebo sin egen bolig, som dokumentavgift
og den kommunale eiendomsskatten.»
«Stortinget ber regjeringen avbyråkratisere
og forenkle byggesaksbehandlingen, begrense innsigelsesretten og
gjennomgå fordyrende tekniske krav med tanke på at slike ikke skal
bidra til unødig høye bygge- og bokostnader.»
«Stortinget ber regjeringen sette
et tak på byggesaksgebyrer eller innføre andre insentiver til at
kommunene effektiviserer behandlingsprosessen.»
«Stortinget ber regjeringen påse
at fylkeskommunenes areal- og transportplaner ikke legger så sterke
føringer på kommunene og lokaldemokratiet at de hindrer boligbygging
og gode lokale løsninger og bidrar til sentralisering og ensretting
av boligtilbudet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem tiltak som skal sikre et sunnere og bedre boligmarked basert
på færre inngripende reguleringer og færre bestemmelser som fordyrer
anskaffelse, bytte og eie av bolig.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner hovudproblemet med
for lite bustadbygging og at mange ikkje kjem seg inn på bustadmarknaden,
ikkje er for sein sakshandsaming i kommunane og for streng arealpolitikk,
men at folk med alminnelege inntekter ikkje lenger har råd til å kjøpe
bustadene på grunn av auka renter og generell prisvekst. Ifylgje
Husbanken har talet på husstandar som kan kjøpe ein alminneleg bustad
gått ned med 5–7 pst. berre sidan 2020. Samtidig har husleigeprisane
stige med 10 pst. i dei store byane. Dette gjer at færre og færre greier
å spare opp eigenkapital til huskjøp. I distrikta er problemet at
byggjekostnadane er større enn andrehandsverdien og dermed vil unge
utan formue slite med å få lån til å investere i bustad. Desse medlemane meiner difor det no trengst
ein meir heilskapleg sosial bustadpolitikk for å handtere den vanskelege situasjonen,
og at marknaden ikkje løyser dette.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk
Venstreparti sitt alternative statsbudsjett med styrking av Husbanken
og Dokument 8:41 S (2022–2023) om ein boligpolitikk for alle som
ligg til handsaming i Stortinget, og dei ti forslaga Sosialistisk
Venstreparti fremjar der.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler forslagsstillernes
bekymring. Byggenæringen er på vei inn i en alvorlig krise, hvor
mange arbeidsplasser står i fare. I verste fall vil kompetanse og
arbeidskraft forsvinne for alltid, fordi arbeidere som mister jobben,
også skifter bransje. Det vil ha langvarige negative følger for
boligbyggingen og norsk økonomi i stort. Disse
medlemmer er også bekymret for hvilken langtidseffekt flere
enkeltår med svært lavt salg og dermed igangsettelse av nye boliger kan
få på utviklingen i bruktboligpriser fremover.
Disse medlemmer deler
forslagsstillernes ønske om å gjøre boliger rimeligere, men mener
samtidig at løsninger uten et boligsosialt perspektiv, ikke går
til kjernen av problemet. Disse medlemmer mener svaret
må være at staten legger til rette for økt valgfrihet og et alternativ
til markedstvangen gjennom å utvikle en ny boligsektor med rimelige
boliger på siden av de ordinære leie- og eiemarkedene. En slik sektor
vil direkte gavne dem som er del av den, men indirekte gavne befolkningen
som helhet ved å dempe prispresset i leie- og eiemarkedene etter
hvert som stadig flere ikke-kommersielle boliger bygges.
Disse medlemmer er
positive til forslag som kan gi mer variasjon og lokal tilpasning
i boligbyggingen for å sikre en boligmasse i tråd med kommunenes og
befolkningens behov, men påpeker at det ikke må gjøres på en måte
som samtidig flytter makt fra innbyggere og folkevalgte til utbyggere.