Levekår og samfunnsdeltagelse
Komiteen mener at
gode oppvekstsvilkår, lik tilgang til barnehage og utdanning er
blant de viktigste tiltakene for å utjevne sosiale forskjeller.
Komiteen mener at
det er viktig å kartlegge barns utfordringer og behov allerede i
barnehagen, slik at det kan settes inn tilpasset hjelp tidlig. Komiteen mener at man på den måten i
større grad sikrer at ingen faller fra, og legger til rette for
at alle barn opplever mestring.
Komiteen peker på
at deltakelse i arbeidslivet er viktig for at den enkelte skal kunne
realisere seg selv og forsørge seg og sin familie, få brukt interessene
sine og bli en del av et arbeidsfellesskap. Det motvirker fattigdom
og sørger for at flere inkluderes. Komiteen mener
at en jobb å gå til skaper trygghet og selvstendighet for den enkelte.
Det bidrar til inkludering og bygger fellesskap.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
peker videre på at den største forskjellen i Norge er mellom folk
som har en jobb å gå til, og de som ikke har det. Flertallet mener
derfor at det viktigste som kan gjøres for å redusere forskjellene, er
å sørge for at flere får muligheten til å jobbe.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, viser til at ungdom i nedgangstider
rammes hardere enn andre grupper. De har mindre arbeidserfaring,
lavere ansiennitet og løsere tilknytning til arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre fremhever derfor viktigheten av regjeringen Solbergs
ung-domsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra
Nav til å komme i arbeid eller utdanning ved at alle unge under
30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning
eller aktivitet. Som en del av satsingen prioriterte man blant annet
kompetansegivende tiltak for unge, tilskudd til tusenvis av sommerjobber for
utsatte unge og igangsetting av IPS-ung (individuell karrierestøtte)
for unge med psykiske helseproblemer.
Disse medlemmer merker
seg at regjeringen har lansert sin videreføring under fanen «ungdomsgaranti».
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Rødt støtter en videre satsing og mener det er
viktig at den blir fylt med konkret innhold, samt at satsingen videreføres
med full styrke i årene som kommer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre fremhever at inkludering i arbeidslivet fortsatt
er en av Høyres viktigste saker, og viser videre til Høyres visjon
om et samfunn der alle kan delta, hvor det også legges til rette for
personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og dagligliv.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt presiserer at
arbeid er en rettighet det må gjøres mer for å innfri.
Disse medlemmer peker
videre på at personer som har stått lenge uten arbeid, stiller svakere
i arbeidsmarkedet. Mange av dem som står utenfor, opplever flere
ulike barrierer for å komme i jobb, slik som helseproblemer og kompetanseutfordringer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at det
er behov for bedre samarbeid mellom de ulike aktørene for å hjelpe
flere ut i jobb, blant annet ved at siloer må bygges ned og nye
løsninger prøves ut. Her må også aktører utenfor offentlig sektor
slippes til for å utvikle nye og målrettede løsninger som hjelper
folk ut i jobb.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at
det er et sosialt skille mellom de som sliter med rus, og resten
av befolkningen. De er av de svakeste og sykeste av pasientene våre.
Rusmisbrukere lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen.
I tillegg dør rundt 240 mennesker av overdose i året i Norge. Når
man først vil ha hjelp, er ventetiden for lang for en som sliter
med avhengighet. Disse medlemmer viser
til at når en person lever med rusavhengighet, rammer det også de
nærmeste hardt, hvor alle døgnets timer består av våkenetter, frykt,
manipulasjon og konstant utrygghet.
Disse medlemmer ønsker
å bytte ut årelang ruspolitikk som ikke har virket, og vil endre
myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse
av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning.
Disse medlemmer vil
føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon
og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget
for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt, skal
prioriteres.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Rødt viser til at Solberg-regjeringen ville gjennomføre en
rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse
av illegale rusmidler til eget bruk, overføres fra justissektoren
til helsetjenesten. Disse medlemmer viser
til at Solberg-regjeringen høsten 2021 la frem Prop. 92 L (2020–2021)
Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m.
(rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.). Forslaget til rusreform
fikk ikke flertall i Stortinget, men jf. Lovvedtak 148 (2020–2021),
skal kommunene ha en rådgivende enhet for russaker.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Solberg-regjeringen i statsbudsjettet
for 2022 etablerte kommunale rådgivende enheter for russaker.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Rødt viser til at en av seks av Norges befolkning
har en psykisk lidelse, og at kun en av fire med symptomer på depresjon
ber om helsehjelp. Samtidig ser vi at ventetidene for helsehjelp
øker under Støre-regjeringen. Disse medlemmer anser
utviklingen for bekymringsverdig og mener det er avgjørende at flere
får hjelp med psykiske helseplager på et tidligere tidspunkt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at
utfordringer med økonomi og arbeidsliv øker risikoen for psykiske
lidelser. I Spania under finanskrisen i 2008 observerte man for
eksempel en økning i forekomsten av psykiske lidelser. En annen
studie peker på en sammenheng mellom forekomsten av psykiske lidelser
og det å ha forfalte betalingskrav.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er særlig viktig med tilgjengelige lavterskeltjenester i
en tid der alt blir dyrere, og viser til Høyres alternative budsjett
for 2024, der Høyre foreslår 100 mill. kroner mer til psykisk helse
i kommunene og Rask psykisk helsehjelp i 20 flere kommuner i 2024.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har
lagt fram en opptrappingsplan for psykisk helse med en varig økning
av midlene til psykisk helse på 3 mrd. kroner over 10 år, jf. Meld.
St. 23 (2022–2023). Lavterskeltilbud er et av hovedområdene i meldingen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det aller viktigste
helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Disse medlemmer vil legge prinsippet
om å forebygge der man kan og reparere der man må, til grunn i folkehelsearbeidet.
Disse medlemmer mener
at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette
for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode
levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette
for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere
sosial ulikhet.
Disse medlemmer er
opptatt av å skape et mer aldersvennlig samfunn og at eldre skal
leve gode og meningsfulle liv. Vi lever lenger, og vi blir flere
eldre i Norge. De neste 40 årene vil antallet mennesker over 70
år fordobles.
Disse medlemmer mener
det først og fremst forteller at befolkningen har god helse, men
også at dette er en utvikling som vil påvirke hele samfunnet, og
at samfunnet må forberede seg på det. Det krever nye løsninger og
endringer på en rekke områder.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt,
mener at eldre som ønsker å delta, bidra og å være aktive i samfunnet,
skal få mulighet til det. Fremtidens eldre har høyere utdanning,
er friskere og sprekere enn tidligere. Flertallet mener
at samfunnet må tilpasses eldre på en bedre måte, slik at det blir
mer alders-vennlig, og slik at eldre i større grad anerkjennes som verdifulle
bidragsytere. Flertallet mener at det
å skape et mer aldersvennlig samfunn handler om hva vi som samfunn
kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i
møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Flertallet mener
at ingen eldre skal oppleve å ikke få bidra.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Rødt viser til at innvandrerne i stor grad har
bosatt seg i byene, men at andelen varierer sterkt mellom ulike
byer, og ulike områder i byene. Disse medlemmer viser
til at andelen med innvandrerbakgrunn i noen områder har økt mer
enn den gjennomsnittlige andelen i byen, mens den har minket i andre
områder. Disse medlemmer mener at en
bedre spredning av flyktninger i landet vil bidra til å unngå opphopning
av levekårsutfordringer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener derfor at det ikke skal bosettes flyktninger
i områder med mer enn 25 pst. innvandrerandel.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
oppdatere bosettingskriteriene slik at flyktninger som hovedregel
ikke bosettes i områder med store levekårsutfordringer eller høyere
innvandrerandel enn 25 pst.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til NOU 2020:16, hvor det anbefales å endre
kriteriene for bosetting av flyktninger, for å spre dem bedre innad
i byområdene. Dette medlem støtter ideen,
og mener det både kan og bør iverksettes raskt. På samme måte som det
er fornuftig å bosette flyktninger i hele landet, er det viktig
at man innad i byene bosetter flyktninger i normale og ressurssterke
nabolag, fremfor i områder med levekårsutfordringer.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
innføre et nytt bosettingskriterium for flyktninger, hvor flyktninger
som hovedregel ikke bør bosettes i områder med opphopning av levekårsutfordringer.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er regjeringens
mål at bosetting av flyktninger skal være styrt og spredt, rask
og treffsikker. De siste ti årene har små og mer desentrale kommuner
bosatt betydelig flere flyktninger per innbygger enn større og mer
sentrale kommuner. Det er kommunene som beslutter hvor i kommunen
flyktninger skal bosettes, men i anmodningskriteriene fra 2022 ble
kommunene oppfordret til å unngå bosetting i områder med levekårsutfordringer og
i områder hvor andelen innvandrere er over 30 pst. På grunn av det
store bosettingsbehovet i forbindelse med høye ankomster fra Ukraina
er anmodningskriteriene i 2024 forenklet. Anbefalingene fra 2022
vil vurderes gjeninnført i framtidige anmodningskriterier.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, viser til at innvandrere i gjennomsnitt
har svakere økonomi enn den øvrige befolkningen, og har derfor generelt
sett dårligere boforhold og ofte bare tilgang til de minst attraktive
boligene og boligområdene. Flertalletmener
at det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir integrert
i det norske samfunnet. Flertallet viser
til at det det siste året har kommet svært mange flyktninger til
Norge, og at landet må være forberedt på at det også vil skje kommende
år. Flertalletmener at flere skal delta
aktivt i samfunns- og arbeidslivet og trekker fram viktigheten av
gode språkkunnskaper for å bli godt integrert i det norske samfunnet. Flertallet mener at det å være i jobb
eller utdanning har en egenverdi for den enkelte. Det er også nødvendig
for vårt velferdssamfunn at de som kan jobbe, jobber. Disse medlemmer viser til at det er
store kjønnsforskjeller når det gjelder hvor mange som er i jobb,
og at innvandrerkvinner i mindre grad er i jobb enn menn.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der
Jobbsjansen er foreslått styrket med 150 plasser utover regjeringens
forslag til statsbudsjett, fordi det er viktig å få flere kvinner inn
i jobb.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har
foreslått å bevilge 110,6 mill. kroner til Jobbsjansen i 2024. Dette
innebærer at mellom 650 og 700 deltakere vil få tilbud om ordningen
i 2024.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser videre til at regjeringen Solbergs integreringsreform
har stilt en rekke tydelige krav og forventninger til norskopplæringen,
blant annet ved å stille kompetansekrav for norsklærere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at
flere grep kan iverksettes for å bedre norskopplæringen ytterligere.
Blant annet er det grunn til å tro at det er geografiske variasjoner
i kvaliteten på tilbudet. Disse medlemmer mener
det er et mål å sikre at kvaliteten på norskopplæringen er like
god, uavhengig av hvor i landet du befinner deg.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen ønsker
å legge til rette for at man skal kunne få god opplæring i norsk
uansett hvilken kommune man er bosatt i. Direktoratet for høyere
utdanning og kompetanse har derfor fått i oppdrag, i samarbeid med
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, å etablere et nasjonalt
tilbud om digital opplæring i norsk som kan kombineres med arbeid.
Tilbudet skal etableres senest innen utgangen av 1. kvartal 2024.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Rødt, mener at friheten til å bestemme over eget liv og
kropp er grunnleggende i vårt samfunn. Alle skal kunne leve et fritt
og selvstendig liv uten tvang, trusler og vold. Kampen mot negativ
sosial kontroll er en av vår tids største frihets- og likestillingskamper.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Dokument 8:258 S (2022–2023) og merknader
i Innst. 90 S (2023–2024).
Disse medlemmer viser
til at de beste og mest effektive forebyggende kriminalitetstiltakene
skjer lokalt. Disse medlemmer mener
at tidlig innsats, tilgang til fritidsaktiviteter, trygge oppvekstmiljøer
og god dialog med skolen, barnevernet og foreldrene er det viktigste
for å forebygge kriminalitet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det aller
viktigste enkelttiltaket for å forebygge kriminalitet, er å utjevne økonomiske
forskjeller. Forskning har gang på gang påvist at det er en nær
sammenheng mellom nivået av ulikhet i et samfunn og mengden kriminalitet,
på tvers av kulturer, tid og land. Disse medlemmer mener
at en politikk for å forebygge kriminalitet som ikke tar opp i seg
ulikhetsperspektivet, slik komiteens medlemmer fra Høyre skisserer,
stiller med et stort handikap.