Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen
Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i denne proposisjonen fremmer
forslag til endringer i straffeprosessloven, straffeloven og straffegjennomføringsloven
m.m. Lovforslaget har bakgrunn i departementets høringsnotat datert
6. september 2020.
Komiteen merker
seg at forslaget legger til rette for økt bruk av elektronisk kontroll,
også kalt omvendt voldsalarm, som vil styrke beskyttelsen av personer som
risikerer å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt.
Formålet med endringene som foreslås, er å bedre etterlevelsen av
besøksforbud og kontaktforbud. Elektronisk kontroll er et virkemiddel
for å kontrollere at en person som en annen trenger beskyttelse fra,
overholder et forbud mot å oppholde seg i et bestemt område, en
såkalt forbudssone. Den som blir ilagt elektronisk kontroll, må
bære en kontrollenhet (fotlenke). Beveger personen seg inn i en
forbudssone, blir politiet varslet og kan avverge en potensiell
uønsket hendelse.
Komiteen merker
seg også at retten ved dom i straffesak kan ilegge elektronisk kontroll
av kontaktforbud når det anses nødvendig for at forbudet skal bli overholdt,
jf. straffeloven § 57 femte ledd. Erfaringene med denne ordningen
er gode, og tilsier at kontrollen virker preventivt og etter sin
hensikt.
Komiteen viser til
at departementet i lys av dette foreslår å gi påtalemyndigheten
hjemmel til å ilegge elektronisk kontroll av straffeprosessuelle
besøksforbud og ilagte kontaktforbud, i tilfeller hvor dette er
et egnet og forholdsmessig tiltak. Etter forslagene kan elektronisk
kontroll som hovedregel bare ilegges noen som med skjellig grunn
mistenkes for brudd på et besøksforbud eller kontaktforbud, og bare
når det anses nødvendig for at forbudet skal bli overholdt. For
å dekke et behov for beskyttelsestiltak også i andre tilfeller enn der
det er mistanke om brudd på et eksisterende forbud, foreslås det
samtidig en snever adgang til i særlige tilfeller å ilegge elektronisk
kontroll av besøksforbud uten krav om et forutgående brudd. Påtalemyndighetens
beslutning skal i begge tilfeller som hovedregel bringes inn for
retten.
Komiteen merker
seg at proposisjonen også inneholder forslag om retting av enkelte
feil i straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven m.m.
Komiteen viser til
at Stortinget over flere år har bedt regjeringen om å fremme forslag
om å innføre en ordning med elektronisk kontroll av besøksforbud.
I vedtak 630 fra 25. april 2017 ba Stortinget regjeringen om å
«komme tilbake til Stortinget med et
forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant
annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud».
Videre viser komiteen til
at Stortinget i vedtak 1043 fra 20. juni 2017 har bedt
«regjeringen utrede om omvendt voldsalarm
bør kunne benyttes som et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene
for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med
eventuelle forslag om dette».
Stortinget har i vedtak 583 fra 30. mai 2022
også bedt regjeringen om å
«fremme forslag om innføring av en ordning
med elektronisk kontroll (såkalt omvendt voldsalarm) ved brudd på
besøksforbud».
I tillegg etterspør Stortinget i vedtak 631
fra 25. april 2017 et forslag om å utvide muligheten til å ilegge
besøksforbud utover ett år, og en utredning av muligheten til å
ilegge besøksforbud med begrensninger til å bevege seg i et større
geografisk område. Stortinget har også i vedtak 447 fra 18. desember
2020 bedt om at regjeringen foreslår å endre straffeprosesslovens
bestemmelser om besøksforbud og oppholdsforbud, slik at en person som
begår kriminalitet i bestemte områder, kan nektes å oppholde seg
i en større omkrets og i et betydelig tidsrom, samt å vurdere bruk
av elektronisk kontroll for å håndheve dette.
Komiteen mener derfor
det er gledelig at et forslag endelig kommer til Stortinget.
Komiteen vil understreke
at omvendt voldsalarm med tilstrekkelig stor forbudssone eller mange mindre
forbudssoner, vil føre til større frihet for den voldsutsatte, og
det vil kunne bidra til å forhindre nye voldshendelser. I tillegg
bidrar dette til at byrden ved beskyttelsestiltak flyttes fra personen
de er ment å beskytte til den som tiltaket retter seg mot. Komiteen er også enig i departementets
vurdering om at elektronisk kontroll er et tiltak for å sikre at
besøksforbud og kontaktforbud blir overholdt, og bidrar dermed til
å styrke sikkerheten til trussel utsatte.
Komiteen viser til
at bevegelsesfriheten blant annet er beskyttet av Den europeiske
menneskerettskonvensjon. Bruken av elektronisk kontroll må holde
seg innenfor konvensjonens rammer. Komiteen vil
understreke at elektronisk kontroll er et inngripende tiltak, som
ikke vil være egnet for alle som bryter besøksforbud. Ileggelse
av slike inngripende tiltak som begrenser bevegelsesfriheten kan
ikke skje uten at det er konkret begrunnet og forholdsmessig. Det
er derfor svært viktig at det foretas en avveining av de ulike interessene til
den tiltaket skal søke å beskytte og den kontrollen eventuelt retter
seg mot. Det er svært viktig at det gis gode rettssikkerhetsgarantier
og foretas en grundig forholdsmessighetsvurdering i den enkelte
sak.
Komiteen viser til
at den teknologiske utviklingen har gjort elektronisk kontroll noe
mindre inngripende ved at kontrollenheten er mindre, har lenger
batterikapasitet, bedre dekning og utløser færre uriktige alarmer
enn tidligere. Komiteen understreker
viktigheten av at personopplysninger ikke vil bli registrert så lenge
den kontrolltiltaket retter seg mot overholder besøksforbudet.
Komiteen støtter
helheten i proposisjonen, men mener det er behov for enkelte presiseringer
og justeringer.
Komiteen viser til
at departementet legger til grunn at bare forsettlige brudd på besøksforbudet
vil gi grunnlag for å beslutte besøksforbud med elektronisk kontroll. Komiteen viser til høringssvaret fra
JURK og Stines Sofies Stiftelse som mener at simpel uaktsomhet bør
være tilstrekkelig hvis det ellers er bevist at det foreligger brudd
på besøksforbudet. Komiteen vil understreke
at et brudd på besøksforbudet vil kunne oppleves truende for den
voldsutsatte, uavhengig av om bruddet er forsettlig eller uaktsomt.
Komiteen viser til
at departementet foreslår en snever adgang til å ilegge elektronisk
kontroll av besøksforbud også når det ikke foreligger brudd på et
ilagt besøksforbud i forslag til ny § 222 g i lov 22. mai 1981 nr.
25 om rettergangsmåten i straffesaker. Departementet viser til at
bestemmelsen i prinsippet vil kunne være aktuell både i tilfeller
hvor det foreligger et besøksforbud som ikke er brutt forsettlig,
og i tilfeller hvor det ikke er ilagt besøksforbud. Den kan følgelig
være aktuell også ved grovt uaktsomme overtredelser av besøksforbud.
Komiteen viser til
høringssvar fra Stines Sofies Stiftelse som viser til at:
«Når forslaget har så mange positive
effekter for barns trygghet vil vi i Stine Sofies Stiftelse anbefale komiteen
om å se overføringsverdien fra dette forslaget til kode 6-problematikken.
Som kjent har stiftelsen flere ganger foreslått å innføre omvendt
voldsalarm som et substitutt for kode 6 – i det håp om å flytte
byrden for trusselutøvelsen fra trusselutsattes til trusselutøver.
I Prop. 128 L (2022–2023) er det gjort en rekke gode vurderinger
av volds- og trusselutsattes behov for trygghet og sikkerhet. De
samme vurderingene må sies å gjelde i minst like stor grad for trusselutsatte
barn. Disse har stor overføringsverdi til kode 6-spørsmålet.»
Komiteen deler dette
synpunktet.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
bruk av omvendt voldsalarm før beslutning om at barn må flytte og
bo på hemmelig adresse/kode 6.»
Komiteen viser
til at Barneombudet i sitt høringssvar er kritisk til at regjeringen
ikke synliggjør hensynet til barn i større grad. Departementet mener
det er tilstrekkelig at dette er fastslått i Grunnloven. Her mener
vi departementets forutsetning er feil. Barneombudet ser ofte at
hensynet til barn ikke får den vekt Grunnloven krever. Komiteen er enig med Barneombudet i at
barnets beste er ikke et hvilket som helst hensyn. Det skal ha grunnleggende
vekt i alle handlinger som berører barn. Om dette har Høyesterett
uttalt at «Barnets interesser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt
frem og stå i forgrunnen». Komiteen deler Barneombudets
bekymring om at dersom barnets beste ikke blir synliggjort direkte
i reglene om besøksforbud, er det en reell fare for at hensynet
til barnets beste ikke blir et grunnleggende hensyn i vurderingen
av om besøksforbud med elektronisk kontroll er et forholdsmessig
tiltak slik Grunnloven krever.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med et forslag om at det skal fremgå
direkte av loven at hensynet til barn skal ha særlig vekt i vurderingen
av om elektronisk kontroll ved besøksforbud er nødvendig og forholdsmessig.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tilfredse med at regjeringen
har fremmet proposisjonen til Stortinget med forslag til endinger
i straffeprosessloven, straffeloven og straffegjennomføringsloven
mm. Forslaget legger til rette for økt bruk av elektronisk kontroll,
også kalt omvendt voldsalarm. Disse medlemmer mener
de foreslåtte endringene vil gi styrket beskyttelse av personer
som risikerer å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt.
Endringene som foreslås vil bedre etterlevelsen av besøksforbud
og kontaktforbud.
Disse medlemmer støtter
forslagene i proposisjonen i sin helhet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener elektronisk kontroll er et godt
egnet virkemiddel for å bedre etterlevelsen av besøksforbud, og
vil følgelig støtte lovendringsforslagene i proposisjonen. Disse medlemmer har merket seg omtalen
av erfaringene fra ordningen med kontaktforbud med elektronisk kontroll
etter dom, hvor det fremheves at erfaringene med ordningen er gode,
hvilket tilsier at kontrollen virker etter sin hensikt. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn
at hensiktsmessigheten ved idømmelse av kontaktforbud med elektronisk kontroll
i det konkrete tilfellet, bør vurderes som en del av etterforskningen
i saker om vold i nære relasjoner.
Slik disse medlemmer ser
det er kontaktforbud med elektronisk kontroll særlig godt egnet
til å styrke de fornærmedes trygghet i saker om vold i nære relasjoner. Ved
at hensiktsmessigheten av slikt kontaktforbud vurderes som en del
av etterforskningen, vil denne vurderingen være en del av påtalemyndighetens
vurderings- og beslutningsgrunnlag i denne typen saker.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
måltallstyring for at hensiktsmessigheten av omvendt voldsalarm
i det konkrete tilfellet skal vurderes som en del av etterforskningen
i saker om vold i nære relasjoner.»