Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte
Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen
og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 255 S (2022–2023)
fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad, Alfred Jens Bjørlo,
Abid Raja og Guri Melby om tryggere fylkesveier og økt nedbetalingstid
for bompenger i distriktene. Komiteen viser også
til statsrådens svarbrev fra 25. september 2023. Brevet følger som
vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til
at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene i Norge,
og at forslagsstillerne ønsker en øremerket tilskuddsordning for
vedlikehold med fokus på næringsveier og forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner. Komiteen merker seg svaret fra statsråden,
der det kommer frem at det i forbindelse med inneværende Nasjonal
transportplan (NTP) 2022–2033 ble opprettet en ny øremerket tilskuddsordning
rettet mot dette etterslepet. Videre viser komiteen til
at regjeringen har varslet en opptrappingsplan for å redusere etterslepet
på vedlikehold av fylkesveier i forbindelse med ny NTP.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at forslagsstillerne ber
om at nedbetalingstid for nedbetaling av bompengeprosjekter kan
økes ut over de 15 årene som er hovedregelen, forutsatt at det er
lokalpolitisk tilslutning til dette. Flertallet merker
seg at hensikten er å redusere bompengebelastningen for den enkelte passering. Flertallet viser til at en forlenget
innkrevingstid vil medføre at kapitalkostnadene for prosjektene
vil kunne øke.
Komiteens medlemmer
fra Høyre støtter forslagsstillerne i at det er et betydelig
etterslep på fylkesveinettet vårt. Samtidig viser disse
medlemmer til at det i Nasjonal transportplan 2022–2033, fremlagt av
regjeringen Solberg, ble opprettet en ny øremerket tilskuddsordning
rettet mot vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei. Denne tilskuddsordningen
kommer i tillegg til det fylkeskommunene får gjennom det ordinære inntektssystemet,
og fordeles til fylkeskommunene med utgangspunkt i vedlikeholdsetterslepet
i det aktuelle fylket. Fylkeskommunene skal selv prioritere veier til
tilskuddsordningen, med to kriterier for veiene som velges: viktige
næringsveier og forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner.
Disse medlemmer mener
fylkeskommunene selv er best egnet til å foreta vurderinger av hvilke
fylkesveier som bør prioriteres. Videre viser disse
medlemmer til at statsråden har varslet at dette er et tema som
vil bli spesielt vurdert i forbindelse med Nasjonal transportplan
2025–2036, og at det er naturlig å se på en utvidet støtteordning
i forbindelse med behandlingen av ny NTP.
Disse medlemmer er
opptatt av å holde bompengekostnader så lave som mulig for innbyggerne,
og merker seg i den sammenheng svaret fra statsråden, som fremhever
at den totale kostnaden for de som betaler bompenger, blir høyere
dersom bompengeperioden forlenges.
Disse medlemmer mener
vi må ta vare på de veiene vi har, men at vi også må bygge nytt
for å sikre fremkommelighet, trygge veier, næringsvirksomhet og arbeidsplasser.
I Riksrevisjonens vurderinger fremkommer det at pengene som settes
av til veivedlikehold, bør brukes mer effektivt og bedre. Dette
mener disse medlemmer at regjeringen
må ta tak i. Det er viktig å fortsette utviklingen av veinettet
slik at man sørger for å ha en god og robust infrastruktur som tjener
samfunnet.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2024 innføre en statlig støtteordning
for utbedring og vedlikehold av fylkesveier, der kriteriene er fokus
på næringsveier og forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at fylkesveiene har et så
omfattende vedlikeholdsetterslep at dette vanskelig kan gjøres uten betydelig
statlig medfinansiering. Disse medlemmer mener
at flere fylkesveier med høyt trafikkgrunnlag eller mye næringstrafikk
bør omklassifiseres som riksvei. Disse medlemmer mener
videre at situasjonen for fylkesveinettet er uholdbar, og at det
bør etableres et eget statlig program i samarbeid med fylkene for
å redusere vedlikeholdsetterslepet. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til forslag fremmet i forbindelse
med behandlingen av Dokument 8:193 S (2022–2023), jf. Innst. 449
S (2022–2023):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
til et program for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet.
Programmet skal skissere en opptrappingsplan for vedlikeholdet der
etterslepet for både veier, bruer og tuneller reduseres. Det etableres
en forpliktende finansieringsmodell uten bruk av bompenger.»
Disse medlemmer mener
dette bør være en tilskuddsordning som skal forutsette at fylkene
bruker midlene på vei.
Disse medlemmer mener
at finansieringen av utbygging og vedlikehold av offentlige veier
er et offentlig ansvar. Regningen skal ikke skyves over på bilistene gjennom
bruk av bompenger. Disse medlemmer vil
her vise til forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av Dokument
8:203 S (2022–2023), jf. Innst. 426 S (2022–2023):
«Stortinget stadfester at utbygging av
offentlige veier er et offentlig ansvar, og ber regjeringen fremme fremtidige
proposisjoner om riksveiprosjekter med statlig fullfinansiering.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen, senest
innen revidert nasjonalbudsjett for 2024 legges frem, innføre en
ordning der bompenger på riks- og fylkesveier i distriktene kan
få opptil 30 års nedbetalingstid der det er lokal tilslutning og
ønske om dette.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det de siste årene
har blitt bevilget enorme summer til å bygge motorveier mens de vanlige
veiene over hele landet forfaller. I dag brukes kun hver femte veikrone
på å ta vare på de veiene som allerede finnes. Det bør være selvsagt
å prioritere de veiene som er i dårligst forfatning, men sånn er
det ikke i dag. Veiene folk kjører på hver dag, skriker etter vedlikehold.
Det er fare for ras mange steder i landet, spesielt i Nord-Norge
og på Vestlandet. De norske hverdagsveiene står og forfaller mens
det bygges rådyre motorveier noen få steder i landet. Bygging av
nye veistrekninger spiser så mye av pengesekken at det er i ferd
med å ta knekken på eksisterende veinett.
Det har gjennom årene bygget seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep
på norske veier. Infrastruktur som er viktig i folks hverdag og
for næringsliv og arbeidsplasser over hele landet, forfaller. Vedlikehold
er viktig fordi det sikrer et framkommelig og trafikksikkert veinett.
Manglende vedlikehold av veinettet har flere negative konsekvenser.
Det øker ulykkesrisikoen, gjør at veiene oftere må stenges, og gjør
at veiene forfaller enda raskere. Dårlig vedlikeholdte veier fører
også til økt slitasje på bildekk, som er den største landbaserte
kilden til utslipp av mikroplast i Norge.
Dette medlem vil
peke på at det koster å vedlikeholde, men at det er mye dyrere å
la være. Jo lenger man venter med å vedlikeholde, desto større blir
regninga. Det er tverrpolitisk enighet om at det trengs mer penger til
veivedlikehold, men fortsatt er det lite som skjer.
Komiteens medlem
fra Venstre understreker at trygge og gode fylkesveier er
en forutsetning for aktivitet, gode levekår og mer effektiv transportavvikling.
Like viktig som trygge og effektive veier er det at veiene er konstruert
slik at klima- og miljøbelastningen blir minst mulig.
Dette medlem viser
til nullvisjonen for hardt skadde og drepte i veitrafikken, som
Stortinget vedtok i 2002. Nullvisjonen er en klargjøring av at det
er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt
skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør ulykkene en kostnad ved trafikksystemet
som en ikke kan godta, på tross av de fordelene veitrafikken gir.
Dette medlem understreker
at en nullvisjon for antall drepte og hardt skadde i trafikken er
viktig. Skal man være i nærheten av å kunne nå dette målet, må det gjøres
mer for å stanse vedlikeholdsetterslepet på norske fylkesveier,
og det må satses på en utbedring slik at flere av veiene får gul
midtstripe. I Norge i dag er risikoen for å havne i en alvorlig
trafikkulykke høyere dersom man kjører på en fylkesvei enn en riksvei.
Dette medlem viser
til Rådgivende Ingeniørers Forenings rapport fra 2021 (State of
the Nation – Norges tilstand 2021), som anslo at vedlikeholdsetterslepet
på fylkesveiene alene er på om lag 700 mrd. kroner. Fylkesveiene
har et så omfattende vedlikeholdsetterslep at det er vanskelig å
kunne se at dette kan tas igjen uten noe økt statlig finansiering. Dette medlem mener flere veier må få
gul midtstripe, og færre veier må ha hull, sprekker eller være for
smale til at to biler trygt kan passere hverandre. Dette
medlem mener det derfor må investeres mer i fylkesveinettet
for å sikre varetransport og framkommelighet i distriktene.
Dette medlem mener
fylkesveinettet må styrkes gjennom en statlig tilskuddsordning der
midlene øremerkes fylkesveiene. Ordningen må legge til grunn at fylkene
skal velge ut veier ut fra to kriterier: forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner
og viktige næringsveier. Prosjekter for vedlikehold, fornyelse og
utbedring skal prioriteres innenfor dette. Satsingen på fylkesveinettet
er viktig for videre utvikling av distriktene.
Dette medlem påpeker
at det er lang tradisjon i Norge for bruk av bompenger for å finansiere
veibygging. Dette medlem påpeker at
det skal ligge et nytteprinsipp til grunn når man skal kreve inn
bompenger. Det betyr at de som betaler bompenger, skal ha nytte
av tiltakene, og at alle som har nytte av tiltakene, skal betale
bompenger.
Dette medlem viser
til at hovedregelen i dag er at veistrekninger som finansieres med
bompenger, har en innkrevingstid på 15 år. I en del tilfeller gir
dette svært høye bompengetakster for enkeltprosjekt der trafikkgrunnlaget
er lavt. Dette medlem understreker at
dette kan være belastende for folks økonomiske situasjon i en hverdag
der de kan være avhengige av å bruke bil til daglige gjøremål. Dette medlem påpeker at det likevel er
viktig at disse veiene utbedres, og mener det må vurderes om man
for riks- og fylkesveier i prosjekt med lavt trafikkgrunnlag kan
øke nedbetalingen av veien til maksimalt 30 år.