Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Runar Sjåstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:234 S (2022–2023) om en ny næringspolitikk for å styrke Norges konkurransekraft og Dokument 8:274 S (2022–2023) om å gjøre Norge til verdens beste nærings-, gründer- og nyskapingsnasjon. Komiteen viser videre til næringsministerens brev av 14. september og 19. oktober 2023 med statsrådens vurdering av de to representantforslagene. Brevene er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til høringsinnspillene fra henholdsvis NHO og SMB Norge, som begge peker på betydningen av næringspolitikken og viktigheten av gode rammebetingelser for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at regjeringen jobber kontinuerlig med å tilrettelegge for et velfungerende og lønnsomt næringsliv, noe regjeringen regelmessig redegjør for i sin årlige proposisjon og gjennom veikart og strategier, både i Stortinget og gjennom andre kanaler. Disse medlemmer viser til at regjeringen har dialog med norsk næringsliv for å identifisere hindringer for etablering av næring i Norge og har tatt aktive grep for å legge til rette for verdiskaping.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at et velfungerende næringsliv er avgjørende for å skape verdier og arbeidsplasser og sikre fremtidig velferd. Den geopolitiske og ekstraordinære sikkerhetspolitiske situasjonen man står i, påvirker Norges tilnærming til næringspolitikken. Norge må være et trygt og attraktivt land å investere i, og landet må passe seg for å skyve investeringer til land som ser på næringspolitikk som stormaktspolitikk. Norge som investeringsmarked må ikke tape konkurransekraft mot andre markeder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens svarbrev 14. september 2023 hvor det påpekes at rammebetingelser for næringsdrivende i Norge i all hovedsak ligger fast, og at norsk næringsliv nyter godt av fortrinn som høy grad av tillit, tilgang på kapital, høyt kvalifisert arbeidskraft, naturressurser, internasjonale markeder, velfungerende infrastruktur og gode offentlige tjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil bemerke at skatt og avgift er blant de mest sentrale rammevilkårene for næringslivet, og at brå avgiftsendringer og raske skatteøkninger skaper usikkerhet og utfordringer. Samlet eierbeskatning er nesten doblet fra 2021 til 2023.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes syn på at det næringsrettede virkemiddelapparatet er viktig for å tiltrekke seg kapital og utløse private investeringer. Disse medlemmer understreker at regjeringen har satt i gang en rekke tiltak blant annet gjennom målrettet risikoavlastning for bedrifter, som skissert i Grønt industriløft.

Komiteen er enig i at tilgang på kapital ikke må svekkes slik at det forhindrer etablering av nye bedrifter og videre vekst for eksisterende bedrifter. Norsk kapital må sikres gode vilkår for investering i norske selskaper og teknologimiljøer.

Komiteen påpeker nødvendigheten av å ta fatt på de viktigste utfordringene Norge står overfor, og legge til rette for et levedyktig næringsliv som bidrar med nye lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet. Det er avgjørende med stabilitet og forutsigbarhet for investeringer og utvikling av bedrifter, nyskaping, entreprenørskap og et mangfold i privat eierskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at mye tyder på at tilgangen på kapital i Norge og fra utlandet er god for oppstartsselskaper. Disse medlemmer påpeker at ulike skatter har ulike effekter for næringslivet, og at det først og fremst er selskapsskatten som kan ha negativ betydning for selskapenes investeringer i Norge. Samtidig påpeker disse medlemmer at regjeringen har styrket formuesskattens omfordelende rolle, og at denne skatten ikke vil gjøre det mer lønnsomt for en investor som bor i Norge, å investere i utlandet. Regjeringen har holdt skattesatsen på selskapsoverskudd på 22 pst., som er samme nivå som et snitt av OECD-landene og på nivå med våre naboland.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at en av utfordringene med formuesskatten er at den utgjør en ulempe for norske investorer sammenlignet med andre utenlandske investorer og motiverer kapital- og ressurssterke nordmenn til å flytte ut av landet, noe det har vært flere eksempler på den siste tiden.

Disse medlemmer vil også påpeke at reduksjonen av selskapsskatten til 22 pst. skjedde under Solberg-regjeringen, og at den samme regjeringen også reduserte eierbeskatningen. Til sammen ble det samlede skatte- og avgiftsnivået redusert med 34 mrd. i 2021-kroner siden 2013. Under nåværende regjering har skattenivået økt med titalls mrd. kroner på knappe to år.

Komiteen påpeker at mange bedrifter og virksomheter opplever mangel på riktig kompetanse. Det må investeres i forskning og utvikling for et næringsliv som trenger mer kunnskap for å lykkes med utfordringene Norge står overfor. Det er avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere samfunnsutfordringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping og trygghet for fremtidig velferd.

Komiteen påpeker videre behovet for prioritering av forenklings- og effektiviseringsarbeidet for å unngå en brems i digitaliseringsarbeidet fordi det kan svekke næringslivets omstillingsevne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens arbeid med forenkling av regelverk og videre utvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Disse medlemmer påpeker at regjeringen jobber med å forenkle eksisterende regelverk og digitale løsninger for næringslivet, blant annet gjennom en felles digital inngang til virkemiddelapparatet kalt Én vei inn. Dette er særlig viktig for små selskaper som har begrensede ressurser å bruke på administrative byrder.

Disse medlemmerviser til statsrådens svarbrev 19. oktober om den midlertidige arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750 000 kroner. Disse medlemmer er enige i at det ikke vil være hensiktsmessig å vedta avvikling av avgiften uten å se dette i sammenheng med behandlingen av statsbudsjettet for 2024.

Disse medlemmer erkjenner at SkatteFUNN er en viktig ordning for å gi incentiver til FoU-aktiviteter for næringslivet, og at bedriftene gjennom ordningen selv får definere relevant FoU-innhold for sin virksomhet. Ordningen administreres av Norges forskningsråd og Skatteetaten. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev om at skatterettssystemet er basert på at det kun gis fradrag for kostnader og ikke ulønnet arbeidsinnsats, og at det derfor vil være utfordrende å innføre en slik ordning som forslagsstillerne fra Venstre skisserer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre deler forslagsstillernes syn på behovet for en skattepolitikk som sikrer nyskaping, innovasjon og et mer konkurransedyktig næringsliv som fremmer velferd og arbeidsplasser. Disse medlemmer er opptatt av at beslutninger om rammevilkår og skatter må behandles i forbindelse med det enkelte statsbudsjett, der en helhetlig tilnærming legges til grunn. Disse medlemmer viser også til at det regjeringsoppnevnte skatteutvalget la frem sin rapport i desember 2022, men at regjeringen ikke synes å ville følge opp dette med en egen stortingsmelding. I stedet har regjeringen økt eierbeskatningen betydelig og innført nye permanente og midlertidige skatter uten å se dette i sammenheng med skattesystemet totalt sett. En helhetlig gjennomgang av skattesystemet ville bidratt til økt forutsigbarhet, samtidig som det kunne sikret en innretning som fremmer vekst og utvikling av nytt og eksisterende næringsliv, flere i jobb og rettferdig fordeling.

Disse medlemmer bemerker at den økte arbeidsgiveravgiften ikke har noen faglig begrunnelse og er en særskatt på kompetansearbeidsplasser. Dette er arbeidsplasser Norge trenger når man skal finne nye næringer å leve av i fremtiden og gjennomføre det grønne skiftet. Regjeringen har sørget for at dette er en avgiftsøkning som kun gjelder privat sektor, mens offentlig sektor blir kompensert.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har nedsatt et eget skatteutvalg som skal finne svar på hvordan skattesystemet kan innrettes på en måte som fremmer vekst og utvikling av nytt og eksisterende næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er bekymret for uforutsigbarheten og det økte skatte- og avgiftsnivået virksomhetene opplever under Arbeiderpartiet–Senterparti-regjeringen. Forutsigbarhet, og skatter som holdes nede, er avgjørende for investeringer og utvikling av bedrifter. Disse medlemmer understreker videre viktigheten av et levedyktig næringsliv som bidrar med nye lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet.

Disse medlemmer viser til skolefornyelsen med ny lærerplan og fagfornyelse og at det er gjort rom for faglig fordypning med en mer utforskende og praktisk innretning, men ønsker at det også legges større vekt på entreprenørskap, spesielt innenfor teknologi og IT.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har varslet at den vil legge frem en helhetlig stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter. Meldingen skal gi et helhetlig overblikk over og status for gründerskap i Norge og vil inkludere rammevilkår og tiltak. Disse medlemmer viser til at meldingen også vil inkludere tiltak som skal legge til rette for mer kvinnelig entreprenørskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg at det offentlige bruker omtrent 740 mrd. kroner på offentlige innkjøp, og kommunene og fylkene har dermed en viktig mulighet til å bidra til omstillingen av næringslivet. Disse medlemmer mener de offentlige innkjøperne bør ta i bruk mulighetene for å gjennomføre innovative anskaffelser og øke innovasjonsgraden i ordinære anskaffelser. Det er et stort potensial for å koble oppstartsselskaper og offentlig sektor, etter modell av innkjøpsprogrammet StartOff.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener videre at myndighetene må være varsomme med å legge til nye krav og kriterier som gjør anbudsprosessene betydelig mer krevende for mindre virksomheter samtidig som offentlig sektor går glipp av gode løsninger fra små og mellomstore bedrifter som ligger langt fremme med nye løsninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens arbeid med å gjøre det enklere å delta i og forstå offentlige anskaffelsesprosesser, herunder forslaget til ny anskaffelseslov som nylig ble lansert, jf. NOU 2023:26 Ny lov om offentlige anskaffelser. Forslaget innebærer en ny struktur for regelverket, og forenklingen av regelverket for både små og store anskaffelser. Dette vil gjøre det enklere for små og nystartede bedrifter å delta i offentlige anbudsprosesser. Disse medlemmer viser til at regjeringen har sendt forslaget på offentlig høring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at arbeidsledigheten i Norge er svært lav, og at én av de store utfordringene mange bedrifter og oppstartsselskaper har, er tilgang på arbeidskraft. Spesielt gjelder dette for teknologi- og oppstartsbedrifter som gjerne har en høy andel utenlandsk arbeidskraft.

Disse medlemmer er bekymret for at man ikke vil lykkes med å dekke noe av denne etterspørselen. Da risikerer man økt lønnspress og kapasitetsmangel, særlig i IT- og teknologisektoren som mange av oppstartselskapene befinner seg i, og det kan på sikt kan true norsk konkurransekraft og dermed også norske arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om rammevilkårene for norsk næringsliv og hvordan vilkårene for norsk privat eierskap kan styrkes, blant annet gjennom forenklede offentlige anbud, bedre kapitaltilgang og å avdekke hindringer for etablering, skalering og vekst.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for bedre å integrere og styrke entreprenør- og IT-teknologikompetansen i hele skole- og utdanningsløpet.»

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med stortingsmeldingen om rammevilkårene for norsk næringsliv identifisere endringer i skattesystemet som vil kunne konkurransedyktige rammevilkår for norske eiere sammenlignet med utenlandske eiere.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til hvordan det kan legges bedre til rette for raskere søknadsbehandling for arbeidsinnvandrere med høykompetent kompetanse.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre påpeker at et sterkt næringsliv er grunnleggende for norsk verdiskaping, arbeidsplasser og velferd. Disse medlemmer mener derfor det er alvorlig at antallet bedriftskonkurser har økt med 13 pst. sammenliknet med i fjor, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Disse medlemmer mener svekkede rammevilkår for næringslivet, i kombinasjon med økt prisvekst, er med på å sette norske bedrifter og næringsliv i en sårbar situasjon. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Abelia, som peker på både formuesskatten og den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften som utfordringer for bedriftene.

Disse medlemmer mener forutsigbare rammevilkår som legger opp til vekst og verdiskaping, er avgjørende for et sterkt norsk næringsliv.

Disse medlemmer mener bedriftenes tilgang på kapital må styrkes gjennom lettelser i eierbeskatningen. Kapital er grunnlaget for etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Disse medlemmer mener utviklingen i eierbeskatningen de siste årene, gjennom økt utbytteskatt og formuesskatt samt økt arbeidsgiveravgift på høykompetent arbeidskraft, svekker bedriftenes kapitaltilgang og må settes i sammenheng med økningen i bedriftskonkurser det siste året.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en fireårig nedtrappingsplan med mål om å harmonisere den samlede norske eierbeskatningen (selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt) med eierbeskatningen i Norges naboland og viktigste handelspartnere.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det finnes potensial for å benytte det næringsrettede virkemiddelapparatet til å utløse kapital fra andre investorer, eksempelvis gjennom at private investorer går inn som medinvestorer i nyetableringer og gründervirksomheter. Disse medlemmer mener dette er viktig for å tiltrekke kapital til norske bedrifter og for å la bedriftene og eierne ha mer kapital til verdiskaping, vekst eller nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det næringsrettede virkemiddelapparatet benyttes til å tiltrekke mer kapital fra norske og utenlandske investorer til norsk næringsliv.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er særlig bekymringsfullt at regjeringen Støre har gjennomført store økninger i formuesskatten, da formuesskatten er en særnorsk skatt som rammer særlig norsk eierskap. Disse medlemmer mener forskjellsbehandlingen av norske investorer, der utenlandske investorer stiller med et konkurransefortrinn foran norske investorer i Norge, er paradoksalt og motvirker norsk eierskap og etableringer av arbeidsplasser. Disse medlemmer viser også til at mange norske bedriftseiere har flyttet ut av Norge som følge av skattepolitikken, for å unngå å tappe bedriftene for store verdier til dekning av økt formuesskatt og økt utbytteskatt, samtidig som utenlandske investeringer i Norge også går betydelig ned.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som kan øke investeringsviljen og sikre skattemessig likebehandling av norske og utenlandske investorer, og komme tilbake til Stortinget med dette så raskt som mulig.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det må være en ambisjon å gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i, og at dette krever en ny, samordnet og langsiktig politikk for gründerskap og bygging av vekstbedrifter i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge i dag har en økonomi som er avhengig av høye inntekter fra produksjon av olje og gass. Disse inntektene vil de neste 10–20 årene gradvis bli redusert og må erstattes av andre bransjer og nye bedrifter med stort potensial for verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. Det krever en sterkere og raskere omstilling av næringsliv og samfunn enn i de aller fleste andre europeiske land, som ikke er så avhengige av oljeinntekter og allerede har en mer variert næringsstruktur enn Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser i denne forbindelse blant annet til Abelias omstillingsbarometer for 2023, som viser at Norge har den minst bærekraftige strukturen i sitt næringsliv av alle vestlige land, samtidig som tilgangen på risikokapital er dårlig og motivasjonen til å starte og bygge bedrifter er lav.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at dagens regjerings næringsfiendtlige og uforutsigelige skattepolitikk fungerer som en barriere for nyskaping og omstilling til et nytt næringsliv generelt og for bygging av sterke teknologidrevne selskaper spesielt. Skattebyrden for norske private eiere av bedrifter er i praksis doblet fra 2021 til 2023, samtidig som andre europeiske land går i motsatt retning i skattepolitikken. Norske bedrifter ble også helt ut av det blå i statsbudsjettet for 2023 pålagt en ekstra arbeidsgiveravgift for inntekter over et visst beløp – en avgift som ble sagt å være midlertidig og gradvis skulle trappes ned, men i stedet samlet sett gir en økt belastning for bedriftene i forslaget til statsbudsjett for 2024 sammenlignet med 2023. Summen av dette gjør at man i dag ser en flukt av norske eiere fra norske bedrifter og mangel på privat risikokapital til nye investeringer og nye selskaper. Mange av landets mest lovende gründere og nye næringsprosjekter er med dagens regjering tvunget til å se til andre land for vekstmuligheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at å legge til rette for å bygge teknologidrevne selskaper med stort vekstpotensial i Norge må være en sentral del av en strategi for et framtidig næringsliv som kan erstatte petroleumssektorens høye inntjening og lønnsomhet. I en slik tilrettelegging står særlig to typer ressurser sentralt: kompetanse og kapital. Disse medlemmer mener man må ha et skattesystem som gjør det mulig og lønnsomt å investere langsiktig i teknologibedrifter i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at man i tillegg må skjerme investeringer i oppstarts- og vekstselskaper.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at man samtidig må øke utdanningskapasiteten innenfor teknologifag og gjøre Norge mer attraktivt som land å etablere seg i for internasjonale talenter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne den midlertidige arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750 000 kroner fra 1. januar 2024.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å gjøre det enklere for bedrifter å tilby opsjoner til ansatte, redusere skattebyrden og fjerne unødvendige skattebarrierer for oppstartsbedrifter og små og lokalt eide bedrifter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en samlet strategi for å tiltrekke investorkapital og kompetanse til Norge, herunder innføre gründervisum og forenkle tilgangen på investorkapital fra utenlandske investorer for gründere.»

«Stortinget ber regjeringen forenkle offentlige anbudsprosesser, slik at det blir enklere for små og nystartede bedrifter å delta i anbudsprosesser hos staten, hos store statlige selskaper og i kommunene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reformere virkemiddelapparatet slik at Innovasjon Norge og lignende institusjoner i større grad prioriterer tidligfaserådgivning og finansiering til gründere og nystartede bedrifter.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som reduserer byråkratiet for nyskapere, som å korte ned på prosesslengder, konsolidere søknadsordninger i en database, fremme Skattefunn-ordningen og gi muligheter for skattefradrag for ’gratis’ arbeid uten lønn i en avgrenset periode.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå bedre ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende ved svangerskap og sykdom for å gi tryggere rammer og større mulighet til å satse.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke satsingen på forskning og datainnsamling om kvinners entreprenørskap for bedre å forstå og adressere de spesifikke utfordringene kvinnelige gründere står overfor.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede redusert arbeidsgiveravgift for nystartede selskaper de første 1–3 årene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om tiltak for å gjøre det mer attraktivt for norske private investorer å investere i oppstartsselskaper og nye statlige kapitalvirkemidler for å styrke tilgangen på risikokapital i selskapenes tidlige fase.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i statsbudsjettet for 2025 legge fram en sak om hvordan vilkårene for norsk privat eierskap kan forbedres, slik at det ikke er en skattemessig ulempe for bedrifter å ha norsk eierskap sammenlignet med utenlandsk eierskap.»