Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og
Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og
Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae
Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til
at gjennomført videregående opplæring er viktig for å kunne ha et
aktivt og deltagende liv i arbeid og samfunn, og at det er svært
viktig at så mange som mulig lykkes med det. Komiteen viser
til at fylkeskommunen som skoleeier har et viktig ansvar for å utnytte
handlingsrommet i opplæringsloven til beste for elevenes læring,
motivasjon og trivsel.
Komiteen viser til
at det er stor variasjon i de videregående skolene i Norge, fra
de små i distriktene med én eller få fagretninger, til de store
skolene i byene med mange valgmuligheter for elevene.
Komiteen mener det
er svært viktig at det legges til rette for et mest mulig motiverende
skoleløp for alle elever, og komiteen viser
til at ny opplæringslov, som trer i kraft høsten 2024, bidrar til
å oppnå dette.
Gjennom regionreformen fikk fylkeskommunen økt
ansvar for kompetansepolitikken, og komiteen viser
til at dette gir store muligheter for skoleeier, som i samarbeid
med lokalt arbeids- og næringsliv kan legge til rette for spennende
og varierte skoleløp.
Komiteen peker på
viktigheten av at skoleeier i størst mulig grad tilpasser skoleløpene
og variasjonen i fagene på en slik måte at det sørger for å dekke
framtidens kompetansebehov, samtidig som det motiverer elevene til
å fullføre videregående skole. En motiverende skolehverdag med høy
trivsel legger til rette for læring og gode resultater, og komiteen peker på at det er skoleeiers
rolle å følge utviklingen i opplæringstilbudet tett og oppnå best
mulige resultater for den enkelte elev og for samfunnet.
Komiteen peker på
at det gjennom nye læreplaner i fagfornyelsen, innføring av fullføringsreformen,
jf. Innst. 585 S (2020–2021), og fornyelse av opplæringslova, jf.
Innst. 442 L (2022–2023), bidrar til å adressere disse utfordringene
i årene som kommer, og at elevene er sikret utvidede rettigheter
og større fleksibilitet. Komiteen støtter
forslagsstillerne i at det allikevel er et behov og potensial for
å vurdere ytterligere tiltak for å sikre et best mulig tilpasset
opplæringsløp med flere valgmuligheter og økt faglig fordyping,
motivasjon og mestring for elevene.
Komiteen peker på
at det er avgjørende at skolen gjennom hele opplæringsløpet fokuserer
på faglig og sosial mestring og tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter
som legger til rette for fullføring av videregående opplæring.
Komiteen peker på
at den demografiske utviklingen, hvor det blir stadig flere eldre
per arbeidstaker, gjør det stadig viktigere å sikre at flere fullfører
videregående opplæring. En fullført videregående opplæring er billetten
til arbeid og videre utdanning, og det er behov for å lykkes bedre
med å dekke kompetansegapet i arbeids- og næringslivet i årene som
kommer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det et mål
for regjeringen at alle skal fullføre videregående opplæring, og
at de med det skal være kvalifisert for videre arbeid og utdanning. Disse medlemmer viser til behandlingen
av Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører
til verden og fremtiden, der et bredt flertall på Stortinget sluttet
seg til de overordnende målene og intensjonene for videregående
opplæring: å fjerne hindringer for å fullføre og bestå med studie-
eller yrkeskompetanse, innføre en rett til opplæring: fram til fullført
videregående skole, vurdere endringer i innhold og struktur og bidra
til at flere får en opplæring som gjør dem bedre kvalifisert for
videre utdanning eller arbeid.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen allerede er godt i gang med oppfølgingen av Stortingets
behandling, ikke minst gjennom det omfattende arbeidet med ny opplæringslov,
som ble vedtatt av Stortinget våren 2023. Den nye loven gir både
utvidede rettigheter og bedre fleksibilitet for den enkelte elev
i videregående opplæring. Dette er viktige grep som vil sørge for
at flere enn i dag får muligheten til å bestå videregående opplæring
og bli kvalifisert til arbeid eller videre utdanning. Denne utvidelsen
av de lovfestede rettighetene er et av de viktigste grepene i fullføringsreformen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
Solberg fremmet stortingsmeldingen om fullføringsreformen for å
ta tak i fem overordnede utfordringer i videregående opplæring (VGO):
-
VGO er i for liten
grad tilpasset elever med svake faglige forutsetninger.
-
Elevene får ikke det de trenger for å bli
best mulig studieforberedt. Fagopplæringen dekker ikke elevenes
og arbeidslivets behov godt nok.
-
VGO er i for liten grad tilpasset den mangfoldige elevgruppa.
-
VGO er ikke godt nok tilpasset voksne.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til høringsinnspillet
fra NHO:
«Tilstrekkelig og forutsigbar tilgang
på relevant kompetanse er en forutsetning for kunnskapsbasert verdiskaping
og produktivitet i norsk næringsliv. NHO er opptatt av at utdanningssystemet
må levere den kompetansen arbeidslivet trenger og at utdanningstilbudene
må dimensjoneres etter arbeidslivets behov. Innholdet i videregående
opplæring må ha høy arbeidslivsrelevans, slik at elevene blir godt
forberedt til studier eller læretid.»
Disse medlemmer er
enig i NHOs beskrivelse og oppfordring til å i større grad dimensjonere
kapasiteten etter arbeidslivets behov. Disse
medlemmer peker på fylkeskommunenes rolle som skoleeiere og
deres ansvar for å sikre en dimensjonering og kvalitet i videregående
opplæring. Disse medlemmer vil videre vise
til at skoleeier og skolene har et betydelig handlingsrom til å
gjøre undervisningen mer praktisk og variert og til å organisere
skoleåret på en hensiktsmessig måte også i dag, og skoleeier og
skolene oppfordres til å benytte seg av dette i større grad.