Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni,
Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet,
Bjørnar Laabak og Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund,
viser til at forhandlingene i staten for perioden 1. mai 2022 til
30. april 2024, jf. reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår, mellom
staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet og hovedsammenslutningene
Akademikerne, LO Stat, Unio og YS Stat ble innledet 27. april 2023.
I møtet la organisasjonene og staten fram kravene sine og grunnga
disse. Partenes rapport fra Statistisk beregningsutvalg ble delt
ut. Forhandlingene fortsatte til 28. april 2023, da henholdsvis Akademikerne,
LO Stat og YS Stat aksepterte kravet/tilbudet fra staten. Unio aksepterte
kravet/tilbudet fra staten 29. april 2023. Komiteen viser
til at lønnsoppgjørene i Norge er basert på den såkalte frontfagsmodellen. Det
betyr at konkurranseutsatt industri forhandler først. NHO utarbeider
deretter, i samarbeid med LO, et anslag for lønnsveksten samlet
i NHO-området. Dette anslaget danner en norm for lønnsveksten i
forhandlingsområdene som følger etter. I årets lønnsoppgjør har
NHO anslått årslønnsveksten til 5,2 pst. for industrien samlet. Den
avtalte økonomiske rammen for oppgjøret i staten er på linje med
dette anslaget. I avtalene med Akademikerne og Unio er alle tarifftilleggene
avsatt til lokale forhandlinger. Med virkning fra 1. mai 2023 skal
det føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 5,3
pst. per dato av lønnsmassen. For LO Stat og YS Stat er det fra 1. mai
2023 gitt et tillegg på 31 000 kroner i hovedlønnstabellen. Dette
sikrer en lav- og likelønnsprofil. Med virkning fra og med 1. mai
2023 skal det føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme
på 0,85 pst. per dato av lønnsmassen. Komiteen viser
til at Kommunal- og distriktsdepartementet arbeider for at partene
kan komme fram til enighet om likelydende hovedtariffavtaler i hovedtariffoppgjøret
i 2024. Allerede i forhandlingene i fjor ble det gjort tiltak som
gjorde at avtalene nærmet seg hverandre. Da ble det laget et helt
nytt lønnssystem med to lønnsstiger i stedet for 39 lønnsrammer
som man hadde tidligere. Systemet gir automatisk lønnsutvikling
etter ansiennitet for mange stillinger i staten. Dette systemet
er nå likt i begge avtalene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil vise
til at man allerede i fjor gjorde tiltak i hovedtariffavtalene som
gjør avtalene mer like. Flertallet vil
oppfordre partene til å videreføre denne samordningen, slik at man
på sikt kan få én hovedtariffavtale igjen i staten. Det er partene
som eier hovedtariffavtalene, og det er de som må finne frem til
de gode løsningene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at organisasjons-
og forhandlingsfrihet er grunnleggende i det norske samfunnet, og
at det er arbeidsgivers ansvar å ta vare på de uorganiserte.
Disse medlemmer påpeker
også at staten forhandler med flere parter, og at det derfor er
grunnlag for flere tariffavtaler, og at staten har rettslig adgang
til å ha flere tariffavtaler.
Disse medlemmer bemerker
at det å pålegge staten å inngå likelydende hovedtariffavtaler vil
være å gripe inn i den enkelte organisasjons selvstendige forhandlingsrett
og partenes avtalefrihet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Innst. 466
S (2021–2022), der følgende forslag til vedtak ble fremmet av medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Rødt:
«Stortinget ber regjeringen sette ned
et lønnsutvalg som ser på lønnssystemet i staten og legger fram
sine anbefalinger i god tid før hovedforhandlingene i 2024 begynner.»
«Stortinget ber regjeringen starte
et arbeid for å oppnå likelydende hovedtariffavtaler til hovedoppgjøret
i 2024.»
Disse medlemmer viser
til vedtak nr. 817 (2021–2022) fra Stortinget om at det skulle settes
ned et lønnsutvalg som skulle se på lønnssystemet i staten og legge
fram anbefalinger i god tid før hovedforhandlingane i 2024 begynner.
Vedtaket er ikke fulgt opp fordi det ikke har vært mulig å få til
enighet om et felles mandat for dette arbeidet.
Disse medlemmer forventer
at regjeringen tar ansvar og følger opp Stortingets vedtak nr. 817
(2021–2022), slik at kunnskapsgrunnlaget om utviklingen av lønnssystemet
i staten er på plass i god tid før hovedforhandlingene starter i
2024.
Disse medlemmer er
bekymret over todelingen av tariffavtalemodellene i det statlige
området.
Disse medlemmer viser
til vedtak nr. 819 (2021–2022) om at de uorganiserte som en mellomløsning
skulle følge den største avtalen i hver virksomhet. Det ble vektlagt
at dette skulle være en midlertidig løsning, og at departementet
skulle følge med på praktiseringen og utslaget av en slik modell.
Disse medlemmer er
bekymret for om dagens situasjon fører til systematisk forskjellsbehandling
og vilkårlige utslag for både organiserte og uorganiserte. Det må
derfor arbeides med en alternativ ordning for fordeling av lønnsmasse,
inkludert for de uorganiserte, dersom man ved oppgjøret i 2024 ikke
skulle oppnå det vedtatte målet om likelydende avtaler.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
rede for praktisering og utslag av dagens midlertidige løsning for
tariffregulering av lønn til statsansatte som ikke er medlem av en
arbeidstakerorganisasjon, og for alternative løsninger til dagens
ordning.»