Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kari Henriksen, Lubna Boby Jaffery og Bente Irene Aaland, frå Høgre, leiaren Peter Frølich og Svein Harberg, frå Senterpartiet, Nils T. Bjørke, frå Framstegsspartiet, Carl I. Hagen, frå Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, frå Raudt, Seher Aydar, og frå Venstre, Grunde Almeland, viser til at komiteen 13. april 2023 vedtok å opne sak om oppfølginga av staten sitt leiarlønnssystem, jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd andre setning.

Komiteen gjennomførte 15. mai 2023 kontrollhøyring med tidlegare næringsminister Iselin Nybø, tidlegare kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, noverande næringsminister Jan Christian Vestre og noverande kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Høyringa og saka tek utgangspunkt i følgjande problemstillingar:

  • «1. Ble retningslinjene i statens lederlønnssystem med kontrakter fulgt ved ansettelsen av ny administrerende direktør i Eksportfinansiering Norge?

  • 2. Hvordan har statens lederlønnssystem med kontrakter blitt håndhevet, og hvordan følges det opp av regjeringen videre?»

Bakgrunn for kontroll med leiarlønningar

Komiteen viser til at lønnsnivået for leiarar i staten er eit høgst aktuelt tema som er ein del av det politiske ordskiftet, og som ei rekke politiske parti har vedteke politiske synspunkt på.

Komiteen viser til at det er opp til regjeringa og den enkelte statsråd å avgjere korleis statsforvaltinga skal organiserast innanfor rammene som Stortinget trekkjer opp gjennom mellom anna lovgjeving og budsjettvedtak.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at staten sitt leiarlønnssystem vart etablert av dei sentrale partane i 1990, og tredde i kraft 1. juli 1991. Etableringa var forankra i Stortinget gjennom St.prp. nr. 75 (1990–91) og Innst. S. nr. 161 (1990–91). Sidan då har systemet vore omfattande gjennomgått i 1997 og 2015.

Komiteen viser til at Stortinget gjennom ulike saker har uttrykt prinsipielle synspunkt om leiarlønnspolitikken. Komiteen viser til at fleirtalet i kommunal- og forvaltningskomiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, i Innst. 166 S (2017–2018) skreiv følgjande:

«Det er imidlertid viktig at prinsippene for lederlønn i staten er basert på moderasjon, og at staten ikke skal være lønnsledende. Det påhviler regjeringen et ansvar for å følge opp dette og å holde Stortinget orientert om fastsatte prinsipper for lønn og godtgjørelser til ledere i staten følges opp etter forutsetningene.»

Komiteen stiller seg bak dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at det ikke vedrører Stortinget å drive kontrollvirksomhet med regjeringsinterne retningslinjer. Det faktum at det er vist til retningslinjene i ovennevnte innstillinger, endrer etter disse medlemmers syn ikke dette utgangspunktet. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget eksplisitt har latt være å vedta retningslinjer for lederlønninger i staten. Disse medlemmer viser i den anledning til behandlingen av Innst. 166 S (2017–2018) og Innst. 177 S (2019–2020). Disse medlemmer viser til at kontrollsaken ble åpnet mot stemmene til komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre.

Disse medlemmer vil likevel understreke viktigheten av at prinsippene for lederlønn i staten er basert på moderasjon, og at staten ikke skal være lønnsledende.

Om oppfølginga av retningslinjene ved tilsetjinga av direktør i Eksportfinansiering Noreg

Komiteen viser til at retningslinjene for staten sitt leiarlønnssystem er fastsette av regjeringa. Retningslinjene er forvalta av Kommunal- og distriktsdepartementet.

Komiteen tek til etterretning grunngjevinga tidlegare statsråd Iselin Nybø ga i høyringa for å gå ut over lønnstaket på 2 mill. kroner.

Komiteen viser til at Nybø fortalde om at departementet hadde måtta ta eit val om å organisere Eksportfinansiering Noreg som ein etat eller som ei verksemd. Nybø sa følgjande:

«Vi var klar over allerede da Eksfin ble opprettet, at det kunne bli en utfordring å finne en aktuell direktør innenfor Statens lederlønnssystem og taket på 2 mill. kr, men min vurdering var da – og er fortsatt – at det er bedre å finne en hensiktsmessig organisering av virksomheten som skal forvalte så store verdier for fellesskapet, og så finne en løsning for lønn. Heller det enn å måtte gå for et AS først og fremst for å kunne gi en lønn til direktøren som overstiger 2 mill. kr.»

Komiteen understrekar at det er opplagt at ein organiserer statsforvaltinga ut frå eit mål om å oppfylle samfunnsoppdraget sitt, og ikkje eit mål om å kunne tilby høg leiarlønn.

Nybø forklarte seg om korleis retningslinjene i staten sitt leiarlønnssystem vart følgde opp i tilsetjingsprosessen.

Nybø sa følgjande på spørsmål om kva vurderingar som ein gjorde av retningslinjene:

«Det er en vurdering som inneholder to elementer, vil jeg si. Det er spørsmålet om vi kunne gjøre et unntak fra det taket på 2 mill. kr, og så er det spørsmålet om vi burde, sånn rent politisk, gjøre et unntak fra det taket. Til det første spørsmålet, som jeg anser for å være det relevante for denne høringen, var vurderingen som følger: Dette er retningslinjer som det er regjeringen som har laget. Det er forankret i regjeringen, og regjeringen har sånn sett mulighet til å gjøre endringer på det. Det er ikke sånn at det er eller var ønske hele veien om å gjøre unntak, og derfor er det heller ikke gjort i tide og utide. Så vidt jeg vet er det dette ene unntaket vi har gjort fra det taket på 2 mill. kr.

Jeg opplevde ikke at det var spørsmål – det ble jo diskutert, men det var ikke spørsmål om det var mulig å gjøre et unntak. Men det er klart det er ulike meninger om hvorvidt en burde gjøre et unntak, og hvorvidt det var nødvendig, var noe vi så på gjennom prosessen.»

Komiteen merkar seg at Nybø ikkje heimla høgare lønn i retningslinjene, men gjorde eit einskilt unntak der ein ikkje tok i bruk lønnstaket for denne tilsetjinga. Nybø sa følgjande:

«Så over til spørsmålet om jeg kunne gjøre unntak fra taket på 2 mill. kr og tilby en lønn på 2,5 mill. kr. Statens lederlønnssystem er retningslinjer som regjeringen har laget selv. Det er ikke en lov, det er ikke en forskrift, det er ikke forankret noe annet sted enn i regjeringen. Det er rett at selve retningslinjene ikke inneholder noen unntaksbestemmelse, men det var samtaler mellom embetsverket i Nærings- og fiskeridepartementet og embetsverket i Kommunal- og distriktsdepartementet. Det ble gjort politisk sondering og forankring, og det var enighet om at regjeringen hadde anledning til å gjøre et sånt unntak som ble gjort her. Det er regjeringens regelverk, og regjeringen kan derfor endre det ensidig. Det betyr også at regjeringen kan gjøre unntak.»

Komiteen merkar seg at til kvifor regjeringa valde å ikkje endre retningslinjene for å lage heimel for unntak, sa ho følgjande:

«Dette var heldigvis en spesiell situasjon, som vi ikke kommer opp i veldig ofte, og derfor var det fornuftig å ikke endre hele regelverket for å tilpasse oss én spesiell situasjon, men heller gjøre ett enkelt unntak.»

Om det same sa Astrup følgjande:

«Det som lå til grunn, var at det var regjeringens eget regelverk, og derfor var det mulig for regjeringen å gjøre unntak fra det samme regelverket. Det var den begrunnelsen jeg fikk fra mitt embetsverk. Vurderingen til embetsverket var at det var bedre å gjøre et unntak i denne saken enn å gjøre en generell heving av taket. Politisk er jeg enig i det.»

På spørsmål om korleis han trudde det ville verke overfor departementa å leggje inn eit unntak i regelverket, svarte han:

«Det er klart at det hadde skapt en forventning om at det skulle gjøres unntak veldig ofte. Det hadde nok gjort det mye vanskeligere å praktisere dette regelverket. Realiteten er at når vi har gjort dette én gang, viser det at systemet egentlig har stått seg ganske godt, for det har kun vært nødvendig å gjøre det én gang.»

Nybø sa vidare:

«Grunnen til at regjeringen har anledning til å gjøre et sånt unntak, er at dette er retningslinjer som er laget av regjeringen og ikke forankret noe annet sted enn i regjeringen. Det at man eier retningslinjene, betyr også at man kan gjøre et unntak. Så det er ikke retningslinjene i seg selv som gjør at man kan gjøre det unntaket. Det er fordi det er vi som har laget retningslinjene at vi kan gjøre det unntaket.»

På spørsmål om det var Nybø sjølv eller om det var regjeringa som gjorde unntaket, svarte Nybø følgjande:

«Det er jeg som har fattet beslutningen, men det er forankret politisk.»

Komiteen merkar seg at korkje Nybø eller Astrup, ut over forklaringane sine, kunne eller ville leggje fram nokon dokumentasjon på avgjerda om å gjere unntak frå retningslinjene. Nybø sa mellom anna følgjande:

«Som jeg sa i innlegget mitt, har det vært dialog både på embetsnivå og på politisk nivå om denne saken. Jeg kan ikke se at Stortinget har behov for å se den interne diskusjonen som har vært i regjeringen. Beslutningen var klar. Det ble besluttet av meg å foreta denne ansettelsen med en lønn på 2,5 mill. kr.»

Astrup sa følgjande om prosessen:

«Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble konsultert da ny leder av Eksfin skulle ansettes. Mitt departement var tydelig på at dersom det skulle ansettes en person med høyere lønn en taket på 2 mill. kr, burde dette gjøres som et unntak fremfor en generell heving av taket.

Embetsverkets vurdering var videre at regjeringen var kompetent til å beslutte et unntak fra sine egne retningslinjer, og at dette i så fall var en politisk beslutning. Iselin Nybø sørget for en politisk forankring for det unntaket som ble gitt.»

Komiteen viser til at det her var gjort eit unntak, basert på ei politisk forankring, frå retningslinjene i staten sitt leiarlønnssystem.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arberdarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at unntaket ikkje hadde klar heimel i retningslinjene, men byggjer på ei forståing av retningslinjene sin status, og at dei er regjeringa sine eigne retningslinjer. Fleirtalet registrerer at det ved gjentatte høve i høyringa vart sagt at regjeringa har høve til å gjere unntak, men at unntaket vart gjort av Iselin Nybø, etter ei politisk forankring. Ut over at det var forankra hos dåverande kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, er det for fleirtalet uklart korleis forankringa skjedde. Stortinget vart heller ikkje orientert om grunnlaget for unntaket og vurderingane som låg til grunn for det før i samband med denne kontrollsaka. Fleirtalet meiner det gjer det vanskeleg å føre kontroll med at fastsette prinsipp for lønn og godtgjersle til leiarar i staten vert følgde opp etter føresetnadane. Fleirtalet meiner til liks med kommunal- og forvaltningskomiteen at det ligg eit ansvar hos regjeringa for å halde Stortinget orientert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at samtlige tidligere og sittende statsråder som deltok i høringen, bekreftet at det var adgang til å gjøre unntak fra retningslinjene. Disse medlemmer viser videre til at verken tidligere næringsminister Iselin Nybø eller nåværende næringsminister Jan Christian Vestre orienterte Stortinget om at det var gjort unntak fra retningslinjene i statens lederlønnssystem ved henholdsvis ansettelsen av direktør i Eksfin i 2021 eller ved lønnsjusteringen i 2022.

Disse medlemmer stiller seg bak vurderingen om at å lage en egen unntakshjemmel i regelverket ville lagt opp til et system hvor unntak ble normalisert. Disse medlemmer er av den oppfatning at en slik unntakshjemmel ville kunne medføre langt flere unntak. Det ville ikke vært formålstjenlig.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, stiller seg kritisk til at den dåverande regjeringa nytta ein framgangsmåte som skapar lite openheit og notoritet rundt brot med lønnstaket. Den manglande openheita kan vere med på å svekke tilliten til at leiarlønningar vert fastsette med mål om moderasjon, og at staten ikkje skal vere lønnsleiande. Fleirtalet meiner dei dåverande statsrådane burde praktisert større grad av openheit når det vart bestemt at lønnstaket skulle brytast. Dette kunne vore gjort ved å etablere ein tydeleg heimel for vedtaket gjennom endring av retningslinjene, og gjennom ei formell handsaming i regjeringa, som kunne vorte etterprøvd og vorte synleg for Stortinget og ålmenta. Ei slik tilnærming ville også vore i samsvar med det ansvaret kommunal- og forvaltingskomiteen, sitert over, har meint regjeringa har for å halde Stortinget orientert om korleis «fastsatte prinsipper for lønn og godgjørelser til ledere i staten følges opp etter forutsetningene».

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, meiner dette er kritikkverdig av dåverande statsråd Iselin Nybø, som gjennomførte tilsetjinga, og dåverande statsråd Nikolai Astrup, som hadde ansvaret for regelverket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre registrerer at komiteens flertall er av den oppfatning at det burde vært praktisert større åpenhet rundt unntaket fra retningslinjene. Disse medlemmer viser i den anledning til at saken gjelder regjeringsinterne retningslinjer, og at det ikke forelå noen krav til at Stortinget skulle informeres.

Komiteen viser til at kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik vurderer sitt ansvar for å forvalte retningslinjene slik:

«Eg meiner det er viktig at dersom regjeringa ser det som aktuelt å fråvike det lønstaket som ligg på 2 mill. kr, og det ikkje i retningslinjene av i dag er formulert noko unntak, bør retningslinjene på det punktet oppdaterast, slik at det går fram av retningslinjene at det ligg føre eit unntak for å kunne gå over lønstaket på 2 mill. kr.

Ei viktig årsak til det er at lønstaket på 2 mill. kr er eit av dei mest konkrete og direkte elementa i lønssystemet, òg for å bidra til moderasjon.»

Komiteen merkar seg også at direktøren i Eksportfinansiering Noreg fekk ei lønnsjustering på 1,8 prosent for 2022. Vestre sa følgjande om lønnsjusteringa under høyringa:

«Til slutt vil jeg gjøre kontroll- og konstitusjonskomiteen oppmerksom på at Nærings- og fiskeridepartementet har gitt 45 000 kr i lønnsjustering til direktøren i Eksfin for 2022. Det utgjorde altså en justering på 1,8 pst og innebærer en reallønnsnedgang. Vedkommendes lønn er nå 2 545 000 kr. Nærings- og fiskeridepartementet mente at det ikke var noe i veien for å gi en slik lønnsjustering for 2022, som altså er i tråd med føringene fra Kommunal- og distriktsdepartementet, ettersom dette var under rammen fra frontfagene, ja til og med godt under rammen for frontfagene.

Denne lønnsendringen ble ikke forelagt Kommunal- og distriktsdepartementet på forhånd, og det ser jeg i ettertid at jeg burde ha gjort. Men gitt at lederen for Eksfin fikk en annen type løsning i utgangspunktet enn det som ligger i det ordinære lederlønnssystemet, var det ikke åpenbart for meg at hun ikke kunne få lønnsjustering og da spesielt ikke på det forholdsvis beskjedne nivået sammenlignet med rammen i retningslinjene.»

Komiteen viser til at kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik i komitéhøyringa vurderte kontrakten for leiaren for Eksportfinansiering Noreg slik:

«For det første er eg heilt einig med Vestre i at den kontrakten som er utforma annleis enn andre standardkontraktar, skapte ei forventing om ei vidare lønsutvikling. Ein bruker formuleringa minimum 2,5 mill. kr, mens for dei som stangar i taket på 2 mill. kr, er dette maksimum med mindre ein då gjer endringar i gjeldande retningslinjer.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, konstaterer at kontrakten som vart gitt til leiaren for Eksportfinansiering Noreg, ikkje følgde retningslinjene. Det har skapt utfordringar i den vidare forvaltinga, særleg opp mot omsynet til å likehandsame leiarane som i utgangspunktet skulle vore omfatta av staten sitt leiarlønnssystem.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at næringsminister Jan Christian Vestre bekreftet at statsråden ikke var forpliktet til å heve lønnen for direktøren i Eksfin ved lønnsjusteringen for 2022. Disse medlemmer registrerer at statsråden likevel mente det var riktig å gi 45 000 kroner i lønnsjustering til direktøren i Eksfin for 2022.

Disse medlemmer viser videre til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik sitt svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen under høringen 21. mars 2023:

«Det finnast ingen unntak som gjev høve til å overgå lønstaket på 2 millionar kronar […]Retningslinene komitéen viser til, opnar for å gje unntak for å gå ut over dei føringane Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) fastset for lønsauken for kvart enkelt år, ikkje lønstaket.»

Slik disse medlemmer forstår statsråd Gjelsviks svar, er statsråden av den oppfatning at retningslinjene ikke åpner for å gjøre unntak fra lønnstaket. Disse medlemmer registrerer at næringsminister Vestre likevel besluttet å heve lønnen til direktøren i Eksfin, til tross for at økningen lå over lønnstaket og at det ikke forelå noen juridisk forpliktelse til å heve lønnen. Disse medlemmer viser videre til at det i høringen ble opplyst at det er fire andre statlige ledere som har nådd lønnstaket uten at det for disse fire er besluttet å gjøre unntak fra retningslinjene i forbindelse med årlige lønnsjusteringer.

Disse medlemmer registrerer videre at lønnsjusteringen for direktøren i Eksfin i 2022 ikke ble forelagt Kommunal- og distriktsdepartementet eller var forankret i regjeringen for øvrig. Disse medlemmer registrerer videre at næringsminister Vestre ikke på eget initiativ informerte Stortinget om lønnsjusteringen. Disse medlemmer viser til at dette er i tråd med praksisen de tidligere statsrådene Iselin Nybø og Nikolai Astrup fulgte. Disse medlemmer registrerer at næringsminister Vestre heller ikke opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen om lønnsjusteringen i sitt svar 6. januar 2023 på spørsmål om det var gjort andre unntak fra lederlønnssystemet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tilsetjinga av leiaren i Eksportfinansiering Noreg skapte uklare rammer for å likehandsame leiarane som i utgangspunktet skulle vore omfatta av staten sitt leiarlønnssystem. Den førre regjeringa gjorde eit grunnleggjande unntak frå staten sitt leiarlønnssystem. Sidan unntaket ikkje vart gjort etter nokon klar heimel i retningslinjene, er det heller ikkje regulert kva følger unntaket elles får for retningslinjene og praktiseringa av leiarlønnssystemet. Desse medlemene meiner dette understrekar at førre regjering med fordel kunne ha etablert ein tydeleg heimel for vedtaket gjennom endring av retningslinjene.

Desse medlemene viser til at statsråd Jan Christian Vestre sa følgjande i høyringa:

«Vi er i den situasjonen at det har framstått noe uklart hvilket system vedkommende er ansatt i, for lederlønnssystemet skal jo gjelde for alle, men det ble gjort et grunnleggende unntak da vedkommende ble ansatt på en lønn som ligger 25 pst. over makstaket. Kontrakten med vedkommende, slik den er formulert, drar også litt i retning av at dette er en type særtilfelle, for der står det at når lønnen skal justeres årlig, skal den minimum tilsvare lønnen på tiltredelsespunktet, mens det i standardkontraktene står at lønnen minimum skal tilsvare laveste nivå i lønnsintervallet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at flertallets innvendinger mot håndteringen til tidligere statsråder Iselin Nybø og Nikolai Astrup tilsynelatende gjelder uklarhet rundt forankringen i regjeringen og manglende orientering til Stortinget. Disse medlemmer kan ikke se hvordan dette stiller seg annerledes for lønnsjusteringen for direktøren i Eksfin som statsråd Jan Christian Vestre foretok i 2022.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at de fire statsråder som møtte til høring, synes å ha fire forskjellige syn på hvordan de skal forholde seg til regjeringens retningslinjer. Det er uenighet om det er regjeringen eller en enkelt statsråd som tar beslutninger. Det er uklart om retningslinjene tilsier at den inngåtte kontrakt tilsier at det årlig må forelegges for kommunalministeren om det kan gis unntak ved lønnsjustering. Det er forskjellige meninger om det bør tas med i retningslinjene at regjeringen kan gjøre unntak fra dem, eller om muligheten for unntak uansett eksisterer siden retningslinjene er gitt av regjeringen.

Dette medlem merker seg videre at det for andre enn regjeringen synes uklart hvordan retningslinjene oppfattes av, og dermed eventuelt følges av, regjeringen selv. All den tid offentlige lederlønninger er gjenstand for stor politisk oppmerksomhet og debatt, mener dette medlem at det ville være klokt av regjeringen å rydde av veien all usikkerhet rundt hvordan regjeringen selv vil følge egne retningslinjer i fremtiden.

Dette medlem viser til at selv om det er av interesse for Stortinget hvordan en regjering følger, tolker og eventuelt håndhever egne retningslinjer, så er det ikke et forhold som faller innenfor Stortingets ansvar å eventuelt rette kritikk mot. Det er i dette medlem sin vurdering derimot innenfor parlamentarisk sedvane å mene at i denne sak har de aktuelle statsråder vist lite sunn fornuft.

Om handhevinga av statens leiarlønnssystem og vegen vidare

Komiteen tek til etterretning at leiarlønnsutvalet overleverte sin rapport til Kommunal- og distriktsdepartementet i fjor sommar 2022, og at statsråd Sigbjørn Gjelsvik seier dei no arbeider med å følgje opp rapporten. Gjelsvik sa også følgjande under høyringa:

«Det leiarlønssystemet vi har i dag, er eit resultat av ein avtale mellom dei sentrale partane i staten. Det er difor særs viktig at dei er med i den vidare dialogen om leiarløningar i det statlege tariffområdet. Utvalet føreslo å avvikle leiarlønssystemet og overføre alle leiarar til hovudtariffavtalane i staten. Vi har diskutert denne moglegheita med hovudsamanslutningane i staten. Dersom dette vert resultatet, vil forhandlingane om dette først kunne skje i samband med hovudtariffoppgjeret neste år. Om resultatet skulle verte at leiarlønssystemet fortset som i dag, vil regjeringa lage nye retningslinjer i tråd med regjeringsplattforma.»