Om
oppfølginga av retningslinjene ved tilsetjinga av direktør i Eksportfinansiering
Noreg
Komiteen viser til at retningslinjene
for staten sitt leiarlønnssystem er fastsette av regjeringa. Retningslinjene
er forvalta av Kommunal- og distriktsdepartementet.
Komiteen tek til etterretning
grunngjevinga tidlegare statsråd Iselin Nybø ga i høyringa for å
gå ut over lønnstaket på 2 mill. kroner.
Komiteen viser til at Nybø
fortalde om at departementet hadde måtta ta eit val om å organisere
Eksportfinansiering Noreg som ein etat eller som ei verksemd. Nybø
sa følgjande:
«Vi var klar over
allerede da Eksfin ble opprettet, at det kunne bli en utfordring
å finne en aktuell direktør innenfor Statens lederlønnssystem og
taket på 2 mill. kr, men min vurdering var da – og er fortsatt –
at det er bedre å finne en hensiktsmessig organisering av virksomheten
som skal forvalte så store verdier for fellesskapet, og så finne
en løsning for lønn. Heller det enn å måtte gå for et AS først og
fremst for å kunne gi en lønn til direktøren som overstiger 2 mill.
kr.»
Komiteen understrekar at det
er opplagt at ein organiserer statsforvaltinga ut frå eit mål om
å oppfylle samfunnsoppdraget sitt, og ikkje eit mål om å kunne tilby
høg leiarlønn.
Nybø forklarte seg
om korleis retningslinjene i staten sitt leiarlønnssystem vart følgde
opp i tilsetjingsprosessen.
Nybø sa følgjande
på spørsmål om kva vurderingar som ein gjorde av retningslinjene:
«Det er en vurdering
som inneholder to elementer, vil jeg si. Det er spørsmålet om vi
kunne gjøre et unntak fra det taket på 2 mill. kr, og så er det
spørsmålet om vi burde, sånn rent politisk, gjøre et unntak fra
det taket. Til det første spørsmålet, som jeg anser for å være det relevante
for denne høringen, var vurderingen som følger: Dette er retningslinjer
som det er regjeringen som har laget. Det er forankret i regjeringen,
og regjeringen har sånn sett mulighet til å gjøre endringer på det.
Det er ikke sånn at det er eller var ønske hele veien om å gjøre unntak,
og derfor er det heller ikke gjort i tide og utide. Så vidt jeg
vet er det dette ene unntaket vi har gjort fra det taket på 2 mill.
kr.
Jeg opplevde ikke
at det var spørsmål – det ble jo diskutert, men det var ikke spørsmål
om det var mulig å gjøre et unntak. Men det er klart det er ulike
meninger om hvorvidt en burde gjøre et unntak, og hvorvidt det var
nødvendig, var noe vi så på gjennom prosessen.»
Komiteen merkar seg at Nybø
ikkje heimla høgare lønn i retningslinjene, men gjorde eit einskilt
unntak der ein ikkje tok i bruk lønnstaket for denne tilsetjinga. Nybø
sa følgjande:
«Så over til spørsmålet
om jeg kunne gjøre unntak fra taket på 2 mill. kr og tilby en lønn
på 2,5 mill. kr. Statens lederlønnssystem er retningslinjer som
regjeringen har laget selv. Det er ikke en lov, det er ikke en forskrift, det
er ikke forankret noe annet sted enn i regjeringen. Det er rett
at selve retningslinjene ikke inneholder noen unntaksbestemmelse,
men det var samtaler mellom embetsverket i Nærings- og fiskeridepartementet
og embetsverket i Kommunal- og distriktsdepartementet. Det ble gjort
politisk sondering og forankring, og det var enighet om at regjeringen
hadde anledning til å gjøre et sånt unntak som ble gjort her. Det
er regjeringens regelverk, og regjeringen kan derfor endre det ensidig.
Det betyr også at regjeringen kan gjøre unntak.»
Komiteen merkar seg at til
kvifor regjeringa valde å ikkje endre retningslinjene for å lage
heimel for unntak, sa ho følgjande:
«Dette var heldigvis
en spesiell situasjon, som vi ikke kommer opp i veldig ofte, og
derfor var det fornuftig å ikke endre hele regelverket for å tilpasse
oss én spesiell situasjon, men heller gjøre ett enkelt unntak.»
Om det same sa Astrup
følgjande:
«Det som lå til
grunn, var at det var regjeringens eget regelverk, og derfor var
det mulig for regjeringen å gjøre unntak fra det samme regelverket.
Det var den begrunnelsen jeg fikk fra mitt embetsverk. Vurderingen
til embetsverket var at det var bedre å gjøre et unntak i denne
saken enn å gjøre en generell heving av taket. Politisk er jeg enig
i det.»
På spørsmål om korleis
han trudde det ville verke overfor departementa å leggje inn eit
unntak i regelverket, svarte han:
«Det er klart at
det hadde skapt en forventning om at det skulle gjøres unntak veldig
ofte. Det hadde nok gjort det mye vanskeligere å praktisere dette
regelverket. Realiteten er at når vi har gjort dette én gang, viser det
at systemet egentlig har stått seg ganske godt, for det har kun
vært nødvendig å gjøre det én gang.»
Nybø sa vidare:
«Grunnen til at
regjeringen har anledning til å gjøre et sånt unntak, er at dette
er retningslinjer som er laget av regjeringen og ikke forankret
noe annet sted enn i regjeringen. Det at man eier retningslinjene,
betyr også at man kan gjøre et unntak. Så det er ikke retningslinjene
i seg selv som gjør at man kan gjøre det unntaket. Det er fordi
det er vi som har laget retningslinjene at vi kan gjøre det unntaket.»
På spørsmål om det
var Nybø sjølv eller om det var regjeringa som gjorde unntaket,
svarte Nybø følgjande:
«Det er jeg som
har fattet beslutningen, men det er forankret politisk.»
Komiteen merkar seg at korkje
Nybø eller Astrup, ut over forklaringane sine, kunne eller ville
leggje fram nokon dokumentasjon på avgjerda om å gjere unntak frå
retningslinjene. Nybø sa mellom anna følgjande:
«Som jeg sa i innlegget
mitt, har det vært dialog både på embetsnivå og på politisk nivå
om denne saken. Jeg kan ikke se at Stortinget har behov for å se
den interne diskusjonen som har vært i regjeringen. Beslutningen
var klar. Det ble besluttet av meg å foreta denne ansettelsen med
en lønn på 2,5 mill. kr.»
Astrup sa følgjande
om prosessen:
«Kommunal- og moderniseringsdepartementet
ble konsultert da ny leder av Eksfin skulle ansettes. Mitt departement
var tydelig på at dersom det skulle ansettes en person med høyere
lønn en taket på 2 mill. kr, burde dette gjøres som et unntak fremfor
en generell heving av taket.
Embetsverkets vurdering
var videre at regjeringen var kompetent til å beslutte et unntak
fra sine egne retningslinjer, og at dette i så fall var en politisk
beslutning. Iselin Nybø sørget for en politisk forankring for det
unntaket som ble gitt.»
Komiteen viser til at det
her var gjort eit unntak, basert på ei politisk forankring, frå
retningslinjene i staten sitt leiarlønnssystem.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arberdarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at unntaket
ikkje hadde klar heimel i retningslinjene, men byggjer på ei forståing
av retningslinjene sin status, og at dei er regjeringa sine eigne
retningslinjer. Fleirtalet registrerer
at det ved gjentatte høve i høyringa vart sagt at regjeringa har
høve til å gjere unntak, men at unntaket vart gjort av Iselin Nybø,
etter ei politisk forankring. Ut over at det var forankra hos dåverande
kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, er det for fleirtalet uklart
korleis forankringa skjedde. Stortinget vart heller ikkje orientert
om grunnlaget for unntaket og vurderingane som låg til grunn for
det før i samband med denne kontrollsaka. Fleirtalet meiner det gjer
det vanskeleg å føre kontroll med at fastsette prinsipp for lønn
og godtgjersle til leiarar i staten vert følgde opp etter føresetnadane. Fleirtalet meiner
til liks med kommunal- og forvaltningskomiteen at det ligg eit ansvar
hos regjeringa for å halde Stortinget orientert.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at samtlige tidligere og sittende
statsråder som deltok i høringen, bekreftet at det var adgang til
å gjøre unntak fra retningslinjene. Disse medlemmer viser videre
til at verken tidligere næringsminister Iselin Nybø eller nåværende
næringsminister Jan Christian Vestre orienterte Stortinget om at
det var gjort unntak fra retningslinjene i statens lederlønnssystem
ved henholdsvis ansettelsen av direktør i Eksfin i 2021 eller ved
lønnsjusteringen i 2022.
Disse medlemmer stiller seg
bak vurderingen om at å lage en egen unntakshjemmel i regelverket
ville lagt opp til et system hvor unntak ble normalisert. Disse medlemmer er
av den oppfatning at en slik unntakshjemmel ville kunne medføre
langt flere unntak. Det ville ikke vært formålstjenlig.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Raudt, stiller seg kritisk til
at den dåverande regjeringa nytta ein framgangsmåte som skapar lite
openheit og notoritet rundt brot med lønnstaket. Den manglande openheita kan
vere med på å svekke tilliten til at leiarlønningar vert fastsette
med mål om moderasjon, og at staten ikkje skal vere lønnsleiande. Fleirtalet meiner
dei dåverande statsrådane burde praktisert større grad av openheit
når det vart bestemt at lønnstaket skulle brytast. Dette kunne vore
gjort ved å etablere ein tydeleg heimel for vedtaket gjennom endring
av retningslinjene, og gjennom ei formell handsaming i regjeringa,
som kunne vorte etterprøvd og vorte synleg for Stortinget og ålmenta.
Ei slik tilnærming ville også vore i samsvar med det ansvaret kommunal-
og forvaltingskomiteen, sitert over, har meint regjeringa har for
å halde Stortinget orientert om korleis «fastsatte prinsipper for
lønn og godgjørelser til ledere i staten følges opp etter forutsetningene».
Eit anna fleirtal,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Raudt, meiner dette er kritikkverdig av dåverande statsråd
Iselin Nybø, som gjennomførte tilsetjinga, og dåverande statsråd
Nikolai Astrup, som hadde ansvaret for regelverket.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre registrerer at komiteens flertall er
av den oppfatning at det burde vært praktisert større åpenhet rundt
unntaket fra retningslinjene. Disse medlemmer viser i den
anledning til at saken gjelder regjeringsinterne retningslinjer,
og at det ikke forelå noen krav til at Stortinget skulle informeres.
Komiteen viser til at kommunal-
og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik vurderer sitt ansvar for
å forvalte retningslinjene slik:
«Eg meiner det er
viktig at dersom regjeringa ser det som aktuelt å fråvike det lønstaket
som ligg på 2 mill. kr, og det ikkje i retningslinjene av i dag
er formulert noko unntak, bør retningslinjene på det punktet oppdaterast, slik
at det går fram av retningslinjene at det ligg føre eit unntak for
å kunne gå over lønstaket på 2 mill. kr.
Ei viktig årsak
til det er at lønstaket på 2 mill. kr er eit av dei mest konkrete
og direkte elementa i lønssystemet, òg for å bidra til moderasjon.»
Komiteen merkar seg også at
direktøren i Eksportfinansiering Noreg fekk ei lønnsjustering på
1,8 prosent for 2022. Vestre sa følgjande om lønnsjusteringa under
høyringa:
«Til slutt vil jeg
gjøre kontroll- og konstitusjonskomiteen oppmerksom på at Nærings-
og fiskeridepartementet har gitt 45 000 kr i lønnsjustering til
direktøren i Eksfin for 2022. Det utgjorde altså en justering på
1,8 pst og innebærer en reallønnsnedgang. Vedkommendes lønn er nå
2 545 000 kr. Nærings- og fiskeridepartementet mente at det ikke
var noe i veien for å gi en slik lønnsjustering for 2022, som altså
er i tråd med føringene fra Kommunal- og distriktsdepartementet,
ettersom dette var under rammen fra frontfagene, ja til og med godt under
rammen for frontfagene.
Denne lønnsendringen ble ikke
forelagt Kommunal- og distriktsdepartementet på forhånd, og det
ser jeg i ettertid at jeg burde ha gjort. Men gitt at lederen for Eksfin
fikk en annen type løsning i utgangspunktet enn det som ligger i
det ordinære lederlønnssystemet, var det ikke åpenbart for meg at
hun ikke kunne få lønnsjustering og da spesielt ikke på det forholdsvis beskjedne
nivået sammenlignet med rammen i retningslinjene.»
Komiteen viser til at kommunal-
og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik i komitéhøyringa vurderte
kontrakten for leiaren for Eksportfinansiering Noreg slik:
«For det første
er eg heilt einig med Vestre i at den kontrakten som er utforma
annleis enn andre standardkontraktar, skapte ei forventing om ei
vidare lønsutvikling. Ein bruker formuleringa minimum 2,5 mill.
kr, mens for dei som stangar i taket på 2 mill. kr, er dette maksimum
med mindre ein då gjer endringar i gjeldande retningslinjer.»
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Raudt, konstaterer at kontrakten som vart
gitt til leiaren for Eksportfinansiering Noreg, ikkje følgde retningslinjene. Det
har skapt utfordringar i den vidare forvaltinga, særleg opp mot
omsynet til å likehandsame leiarane som i utgangspunktet skulle
vore omfatta av staten sitt leiarlønnssystem.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at næringsminister Jan Christian
Vestre bekreftet at statsråden ikke var forpliktet til å heve lønnen
for direktøren i Eksfin ved lønnsjusteringen for 2022. Disse medlemmer registrerer
at statsråden likevel mente det var riktig å gi 45 000 kroner i
lønnsjustering til direktøren i Eksfin for 2022.
Disse medlemmer viser videre
til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik sitt svar til
kontroll- og konstitusjonskomiteen under høringen 21. mars 2023:
«Det finnast ingen
unntak som gjev høve til å overgå lønstaket på 2 millionar kronar
[…]Retningslinene komitéen viser til, opnar for å gje unntak for
å gå ut over dei føringane Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD)
fastset for lønsauken for kvart enkelt år, ikkje lønstaket.»
Slik disse medlemmer forstår
statsråd Gjelsviks svar, er statsråden av den oppfatning at retningslinjene ikke
åpner for å gjøre unntak fra lønnstaket. Disse medlemmer registrerer
at næringsminister Vestre likevel besluttet å heve lønnen til direktøren
i Eksfin, til tross for at økningen lå over lønnstaket og at det
ikke forelå noen juridisk forpliktelse til å heve lønnen. Disse medlemmer viser
videre til at det i høringen ble opplyst at det er fire andre statlige
ledere som har nådd lønnstaket uten at det for disse fire er besluttet
å gjøre unntak fra retningslinjene i forbindelse med årlige lønnsjusteringer.
Disse medlemmer registrerer
videre at lønnsjusteringen for direktøren i Eksfin i 2022 ikke ble
forelagt Kommunal- og distriktsdepartementet eller var forankret
i regjeringen for øvrig. Disse medlemmer registrerer
videre at næringsminister Vestre ikke på eget initiativ informerte
Stortinget om lønnsjusteringen. Disse medlemmer viser til
at dette er i tråd med praksisen de tidligere statsrådene Iselin
Nybø og Nikolai Astrup fulgte. Disse medlemmer registrerer
at næringsminister Vestre heller ikke opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen
om lønnsjusteringen i sitt svar 6. januar 2023 på spørsmål om det
var gjort andre unntak fra lederlønnssystemet.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at tilsetjinga av leiaren i Eksportfinansiering Noreg skapte
uklare rammer for å likehandsame leiarane som i utgangspunktet skulle
vore omfatta av staten sitt leiarlønnssystem. Den førre regjeringa
gjorde eit grunnleggjande unntak frå staten sitt leiarlønnssystem. Sidan
unntaket ikkje vart gjort etter nokon klar heimel i retningslinjene,
er det heller ikkje regulert kva følger unntaket elles får for retningslinjene
og praktiseringa av leiarlønnssystemet. Desse medlemene meiner dette
understrekar at førre regjering med fordel kunne ha etablert ein
tydeleg heimel for vedtaket gjennom endring av retningslinjene.
Desse medlemene viser til
at statsråd Jan Christian Vestre sa følgjande i høyringa:
«Vi er i den situasjonen
at det har framstått noe uklart hvilket system vedkommende er ansatt
i, for lederlønnssystemet skal jo gjelde for alle, men det ble gjort
et grunnleggende unntak da vedkommende ble ansatt på en lønn som
ligger 25 pst. over makstaket. Kontrakten med vedkommende, slik
den er formulert, drar også litt i retning av at dette er en type
særtilfelle, for der står det at når lønnen skal justeres årlig,
skal den minimum tilsvare lønnen på tiltredelsespunktet, mens det
i standardkontraktene står at lønnen minimum skal tilsvare laveste
nivå i lønnsintervallet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at flertallets innvendinger mot håndteringen til tidligere statsråder
Iselin Nybø og Nikolai Astrup tilsynelatende gjelder uklarhet rundt
forankringen i regjeringen og manglende orientering til Stortinget. Disse medlemmer kan
ikke se hvordan dette stiller seg annerledes for lønnsjusteringen
for direktøren i Eksfin som statsråd Jan Christian Vestre foretok
i 2022.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet merker seg at de fire statsråder som
møtte til høring, synes å ha fire forskjellige syn på hvordan de
skal forholde seg til regjeringens retningslinjer. Det er uenighet
om det er regjeringen eller en enkelt statsråd som tar beslutninger.
Det er uklart om retningslinjene tilsier at den inngåtte kontrakt
tilsier at det årlig må forelegges for kommunalministeren om det
kan gis unntak ved lønnsjustering. Det er forskjellige meninger
om det bør tas med i retningslinjene at regjeringen kan gjøre unntak
fra dem, eller om muligheten for unntak uansett eksisterer siden
retningslinjene er gitt av regjeringen.
Dette medlem merker seg videre
at det for andre enn regjeringen synes uklart hvordan retningslinjene oppfattes
av, og dermed eventuelt følges av, regjeringen selv. All den tid
offentlige lederlønninger er gjenstand for stor politisk oppmerksomhet
og debatt, mener dette
medlem at det ville være klokt av regjeringen å rydde av veien
all usikkerhet rundt hvordan regjeringen selv vil følge egne retningslinjer
i fremtiden.
Dette medlem viser til at
selv om det er av interesse for Stortinget hvordan en regjering
følger, tolker og eventuelt håndhever egne retningslinjer, så er
det ikke et forhold som faller innenfor Stortingets ansvar å eventuelt
rette kritikk mot. Det er i dette medlem sin vurdering
derimot innenfor parlamentarisk sedvane å mene at i denne sak har
de aktuelle statsråder vist lite sunn fornuft.