Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni,
Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet,
Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Birgit Oline Kjerstad, og fra representanter fra Rødt, Tobias Drevland
Lund, viser til representantforslaget fra representanter fra Rødt
der det fremmes fire forslag som omhandler tilgjengeliggjøring av
boliger. Komiteen har mottatt vurdering
av forslagene fra statsråd Sigbjørn Gjelsvik. Komiteen har
åpnet for skriftlige innspill i behandlingen av saken og har mottatt
ett innspill.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til svarbrevet fra statsråden, der han skriver at boligmarkedene
rundt om i landet er ulike, og at innbyggerne har ulike behov, ønsker
og økonomi. Kommunene har derfor en viktig jobb med å medvirke til
at boligtilbudet er variert, for eksempel med ulike størrelser og
boligtyper. Kommunene kjenner det lokale boligmarkedet best og kan
legge til rette for et variert boligtilbud med god kvalitet. Krav
til planløsninger og uteareal kan dessuten øke byggekostnadene,
og kommunene er best egna til å vurdere hva som er viktige kvaliteter
ut ifra lokale forhold. Statsråden mener at rollefordelingen mellom
stat og kommune fungerer godt, og ser ikke behov for at staten skal
ta over det ansvaret kommunene har i dag for å sikre kvalitet. Statsråden
skriver videre at det er viktig å sikre god kvalitet på boligområdet.
Det er viktig at staten legger til rette for at kommunene kan forvalte
ansvaret sitt, for eksempel gjennom veiledning og andre tiltak for
å styrke kompetansen i kommunene. Regjeringa er for øvrig godt i
gang med arbeidet med ei helhetlig boligmelding. Bokvalitet er en
naturlig og viktig del av dette meldingsarbeidet.
Komiteens
medlemmer fra Høyre mener at det er positivt at Norge har
en sterk tradisjon for å eie egen bolig. Disse
medlemmermener at det bidrar til at privat eierskap spres
mellom flere aktører og til økt sparing. Disse
medlemmer viser til at det blir stadig vanskeligere for unge
å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene, og at det
derfor er viktig med tiltak som hjelper flere inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at det viktigste
tiltaket for å få flere inn på boligmarkedet og dempe prispresset,
er å legge til rette for at det bygges flere boliger.
Disse medlemmer mener
at det er viktig at kommuner gis tillit, handlingsrom og de verktøyene
de trenger for å ta gode avgjørelser på vegne av sine innbyggere
og næringsliv. Disse medlemmer viser
til at det er kommunene som best kjenner til det lokale behovet og
markedet og er den nærmeste til å regulere gode og riktige boliger
uten at staten overstyrer kommunens handlingsrom.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er opptatt av at flest mulig nordmenn
skal komme seg inn på boligmarkedet og oppfylle boligdrømmen. Disse medlemmer viser til NBBL sitt høringssvar,
som viser at tilgangen til færre boliger og økt prispress skyldes
redusert utnyttelse og kommunale krav om store boliger. Det største
problemet er at det bygges altfor få boliger i forhold til et stort
behov, mye av dette skyldes høye byggekostnader og stor usikkerhet
knyttet til renteutvikling og boligpriser, som har ført til store
utfordringer for boligbyggere.
Disse medlemmer mener
det er viktig med ja-kommuner som legger til rette for flere tilgjengelige tomteområder
for boligutbygging, og ikke innfører unødvendige særkrav og hindringer. Disse medlemmer mener at løsningen på
boligkrisen ikke er å legge til flere krav som skal innarbeides
i byggteknisk forskrift. Det som heller burde settes søkelys på,
er å liberalisere kravene til universell utforming og byggemåte. Disse medlemmer mener en åpning av områder som
i dag har sterke restriksjoner, gjennom en fortetning i tettbebygde
strøk, endring av markagrensene i Oslo, inkludert fjerning av markaloven,
en liberal holdning til høyere bygg og reelle bevilgninger til investeringer
i både vei- og kollektivnettverk i og rundt byene, vil legge til
rette for økt boligbygging og redusere prispresset i boligmarkedet. Disse medlemmer ønsker å lempe på nasjonale
føringer for hvor det skal kunne bygges boliger, og i større grad
tillate boligbygging der folk ønsker å bygge og bo.
Disse medlemmer er
skeptiske til at forslagsstillerne ønsker å gi kommunene hjemmel
for å kreve høyere eiendomsskatt for ubebodde boliger. Eiendomsskatten
er en dobbeltbeskatning av kommunens innbyggere og næringsliv og
tar verken hensyn til den enkeltes inntekt eller gjeldsgrad. Disse medlemmer mener at istedenfor å
utvide hjemmelen for å kreve eiendomsskatt burde hjemmelen fjernes.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er enig med forslagsstillerne
i at det trengs en ny boligpolitikk, og at det må gjøres mer for
at alle skal ha tilgang til en bolig med tilfredsstillende standard og
som de har råd til å bo i. Dette medlem tror
mye kan gjøres for å skape et «tredje boligmarked» med nye modeller
for «leie til eie» slik at folk ikke blir overlatt til brutale markedskrefter
og hushaier som tar overpris for dårlige boliger. Dette
medlem mener det trengs en sterkere og mer sosial boligpolitikk
med reguleringer og tiltak som kan stoppe boligspekulasjonen. Dette
kan gjøres gjennom å opprette ordninger for ikke-kommersielle boligbyggelag
og sørge for at kommuner tar en mer aktiv rolle i boligpolitikken. Dette medlem viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti inngått høsten
2022, der det ble vedtatt å sette ned et husleieutvalg som skal
komme med anbefalinger om hvordan leiemarkedet og boligsektoren
kan reguleres på en ny måte.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at dreiningen fra 1980-tallet og til i
dag mot å behandle bolig som en vare, har fått alvorlige konsekvenser
for utviklingen av boligstandard og boligplanlegging. Norge har fortsatt
høy boligstandard, men de siste tiårene har det skjedd en foruroligende
reduksjon av boligstørrelse og kvalitet i sentrale pressområder.
Utbyggerne presser opp utnyttelsesgraden i utbyggingsprosjekter,
og leilighetene blir mindre. Dette medlem viser
til at tomteutnyttelsen mange steder er så stor at utearealene er
ikke-eksisterende eller trange og solforholdene dårlige.
Dette medlem viser
til at boligprisene presses opp, slik at veien inn på boligmarkedet
blir lengre for mange. Dette medlem har
merket seg at å åpne for å bygge flere mindre enheter har blitt
lansert som et prisreduserende tiltak i pressområder. Dette medlem vil på det sterkeste advare
mot dette all den tid trangboddhet er et voksende sosialt problem
og sterkt forbundet med økonomiske forskjeller, samt fysisk og psykisk uhelse.
Tvert imot er det dette medlems oppfatning at
kvalitetskravene til boliger må styrkes for å sikre at flere kan
høste fordelene av gode boforhold. Dette medlem vil
peke på at Norge har tradisjon for å sikre innbyggernes bokvalitet
gjennom blant annet Husbanken.
Dette medlem mener
Stortinget igjen må stille krav til planløsninger, nedre arealgrense,
separat soverom og andre helsebringende boligkvaliteter for å bidra til
å forhindre at de økende økonomiske og sosiale forskjellene i det
norske samfunnet ytterligere gjenspeiles i folks boforhold.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at krav til boligers planløsning, med utgangspunkt i Husbankens
tidligere anbefalinger og dagens retningslinjer for universell utforming,
innarbeides i byggteknisk forskrift.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at krav til gode uterom med tilstrekkelig areal og sol for felles
opphold/møtested/lek innarbeides i byggteknisk forskrift.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det er
vanskelig å skaffe seg bolig i flere deler av landet, og at dette
gjelder både i bygd og i by. På Sortland flytter barnefamilier fra kommunen
fordi de ikke har noe sted å bo (NRK 25. februar 2023), og på Træna
ba ordføreren folk med feriehus vurdere å selge for å gjøre plass
til helårsbosetting (NRK 28. april 2021). Sykepleierindeksen til
Eiendom Norge viser at i Oslo har en sykepleier mulighet til å kjøpe
1,5 pst. av boligene på markedet, og leieprisene stiger voldsomt.
Da er det ikke tatt i betraktning alle yrkesgruppene som tjener
mindre enn en sykepleier, og som nærmest ikke har mulighet til å
kjøpe seg bolig overhodet.
Disse medlemmer mener
at på sikt vil utbygging av flere ikke-kommersielle boliger under
pris- og omsetningskontroll og gode incentiver for å bygge mer i distriktene
være riktige veier å gå. På kortere sikt mener disse
medlemmer at Stortinget bør be regjeringen utrede hvilke muligheter
man har for å tilgjengeliggjøre mer av den eksisterende boligmassen
for folk. En vet at mange boliger står ubrukt eller brukes som fritidsboliger. Disse medlemmer mener at å bruke boligmassen
som allerede finnes, til fast bosetting, bør være en prioritering
både i boligmarkeds- og miljøperspektivet. Disse
medlemmer mener at en slik utredning bør konkretisere hvordan
man kan styrke håndhevelsen av boplikten i kommuner med konsesjonsgrense
null, for eksempel ved innskjerping i arveunntaket, og man bør vurdere
hvorvidt Stortinget skal gi hjemmel til at staten kan innføre boplikt
i pressområder.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
og fremme nødvendige forslag til endring i konsesjonsloven for å legge
til rette for at flere av de eksisterende boligene i landet blir
gjenstand for fast bosetting.»
Komiteens medlem
fra Rødt fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
en hjemmel til kommunene for å kreve høyere eiendomsskatt for ubebodde
boliger.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at en million
nordmenn nå leier bolig, og at leieprisene har steget med 10,4 pst.
i de store byene det siste året, og 3,5 pst. på landsbasis. Disse medlemmer viser videre til at 64 pst.
av menneskene i Norge som lever med en inntekt under fattigdomsgrensa,
er på leiemarkedet. Leieboerforeningen melder om en stor økning
i henvendelser om økt husleie. Disse medlemmer mener
det er kritisk viktig å starte arbeidet med å regulere leieprisene for
å unngå at folk blir skjøvet ut av leiemarkedet og mister boligene
sine. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
aktuelle strakstiltak i møte med de økende husleieprisene og komme
tilbake til Stortinget på egnet måte.»