Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna
Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit
Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug
og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid
Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra
Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, deler bekymringen
for gjeldssituasjonen i mange utviklingsland. Gjeldsproblemene skyldes
mange faktorer, deriblant svak økonomisk styring, men pandemien
og Russlands krig mot Ukraina har forverret situasjonen for mange.
Komiteen viser til
at det tidligere er gjennomført flere runder med massiv gjeldsslette
for en rekk utviklingsland. Det vises i den forbindelse bl.a. til
HIPC- og MDRI-initiativene i 1996/1999 og 2006. Likevel er mange
av disse landene fortsatt tynget av stor gjeld. Ifølge FNs utviklingsprogram,
UNDP, har 54 land alvorlige gjeldsproblemer. Disse problemene går
i mange tilfeller ut over grunnleggende tjenester og rettigheter
for borgerne. 28 av landene med alvorlige gjeldsproblemer er også
på listen over de 50 mest klimasårbare nasjonene i verden. Disse
er ekstra utsatt ved at de i tillegg til gjeldsbyrden må betale
ekstra store beløp for klimatilpasning og gjenoppbygging. For disse
landene er lånevilkårene også ofte dårligere på grunn av høyere
risiko.
Komiteen viser til
at gjeldssituasjonen i dag er mer kompleks enn tidligere, og at
flere kreditorer og nye typer gjeld er kommet til. Å samle alle
relevante offentlige og private kreditorer rundt et omforent etablert
fellesskap har derfor vist seg utfordrende. For at gjeldssletten
skal gi ønsket effekt, er det også sentralt at store utlånere, som
Kina, viser større vilje til gjeldsslette. Kina er alene kreditor
på 65 prosent av den bilaterale/offentlige utenlandsgjelden fra
utviklingsland og har med dette avgjørende betydning i denne sammenheng.
Komiteen viser til
at Norge gjennom en rekke initiativ har vært aktivt involvert for
å lette utviklingslands gjeldsbyrde, og at Norge siden 1999 har
slettet bilateral gjeld for i alt 6,5 mrd. kroner for 21 land uten
å belaste bistandsbudsjettet. Det har vært et viktig prinsipp at
sletting av stat-til-stat-gjeld ikke skal gå på bekostning av annen
bistand. I nyere tid har Norge bl.a. bidratt instrumentelt til å
kvalifisere Somalia for gjeldslette, da Norge i mars 2020 ga et
kortsiktig overgangslån («bridge loan») på om lag USD 366 mill.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti viser
til at me ikkje er i nærleiken av å nå berekraftsmåla innan 2030
slik Noreg og resten av verda har forplikta seg til. Delen av verdas
befolkning som lever i fattigdom (mindre enn 1,90 dollar dagen)
har gått markant ned dei siste tiåra, men covid-19 pandemien med økonomisk
nedstenging sette utviklinga tilbake. Frå 2019 til 2020 auka delen
fattige frå 8,3 til 9,2 prosent. Desse medlemene viser
til at talet på sveltande menneske har auka jamt og trutt sidan
verdas land vart einige om berekraftsmåla, og i dag lir kvart tiande
menneske i mangel på mat. Konflikt, ekstremvêr som følgje av klimaendringar
og aukande ulikskap er blant årsakene til den negative utviklinga.
Krigen i Ukraina med påfølgjande høge internasjonale matvareprisar
har ikkje gjort situasjonen betre, men svolten steig lenge før Russland
brutalt angreip nabolandet sitt. Desse medlemene merkar
seg at verdssamfunnet heller ikkje er i nærleiken av å nå helsemåla
innan 2030. Dødsraten blant gravide og fødande kvinner er framleis
altfor høg i store delar av Afrika, pandemien sette tilbake ein
del vaksinasjonsprogram, og i 2020 auka talet på mennenske som
døydde av tuberkulose. Årsakene til at me ligg så dårleg an til
å nå berekraftsmåla, er med andre ord mange, men FN er tydeleg på
at ei av hovudårsakene er den djupe og omfattande gjeldskrisa fleirtalet
av utviklingsland er i.
Desse medlemene viser
til at mange utviklingsland brukar langt meir pengar på å betala
tilbake gjeld enn på sosiale investeringar for å nå berekraftsmåla. Ifølgje
Debt Relief International og Kirkens Nødhjelp (2022) brukar den
store gruppa utviklingsland ni gonger meir på å betala gjeld enn
på helseutgifter. Ei mindre gruppe utviklingsland rapporterer om
gjeldsutgifter som er 32 gonger så høge som klimainvesteringar. UNDP
stadfestar at det er umogleg for eit land å nå klimamåla og berekraftsmåla
så lenge 20 prosent av inntektene vert brukte på å betalea tilbake
gjeld og landet tek opp lån med 15 prosents renter. Desse medlemene merkar seg at FNs utviklingsprogram
rapporterer at 52 av verdas land har alvorlege gjeldsproblem.
Desse medlemene meiner
at det er naudsynt med ein ny internasjonal gjeldshandteringsmekanisme for
å nå berekraftsmåla innan 2030.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti meiner
at illegitim gjeld og gjeld gitt utan tilstrekkelege berekraftsanalysar
må slettast, renter senkast og nye nedbetalingsplanar lagast uavhengig
av om det er statar, internasjonale finansinstitusjonar eller private fond
som er lånegjevarar.
Desse medlemene viser
til statsråden sitt svarbrev datert 21.april 2023, der ho slår fast
at mange av dagens gjeldstyngde land fekk massiv gjeldsslette under HIPC-
og MDRI-initiativa i 1996/1999 og 2006, og at desse «fortsatt nyter
godt av denne gjennom løpende bidrag fra giverlandene for å kompensere
Versbanken og Afrikabanken for ettergivelse av gjeld». Desse medlemene vil påpeika at det i
stor grad er ei anna gruppe land enn dei som vart omfatta av HIPC-initiativet,
som i dag er i ei gjeldskrise. I dag er det i stor grad mellominntektsland
som etter finanskrisa i 2008 nærast fekk kasta lån etter seg og
deretter vart sterkt oppfordra av verdssamfunnet til å ta opp lån
for å gjere naudsynte investeringar for å nå berekraftsmåla.
Desse medlemene viser
til at statsråden i svarbrevet understrekar at det «er vanskelig,
for ikke å si umulig, å se for seg et internasjonalt politisk akseptabelt
system som ikke inkluderer G20, Parisklubben, Verdensbanken og IMF
i førersetet». Desse medlemene deler
statsråden sitt syn på kor viktig det er å bygga på eksisterande
prosessar for gjeldshandtering og retningslinjer på kort sikt, men
meiner samstundes at det er avgjerande for legitimiteten til ein
slik prosess å sikra ei breiare deltaking frå ei større gruppe av
statar. Desse medlemene meiner det er
høgst problematisk at kreditorar som sjølv har økonomiske interesser
i utfallet av saker, skal vera vertskap for slike forhandlingar.
Vertskapet for restrukturering av gjeld må på lengre sikt leggast
til ein uavhengig tredjepart utan økonomisk eigeninteresser.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti meiner
at Noreg bør ta til orde for at UNDP, eller andre FN-organ, vert
involvert som forhandlingspartnar i G20’s Global Debt Roundtable.,
og vidare at sivilsamfunn vert konsulterte meir aktivt undervegs
i prosessen. På lang sikt bør Noreg arbeide for ein FN-leia gjeldshandteringsprosess.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti meiner
også at Noreg bør ta initiativ til at gjeld blir eit sentralt tema
på Finance for Development-konferansen.
Desse medlemene viser
til statsråden sitt svarbrev, der ho understrekar at dei multilaterale
utviklingsbankane ikkje bør delta i gjeldsrestruktureringar, då dette
vil kunne ramme utviklingsland si kredittrating og slik gje landa
dårlegare og dyrare vilkår. Desse medlemene merkar
seg at dette ikkje vart utfallet sist gong vestlege land ved å ta
over gjeldsforpliktingane til fattige land sørga for gjeldsslette
i dei internasjonale finansinstitusjonane.
Desse medlemene meiner
det er naudsynt å få på plass bindande retningslinjer for ansvarleg
lånegjeving for statar, internasjonale finansinstitusjonar og private
kreditorar. Slike retningslinjer må halda utlånar ansvarleg ved
å halda renter på eit lågt nivå, og lånetakar ansvarleg ved å stilla
krav til kva låna kan brukast til. Retningslinjer for ansvarleg
lånegjeving må også inkludera krav om berekraftsanalysar som tek
høgde for inflasjon, eksterne økonomiske sjokk og statar si evne
til å sikra menneskerettar og oppfylle klimamåla. Slike retningslinjer
har vore diskuterte i ulike forum etter siste gjeldskrise, men så
langt har det ikkje kome i hamn bindande retningslinjer for alle
aktørar. Prinsippa kan takast i bruk ved å inkludera uansvarleg
utlån og låneopptak i FNs konvensjon mot korrupsjon (UNCAC).
Desse medlemene viser
til at sivilsamfunnsorganisasjonar og uavhengige medium har ei viktig
vaktbikkjerolle å spele overfor dei respektive styresmaktene sine
opptak av nye lån. Men med manglande informasjon og openheit er
det vanskeleg å utøva denne kontrollfunksjonen. Det er derfor viktig
å etablera eit offentleg gjeldsregister der lånegjevar, storleik
på lån, vilkår og nedbetalingsplan vert tilgjengeleg for alle. Desse medlemene merkar seg at statsråden
i svarbrevet peikar på at Noreg i ulike forum har tatt eit slikt
initiativ.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti viser
til statsråden sitt svarbrev der det vert understreka at «Norge
har vært et foregangsland i internasjonal gjeldspolitikk», og ber
regjeringa sjå til at Noreg også framover vert eit føregangsland
for å løysa den djupe gjeldskrisa mange utviklingsland no står i.
På denne bakgrunnen fremjar desse
medlemene desse forslaga:
«Stortinget ber regjeringa ta initiativ
i FN til å få etablert ein ny internasjonal gjeldshandteringsmekanisme.»
«Stortinget ber regjeringa ta initiativ
til at UNDP vert inkludert som forhandlingspartnar ved det G20-initierte
Global Debt Roundtable.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti fremjar
desse forslaga:
«Stortinget ber regjeringa ta initiativ
i FN til å få etablert bindande retningslinjer for ansvarleg utlån
for statar, internasjonale finansinstitusjonar og private kreditorar.»
«Stortinget ber regjeringa ta initiativ
i FN til å få etablert eit offentleg register for statleg gjeld.»