Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni,
Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet,
Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund,
viser til at Prop. 103 L (2022–2023) Endringer i utlendingsloven
(utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser og frister ved
frihetsberøvelse av mindreårige) behandles i denne innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser
til at proposisjonen inneholder forslag til presiseringer i regelverket
om utvisning av flyktninger som utgjør en trussel mot grunnleggende
nasjonale interesser. Flertallet viser
videre til at regelendringene har til hensikt å tydeliggjøre regelverket
på dette punkt.
Flertallet viser
til at proposisjonen også inneholder forslag til endringer i reglene
om frihetsberøvelse av barn. Flertallet viser
videre til at forslaget på dette punkt inneholder en endring i fristberegningen ved
pågripelse av barn, og at dette vil innebære en beskjeden utvidelse
av tidsperioden en mindreårig kan holdes frihetsberøvet etter pågripelse
i forbindelse med gjennomføring av uttransportering.
Flertallet viser
til at det har vært invitert til skriftlige høringsinnspill, hvor
fristen var den 3. mai 2023. Det innkom to skriftlige innspill i
saken.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
at erfaringer viser at dagens 24-timersregel i noen saker kan føre
til en hastverkspreget prosess som gjør det vanskelig å ivareta
hensynet til barnets beste. Dette flertallet deler
departementets vurdering av at det kan virke beroligende for barnet
dersom det blir bedre tid til samtaler og forberedelse om hva som
skal skje i tilknytning til uttransporteringen. Noe mer tid kan
også gi foreldrene mulighet til å reorientere seg og bli bedre i
stand til å selv ivareta barnet i en belastende situasjon. En vesentlig
forutsetning for å utøve et godt barnefaglig arbeid i forbindelse
med uttransporteringer er å redusere risiko for skadelig stress
og traumer hos barn. Dette flertallet mener
derfor det vil være en fordel at det kan brukes noe mer tid i saker
der dette er hensiktsmessig, slik at familien får bedre tid til
å områ seg.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
merker seg at proposisjonens forslag om utvisning av hensyn til
grunnleggende nasjonale interesser kun er en presisering og tydeliggjøring
av gjeldende rett. Forslaget inneholder på dette punkt ingen realitetsendring
av rettstilstanden. Flertallet støtter
denne delen av forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg videre at det i
proposisjonens del om frihetsberøvelse av mindreårige foreslås en
beskjeden utvidelse av tidsperioden en mindreårig kan holdes frihetsberøvet
etter pågripelse i forbindelse med gjennomføring av uttransportering. Utvidelsen
skjer ved at beregningen «skal normalt ikke holdes lenger enn 24
timer» i dagens lovgivning erstattes med ordlyden «som hovedregel
ikke skal holdes lenger enn til dagen etter pågripelsen». Disse medlemmer viser til at forslaget
vil gi politiet en noe utvidet tidsperiode for effektueringen av
en uttransport av mindreårige. Forslaget vil også gi en større forutberegnelighet
i disse prosessene, da beregningen standardiseres med utgangspunkt
i pågripelsestidspunktet – kontra dagens ordning hvor en nedtelling
på 24 timer påbegynnes ved pågripelsestidspunktet. Disse
medlemmer støtter også denne delen av forslaget.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til
FNs høgkommissær for flyktningar, som understrekar at
«children should not be detained for
immigration related purposes, irrespective of their legal/migratory status
or that of their parents, and detention is never in their best interests.»
Desse medlemene meiner
at barn aldri bør internerast.
Desse medlemene merkar
seg at regjeringa legg barnefagleg kompetanse og barnas beste til
grunn for forslaget om utvida interneringstid for mindreårige. Men desse medlemene merkar seg at det ikkje
er barnefagleg semje om at internering ut over 24 timar er til barnas
beste. Desse medlemene viser til høyringsinnspela
frå Barneombodet og NOAS, som anerkjenner at det er behov for at
barn får lengre tid på å prosessere bodskapen om utvisning, men
som påpeiker at tryggleik, føreseielegheit og forståing må initierast
før igangsetjing av retur. Desse medlemene viser
vidare til høyringsinnspel frå Noregs institusjon for menneskerettar
og Redd Barna, som legg til grunn at internering i seg sjølv ikkje
er til barnets beste, og etterlyser ei grundigare og breiare vurdering
av kva som faktisk er barnas beste. På dette grunnlag støttar ikkje desse medlemene lovendringsforslaget.