2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Lubna Boby Jaffery og Bente Irene Aaland, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Sara Hamre Sekkingstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Riksrevisjonens årsrapport for 2022. Komiteen mener årsrapporten gir en god oversikt over Riksrevisjonens virksomhet.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen i løpet av 2022 endret kritikkformuleringene for saker som rapporteres til Stortinget. Kritikken defineres nå som enten «sterkt kritikkverdig», «kritikkverdig» eller «ikke tilfredsstillende».

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i 2022 har revidert statsregnskapet og 235 årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og fond for 2021. Komiteen merker seg at statens regnskaper i all hovedsak er riktige og i samsvar med lover og regler, og at mindre feil Riksrevisjonen har avdekket hos de reviderte virksomhetene, har blitt rettet opp gjennom veiledning og dialog før regnskapene ble avsluttet.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen i 2022 kontrollerte statsrådenes myndighetsutøvelse i tolv eierdepartementer, og at kontrollen omfattet hvordan eierinteressene ble ivaretatt i 46 heleide aksjeselskaper og 24 deleide aksjeselskaper, ett ansvarlig selskap med delt ansvar, seks allmennaksjeselskaper, åtte statsforetak, fire regionale helseforetak, 15 studentsamskipnader og ytterligere seks særlovsselskaper. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen i kontrollen for regnskapsåret 2021 ikke har påvist større mangler ved eierskapsutøvelsen.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen i 2022 har rapportert 17 undersøkelser til Stortinget. Dette fordeler seg på elleve forvaltningsrevisjoner (inkludert forvaltningen av statens interesser i selskaper) og seks etterlevelsesrevisjoner. Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen ved inngangen til 2023 arbeider med ytterligere 22 forvaltningsrevisjoner og ni etterlevelsesrevisjoner.

Komiteen merker seg innsatsen Riksrevisjonen gjør på det internasjonale området.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonens kollegium i 2022 besluttet at Riksrevisjonen skal ha seks strategiske satsingsområder, innenfor henholdsvis:

  • omstillingene i samfunnet for å møte klimautfordringene

  • samfunnssikkerhet og beredskap, inkludert IT-sikkerhet

  • forbedring av offentlig sektor, inkludert digitalisering

  • ivaretakelse av sårbare grupper

  • forhold som har særlig betydning for samfunnets ressurstilgang

  • forhold som har særlig betydning for samfunnets ressursbruk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at komiteens flertall i Innst. 457 S (2021–2022) bemerket følgende:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, registrerer at blant Riksrevisjonens 20 rapporterte undersøkelser til Stortinget i 2021 er ingen skrevet på nynorsk. Riksrevisjonen er ikke omfattet av språklova § 13 om veksling mellom bokmål og nynorsk i allment tilgjengelige dokument. Som offentlig organ har likevel Riksrevisjonen et ansvar for å bruke, utvikle og styrke bokmål og nynorsk. Flertallet vil derfor oppfordre Riksrevisjonen til å veksle mellom bokmål og nynorsk i allment tilgjengelige dokument, noe som med dagens utgangspunkt betyr å ta i bruk betydelig mer nynorsk.»

Flertallet viser til at det nå har gått nesten ett år siden komiteen avga sin innstilling, og i denne perioden har Riksrevisjonen levert 22 undersøkelser. I 2022, som årsrapporten gjelder, ble det levert 17 undersøkelser til Stortinget. Ingen er skrevet på nynorsk. Sist Riksrevisjonen leverte en undersøkelse til Stortinget på nynorsk, var 30. september 2020.

Flertallet merker seg at Riksrevisjonen i årsmeldingen skriver følgende:

«Vi har som mål å publisere undersøkelser på nynorsk i tråd med intensjonene i språklova. I 2023 planlegger vi å publisere to undersøkelser på nynorsk.»

Flertallet setter sin fortrøstning til dette.

Komiteen vil takke Riksrevisjonen for godt utført arbeid i god dialog med Stortinget.