Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Agnes Nærland Viljugrein,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet,
Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet,
Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård,
og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at arbeidslivskriminalitet
av både Skatteetaten og Økokrim defineres slik:
«Arbeidslivskriminalitet
(a-krim) er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og
arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert,
som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver
samfunnsstrukturen.»
Økokrim utfyller
denne definisjonen med:
«Arbeidslivskriminalitet
kan innbefatte brudd på ulike lovbestemmelser og er derfor ikke
et juridisk begrep, men arbeidslivskriminalitet (a-krim) er gjerne profittmotivert
kriminalitet i arbeidslivet som går på bekostning av ansattes arbeidsvilkår
og rettigheter.»
Komiteen viser til at felles
for all arbeidslivskriminalitet er at norsk lov brytes. Derfor vil komiteen understreke
viktigheten av at norske lover og forskrifter gir entydige avklaringer
av hva som er lov og hva som er ulov.
Komiteen viser til at arbeidslivskriminalitet
har ulike grader av alvorlighet. Tvangsarbeid er eksempel på en
alvorlig form for arbeidslivskriminalitet.
Komiteen vil gi anerkjennelse
til forslagsstillerne for å rette oppmerksomheten mot viktigheten
av at myndighetenes innsats, verktøy, organisering og etatenes hjemler
fungerer effektivt i arbeidet med å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet
og gir de nødvendige resultater. Komiteen viser til at det er
tverrpolitisk enighet om viktigheten og nødvendigheten av at omfanget
av arbeidslivskriminalitet skal holdes lavest mulig.
Komiteen understreker behovet
for en tydelig avklaring av a-krimsentrenes arbeidsoppgaver og dermed rollefordelingen
mellom a-krimsentrene på den ene siden og de selvstendige etatene
på den andre siden. Merverdien i a-krimsentrene skjer gjennom tverrfaglig
samarbeid og deling av opplysninger.
Komiteen mener organiserte
arbeidsgivere og arbeidstakere er viktig i kampen mot arbeidslivskriminalitet
og sosial dumping.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil understreke
viktigheten av å forstå forskjellen mellom arbeidslivskriminalitet
og sosial dumping. Arbeidslivskriminalitet er ulovlig og innebærer
brudd på norsk lov. LOs definisjon av sosial dumping er:
«Med sosial dumping
menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge
får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.»
Flertallet vil videre understreke
at et viktig førstelinjeforsvar mot både sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
er et velorganisert arbeidsliv og fremme av en høyere andel organisering
av både arbeidstakere og arbeidsgivere.
Flertallet mener et velorganisert
arbeidsliv er en forutsetning for et trygt familieliv. Sosial dumping
forebygges og bekjempes gjennom lønns- og arbeidsforhold som gir
trygghet for arbeidstakerne. Dagens arbeidsmarked har ført til et
behov for å allmenngjøre lønnsbestemmelsene i stadig flere tariffavtaler
for derved å gjøre det etter loven ulovlig å drive med sosial dumping.
Dette arbeidet må videreføres i samarbeid med partene i arbeidslivet
for å redusere omfanget av sosial dumping av lønn for utført arbeid.
Stat og kommuner
er store og viktige innkjøpere av varer og tjenester. Partene i
arbeidslivet har utviklet en norgesmodell som består av seriøsitetskrav
og krav til aktsomhetsvurderinger for et seriøst arbeids- og næringsliv.
I tillegg har vi kommunemodeller som Oslomodellen og Skiensmodellen.
Formålet med disse er å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial
dumping i stat og kommuners bygge-, anleggs- og tjenestekontrakter. Aktsomhetskravene
har til formål å ivareta grunnleggende menneskerettigheter, anstendige
arbeidsforhold og internasjonal humanitærrett, samt hindre miljøødeleggelse
og korrupsjon. Flertallet støtter
dette arbeide og går inn for at Norgesmodellen videreutvikles for
å sikre et mer anstendig og rettferdig arbeids- og næringsliv.
Videre er det nødvendig
med aktiv innsats fra myndighetenes side (Arbeidstilsynet, Skatteetaten,
politiet, Arbeids- og velferdsetaten) for å kunne bevise og dernest
straffe kriminell adferd på arbeidslivsområdet. Dette vil også være
viktig i det forebyggende arbeidet for å hindre at kriminell adferd
brer om seg og ødelegger en rettferdig konkurranse i arbeids- og
næringslivet. Utviklingen fra starten av a-krimsentrene i 2014 er
at den tidlige suksessen med kontroll og oppfølgning har ført til at
kriminaliteten er blir mer skjult og bedre organisert. Dette stiller
store krav til at a-krimsentrene sin organisering følger med i utviklingen,
og at man arbeider kunnskapsbasert ut fra de siste erfaringer om
hvordan ulovlig virksomhet skjer til enhver tid.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen
la frem en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
høsten 2022. Der legger regjeringen vekt på at arbeidet må skje
i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Til høsten vil regjeringen
legge frem en statusrapport hvor erfarte problemer og den videre
innsats vil drøftes med hovedorganisasjonene i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker
at Norge har blant verdens beste arbeidsliv, og det fortsatt skal
være slik. Derfor må man forebygge faktorer som utfordrer et seriøst
arbeidsliv, herunder bekjempe arbeidslivskriminaliteten. Useriøse
aktører bringer med seg uverdige arbeidsforhold og konkurransevridning
i disfavør av den seriøse majoriteten samt fører til tapt verdiskaping. Disse medlemmer viser
til at kampen mot arbeidslivskriminalitet derfor var en av regjeringen
Solbergs viktige prioriteringer.
Disse medlemmer understreker
at dersom man skal få bukt med kriminaliteten, kreves det koordinert
og felles innsats. Derfor sørget regjeringen Solberg for åtte a-krimsentre
for å få til et styrket samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Skatteetaten,
Nav, politiet og Tolletaten. Disse medlemmer erkjenner at
etatene, gjennom felles kontroller, kan ta i bruk effektive sanksjoner
og ramme de useriøse der det smerter mest.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt registrerer at KPMG 5. desember
2022 la frem rapporten «Evaluering av etatssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet».
Den viser at etatssamarbeidet har bidratt til flere gode resultater og
et mer effektivt samarbeid mellom etatene. Samtidig pekes det på
en rekke forbedringstiltak som bør følges opp. Nå er tiden moden
for å gi dem de ekstra verktøyene de trenger for å nå sitt fulle
potensial. Disse
medlemmer er ikke tilfreds med regjeringens svarbrev og det
man opplever som en for tilbakelent tilnærming.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at arbeidet til
Arbeidstilsynet og a-krimsamarbeidet må styrkes. Rapporten fra KPMG
viser at arbeidet mot arbeidslivskriminalitet mislyktes, og fagbevegelsen
har lenge gitt beskjed om at a-krimsamarbeidet har vært preget av
rot og mangelfull oversikt, at det har vært mangel på hjemler, mangel
på mulighet til å dele informasjon på tvers av etatene og ikke tilstrekkelig
med ressurser til etatene.
Disse medlemmer påpeker at
selv om det er viktig at det bevilges mer til a-krimsamarbeidet,
viser rapporten fra KPMG at skal man lykkes i kampen mot sosial
dumping, trengs en skikkelig organisering, kunnskapsbygging og strategisk
styring, hvor de ansatte har mer tillit og medbestemmelse enn i
dag.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av Innst. 196 S (2022–2023) jf. Representantforslag 70
S (2022–2023) fra Sosialistisk Venstreparti om en tillitsreform
i Arbeidstilsynet. I representantforslaget fremmet disse medlemmer blant annet
forslag om å starte arbeidet med en tillitsreform i Arbeidstilsynet, med
mål om å avvikle unødvendig måling og kontroll og sikre økt medbestemmelse
og medvirkning fra de ansatte, gjennomgå og vurdere Arbeidstilsynets
hjemler for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmuligheter etter
arbeidsmiljøloven, og øke antall inspektørstillinger i Arbeidstilsynet.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en betydelig oppbemanning som gjør påtalemyndigheten i
stand til å faktisk straffeforfølge kriminelle arbeidsgivere. En
ensidig satsing på a-krimområdet alene kan ikke gå på bekostning
av aktiviteten i Arbeidstilsynet, da dette vil føre til en ytterligere
svekkelse av samfunnsoppdraget, som er å påse at arbeidsgivere etterlever
arbeidsmiljølovgivningen.