Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre,
Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra
Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk
Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til representantforslaget om å ta vare på veiene vi har.
Komiteen viser videre til statsrådens
svarbrev av 21. april 2023, som følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen merker seg at intensjonen
i forslaget er å sikre at veivedlikehold prioriteres høyere, og
at vedlikeholdsetterslepet reduseres.
Komiteen merker seg videre
at statsråden i sitt svarbrev viser til det pågående arbeidet med
å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet
på både fylkesvei og riksvei, og til arbeidet med å få på plass
et oppdatert kunnskapsgrunnlag om tilstanden på veinettet. Et slikt
oppdatert kunnskapsgrunnlag vil foreligge og kunne inngå i arbeidet med
neste Nasjonal transportplan.
Komiteen viser til at det gjennom
årene har bygget seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep på norske veier.
Infrastruktur som er viktig i folks hverdag og for næringsliv og
arbeidsplasser over hele landet, forfaller. Komiteenmener vedlikehold er
viktig fordi det sikrer et framkommelig og trafikksikkert veinett.
Manglende vedlikehold av veinettet har mange negative konsekvenser.
Det øker ulykkesrisikoen, gjør at veiene oftere må stenges og gjør
at veiene forfaller enda raskere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for
å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveier og på fylkesveier
i samarbeid med fylkeskommunene, og komme tilbake med forslag til Stortinget
som del av Nasjonal transportplan.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det koster å vedlikeholde
veiene våre, men vil påpeke at det er mye dyrere å la være. Jo lenger
man venter med å vedlikeholde, desto større blir regninga. Det er
en stor samfunnsøkonomisk gevinst ved å vedlikeholde infrastrukturen,
men den synliggjøres ikke i dagens nasjonale transportplan.
Dette flertallet vil særlig
peke på etterslepet på vedlikehold av fylkesveier, som er svært
stort. Dagens NTP har en altfor dårlig satsing på dette. I dag brukes kun
hver femte veikrone på å ta vare på de veiene som allerede finnes.
Det er kartlagt at behovet for å dekke etterslepet er enormt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser i den forbindelse til
det pågående arbeidet med kartlegging av tilstanden på fylkesveiene
og en overordnet plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på
riksveiene.
Disse medlemmer peker på at
regjeringspartiene har en tydelig formulering i Hurdalsplattformen både
om å ta bedre vare på de veiene vi har, og om å lage en forpliktende
plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveier, og sammen
med fylkeskommunene en tilsvarende plan for fylkesveier og rassikring.
Disse vil bli behandlet i Nasjonal transportplan tidlig i 2024.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener noe av det viktigste
som kan gjøres for bedre trafikksikkerhet, er å sørge for et godt
veidekke samt bygge ut ny møtefri firefeltsvei på veistrekninger
som bygger landsdeler sammen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener at det må satses mer på samferdsel
enn hva sittende regjering legger opp til. Dette gjelder å ta vare
på eksisterende vegnett, men også å bygge nytt der vi må. Disse medlemmer mener
likevel dette arbeidet best gjøres gjennom arbeidet med Nasjonal
transportplan (NTP), noe som også sikrer demokratiske og transparente
prosesser rundt prioriteringer av infrastruktur i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at alle trafikanter taper på
det elendige veivedlikeholdet. Konsekvensene er flere trafikkuhell og
dårligere fremkommelighet. Disse medlemmer vil også vise
til følgende formulering fra statsrådens svarbrev:
«Vedlikeholdsetterslep
kan ha et stort spekter av konsekvenser. Deler av forfallet på veiene
kan øke risikoen for direkte konsekvenser for trafikksikkerhet og fremkommelighet,
mens noe forfall vil gi økte drifts- og vedlikeholdskostnader på
sikt.»
Disse medlemmer merker seg
denne erkjennelsen av at det dårlige veivedlikeholdet har negative konsekvenser
for trafikksikkerheten, og mener det er skuffende at regjeringen
ikke velger å styrke veivedlikeholdet. Disse medlemmer viser til at
staten aldri har tjent mer penger eller vært rikere; samtidig velger regjeringen
å tappe ressurser fra veisektoren. Dette er alvorlig med tanke på
at antallet ulykker er økende, og at forhold ved veiens kvalitet
ofte er en medvirkende årsak ved ulykker.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sin regjeringstid sørget for sammenhengende
utbygging av ny trafikksikker firefeltsvei samtidig som vedlikeholdsetterslepet
i veisektoren ble redusert. Disse medlemmer mener også
at dette er trafikksikkerhetsarbeid som har effekt, fremfor Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
som erstatter veiinvesteringer med symbolske reguleringer av trafikantene. Disse medlemmer vil
videre vise til Fremskrittspartiets prioritering av veivedlikehold
og rassikring i statsbudsjetter for 2023, der det ble satt av 1
ekstra vedlikeholdsmilliard til riksveiene, samt 400 mill. kroner
ekstra øremerket til vedlikehold av fylkesveier. Dette ville ha
gitt redusert vedlikeholdsetterslep i veisektoren og bedre trafikksikkerhet. Disse medlemmer vil
avvikle vedlikeholdsetterslepet og mener at den største utfordringen
er på fylkesveinettet. Den rød-grønne regionreformen som i 2010
overførte mange veier fra riks- til fylkesveier, har en betydelig
del av skylden for dette. Disse medlemmer vil ha et statlig
vedlikeholdsprogram for veisektoren med øremerkede midler for å
redusere vedlikeholdsetterslepet i samarbeid med fylkene.
Disse medlemmer vil i denne
sammenheng vise til Representantforslag 193 S (2022–2023) om å opprette
et slikt statlig vedlikeholdsprogram, som er til behandling i komiteen,
hvor det fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag til et program for å redusere vedlikeholdsetterslepet
på fylkesveinettet. Programmet skal skissere en opptrappingsplan
for vedlikeholdet der etterslepet for både veier, bruer og tuneller
reduseres. Det etableres en forpliktene finansieringsmodell uten
bruk av bompenger.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det er tverrpolitisk
enighet om at det trengs mer penger til veivedlikehold. Likevel
er det fortsatt lite som skjer. Disse medlemmer mener derfor
at det trengs regelverk som forplikter politikerne til å bruke tilstrekkelige
midler hvert år til å redusere vedlikeholdsetterslepet til et fornuftig
nivå. Det er på tide at det blir minst like populært å klippe snor
for å ta vare på eksisterende veier, som det er å åpne nye kostnadsoverskridende
veiprosjekter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i løpet av 2024 beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet
av å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveiene og
legge dette til grunn for prioriteringene i Nasjonal transportplan.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener videre det er rom for
å omprioritere penger for eksempel fra miljøfiendtlige motorveiprosjekter
til å ta vare på veiene vi har. Nye, store motorveier skaper mer
privatbilisme og økte klimagassutslipp og er arealkrevende og dyre.
Vi er nødt til å nedskalere unødvendige motorveiprosjekter. Istedenfor
mener dette medlem at
utbedring av eksisterende vei og trafikksikre riks- og fylkesveier
i distriktene, samt livsviktig rassikring, er det viktigste for veipolitikken
nå.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge fram forslag til regelverk for statens
veibudsjetter innen statsbudsjettet for 2024, som skal sikre at
vedlikehold prioriteres høyere, og at vedlikeholdsetterslepet reduseres.»