Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, Tellef Inge Mørland, Mona Nilsen og Gaute Børstad Skjervø, fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, takker for en grundig og oversiktlig rapport og tar denne til orientering.

Komiteen merker seg spesielt gjennomgangen av endringene i det overordnede styringsrammeverket for Norges Bank som har blitt gjort i 2022, herunder oppdatert instruks om risikostyring og internkontroll for Norges Bank og endringene i stillingsinstruksene til sentralbanksjefen og daglig leder av Norges Bank Investment Management (NBIM).

Komiteen merker seg også at representantskapet har bestemt at beredskap skal være et hovedtema for deres tilsynsarbeid for 2023, og at man legger opp til undersøkelser som favner bredt, herunder beredskap mot fysiske kriser, finansielle kriser og uvanlige markedshendelser.

Komiteens medlem fra Rødt viser til egne merknader i Innst. 444 S (2021–2022), der dette medlem etterlyste at Norges Bank rapporterte mer detaljert om lønnsutviklingen i virksomheten. Dette medlem vil påpeke at lønnsstatistikken i Norges Banks årsrapport for 2022 er mer detaljert enn 2021-utgaven, noe som blant annet får synliggjort bedre de eksisterende lønnsforskjellene mellom menn og kvinner. Dette medlem merker seg også omtalen i årets rapport om at sentralbanksjefen tar med seg dette til neste års saksframlegg til representantskapet, og imøteser mer detaljert rapportering også i kommende årsrapporter.

Dette medlem viser til at representantskapet i 2022 engasjerte Ernst & Young AS (EY) til å gjennomgå bankens interne godtgjørelsesordning og hvordan denne er rapportert. Dette medlem viser til at EY-rapporten «Observasjoner fra gjennomgang av godtgjørelsesordningen i NBIM og sentralbankvirksomheten» finner at ordningene i hovedsak er implementert i samsvar med gjeldende regelverk. Men som det også framkommer av EY-rapporten, så er omfanget av bruk av bonuser høyt, og gjeldende regelverk fastsetter at rammen for variabel godtgjørelse (bonuser) for ansatte i Norge som hovedregel ikke skal overstige 100 pst. av fast årslønn. For personell i utlandet skal den variable godtgjørelsen ikke overstige 200 pst.

Dette medlem mener at utstrakt bruk av bonuser bidrar til økte forskjeller. Avlønningssystemet framstår å være i økende grad i utakt både med et politisk ønske om mindre økonomiske forskjeller, og med regjeringas nylig innførte innstramminger på ledernes bonusordninger i statlig eide selskaper, der maksimal oppnåelig bonus i kategori 1-selskaper har blitt redusert fra 50 pst. til 25 pst. av fastlønn.

Dette medlem viser til at godtgjørelsen for ledende ansatte i NBIM i snitt var om lag 5 mill. kroner i 2022, eller åtte ganger gjennomsnittsinntekten i Norge. Dette medlem synes det er oppsiktsvekkende at tallene viser at NBIM-leder Nicolai Tangen uten nærmere begrunnelse oppgis å ha hatt en lønnsvekst på nær 8 pst. fra 2021–2022, en dobbelt så stor økning i prosent som gjennomsnittet i befolkningen ellers.

Dette medlem viser til at forvaltningskostnadene i SPU som andel av forvaltet kapital har ligget relativt stabilt over tid, men at fondets verdi de senere år har økt betraktelig, og at kostnadene har passert 5 mrd. kroner årlig. Dette medlem viser til omtalen i rapporten av det pågående tilsynsarbeidet for å sikre kostnadseffektiv drift, og mener at en viktig del av dette arbeidet handler om å sørge for en hensiktsmessig organisering av fellesfunksjoner for å unngå unødig duplisering av funksjoner på tvers av virksomhetsområdene i Norges Bank.