Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Grete Wold og Freddy André Øvstegård om å utvikle og styrke meddommertjenesten. Komiteen viser til at forslagsstillerne mener dagens ordning med meddommere ikke gjenspeiler befolkningen i tilstrekkelig grad, verken når det gjelder meddommernes alder eller bakgrunn.

Komiteen viser til at meddommere deltar i straffesaker i tingretten, i lagmannsretten i saker hvor skyldspørsmålet skal avgjøres, og i saker hvor det skal utmåles straff for alvorlige forbrytelser. Videre kan det, hvis partene krever det, også være meddommere i sivile saker. Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener meddommerordningen er viktig for å ivareta prinsippet om at folk skal dømmes av sine likemenn, og at ordningen gir straffeprosessen legitimitet og en demokratisk forankring. Dette er komiteen enig i.

Komiteen viser videre til at forslagsstillerne mener det er behov for å utrede hvordan man kan organisere ordningen på en bedre måte gjennom for eksempel plikt til å tjenestegjøre som meddommer, å øke honoraret for meddommere og å se om man skal ha løpende opptak til ordningen. Komiteen viser også til statsrådens svarbrev datert 21. april 2023. Brevet er vedlagt denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn, er en sentral del av retten til en rettferdig rettergang i det norske rettssystemet. Meddommere er, etter at juryordningen ble avviklet, det viktigste lekdommerinnslaget i domstolene. Det må derfor være et mål at utvalget av meddommere er representativt for sammensetningen i samfunnet.

Flertallet legger i likhet med departementet til grunn at representantene refererer til en ordning med trekning av meddommere fra folkeregisteret der det refereres til en mulig «plikt til å være meddommer». En slik ordning er allerede utredet, se NOU 2002:11. Utvalget bemerket at en ordning med trekning fra folkeregisteret i utgangspunktet ville gi full representativitet på landsbasis, men store variasjoner i representativiteten på kommunenivå, og at skjevheten vil bli større etter egnethets- og vandelskontroll. Utvalget pekte videre på at det ville være praktisk vanskelig å lovfeste en bestemt fordeling etter etnisk bakgrunn.

Flertallet mener det er viktig å jobbe for representativitet i meddommerutvelgelsen, men ser en rekke prinsipielle og praktiske utfordringer ved et system som bygger på offentlige registre der etnisk bakgrunn vil måtte registreres. Flertallet mener det mest effektive for å sikre økt representativitet i utvalgene er at kommunene, som både har ansvaret og den nødvendige lokalkunnskapen, selv vurderer hvilke tiltak de kan iverksette for å sikre at de best mulig representerer alle deler av befolkningen. Flertallet mener derfor det ikke er behov for en ny utredning av en mulig ordning med trekning av meddommere fra Folkeregisteret.

Flertallet vil til forslag nr. to i representantforslaget bemerke at personer som godtgjøres etter meddommersatsen, er personer som ikke kan vise til tapt arbeidsfortjeneste. I 2022 ble det utbetalt ca. 1,7 mill. kroner etter meddommersatsen.

Flertallet viser til at 80 pst. av lekdommerne i en undersøkelse utført av utvalget bak NOU 2022:11 mente at godtgjørelsen hadde lite eller ingenting å si for deres motivasjon til å gjøre tjeneste. Samtidig har prisene i samfunnet endret seg siden den gang, og det er ønskelig at satsen verken er en motivasjon i seg selv eller en hindring for å påta seg verv som meddommer. Flertallet mener derfor en heving av meddommersatsen er et grep man kan se nærmere på dersom de planlagte tiltakene for å øke representativiteten ikke har ønsket effekt, for eksempel etter neste valg.

Flertallet viser til at det allerede finnes føringer i domstolloven og i domstollovens forarbeider for hvordan kommunene skal sikre representasjon i utvalgene av meddommere. Flertallet viser også til svarbrevet, hvor statsråden viser til at Domstoladministrasjonen vil sende ut en ny veiledning til kommunene i forkant av det neste valget med eventuelle justeringer basert på behov.

Flertallet støtter ikke representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler ikke forslagsstillernes oppfatning om at andelen personer med innvandrerbakgrunn i meddommerstanden utgjør et problem, og følgelig heller ikke at dette er noe som trenger å løses politisk. Disse medlemmer mener det heller ikke er holdepunkter for å konkludere med at størrelsen på godtgjørelsen er et problem i rekrutteringen av meddommere. Disse medlemmer støtter følgelig ikke representantforslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dagens ordning med meddommere ikke gjenspeiler befolkningen i tilstrekkelig grad. Svært få av dagens meddommere er født på 1990-tallet. En undersøkelse NRK har gjennomført, viser at majoriteten av meddommere i dag er over 50 år. En undersøkelse foretatt av Domstoladministrasjonen i 2018 viste at den typiske meddommeren er over 50 år og har to norske foreldre. Undersøkelsen viste at kun 2,8 pst. er under 30 år. 95 pst. av meddommerne er født i Norge, og kun 5 pst. er født utenfor landet. 7,7 pst. har minst én forelder født utenfor Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde innvandrerbefolkningen i 2023 16 pst. av totalbefolkningen i Norge. Det betyr at innvandrerbefolkningen er underrepresentert i meddommerutvalgene. Dette medlem viser til at dagens organisering av ordningen er en del av forklaringen på dette problemet.

Dette medlem viser videre til at NRK i 2021 gjorde en undersøkelse blant de drøyt 17 000 meddommerne i landets ti største kommuner. Disse kommunene er blant annet Drammen, Oslo, Asker, Bergen og Trondheim. Resultatet viser at det gjennomgående er en lav andel meddommere født på 1990-tallet. De over 50 år dominerer i norske rettssaler.

Dette medlem vil også peke på at tall fra SSB viser at over 75 000 unge under 29 år fikk en straff av rettssystemet i 2020. Den yngste aldersgruppen utgjør hele 26 pst. av dem som ble straffedømt det året. Meddommerordningen har fått kritikk ettersom den ikke avspeiler befolkningen. Ordningen er særdeles viktig for å ivareta noen av de viktigste rettsprinsippene en har i Norge. Målet med ordningen er at man skal dømmes av sine likemenn, ikke av et eldreråd. Men slik situasjonen er i dag, avspeiler ikke meddommerne den øvrige befolkningen. Meddommersystemet er særlig viktig fordi det gir straffeprosessen legitimitet og en demokratisk forankring.

Dette medlem understreker at det å ha meddommere som er representative for den øvrige befolkningen, er en viktig del av prosessen rundt en rettferdig rettergang. Å ha alminnelige borgere som meddommere styrker folks kjennskap til rettssystemet og har med det et tillitsskapende element.

Dette medlem viser til at Parat domstolene, SON – Straffedes Organisasjon i Norge og Advokatforeningen støtter forslaget om en utredning om ordningen samt forslaget om å styrke meddommertjenesten og justere godtgjørelsen.

Dette medlem mener i likhet med bl.a. Advokatforeningen at lekdommernes rolle i strafferettspleien er vesentlig for norsk strafferett og dens legitimitet i befolkningen. Man skal dømmes av sine likemenn, og juristene skal ikke råde for sterkt over bevisvurderingen og straffeutmålingen når staten straffeforfølger en borger. Dette demokratiske og egalitære prinsippet er sterkt medvirkende til at strafferettspleien nyter høy tillit i befolkningen her i Norge, og denne likemannsverdien vil bli viktigere fremover. Mange land opplever en sviktende tillit til rettsstatens institusjoner, og også her i Norge ser vi en økende mistenksomhet overfor elitene. For å opprettholde tilliten til domstolene er det helt avgjørende at lekdommerne avspeiler befolkningens sammensetning.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i dagens meddommerordning slik at meddommere i større grad gjenspeiler befolkningen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i en utredning se på alternativer som plikt til å tjenestegjøre som meddommer, økt honorar for meddommere og løpende opptak til ordningen.»

Dette medlem viser til at meddommere som ikke er i et ansettelsesforhold, får 250 kroner per oppmøtedag. Dette gjelder studenter, pensjonister, arbeidsledige, trygdede og så videre. Denne kompensasjonen har ikke blitt justert på over 40 år. De som får lønn fra arbeidsgiver, får ikke noen særskilt godtgjørelse. Den som blir trukket i lønn av arbeidsgiver, har krav på å få lønnstrekket dekket. Når godtgjørelsen ikke har fulgt utviklingen i samfunnet, er det en risiko for at den lave godtgjøringen er et hinder for å påta seg vervet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en opptrappingsplan for å øke honoraret for meddommere.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det er svært ulik praksis blant landets kommuner med hensyn til hvordan man velger meddommere. Dette skyldes blant annet mangel på nasjonale føringer. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, der det vises til føringer i domstolloven og i domstollovens forarbeider. Disse medlemmer mener det ikke er tilstrekkelig for å bistå kommuner med å sikre en ordning med tilstrekkelig representasjon. I tillegg erkjenner statsråden at

«det er sannsynlig at informasjonen om meddommerordningen og rekrutteringsprosessen ikke i tilstrekkelig grad er målrettet mot de underrepresenterte gruppene».

Disse medlemmer mener det fordrer et mer systematisk arbeid for å sikre målrettet rekruttering av underrepresenterte grupper. Disse medlemmer viser til at statsråden trekker frem at det er tatt noen initiativ hos Domstoladministrasjonen for å arbeide for å tilgjengeliggjøre informasjon, og at det planlegges å sende ut en ny veiledning til kommunene. Dette er positivt. Disse medlemmer mener like fullt det er behov for å gjøre mer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide føringer for hvordan man skal sikre tilstrekkelig representasjon i valget av meddommere.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at lekfolksinnslaget i domstolene er viktig for å sikre demokratisk legitimitet. Det er et viktig prinsipp at folk skal dømmes av sine likepersoner. Meddomsretten må ha et sterkt innslag av lekfolk for å veie opp for fagdommernes tyngde og autoritet. For at vi faktisk skal dømmes av våre likepersoner, er det imidlertid viktig å sørge for bred rekruttering og god opplæring av meddommere.

Dette medlem er enig med forslagsstillerne i at det å ha meddommere som er representative for den øvrige befolkningen, er en viktig del av prosessen rundt en rettferdig rettergang. Dette medlem registrerer at undersøkelser fra NRK og Domstoladministrasjonen viser at dagens meddommere ikke har særlig spredning med hensyn til alder og bakgrunn.

Dette medlem mener derfor i likhet med forslagsstillerne at det er behov for å utrede hvordan det kan sikres at meddommere i større grad gjenspeiler befolkningen.