Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (økt folkevalgt innflytelse mv.)

Dette dokument

Til Stortinget

Sammendrag

Departementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova).

Departementet foreslår å ta inn en bestemmelse i privatskolelova § 2-1 om at det ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler skal legges vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket.

Departementet foreslår også å endre loven slik at størrelsen på statstilskuddet og skolepengene til skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6A, skal fastsettes i forskrift.

Departementet foreslår også å rette opp at ved en inkurie ble privatskolelova § 7-2 fjerde ledd (i stedet for tiltenkte tredje ledd) endret ved lov 10. juni 2022 nr. 39 om endringer i friskolelova (nytt navn på loven og oppheving av to godkjenningsgrunnlag).

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til proposisjonen.

Komiteen har invitert til skriftlige høringsinnspill i saken og har mottatt 11 skriftlige høringsinnspill.

Komiteen merker seg at forslagene i proposisjonen er en oppfølging av Hurdalsplattformen, hvor det heter at regjeringen vil «styrkje lokale folkevalde si moglegheit til å seie nei til nye privatskular og utvidingar».

Komiteen viser til tidligere lovendringer og oppfølging av Hurdalsplattformen, hvor lovens tittel ble endret til privatskolelova og de to godkjenningsgrunnlagene profilskoler og private yrkesfagskoler ble opphevet, jf. Prop. 98 L (2021–2022) og Innst. 404 L (2021–2022). Komiteen merker seg at godkjenningsgrunnlagene i privatskolelova, etter denne lovendringen, først og fremst må være et supplement til den offentlige skolen.

Komiteen merker seg videre at departementet i proposisjonen foreslår å endre loven slik at størrelsen på statstilskuddet og skolepengene til skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6A, skal fastsettes i forskrift. Med forbehold om Stortingets tilslutning til den foreslåtte lovendringen registrerer komiteen at departementet tar sikte på å fastsette i forskrift at skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6A fra skoleåret 2023/2024 får dekket 65 pst. av de driftsutgiftene som kommer inn under tilskuddsgrunnlaget ved statstilskudd, og at de kan ta inntil 35 pst. av dette grunnlaget i skolepenger fra elevene. Dette er en oppfølging av Stortingets vedtak om statsbudsjettet for 2023.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at skolen er den viktigste fellesarenaen for barn og unge. Brede faglige, sosiale og kulturelle elevfellesskap er viktig for å styrke elevenes evne til dialog, respekt og toleranse. Flertallet mener derfor det er en styrke at barn går i den samme skolen, der de tar del i det fellesskapet og mangfoldet som de møter ellers i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anerkjenner samtidig privatskolelovas formål om å medvirke til at det kan opprettes og drives skoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige. Disse medlemmer mener følgelig at det fortsatt skal være rom for å etablere privatskoler i Norge med statsstøtte og lav egenbetaling, såfremt de etableres som et reelt supplement til, og ikke i konkurranse med, den offentlige skolen. Derfor har det vært viktig for regjeringen å stramme inn lovens godkjenningsgrunnlag i tråd med de endringene som ble vedtatt i 2022.

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, der regjeringen varslet at den vil styrke lokale folkevalgte sin innflytelse på godkjenningsprosessen ved søknad om etablering av nye privatskoler eller endringer i eksisterende skoler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremhever at den offentlige skolen er og skal være hovedregelen i Norge, men vil advare mot en politikk hvor det blir viktigere å begrense friskolene og elevenes valgfrihet enn å løfte kvaliteten i den offentlige skolen.

Disse medlemmer mener friskoler utgjør et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet, og at de bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettskonvensjon. Disse medlemmer peker på at flere friskoler også har sitt utspring i næringslivets behov for relevant kompetanse og derfor er viktige bidragsytere for å dekke fremtidens kompetansebehov.

Disse medlemmer viser til at friskolene gir barn og unge ulike deler av samfunnet mulighet til å velge andre alternativer i skoleløpet, ettersom foreldrenes private økonomi er av mindre betydning enn ved privatskoler kun basert på egenfinansiering. Disse medlemmer viser til at valgfrihet og mangfold sikrer et godt skoletilbud som fremmer nyskaping og kvalitetsutvikling i skolesektoren. Disse medlemmer mener videre at flest mulig av de private skolene bør være godkjente friskoler med offentlig støtte, lave skolepenger og lovfestede krav til innhold og kvalitet.

Disse medlemmer mener fremdeles det er viktig å presisere at friskoler og privatskoler ikke er det samme, og mener det er svært uheldig at regjeringen endret navn på friskoleloven i behandlingen av Prop 98 L (2021–2022). Disse medlemmer viser til at en friskole i all hovedsak er finansiert av det offentlige, mens en privatskole fullt ut er finansiert av den enkelte elev. Disse medlemmer støttet derfor ikke forslaget om ny tittel på loven og benevning av friskolene og viste i behandlingen til at friskoler er et innarbeidet begrep som dreier seg om de privatskolene som har rett til statstilskudd. Disse medlemmer mener at privatskoler er et begrep som bør forbeholdes de skolene som reguleres av opplæringsloven § 2-12 Private grunnskolar. Disse medlemmer tar til etterretning at det denne stortingsperioden er et politisk flertall som ikke anerkjenner forskjellen mellom friskoler og private skoler, men varsler at disse medlemmer vil ta opp dette spørsmålet igjen ved en egnet anledning.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at landets barn og unge er tapere i regjeringens og de rød-grønnes ensrettede kamp mot private aktører. Dette medlem er mer opptatt av kvaliteten og innholdet i utdanningen fremfor hvem som driver en skole, og mener at friskoler er en sosialt mobiliserende ordning som gir folk i Norge like muligheter ved at den muliggjør barn og unges deltagelse i private skoler med spesialiserte og supplerende tilbud til det offentlig uavhengig av økonomien til familiene.

Dette medlem mener at regjeringens samlede kamp mot friskoler, som er offentlig subsidierte friskoler, er med på å øke de sosiale forskjellene ved å redusere mulighetene barn og unge fra familier med lav eller middels økonomi har til å velge et annet tilbud enn det offentlige. Dette medlem oppfatter den foreslåtte proposisjonen som enda et ledd i regjeringens iver etter å hemme økonomien og begrense mulighetene til andre utdanningsaktører enn de offentlige, og dette medlem vil derfor stemme mot lovforslaget.

Dette medlem vil vise til hvordan regjeringen allerede har kommet med endringer som har ført til at lokalt ønskede friskoletilbud ikke får utvide. Dette medlem vil trekke frem Campus BLÅ som et godt eksempel på dette. Campus BLÅ er en friskole som både er ønsket av lokalt næringsliv, støttes av lokale ordførere fra regjeringspartiene, har høye søkertall og har lykkes med å nærmest eliminere frafall.

Dette medlem frykter at konsekvensen av regjeringens politikk blir at kun de med velstående foreldre i fremtiden får anledning til å velge andre utdanningstilbud enn de offentlige.

Økt innflytelse for lokale folkevalgte ved søknad om godkjenning av nye privatskoler og driftsendringer ved eksisterende skoler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å endre ordlyden i § 2-1 første ledd femte punktum slik at departementet skal legge vesentlig vekt på uttalelsene fra vertskommunen eller vertsfylket. Disse medlemmer merker seg reaksjonene fra enkelte høringsinstanser som er bekymret for at dette i realiteten er å gi vertskommunene og -fylkene en vetorett i godkjenningsprosessen. Disse medlemmer vil påpeke at godkjenningsprosessen fortsatt skal innebære en reell avveining mellom hensynet til ønsket om privatskoler på den ene siden og hensynet til kommunens og fylkeskommunens ansvar for det offentlige skoletilbudet på den andre siden. Disse medlemmer vil i den sammenheng påpeke at det ligger i sakens natur at etablering av private skoler ofte vil ha visse konsekvenser for vertskommunene, uten at enhver effekt skal være førende for godkjenningsprosessen. Disse medlemmer vil derfor understreke at begrepet «vesentlig vekt» ikke innebærer en vetorett, men at direktoratet/departementet må ta hensyn til innvendinger fra vertskommunen eller -fylket i de tilfeller det kan vises til reelle negative konsekvenser for den offentlige skolen dersom søkerne gis anledning til å etablere en ny privatskole.

Disse medlemmer vil påpeke at kommunale vedtak om å avvise etablering av en privat skole kun av ideologiske grunner ikke skal etterkommes. Muligheten til å velge et alternativt opplæringstilbud for egne barn skal fortsatt være reell over hele landet.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Innst. 404 L (2021–2022) og behandlingen av endringer i loven våren 2022, der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpekte at endringer i godkjenningsgrunnlaget ikke skal være til hinder for at det i særlige tilfeller kan godkjennes et økt elevtall og nye tilbud ved eksisterende privatskoler godkjent etter § 2-1 andre ledd bokstavene h og i dersom dette er nødvendig for å ivareta lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov og i tråd med anbefalinger fra lokale folkevalgte organ. Disse medlemmer mener hensynet til lokale og regionale kompetansebehov også skal vektlegges i praktiseringen av endringen i ordlyden i § 2-1 første ledd femte punktum.

Disse medlemmer støtter forslagene i proposisjonen og vil understreke at loven skal tolkes og praktiseres slik at den reelt ivaretar ulike distriktsmessige forhold, og at godkjenningsordningen fortsatt skal praktiseres skjønnsmessig der ulike hensyn skal avveies i tråd med lovens formål. Videre vil disse medlemmer påpeke at dette innebærer at praktiseringen av loven blant annet skal ivareta lokalsamfunnenes interesser gjennom en skjønnsmessig og reell vurdering av de faktiske forholdene lokalt. Disse medlemmer viser til proposisjonen og vil understreke at distriktspolitiske hensyn vil være et relevant moment selv om kommunen eller vertsfylket går imot en søknad. Barnets beste er et grunnleggende hensyn, og det skal derfor i vurderingen legges vekt på blant annet reisetid for elevene og om det i området finnes skoler som tilbyr opplæring på det grunnlaget det søkes om godkjenning på, for eksempel en anerkjent pedagogisk retning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det reelle formålet med privatskolelova er å gi sikkerhet for at det kan opprettes og drives andre skoler enn de offentlige, slik at foreldre og elever kan foreta andre valg. Dette er i samsvar med lovens formålsbestemmelse, som også viser til menneskerettsloven § 2 nr. 2. Disse medlemmer mener at menneskerettene som det er vist til i lovens formål, i noen tilfeller kan bli satt til side dersom kommunale uttalelser med en negativ innstilling til nye eller utvidede friskoler skal bli tillagt vesentlig vekt.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen nå ønsker å legge større vekt på lokale folkevalgtes vurderinger ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler, finansiering og styring av friskolene. Disse medlemmer mener det vil være svært uheldig om den lokale adgangen til å starte friskoler og styre finansiering og rammevilkår for friskolene skal være avhengig av stor ulikhet i praktisering på tvers av kommunegrenser og skiftende politiske flertall. Dette vil kunne gi stor variasjon både i foreldrenes mulighet til å velge skole i tråd med egen overbevisning eller ønsker og i elevenes tilgang til skole- og opplæringstilbud, og det vil innebære en urimelig usikkerhet for de som etablerer og drifter friskolene.

Disse medlemmer viser til at da Kunnskapsdepartementet sendte lovforslaget på høring, sendte kommunene Brønnøy, Vega, Sømna, Vevelstad og Bindal inn et felles høringssvar om eventuelle konsekvenser for Campus BLÅ videregående skole i Brønnøysund. I høringssvaret skriver de:

«Selv om ansvaret for videregående opplæring er underlagt fylkeskommunenes ansvar, mener de fem kommunene at forslaget kan bidra til å flytte makt fra kommunene på bekostning av økt makt til fylkeskommunene. Dette er uheldig, spesielt fordi det er kommunene som sitter tettest på det lokale næringslivet, og som kjenner næringslivets behov best.»

Disse medlemmer viser videre til at Campus BLÅ i sitt skriftlige høringsinnspill til komiteen har stilt spørsmål ved hva som ligger i departementets formulering i lovproposisjonen om at særskilte hensyn kan åpne for at skoler skal godkjennes, selv om søknaden ikke får støtte i vertskommunen eller vertsfylket. Flere andre høringsinnspill problematiserer også hva som ligger i disse kriteriene, og hvordan en skal tolke særskilte hensyn.

Disse medlemmer mener at næringspolitiske hensyn også bør være et element ved vurderingen av søknader dersom det skal tas distriktspolitiske hensyn som varslet i proposisjonen. Disse medlemmer fremhever at samspillet mellom utdanning og næringsliv er viktig for å skape en god skole. Da må det legges til rette for at private og ideelle aktører kan bidra til å sikre næringslivet den kompetansen det er behov for.

Disse medlemmer ser med bekymring på at regjeringen varsler ytterligere innstramminger for friskolene i proposisjonen, hvor det står at regjeringen vil utrede ytterligere lovendringer som blant annet kan sikre lokale folkevalgtes innflytelse over fremtidig dimensjonering av private skoler som er i drift. Disse medlemmer viser til det skriftlige høringsinnspillet fra Norske Fag- og Friskolers Landsforbund og deler deres syn på at forutsigbarhet er avgjørende for at private skoler skal kunne være gode opplæringsinstitusjoner. Dessverre bidrar ikke regjeringen til det for denne sektoren.

Disse medlemmer mener derfor at godkjent elevtall må ligge fast, og vil minne om at det fortsatt er skolens oppgave selv å sørge for å fylle opp det godkjente elevtallet best mulig. En kommunal styringsmulighet med elevtallet ved eksisterende friskoler vil være ødeleggende for muligheten for langsiktige investeringer som anskaffelse av skolebygg.

Disse medlemmer regner eksempelvis med at en nedgang i elevtall i en kommune vil gi reduksjoner i driften både for kommunale og frittstående skoler. Disse medlemmer mener det er urimelig om friskoler som fungerer godt, må redusere elevopptaket grunnet kommunale prioriteringer.

Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget til endring av § 2-1 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at skoler godkjent etter loven har hele landet som inntaksområde, ikke bare vertskommunen. Andre kommuner kan dermed også bli påvirket av en etablering eller driftsendring, særlig dersom transportmulighetene gjør det praktisk mulig for elever og foreldre å velge skolen også om de bor i en annen kommune. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at også andre kommuner får en reell mulighet til å uttale seg når det er relevant, som når de inngår i det samme bo- og arbeidsmarkedsområdet og den private skolen må antas å ha dette området som sitt reelle inntaksområde. Disse medlemmer viser til KS sitt innspill og til departementets henvisning til at forvaltningsloven § 17 fastsetter krav om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før det treffes vedtak. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alle berørte kommuner blir kontaktet og får reell mulighet til å uttale seg før vedtaket fattes, og at det er departementet og direktoratet som må sikre dette.

Disse medlemmer viser videre til at kommuner og fylkeskommuner har en helhetlig samfunnsutviklerrolle, og sosiale og samfunnsmessige konsekvenser av privatskolene er forhold kommuner og fylkeskommuner har kompetanse til å uttale seg om. Dette tilsier at en kommune eller fylkeskommune kan ha synspunkter på flere forhold enn konsekvensene for det offentlige skoletilbudet, som integreringsforhold. Synspunkter på slike forhold kan være «andre særlege grunnar» etter gjeldende lovs § 2-1 første ledd tredje punktum. En kommune kan også ha synspunkter på etablering eller driftsendring for en privat videregående skole av hensyn til for eksempel næringsutvikling.

Disse medlemmer viser til den forrige borgerlige regjeringens praksis med å godkjenne etablering av privatskoler selv om kommunen der skolen skal etableres, ikke ønsker dette. Disse medlemmer mener det er uheldig at sentrale myndigheter kan gi privatskoler lov til å utfordre fellesskolen, særlig når elevgrunnlaget er svakt og det er knappe ressurser hva gjelder lærere og ansatte. Disse medlemmer mener videre at regjeringens lovforslag er et skritt i riktig retning, men at kommunene skal bestemme skolestruktur selv. Private skoler som har fått statlig godkjenning, bør etter disse medlemmers syn bare etableres med offentlig støtte dersom kommunene gjør positive vedtak om etablering, og kommunene må også ha mulighet til å redusere slike tilbud.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ytterligere endringer i privatskolelova, herunder krav om positivt kommunalt vedtak for etablering av private skoler med offentlig støtte samt adgang for kommunen til å redusere slike tilbud.»

Komiteens medlem fra Venstre understreker at lokale folkevalgtes vurdering er et viktig moment ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler, finansiering og styring av friskolene, som skal inngå i den helhetlige vurderingen i direktoratet. Dette hensynet er viktig uavhengig av om de lokale folkevalgte har en negativ eller positiv innstilling til skolene.

Statstilskudd til skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6A

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til proposisjonen og støtter den foreslåtte lovendringen med henvisning til vedtaket i statsbudsjettet for 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen varslet at den vil vurdere tilskuddet til Norsk yrkesdykkerskole i samband med gjennomgangen av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er ikke enige i forslaget om at loven skal endres slik at størrelsen på statstilskuddet og skolepengene til skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6A skal fastsettes i forskrift. Disse medlemmer mener at det vil være en ytterligere svekkelse for skoler som gir et tilbud vi trenger i samfunnet. Disse medlemmer merker seg at departementet i sine vurderinger anerkjenner at skolene som er godkjent etter privatskolelova kapittel 6A, er særpregede og på ulike måter kan gi verdifulle tilbud til sine elever og til samfunnet. Disse medlemmer synes derfor det er synd at departementet konkluderer med at de ikke finner det urimelig at elevene ved disse skolene finansierer noe mer av kostnadene gjennom skolepenger. Disse medlemmer mener at dette vil føre til større forskjeller, hvor det er den enkeltes lommebok som avgjør om en kan velge å gå på denne typen skoler.

Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget til endring av § 6A-6 tredje og fjerde ledd.

Andre forhold

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at gode lønns- og arbeidsvilkår for pedagogisk og annet personale må være en ytterligere forutsetning for etablering av private skoletilbud. I dag har lærere i private skoler en lovfestet rett til lønns- og arbeidsvilkår på linje med det som gjelder for tilsvarende offentlige skoler. Det er likevel kjent at dette mange steder ikke er en realitet, og at dette ikke er en realitet ved mange privatskoler. Disse medlemmer mener at ryddige partsforhold, med tariffesting av lønns- og arbeidsvilkår, gir de beste forutsetningene for å realisere lovkravet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med arbeidslivets parter, utrede ytterligere endringer i privatskolelova, herunder at det kan stilles krav om at privatskoler ved etablering, eller senest ved åpning av skoledriften, har inngått gyldig tariffavtale.»

Disse medlemmer mener at tilbudet til elever og arbeidsforholdene til ansatte i privatskoler ikke bør underlegges svakere kvalitetskrav enn tilsvarende i offentlige skoler. Disse medlemmer henviser til at normen for lærertetthet har redusert antallet elever per lærer, gitt flere lærere i skolen og sikret mange elever bedre kvalitet i undervisningen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres endinger i aktuelt lovverk, slik at privatskoler ved etablering plikter å oppfylle samme norm for lærertetthet som offentlige skoler.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utrede ytterligere endringer i privatskolelova, herunder krav om positivt kommunalt vedtak for etablering av private skoler med offentlig støtte samt adgang for kommunen til å redusere slike tilbud.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med arbeidslivets parter, utrede ytterligere endringer i privatskolelova, herunder at det kan stilles krav om at privatskoler ved etablering, eller senest ved åpning av skoledriften, har inngått gyldig tariffavtale.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres endinger i aktuelt lovverk, slik at privatskoler ved etablering plikter å oppfylle samme norm for lærertetthet som offentlige skoler.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding I om endring av privatskolelova § 2-1 første ledd femte og sjette punktum, § 6A-6 tredje og fjerde ledd og tilråding II fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Komiteens tilråding I om endring av privatskolelova § 7-2 tredje og fjerde ledd fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i privatskolelova (økt folkevalgt innflytelse mv.)

I

I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot gjøres følgende endringer:

§ 2-1 første ledd femte og nytt sjette punktum skal lyde:

Departementet skal leggje vesentleg vekt på fråsegna til vertskommunen eller vertsfylket. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter § 6-1 og til å drive verksemd etter lova.

§ 6A-6 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Departementet fastset i forskrift kor stor del av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, skolane får i statstilskot til godkjend opplæring. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Føresetnaden er at elevane får undervisning som minst tilsvarar eit halvt skoleår. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon for og rapportering av elevtal. Departementet kan gi forskrift om korleis skolane skal dokumentere at krava i første ledd er oppfylte, og om skolane si plikt til å godtgjere at innkjøp og leige er gjort på grunnlag av marknadsvilkår.

Skolane kan krevje skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Departementet fastset i forskrift kor stor del av tilskotsgrunnlaget etter tredje ledd som skolepengane maksimalt kan utgjere. I tillegg til dei ordinære skolepengane kan skolane krevje eit beløp fastsett av departementet for dekning av utgifter til husleige eller kapitalkostnader. Departementet kan i særskilde tilfelle fastsetje tidsavgrensa unntak frå kravet.

§ 7-2 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om meldeplikt ved sal, fusjon, fisjon og nedlegging av private skolar.

Statsforvaltaren fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei pliktene dei er pålagde i eller i medhald av §§ 3-3, 3-5, 3-6, 3-7, 3-8 og 3-10. Reglane i kommuneloven kapittel 30 gjeld for denne tilsynsverksemda.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Oslo, i utdannings- og forskningskomiteen, den 9. mai 2023

Hege Bae Nyholt

Margret Hagerup

leder

ordfører