Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre,
Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra
Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk
Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til Representantforslag 143 S (2022–2023) om en nasjonal standard for
ferjetilbudet, samt statsrådens svarbrev av 21. mars 2023. Brevet
følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen valgte å ha en skriftlig
høring i saken, og det kom inn høringssvar fra NHO Reiseliv og NHO Sjøfart
innen høringsfristen.
Komiteen viser til at det i
St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 i tabell
6.8 er oppgitt en standard for ferjedriften. Standarden benytter
antall fraktede personbilenheter (PBE), veitype og sambandslengde
for å fastsette standard for frekvens, åpningstid, servicenivå m.m.
Selv om ikke ferjestandarden ble videreført, så blir en revidert
utgave av denne benyttet ved beregning av normert ferjekostnad i
inntektssystemet til fylkeskommunene, men da for å fordele en gitt
økonomisk ramme.
Komiteen viser videre til ekspertutvalget
for inntektssystemet for fylkeskommunene, som i sin rapport fra
desember 2022 har en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for
fylkeskommunene fra 2024, og at regjeringen vil komme tilbake til
Stortinget med en oppfølging av utvalgets tilrådinger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at den gjeldende ferjedriftsstandarden
i dag brukes veiledende for riksveiferjesamband og fylkesveiferjesamband
som et grunnlag, både for de statlige overføringene og som mal for
hvordan rutefrekvensen på de forskjellige sambandene skal være. Flertallet merker
seg videre at nye krav til materiell samt svært svingende energikostnader
har gitt spesielt fylkeskommunene utfordringer med å holde oppe
rutefrekvensen på enkelte strekninger. Videre merker flertallet seg
utvalget som har avgitt rapport om inntektsfordeling til fylkene. Flertallet merker
seg at regjeringen skal forelegge Stortinget forslag om fordelingsnøkkel
til fylker og kommuner. Videre viser flertallet til at regjeringen vil
legge frem ny NTP til behandling for Stortinget våren 2024.
Flertallet mener at en avklaring
om innføring av en ferjestandard ikke bør skje løsrevet fra disse
to pågående prosessene.
Et annet flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre,
mener det er et viktig prinsipp at det er forvaltningsnivået som
er nærmest innbyggerne, som skal prioritere hva frie midler skal
brukes til, da de kjenner sine samband best og er nærmest til å
vurdere hva tilbudet skal være på sambandene.
Dette flertallet viser videre
til at en oppfølging av ekspertutvalgets rapport for inntektssystemet
for fylkeskommunene snart kommer til behandling i Stortinget, og
mener regularitet og forutsigbare åpningstider for ferjedriften
bør være en del av det en da diskuterer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er likevel
bekymret for utfallet av begge de to pågående prosessene – inntektsfordeling
til fylkene og Nasjonal transportplan – og vil i fortsettelsen følge
nøye med på hvordan regjeringen har til hensikt å innrette inntektssystemet slik
at fylkene vil være i stand til å kunne tilby et rutetilbud som
er hensiktsmessig for næringsliv og privatpersoner. Dette må også
innebære at teknologiutvikling og overføring til et grønt skifte
blir ivaretatt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at dagens nasjonale ferjestandard
ikke fanger opp dagens reelle behov for frekvens og kapasitet i
ferjetrafikken eller næringslivets behov som sådan. Disse medlemmer mener
at nasjonal ferjestandard må løftes betydelig slik at denne er i
tråd med trafikkbehovet, og bør finansieres deretter. Disse medlemmer viser
til en situasjon der kutt i fylkeskommunale budsjett medfører reduksjoner
i ferjetilbudet. Dette har store konsekvenser for mange, og særlig
for næringslivet som er avhengig av et stabilt ferjetilbud for sin
egen produksjon. Disse
medlemmer viser til at praksisen medfører at enkelte veisystem
stenger ned i perioder. Dette er ikke akseptert på andre deler av
det norske veinettet som er åpent hele året og ikke blir regulert
av årlige budsjett. Disse
medlemmer viser til at mange ferjesamband langs hele kysten
er langt over nasjonal ferjestandard både i frekvens og kapasitet.
Det er ikke reelt at slike ferjesamband kan reduseres til dagens
nasjonale ferjestandard, noe som i praksis viser at den nasjonale
ferjestandarden med finansiering må innrettes etter den reelle minimumssituasjonen
i de ulike ferjesambandene.
Disse medlemmer mener det skal
være rammevilkår som sørger for regularitet og forutsigbare åpningstider
for ferjedriften over hele landet. Ferjetilbudet skal kunne forbedres,
men ikke reduseres uten videre.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om en nasjonal
standard for ferjetilbudet som gir forutsigbarhet for både folk
og næringsliv langs kysten.»