2.1 Tilknytningsplikt og prioritering av prosjekter for tilknytning til strømnettet
Komiteen viser til at energiloven
i dag legger til rette for at alle som ønsker tilknytning, har rett
til å bli tilknyttet kraftnettet. I dagens situasjon, der etterspørselen
etter nettkapasitet mange steder langt overstiger ledig kapasitet
både i eksisterende nett og når de nettinvesteringene som har kommet
langt i prosess, er gjennomført, er det mange aktører som står i
tilknytningskø. Komiteen viser
til Strømnettutvalgets rapport, NOU 2022:6, og Regjeringens handlingsplan
for raskere nettutbygging og mer effektiv utnyttelse av nettet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti, viser til at tilgang på rikelig med ren og rimelig
kraft i årtier har vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn
og et gode for norske husholdninger. Flertallet mener at dette også
i fremtiden skal være et fortrinn for norsk industri, bidra til verdiskaping
og sysselsetting i hele landet og være et gode for norske hjem.
Å nå denne energipolitiske målsettingen, samt Norges omstillingsmål,
vil kreve energisparing og betydelig utbygging av ny fornybar kraft
og nettinfrastruktur.
Flertallet viser til at Statnett
har reservert kapasitet til 6 600 MW forbruk og har om lag 15 000
MW nytt og økt kraftforbruk i kø ut over dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at tilknytningskøene
av aktører som ønsker nettkapasitet, har økt de siste årene, og disse medlemmer påpeker
at denne regjeringen har arvet et betydelig etterslep i utbyggingen
av nettinfrastruktur fra regjeringen Solberg.
Disse medlemmer viser til Strømnettutvalgets rapport,
NOU 2022:6 Nett i tide, og Regjeringens handlingsplan for raskere
nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Disse medlemmer viser til at
handlingsplanen er en videreføring av regjeringens historiske styrking
av energimyndighetene i statsbudsjettet for 2023 og inneholder konkrete
tiltak for å bidra til raskere konsesjonsbehandling av saker hos
energimyndighetene, mer effektiv tilknytning til strømnettet og
bedre utnyttelse av dagens nettkapasitet.
Disse medlemmer mener at det
i dagens situasjon med lange tilknytningskøer og mangel på kraft
er riktig å gå vekk fra førstemann-til-mølla-prinsippet, og behov
for å introdusere noen kriterier for å prioritere mellom prosjekter
som ønsker nettkapasitet. Disse medlemmer er enige med
regjeringens prioritering av modne prosjekter og eksisterende virksomhet
og mener disse prioriteringene er viktig for å trygge eksisterende
arbeidsplasser og øke tempoet for den grønne omstillingen i etablerte
bedrifter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg nedsatte Strømnettutvalget,
som avleverte sin rapport NOU 2022:6 «Nett i tide» i juni 2022.
I rapporten fra utvalget advares det mot å politisere kriterier
for prioritering av kraft. Det bryter blant annet med prinsipper
om nøytralitet og ikke-diskriminering i energiloven. Disse medlemmer understreker
at ulike politiske målsettinger for prioritering av nettilknytning
kan gi utilsiktede konsekvenser og skape uforutsigbarhet og vilkårlighet
for nærings- og samfunnsaktører som har behov for å planlegge for
tilgang på kraft.
Disse medlemmer understreker
at prioritering av beredskapshensyn bør presiseres nærmere i Regjeringens
handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet,
av 19. april i år, og i den videre oppfølgingen som skisseres i
handlingsplanen. Det nylige eksempelet med behovet for kraft for
forsvarsindustribedriften Nammo, gitt den utfordrende sikkerhetspolitiske
situasjonen i Europa, viser behovet for en tydelig overordnet prioritering
av beredskapshensyn ved prioritering av kraft.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at regjeringens handlingsplan er en god start
på arbeidet med å utnytte nettet og kraften bedre, men etterlyser
ytterligere konkretisering av modenhetskriterier og begreper som
benyttes i planen. Det er også positivt at regjeringen er i gang
med å innføre raskere konsesjonsprosesser og et hurtigspor i saksbehandlingen,
noe Høyre foreslo i Stortinget våren 2022 i forbindelse med behandling
av Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid, jamfør Innst. 446
S (2021–2022), og senere i forbindelse med hastebehandlingen av
statsråd Terje Aaslands redegjørelse om kraftsituasjonen og umiddelbare
tiltak mot energikrisen i henholdsvis Innst. 25 S (2022–2023) og
Dokument 8:288 S (2021–2022). Økt ansvar for nettselskapene til
å forvalte kraft og nett bedre er et steg i riktig retning for å
avhjelpe situasjonen.
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig at så mange bedrifter må stå i kø for nettilknytning
i flere regioner av landet. Det vil uavhengig av kriterier være krevende
å gjøre prioriteringer, og det må derfor tilstrebes å løse opp i
køen. Disse medlemmer viser
til tidligere foreslått politikk fra Høyre for mer kraftutbygging,
og raskere nettutbygging og konsesjonsprosesser, for å løse den
underliggende utfordringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at regjeringens
handlingsplan varsler forskriftsendringer som innebærer at nettselskapene
skal prioritere modne prosjekter som ligger an til å bli gjennomført.
Videre understrekes det at regjeringen ikke anser det som akseptabelt dersom
vanlig forbruk, slik som forbruk i husholdninger, mindre næring
og forbruk knyttet til nødvendige samfunnsfunksjoner, ikke får tilknytning
som følge av manglende kapasitet i regional- og transmisjonsnettet.
Det bør være forutsigbarhet knyttet til hvilke kunder som omfattes
av vanlig forbruk, og regjeringen har varslet at den vil gi nærmere
føringer for dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil
understreke at norsk energipolitikk må sikre høy verdiskaping gjennom
effektiv og god forvaltning av energiressursene. Kraftpolitikken
må sikre at rikelig med rimelig og ren kraft er en konkurransefordel
for norsk industri og næringsliv og et gode for norske husholdninger.
Disse medlemmer vil påpeke
at energiproduksjon av volummessig betydning tar tid å få på plass.
Det må derfor være klare kriterier for hvem som skal stå først i
køen for tildeling av tilgjengelig kraft. Det må videre etableres
en kostnad for å reservere kraft for å hindre at unødvendig kapasitet
blir reservert. Dette kan gjøres ved at søkerne må betale tidligere
i prosessen. Dette skal ikke gjøre prosessen dyrere, men tidligere
avklaring rundt anleggsbidrag fører til tidligere delbetaling av
dette, og det kan føre til endringer i prioriteringer fra søker.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Regjeringens handlingsplan
for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet, der det
varsles forskriftsendringer som vil bidra til bedre utnyttelse av
nettet og bedre rammer for nettselskapenes tildeling kapasitet.
Det står videre at regjeringen vil vurdere ytterligere virkemidler, blant
annet endringer i anleggsbidragsreglene, innføring av reservasjonsgebyr
og andre prissignaler, som kan bidra til å sikre god allokering
av tilgjengelig nettkapasitet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser
til begrunnelsen i Dokument 8:169 S (2022–2023) og Dokument 8:195
S (2022–2023) og høringssvar til Strømnettutvalgets rapport, NOU
2022:6 Nett i tide, fra aktører som Naturvernforbundet, Fagforbundet
Industri Energi og Vestland fylkeskommune, som ønsker kriterier for
prioritering av nettilknytning. Disse medlemmer viser videre
til at Statnett også har, i et brev til Olje- og energidepartementet
i desember 2022, bedt om en revurdering av regelverket. Disse medlemmer mener
dette er helt nødvendig for omstilling og utslippskutt, og understreker
at modenhet ikke kan være eneste kriterium for prioritering av nettilknytning.
Modenhet sikrer ikke at prosjekter som sikrer utslippskutt eller
sysselsetting, prioriteres over datasentre som utvinner kryptovaluta.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at regjeringen 19. april 2023 la fram sin handlingsplan for
raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Disse medlemmer reagerer
på at handlingsplanen ikke går særlig langt i å prioritere, og viser
til at det stort sett bare er kriterier for modenhet som er konkretisert,
ikke samfunnsnytte eller miljøhensyn.
Disse medlemmer påpeker at
det ikke gjøres noe for å forhindre etablering av datasentre for
utvinning av kryptovaluta, eller medfører noen krav til å dokumentere
samfunnsnytte for datasentre eller andre aktører. Disse medlemmer reagerer på
at handlingsplanen ikke engang gir kommunene noe verktøy for å prioritere.
Disse medlemmer viser til et
tilfelle hvor Hadsel kommune ønsket å forhindre et kraftkrevende
kryptoanlegg på en tomt regulert til «lett industri», men hvor Statsforvalteren
forhindret dem.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede alternative modeller for tilknytningsplikt til strømnettet
og prioritering av prosjekter, hvor samfunnsnytten gjennom bidrag
til utslippskutt, natur- og miljøhensyn og sysselsetting prioriteres.
Regjeringen bes legge frem forslag til nødvendige lovendringer for
Stortinget.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
videre til at det er ønsker om stor vekst i forbruk til blant annet
datasentre og batterifabrikker i Norge de neste årene. Disse aktørene
vil bruke mye energi, og det bør derfor alltid følge med en plan
for bruk av overskuddsvarme. Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Prop. 100 L (2022–2023) foreslår krav om kost-nytte-analyser
for bruk av overskuddsvarme for energiintensive anlegg. Disse medlemmer mener
dette er positivt, men registrerer at regjeringen ikke foreslår
en mulighet til å gi pålegg om at overskuddsvarmen skal utnyttes
før det gis tillatelse der nytten overstiger kostnaden for anlegg
som går på elektrisitet, noe som svekker tiltakets potensial til
å bidra til energieffektivisering. Disse medlemmer mener at et
krav om å utarbeide en plan for hvordan overskuddsvarmen brukes,
kan bidra til at datasentre også plasseres der det er mest nyttig.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at et vilkår for tilknytning til strømnettet for datasentre
og batterifabrikker er å ha en plan for bruk av overskuddsvarme.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til høringsinnspill fra Drivkraft Norge, som ber om prioritering
av prosjekter som bidrar til utslippskutt fra transportsektoren,
fra Naturvernforbundet, som ber om prioritering av prosjekter som
faser ut fossil energibruk generelt, og fra Samfunnsbedriftene Energi,
som ber om et politisk bestemt regelverk for prioritering av nettilknytning
som ikke skyver ansvaret over på nettselskapene.