Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Lubna Boby Jaffery og Bente Irene Aaland, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til forslaget, som er ment som en reintroduksjon av en bestemmelse som ble skrevet ut av Grunnloven i grunnlovsrevisjonen i 2014. Den gamle § 98 hadde stått uforandret siden 1814 da den ble skrevet ut. Det antas at den opprinnelige bestemmelsen var inspirert av den franske grunnloven av 1790 og var ment å sikre at det offentlige ikke begrenset borgernes rettssikkerhet ved å avgiftsbelegge rettskostnader. Slik sett kan bestemmelsen ha sitt opphav i en bredere tolkning av prinsippet om likhet for loven.

Komiteen merker seg at forslagsstiller mener at bestemmelsen bør reintroduseres, blant annet med henvisning til at privatpersoner og andre som ikke kan trekke fra beløpet i sin virksomhet, må betale avgiften av allerede beskattede midler for å få fremmet sin sak. Dette kan føre til ulik rettssikkerhet for forskjellige aktører.

Komiteen merker seg også argumentet om at det offentlige ikke skal tjene penger på folks tilgang til rettspleie.

Komiteen viser til at det i Menneskerettighetsutvalgets (Lønning-utvalget) utredning om en begrenset revisjon av Grunnloven, som ble levert i 2011, ble foreslått at bestemmelsen skulle oppheves som én av flere gamle og utdaterte paragrafer. Utvalget bemerket at utviklingen i samfunnet de siste to hundre årene hadde løpt fra flere av grunnlovsbestemmelsene fra 1814, og blant dem var § 98, som ikke hadde noen «rettslig, politisk eller symbolsk betydning i dag». Komiteen viser til at utvalget påpekte at selv om det generelle prinsippet om at domstolene skal være uavhengig av de øvrige statsmaktene, kunne utledes av paragrafen, var det likevel ikke nødvendig å beholde den for å sikre dette prinsippet grunnlovsvern. Utvalget mente at prinsippet uansett var innfortolket i andre paragrafer.

Komiteen tar ikke stilling til realiteten i forslaget som vel er å fjerne merverdiavgift på advokattjenester i forbindelse med rettssaker. Komiteen mener at det uansett ikke hører hjemme i Grunnloven, men heller eventuelt i merverdiavgiftsloven. Dersom en mener at det kun skal være avgiftsfritak for spesielle rettstvister, kan det også fremmes forslag om det for eksempel i bestemmelsene om fri rettshjelpsordningen.

Komiteen anbefaler derfor at forslaget ikke bifalles.