Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg,
fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe
Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen
Grunde Almeland, viser til representantforslaget om et enklere
og mer forbrukervennlig regelverk for gavekort. Komiteen inviterte
til skriftlige innspill i saken og mottok to innspill. Representantforslaget
er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet. Statsrådens uttalelse
av 7. mars 2023 er vedlagt innstillingen.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til at det det finnes mange ulike former for gavekort, og
at mange opplever å få et gavekort de ikke får brukt fordi de ikke
har vært oppmerksomme på utløpsdatoen. Forslagsstillerne peker også
på at enkelte kortselskaper trekker gebyr fra ubrukte gavekort.
Forslagsstillerne foreslår at det vurderes å standardisere utløpstiden
for alle gavekort, og også vurdere en minstetid på tre år. Det foreslås
også å forby gavekortutsteder å trekke gebyr fra kortet etter at
det er solgt, samt innføre plikt til at de avtalerettslige prinsippene
som gjelder for gavekortet, synliggjøres på selve kortet.
Komiteen merker seg videre
at statsråd Emilie Mehl i sitt svarbrev til komiteen av 7. mars
2023 peker på at det er mye som taler for at kortutsteder og andre som
utsteder gavekort, bør kunne ta seg betalt for å tilby slike kort,
for i motsatt fall vil tilbudet av gavekort kunne bli mindre – til
ulempe for forbrukerne. Statsråden mener likevel at det kan være
grunn til å se nærmere på om det er behov for en annen regulering
av foreldelse av beløp som gjøres tilgjengelig gjennom gavekort,
og gebyrer for å utstede eller administrere gavekort.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen
og regjeringens ambisjoner om å sikre og styrke forbrukernes interesser
og rettigheter. Disse
medlemmer viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren
og stiller seg bak vurderingen om at det kan være grunn til å se
nærmere på om det er behov for en annen regulering av foreldelse
av beløp som gjøres tilgjengelig gjennom gavekort, og gebyrer for
å utstede eller administrere gavekort.
Disse medlemmer ser behovet
for å forbedre forbrukernes rettigheter når det gjelder gavekort
og opplysninger om hvilke vilkår som gjelder.
Med bakgrunn
i dette fremmer komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere en styrking av forbrukernes rettigheter
ved erverv og bruk av gavekort. Videre bes regjeringen vurdere innføring
av et forbud mot at gavekortutsteder kan trekke gebyr fra kortet
etter at det er solgt og overlevert til kunden, samt å innføre plikt
til at de avtalerettslige prinsippene som gjelder for gavekortet,
synliggjøres på selve kortet. Det bes om at regjeringen kommer tilbake
til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre har merket seg at Forbrukerrådet og mediene har
satt søkelys på at det i norske hjem ligger utgåtte gavekort med
verdier for flere mrd. kroner. En standardisert utløpstid og synliggjøring
av gavekortenes utløpstid kan være tiltak som kan bidra til at kundene
i større grad gjør seg nytte av disse kortene. Det er også trukket
frem at enkelte kortutstedere har en praksis med å trekke gebyrer
fra ubrukte gavekort, som fører til at mottakeren i realiteten får
en gave til mindre verdi enn det som har vært kjøpt i utgangspunktet. Disse medlemmer er
derfor enige i at det kan være grunn til å se nærmere på om en annen
regulering vil kunne styrke forbrukernes rettigheter.
Disse medlemmer vil vise til
at det i høringsinnspillene ble pekt på at det er en forskjell på
gavekort som er utstedt med et bestemt beløp, og gavekort som gir
en tjeneste eller en opplevelse, for eksempel velværesalonger, overnattingssteder,
konsert- og showarrangører og aktivitets- eller opplevelsesselskaper.
Det pekes på at dersom det skulle innføres en minste utløpstid på
tre år og gavekortet låses til en fast pris, vil dette kunne få
negative konsekvenser for gavekortutstederen. Økte råvarepriser,
strøm-, lønns- og rentekostnader vil i et så langt tidsperspektiv
kunne føre til at prisen på tjenesten eller opplevelsen har endret
seg fra tidspunktet for kortutstedelsen. Mange av disse bedriftene
og selskapene er små og lokale og har små marginer i utgangspunktet.
Det pekes også på at et gavekort regnskapsføres som gjeld til kunde
i balanseregnskapet, og at mva. skal beregnes idet gavekortet innløses,
og tjenesten blir da inntektsført. Dette vil i løpet av tre år kunne
endre gjeldsgraden til dels betydelig for mindre aktører, og i så fall
kunne gi utfordringer ved innhenting av kapital der kredittrisiko
er en faktor. Disse
medlemmer mener dette taler for at det må skilles mellom gavekort
som er utstedt med et bestemt beløp, og produktgavekort, og at det
må vurderes nøye om produktgavekort bør ha en kortere gyldighetstid
enn andre gavekort.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er behov for
regulering av gavekort. Det kan være ulike grunner til at personer
som mottar gavekort ikke får benyttet seg av det, slik at verdiene
tilfaller utsalgsstedet. Dette medlem mener det bør
være en standard minste gyldighetstid på gavekort for å gi forbrukerne
forutsigbarhet med hensyn til varen de kjøper, og for sluttbrukeren
som mottar det.
Dette medlem understreker at
kortselskapenes mulighet til å trekke gebyr fra kortet mens det
ligger ubrukt i skuffen til mottakeren, er uakseptabel praksis, og
at muligheten til å utstede transaksjonsgebyr ved bruk og gebyrer
for å få opplyst saldo på kortet må begrenses. Gavekort har en egen
forbrukerpolitisk dimensjon fordi det ikke er den som kjøper kortet,
som skal bruke det.
Dette medlem mener at gjeldende
regler for gavekortet må komme tydelig frem på selve kortet, slik
at sluttbrukeren er tilstrekkelig opplyst om vilkårene.
Dette medlem viser til høringsinnspill
til saken og anerkjenner utfordringer knyttet til produktgavekort,
som kan inkludere opplevelser, pakker eller måltider, og som vil
endre pris i løpet av en treårsperiode. Dette medlem anmoder på denne
bakgrunn at departementet hensyntar dette i utarbeidelsen av nytt
regelverk, slik at tilbydere av denne typen kort ikke rammes utilsiktet
hardt.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å standardisere utløpstiden for
alle gavekort, også digitale, inkludert å vurdere en minstetid på
3 år, men vurdere unntak for produktgavekort.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i lov eller
forskrift som forbyr gavekortutsteder å trekke gebyr fra kortet
etter at det er solgt og overlevert til kunden.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i lov eller
forskrift for å innføre plikt til at de avtalerettslige prinsippene
som gjelder for gavekortet, synliggjøres på selve kortet.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at ingen av høringsinstansene
gir uttrykk for støtte til noen av de tre forslagene. Det vises
for eksempel til forskjeller på produktgavekort og verdigavekort
og viktigheten av at ulike aktører har en viss fleksibilitet i hvilke
gavekort de skal kunne tilby. Som statsråden viser til i sitt svarbrev,
er det alt et omfattende regelverk som beskytter både forbruker
og tilbyderbedrift i tilfeller der gavekort selges og skal brukes.
En minstetid på tre år er sikkert fremmet med gode intensjoner for
å forsøke å gi forbrukeren bedre vern. Dette medlem er imidlertid
bekymret for hva en slik endring vil kunne bety for for eksempel
lokale små utsalg og produsenter, kulturaktører, restauranter osv.
I verste fall vil de ikke kunne tilby gavekort, noe som rammer givere,
mottakere og bedriften selv. I hovedsak vil det da bare tjene de
store aktørene, som ofte alt har tre års gyldighet på sine gavekort.
Alternativet vil være å øke prisen for å kunne sikre seg bedre mot
for eksempel inflasjon.
Dette medlem viser til høringsinnspill
fra YouWish:
«Det finnes mange
alternativer til gavekort og forbrukere er ikke bundet til å handle
av en aktør. I en verden av muligheter står forbrukeren fritt til
å velge hvor man vil handle og med teknologi som Vipps er det like så
enkelt, om ikke enklere, å kunne gi penger i gave. Gjennom å forandre
gavekortforskriftene kan det heller føre til negative konsekvenser
for forbrukere enn å hjelpe dem.»
Dette medlem mener at uttalelsen
tydelig påpeker at noen bransjer vil tape på dette, da deres produkter/tjenester
er mer egnet som gavekort enn de fra andre bransjer. Dette er en
tydelig negativ utilsiktet konsekvens av forslaget.
Dette medlem vil også påpeke
at å kjøpe gavekort er en helt frivillig handel, og at det bør være
særdeles sterke grunner til å gripe inn i avtalefriheten. Dette medlem mener
at dagens regelverk fremstår som tilstrekkelig, og støtter dermed
ikke forslag 1 i representantforslaget om å standardisere utløpstiden
for alle gavekort.
Når det gjelder forslag
2 i representantforslaget, viser dette medlem til statsrådens
svarbrev, hvor det skrives følgende:
«Jeg vil derfor anta
at det for gavekortmottakeren kan være et større problem at saldo
på gavekortet blir «spist opp» av gebyrer. Det kan ikke utelukkes
at det er en sammenheng mellom gebyrene og den lange foreldelsesfristen
for slike kort. Det kan derfor være grunn til å vurdere nærmere
både en regulering av gebyrer og en kortere foreldelsesfrist for
forhåndsbetalte kort med begrenset beløpsverdi.»
Dette medlem mener det klart
bør fremgå for kjøper av kortet og ev. mottaker dersom gavekort
kan miste verdi som følge av gebyrer, avgifter o.l. Et forbud slik
som forslaget innebærer, kan imidlertid dette medlem ikke støtte. Dersom
grundigere vurdering av regelverket tilsier at man bør foreta justeringer,
vil dette medlem selvsagt
vurdere dette.
Dette medlem viser til forslag
3 i representantforslaget og er enig i at gavekortets gyldighet
bør være godt synlig på gavekortet.