Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til Prop. 35 S (2022–2023) Samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll
av 19. mai 2015 til Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme.
Komiteen viser til at det økende
antallet fremmedkrigere som reiste til Syria og Irak for å slutte
seg til terrorgrupper, var bakgrunnen for at FNs sikkerhetsråd 24. september
2014 vedtok resolusjon 2178. Komiteen merker seg at resolusjonen
pålegger FNs medlemsstater forpliktelser om forebygging av terrorisme
med grenseoverskridende konsekvenser, og å gjennomføre tiltak for
å stanse fremmedkrigere på vei ut fra medlemsstatenes territorium.
Komiteen merker seg videre
at Rigaprotokollen bygger på sikkerhetsrådsresolusjon 2178 og skal
styrke statenes mulighet til å forhindre at fremmedkrigere reiser
til utlandet for å utføre terrorhandlinger.
Komiteen registrerer at Artikkel
1 angir at formålet med protokollen er å supplere Europarådskonvensjonen
fra 2005 med pålegg til statene om å kriminalisere nye terrorrelaterte
handlinger. Videre at protokollen er ment å lette statenes arbeid
med å gjennomføre kriminaliseringsforpliktelsene som følger av sikkerhetsrådsresolusjon
2178.
Komiteen merker seg også at
kriminaliseringsforpliktelsene er fastsatt i artikkel 2 til 6, og
at statene pålegges å gjøre det straffbart å reise, forsøke å reise,
organisere eller finansiere reiser til utlandet, hvis formålet med
reisen er å begå, forberede eller ta del i terrorhandlinger, samt
at det samme gjelder hvis formålet med reisen er å gi eller motta
opplæring i terrorisme.
Komiteen merker seg videre
at statene i tillegg forpliktes til å kriminalisere deltakelse i
en organisasjon eller gruppe med terrorisme som formål, og mottakelse av
opplæring i terrorisme. Komiteen registrerer
at dette er kriminaliseringsforpliktelser som går lenger enn forpliktelsene
etter sikkerhetsrådsresolusjon 2178.
Komiteen merker seg at Rigaprotokollens
forpliktelser på undertegningstidspunktet i stor grad var oppfylt
i norsk rett gjennom straffelovens bestemmelser om terror og terrorrelaterte
handlinger i straffeloven kapittel 18, men at det likevel var nødvendig
med enkelte lovendringer for å oppfylle protokollens forpliktelser fullt
ut. Komiteen merker
seg videre at de nødvendige lovendringene ble vedtatt i lov 21. juni
2019 nr. 50, i kraft 1. juli 2019, jf. Prop. 100 L (2018–2019) Endringer
i straffeloven mv. (terrorrelaterte folkerettslige forpliktelser
m.m.).
Komiteen registrerer at Politiets
sikkerhetstjeneste (PST) er oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet
til å være Norges nasjonale kontaktpunkt i henhold til Rigaprotokollens
artikkel 7.
Komiteen registrerer videre
at Rigaprotokollen anses for å være et viktig ledd i det internasjonale
samarbeidet mot terrorisme, og at protokollen er med på å styrke
innsatsen for å forebygge og bekjempe terrorisme og er et viktig
verktøy for å avverge at personer reiser til utlandet for å slutte
seg til terrororganisasjoner.
Komiteen merker seg at det
er vurdert som viktig at Norge følger opp internasjonale forpliktelser,
herunder sikkerhetsrådsresolusjon 2178, og at det viser at Norge
står sammen med det internasjonale samfunnet i kampen mot terrorisme.
Komiteen registrerer at gjennomføring
av protokollen antas ikke å medføre nevneverdige administrative
eller økonomiske konsekvenser.