Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 89 (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om miljøstøtteordningen for gods på bane.

Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev 13. februar 2023. Komiteen viser også til tilleggsspørsmål stilt fra Sosialistisk Venstreparti og statsrådens svar på disse i brev av 1. mars 2023. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen er opptatt av at det tilrettelegges for mer gods på bane, noe som ble synligjort i inneværende NTP, og flere ulike tiltak er nødvendige for å oppnå dette. Et av tiltakene er miljøstøtteordningen som er forlenget ut 2023.

Komiteen registrerer at statsråden i sitt svarbrev understreker behovet for å vurdere flere tiltak for å tilrettelegge for mer gods på bane, og videre at Jernbanedirektoratet er i gang med å se på de ulike rammevilkårene og tiltakene som eksisterer, for å danne et grunnlag for å gjennomføre eventuelle endringer i forhold til dagens tiltak og prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at det legges til rette for at jernbanen kan ta større andel av godstrafikken.

Disse medlemmer viser til at nesten en tredjedel av Norges klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. Her er veitrafikken en stor forurenser, mens kun 0,1 pst. kommer fra jernbane. Det har derfor en god effekt for klimaet når en større andel av godstransporten flyttes fra trailere til tog. Gods på bane har aldri vært mer populært. Fra 2020–2021 var veksten i godstrafikken på jernbanen tolv pst. Veksten fortsatte i 2022, hvor økningen i første halvår var på åtte pst. sammenlignet med året før. Samtidig ønsker stadig flere selskaper å frakte varer på tog. De siste fire årene har antallet transportører doblet seg. Og tendensen er sterkt stigende: sommeren 2022 hadde godsselskapene søkt om å få frakte 30 pst. mer gods på bane i 2023, sammenlignet med 2022.

Disse medlemmer viser til statsrådens svar til komiteen og svar på Sosialistisk Venstreparti sitt oppfølgingsspørsmål, der det opplyses at Samferdselsdepartementet er i gang med å se nærmere på rammevilkårene for gods på bane. Dette arbeidet vil ha fokus på flere tiltak for å fremme mer gods på bane og lønnsomheten i bransjen. Jernbanedirektoratet er i gang med en evaluering av selve tilskuddsordningen for mer gods på bane og vil komme med sin anbefaling 17. april i år.

Disse medlemmer viser også til at det siste året er gjennomført eller er under realisering flere større tiltak som har medført og vil medføre økt kapasitet og fleksibilitet for godstransport på bane. Det er blant annet gjennomført flere tiltak på terminaler og kryssingsspor.

Disse medlemmer er opptatt av at de evalueringene og utredningene som er igangsatt, gir gode svar, slik at man får en oversikt og en helhetlig forståelse av hvilke tiltak og ordninger som fungerer best for å fremme mer gods på bane.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det først og fremst er infrastrukturutbygging med krysningsspor og bedre vedlikehold som varig vil styrke jernbanens konkurransekraft i godstrafikken, ikke subsidier. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også vise til statsrådens svarbrev, som fremhever at tilrettelegging av infrastrukturen for lengre tog vil bidra til å redusere kostnadene for operatørene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre registrerer at aktørene, blant annet tilknyttet Jernbanealliansen, er svært fornøyd med effekten av den treårige miljøstøtteordningen for å få overført gods fra veg til bane. Ordningen ble etablert under Solberg-regjeringen og skulle gi en forutsigbarhet for aktørene, og blir betegnet som en stor suksess fra den ble innført i 2019. Videre merker disse medlemmer seg at status blant aktørene nå er at usikkerhet og mangel på forutsigbarhet for investeringer og togtilbud oppleves svært utfordrende. Disse medlemmer merker seg at statsråden nå har satt i gang et arbeid for å evaluere og vurdere hva de beste virkemidler vil være for å få gods fra veg til bane, og at dette arbeidet skal legges fram for vurdering i departementet i april 2023. Disse medlemmer mener derfor det vil være naturlig å avvente dette arbeidet, samt å vurdere slike ordninger som del av kommende NTP.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å få mer gods over på bane og synes det er positivt at godstransporten på bane har økt de siste årene i Norge. Gods på bane gir god klimaeffekt, reduserer energibehovet og reduserer næringslivets transportkostnader. Hver lastebil med gods borte fra veiene betyr noe både for klima og trafikksikkerhet på veiene våre.

Likevel mener dette medlem at vi åpenbart ikke er i mål. Vi trenger ytterligere satsinger for å gjøre godstrafikk på tog mer forutsigbar for aktørene. Miljøstøtteordningen for gods på bane har vært svært vellykket og skapt vekst i godstransporten. Forutsigbare rammebetingelser er et fundament for at aktørene skal satse, og at investeringer kan gjennomføres. Derfor mener dette medlem at det er nødvendig å sikre en videreføring av miljøstøtteordningen. For å sikre effektiv godstransport på jernbanen fremover ligger det et betydelig investeringsbehov for godsoperatørene. For å sikre denne forutsigbarheten for næringen mener dette medlem at miljøstøtteordningen må videreføres ut over 2023 og gjøres flerårig. Dette medlem peker på at ordningen i dag er avhengig av årlige bevilgninger på statsbudsjettet. Det gjør at selskapene aldri kan være sikre på om pengene kommer neste år, noe som gjør det risikabelt å investere i nytt materiell.

Dette medlem viser til høringsinnspillet fra Godsalliansen, som påpeker følgende:

«I påvente av investeringer i godstiltak på banenettet, som vil bidra til å styrke togets konkurransekraft overfor veitransporten, er miljøstøtteordningen svært viktig. Et vedtak om en femårig støtteordning, slik representantforslaget legger opp til, vil gi forutsigbarhet og dermed legge til rette for at godsaktørene investeringer i nytt og mer effektivt togmateriell. Det vil igjen skape grunnlag for en mer konkurransedyktig godstransport på bane.»

Dette medlem mener det nå haster å gi forutsigbarhet og trygghet til godsselskapene, slik at de kan gjøre investeringer i visshet om at pengene vil komme, slik at man kan opprettholde og utvide godstransporten på bane. Sverige har allerede en femårig støtteordning. Nå mener vi det er på tide at Norge får det samme.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprettholde miljøstøtteordningen for gods på bane ut over 2023.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjøre miljøstøtteordningen for gods på bane til en femårig ordning for å sikre forutsigbarhet og lønnsomhet i bransjen.»

Komiteens medlem fra Venstre støtter intensjonen til forslagsstillerne og vil komme tilbake til forslagene så snart statsrådens evaluering av de beste virkemidlene for mer gods fra vei til bane er klar i april.