Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle,
fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav
Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt,
fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:112 S (2022–2023)
om opprydding av nedlagte og forurensende gruver. Komiteen viser videre til næringsministerens
brev av 15. februar 2023 med statsrådens vurdering av forslaget.
Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til at Nærings-
og fiskeridepartementet er eier av 15 gruveeiendommer som er hjemfalt til
staten etter avslutning av drift. Tre av disse 15 gruvene, Løkken
Verk, Folldal Verk og Sulitjelma gruver er blant de mest forurensende
gruvene i Norge.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det er en viktig målsetting at forurensning fra nedlagte gruver ikke
skal ødelegge natur og livsgrunnlaget for fisk, dyr og annet liv.
Videre viser komiteen til
at Riksrevisjonen i sin rapport fra oktober 2022 skriver at Nærings-
og fiskeridepartementet ikke forvalter sitt ansvar for de hjemfalte gruvene
i tråd med forurensningsloven, og at Direktoratet for mineralforvaltning
«etterlever ikke
Miljødirektoratets pålegg fra 1993–2005 om å redusere tungmetallforurensning
ved Sulitjelma og Folldal gruver».
Videre viser komiteen til
at regjeringen i budsjettenigheten for 2023 forpliktet seg til å
«i løpet av 2023
stille strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling og økt
ressursutnyttelse».
Komiteen viser også næringsministerens
brev av 15. februar 2023, hvor det opplyses at det over statsbudsjettet
for 2023 ble bevilget 16 mill. kroner til første trinn av opprydding
ved Folldal Verk, og at Direktoratet for mineralforvaltning er i
gang med dette arbeidet.
Komiteen viser til at det er
kommet to skriftlige høringsinnspill i saken fra henholdsvis Røros,
Holtålen, Os, Tolga og Engerdal kommuner og Trøndelag fylkeskommune.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innhente en total oversikt over gamle nedlagte gruver
i Norge og forurensningsfaren de utgjør ut ifra de stedegne kvalitetene
til vann- og jordforekomstene, og innen utgangen av vårsesjonen
2024 komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
er opptatt av å begrense forurensning fra gamle, nedlagte gruver. Flertallet viser til
statsrådens svarbrev til komiteen, som henviser til forurensningsloven
§ 7 andre ledd om at den ansvarlige, når det er fare for forurensning,
skal sørge for tiltak for å hindre forurensningen. I saker der ansvarsforholdene
er uklare, skal miljømyndighetene vurdere fra sak til sak hvem som
er nærmest til å ta ansvar, og videre gi pålegg om iverksetting
av tiltak.
Flertallet viser til at det
ble igangsatt et systematisk arbeid på 1980-tallet for å redusere
forurensning fra gruver. Til tross for dette pågår det fremdeles
forurensning flere plasser, deriblant i de hjemfalte gruveområdene
Løkken, Folldal og Sulitjelma. Flertallet viser videre til
at miljømyndighetene har gitt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)
pålegg om opprydding i de nevnte gruveområdene, hvor NFD har gitt
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) fullmakt til å iverksette tiltak
for å redusere miljøkonsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet
i områder hvor NFD har et eier- eller forvaltningsansvar.
Flertallet viser til at det
er innført tiltak på Løkken Verk hvor to av tre miljømål per i dag
er oppfylt som følge av arbeidet. Videre vises det til at det er
bevilget 16 mill. kroner i statsbudsjettet for 2023 til første trinn
av oppryddingen i Folldal. I tråd med rådene fra faglig ekspertise
er det per dags dato ikke iverksatt tiltak ved Sulitjelma gruver.
Situasjonen i Sulitjelma overvåkes gjennom DMFs vannovervåkningsprogram. Flertallet viser
til statsrådens brev, hvor det bemerkes at det kan bli aktuelt med
tiltak i fremtiden dersom situasjonen endrer seg.
Flertallet er kjent med at
flere av miljøtiltakene som er iverksatt ved eksempelvis Løkken
Verk, er midlertidige. Flertallet er
ikke kjent med at det per i dag eksisterer teknologi for varige
tiltak, og er derfor opptatt av å bygge opp ytterligere kompetanse
på gruveforurensning i Norge. Flertallet mener derfor at
myndighetene i større grad bør involvere relevante forsknings- og
kunnskapsmiljøer for å utvikle kompetanse og nye løsninger på feltet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at tungmetaller fra gruver ødelegger livsgrunnlaget
for fisk og annet liv som lever i og av vannet som forurenses. Disse medlemmer viser til
at Nærings- og fiskeridepartementet er eier av 15 gruveeiendommer
som hjemfalt til staten etter avslutning av drift i henhold til
den tidligere industrikonsesjonsloven som trådte i kraft i 1917.
Riksrevisjonens rapport fra oktober 2022 viser at Nærings- og fiskeridepartementet ikke
forvalter sitt ansvar for de hjemfalte gruvene i tråd med forurensningsloven. Disse medlemmer mener regjeringen
må sikre at departementet følger opp sitt ansvar i tråd med Riksrevisjonens
rapport.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ønsker
å understreke at nedlagte gruver stadig er en kilde til alvorlig
forurensning av norske vassdrag.
Disse medlemmer påpeker at
det fra flere lokale grupper er knyttet bekymring til flere forurensende nedlagte
gruver som ingen i dag tar ansvar for å rydde opp. Disse medlemmer mener det er
myndighetenes ansvar å se til at nedlagte gruver ikke forurenser,
og fordele ansvar for opprydding samt se til at dette ansvaret følges
opp. Disse medlemmer mener
videre at selskap som har sikret seg utbytte av gruvedriften, må tildeles
et særskilt ansvar for opprydding.
Disse medlemmer viser også
til at oppryddingsarbeidet i noen tilfeller er dårlig utført, noe
som fører til at forurensningsfaren gjenoppstår over tid. Disse medlemmer mener
at kortsiktig kostnadseffektivitet i drift og opprydding av gruver
ikke skal bli et langsiktig miljøproblem.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i løpet av 2023 avklare forurensningsansvaret for
de nedlagte gruvene hvor forurensningsansvaret per i dag ikke er
avklart, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. I vurderingen
av hvem som har forurensningsansvaret, skal det økonomiske ansvaret
til selskapene som har hentet ut verdier fra gruveaktiviteten, vektlegges.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, sammen med aktuelle aktører, lage en tidfestet
plan for opprydding av samtlige nedlagte forurensende gruver og
innen fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2024 komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvilket offentlig organ som er best egnet
til å følge opp ansvaret for opprydding av nedlagte og forurensende
gruver hvor ansvaret ikke er avklart, innen 5 år etter avvikling
av virksomhet ved alvorlig grad av forurensning og innen 10 år etter
avvikling av virksomhet ved moderat grad av forurensning.»