Presidentskapets merknader
Presidentskapet viser til representantforslaget, hvor
det foreslås å avvikle ordningen der tidligere stortingsrepresentanter
kan gis adgangskort til Stortingets bygninger. Forslagsstillerne
viser blant annet til at de mener det er et demokratisk problem
at tidligere stortingsrepresentanter har en særskilt tilgang til
parlamentet. De viser til presseomtale av at enkelte tidligere representanter
benytter adgangskortet aktivt i politisk påvirkningsarbeid på vegne
av oppdragsgivere. Forslagsstillerne mener det er vanskelig å forsvare
at tidligere stortingsrepresentanter, som ikke lenger er folkevalgte, skal
ha en generell særtilgang til parlamentet og beslutningstakerne.
Forslagsstillerne påpeker at Europarådets organ mot korrupsjon,
GRECO, i sin evalueringsrapport av 29. oktober 2020 viser til at
tette nettverk og interessekonflikter pekes på som «korrupsjonsrelaterte
utfordringer», selv om administrativ korrupsjon og småbestikkelser
er nesten ikke-eksisterende i Norge.
Presidentskapet viser videre
til at det følger av gjeldende adgangsreglement for Stortinget,
vedtatt av Stortingets presidentskap 15. desember 2016, at tidligere stortingsrepresentanter
kan få utstedt adgangskort type B, noe som innebærer at de får tilgang
til Stortingets bygningsmasse. Det skal benyttes bemannede resepsjoner, og
adgang gis i utgangspunktet kun i resepsjonens åpningstider. Adgangskortet
gir også mulighet til å ha med inntil fem besøkende. Adgangskortet
utstedes på forespørsel med en gyldighet på to år og må eventuelt
fornyes når denne perioden er utløpt. Det er i dag utstedt om lag 250
adgangskort til tidligere representanter. Forholdsmessig størst
andel kort er utstedt til representanter som trådte ut av Stortinget
etter forrige valgperiode.
Ordningen
med at tidligere representanter har adgang til Stortingets bygninger,
har lange tradisjoner, og presidentskapets flertall, stortingspresident
Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils
T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident
Kari Henriksen, anser det derfor ikke som formålstjenlig å
avvikle denne ordningen helt. Ordningen gjør det mulig for tidligere
stortingsrepresentanter å kunne holde kontakt med både nåværende
og andre tidligere stortingsrepresentanter, noe som anses som positivt.
Dagens ordning med adgangskort legger dermed til rette for kontinuitet og
erfaringsutveksling. På denne bakgrunn mener flertallet at representantforslaget
ikke bør vedtas.
Flertallet viser samtidig til
at representantforslaget har gitt en foranledning til å gjennomgå
adgangsreglementet på mer generelt grunnlag – ikke bare ut fra hensynet
til bevissthet knyttet til mulige interessekonflikter, men også
av hensyn til en harmonisering med de rutiner som ellers gjelder
for sikkerhet i Stortingets bygninger. Flertallet planlegger på denne
bakgrunn å vedta flere endringer i adgangsreglementet. Flertallet har
i denne forbindelse lagt vekt på å finne ordninger som er enkle
å praktisere.
Etter dagens ordning
må de som ønsker et slikt adgangskort, be om dette uttrykkelig.
Denne ordningen bør etter flertallets syn
videreføres. Flertallet vil imidlertid
endre adgangsreglementet slik at tidligere representanter må undertegne
en erklæring for å få utstedt adgangskort til Stortinget. Det vil
her framgå at adgangskortet ikke skal benyttes til politisk påvirkningsarbeid.
Dersom formålet med besøket er politisk påvirkningsarbeid, skal
den tidligere stortingsrepresentanten registrere seg i Stortingets
besøkssystem i resepsjonen – på lik linje med andre besøkende. Adgangskortet
vil som tidligere kunne benyttes til besøk i forbindelse med sosiale
eller faglige møter, aktiviteter og samlinger i Stortinget, for
eksempel arrangementer i regi av partigruppene eller deltakelse
i Tidligere stortingsrepresentanters forening (TSF).
Flertallet forutsetter at tidligere
representanter ikke vil misbruke den tilliten de får ved å få utstedt
et slikt personlig adgangskort til Stortinget. Det vil likevel bli
tatt inn en bestemmelse i adgangsreglementet om at bruk av adgangskortet
i strid med den avgitte erklæringen vil kunne medføre at adgangskortet
inndras.
Flertallet vil videre begrense
tidligere representanters mulighet til å ta med besøkende ved at
antallet reduseres fra fem personer til én. Eventuelle besøkende
skal – slik ordningen også er i dag – gjennomgå sikkerhetskontroll
og registreres i besøkssystemet på vanlig måte.
Endelig vil flertallet endre adgangsreglementet slik
at også tidligere stortingsrepresentanter må gjennomgå sikkerhetskontroll
før de kommer inn i Stortingets bygninger. At personer som ikke
har sitt daglige virke på Stortinget, må gjennom en rutinemessig
sikkerhetskontroll før de gis adgang til Stortingets bygningsmasse,
anses som viktig for tilliten til at sikkerheten på Stortinget er
god.
Presidentskapets
femte visepresident, Ingrid Fiskaa, ser at det er positive
sider ved at tidligere stortingsrepresentanter har en tilgang til
Stortinget som gjør det enkelt å holde kontakt med sin tidligere
arbeidsplass. Dette
medlem mener likevel at dette ikke veier tyngre enn behovet
for å stramme inn adgangen for de tidligere representantene som
faktisk bruker fri tilgang til Stortinget som en ressurs i politisk
påvirkningsarbeid. Det har vært og er flere tilfeller der tidligere representanter
går over til å bli lobbyister for mektige kommersielle interesser.
Tette nettverk og interessekonflikter er en reell, korrupsjonsrelatert
utfordring i Norge og bør tas på alvor. Så lenge forslaget om et
lobbyregister ikke har fått flertall, blir det desto viktigere å motvirke
disse utfordringene på andre måter. Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber presidentskapet avvikle ordningen hvor tidligere stortingsrepresentanter
har adgangskort til Stortingets bygninger.»