Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita
Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion
Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline
Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra
Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag
82 S (2022–2023) om å supplere verneplanene for vernede vassdrag.
Forslaget ble lagt ut til skriftlig høring i forbindelse med behandling
av saken i komiteen. Komiteen viser
også til svarbrev fra Olje- og energidepartementet av 31. januar
2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
viser til Verneplan for vassdrag, som skal sikre helhetlige nedbørfelt
med sin dynamikk og variasjon fra fjell til fjord. Vernet skal sikre
vassdragene mot inngrep. Det kan likevel være behov for å sikre
verneverdiene i tilknytning til vassdrag som allerede inngår i verneplanen
gjennom områdevern etter naturmangfoldloven, som påpekt i naturmangfoldmeldingen
(Meld. St. 14 (2015–2016)) og energimeldingen (Meld. St. 25 (2015–2016)).
Flertallet påpeker at 2/3 av
de 140 største vassdragene i Norge er påvirket av vassdragsregulering. Blant
annet er over halvdelen av de ti høyeste fossene i Norge utbygd.
Dette har ført til reduksjon i viktige livsmiljøer, som for eksempel
fosseberg og fosseeng. De vernede vassdragene utgjør viktige livsmiljøer
for planter, sopp og dyr som ikke kan leve andre steder.
Flertallet viser til at Norge
har sluttet seg til den internasjonale naturavtalen som ble utarbeidet
på toppmøtet i Montreal i desember 2022, og understreker at vern
av vassdrag er en av mange viktige måter å sikre at Norge som nasjon
kan bidra til at avtalens globale målsettinger nås.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at allerede
i 1960 vedtok Stortinget at det skulle utarbeides en oversikt «over
visse områder hvor samfunnet bør ta sikte på å bevare naturen mest
mulig uberørt».
Det ble den gang
påpekt at det var viktig med tiltak for å avbøte naturskadevirkningene
mv. ved vannkraftutbygging. «Verneplan for vassdrag» ble behandlet
av Stortinget i 1973. Målsettingen var å få til en samlet, nasjonal
forvaltning av landets vassdrag, og at planen skulle sees i sammenheng
med landsplan for nasjonalparker. Verneplan for vassdrag skal derved
legges til grunn for forvaltning av vassdragene våre.
Disse medlemmer viser til at
gjennom flere behandlinger i Stortinget har verneplanen for vassdrag blitt
oppdatert og supplert med nye vassdrag, og siden 1973 er 390 vassdrag
vernet i Norge. Gjennom verneplanen er vassdragene vernet mot vannkraftutbygging
og andre inngrep som kan forringe verneverdiene og hensikten med
vernet. Verneverdiene skal med andre ord også ta hensyn til andre
tiltak enn vannkraftutbygging, noe som følger av vannressursloven
og rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Disse medlemmer viser
til at det i vernede vassdrag som har behov for flomsikring, kan
være grunn til å se på muligheten for noe kraftproduksjon i tråd
med Stortingets vedtak, og viser i denne sammenheng til Prop. 11
S (2016–2017) og Innst. 110 S (2016–2017).
Disse medlemmer viser til at
det gjennom Meld. St. 25 (2015–2016) «Kraft til endring» og Stortingets
innstilling, Innst. 401 S (2015–2016), ble påpekt at det er viktig
å bevare et representativt utvalg av den norske vassdragsnaturen,
og at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast. En samlet komité
understreket at verdien av å sikre disse vassdragenes verneverdier
og urørthet er større enn gevinsten disse vassdragene vil gi ved
en utbygging.
Disse medlemmer viser til at
tidligere vernevedtak har vært gjenstand for forutgående, systematiske vurderinger
av vassdragenes verneverdier sett i forhold til blant annet kraftutbyggingsinteresser,
der vern er vurdert i en større sammenheng. Det legges vekt på at
et antall representative vassdrag skal inngå i verneplanen. I denne
sammenheng viser disse
medlemmer til at etter en lang prosess med stort lokalt engasjement
og utredninger fra faglige etater med kunnskapsinnhenting og kartlegging
av verneverdiene av vassdraget, ble Øystesevassdraget vernet og
innlemmet i «Verneplan for vassdrag» av Stortinget i 2019.
Disse medlemmer viser til svarbrev
av 31. januar 2023 fra olje- og energiministeren, hvor det påpekes
at det ikke er mulig på kort tid å foreta en tilsvarende grundig
analyse av hvert enkelt vassdrag som inngår i dette representantforslaget. Disse medlemmer viser
til statsrådens anbefaling om å ikke vedta forslaget om å innlemme
Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda, Vinda og Skurvedalsåna
i Verneplan for vassdrag.
Disse medlemmer vil understreke
at regjeringen jobber kontinuerlig med miljøforbedringer i regulerte
vassdrag. Videre at det blant annet er godkjent vannforvaltningsplaner
etter vanndirektivet som forutsetter at en rekke nye miljøtiltak
i regulerte vassdrag blir oppjustert. Nye konsesjoner blir i dag
gitt med krav til flere avbøtende tiltak på miljø, herunder slipp
av minstevannføring.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Stortinget siden 1973 har vedtatt flere
verneplaner for vassdrag og suppleringer av verneplaner som samlet omtales
som Verneplan for vassdrag. Vernevedtakene har vært gjenstand for
helhetlige vurderinger av vassdragenes verneverdier, sett opp mot
kraftutbygginger og andre viktige interesser. Disse medlemmer merker seg
at ingen av vassdragene som forslagsstillerne ønsker å innlemme
i Verneplan for vassdrag, er utredet på tilsvarende måte. Disse medlemmer mener
derfor at Stortinget per i dag ikke har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag
til å ta stilling til forslaget som fremmes.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter
forslagene fremmet i Dokument 8:82 (2022–2023) om å supplere verneplanene
for vernede vassdrag. Disse
medlemmer vil samtidig understreke at dagens praksis for vern
av vassdrag ikke fungerer godt nok, og viser til Representantforslag
77 S (2021–2022) om å la vernede vassdrag forbli vernet, som ble fremmet
av Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget
i Dokument 8:77 S (2021–2022) tar til orde for at det trengs et
varig, juridisk bindende og sektorovergripende vern.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til representantforslag om å supplere verneplanene
for vernede vassdrag. Fra 1973 og frem til i dag er det 390 vassdrag
og vassdragsområder over hele landet som har fått beskyttelse gjennom
verneplaner, hvorav Øystesevassdraget er det siste. Om lag 1 900
vassdrag er bygget ut.
Disse medlemmer påpeker at
vassdragene som er vernet, samlet representerer et utsnitt av Norges
unike vassdragsnatur. De er viktige friområder, gode lakseelver
og habitat for en rekke truede arter. Livet i og langs elvene er
unike økosystem der insekter, fugl, fisk og pattedyr har sitt livsmiljø.
Deres liv er knyttet til elvene og elvelandskapet på en måte en
ikke kan overse. Disse medlemmer mener
tiden er inne for å utvide vernet av vassdrag i Norge. De fem vassdragene
som foreslås vernet, inneholder viktige arealer for det biologiske mangfoldet
knyttet til vassdragsnatur i Norge. Dette er naturverdier som er
kraftig forringet og redusert på bakgrunn av menneskelige inngrep
i vassdrag over flere tiår. Disse medlemmer understreker
at det i samtlige av disse vassdragene, Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda,
Vinda og Skurvedalsåna, er avslått konsesjonssøknader for kraftutbygging.
Disse ble avvist av Olje- og energidepartementet under ulike regjeringer
utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
mellom 2017 og 2019.
Disse medlemmer påpeker at
samtlige høringsinnspill til saken støtter forslaget.
Disse medlemmer viser til naturavtalen
Norge forpliktet seg til under COP15 i Montreal i desember 2022.
Avtalen er viktig for å løse naturkrisen og inneholder en rekke
mål Norge har forpliktet seg til å nå. Hvordan vern og bevaring
kan styrkes, er en del av denne avtalen.
Disse medlemmer påpeker at
Naustdal–Gjengedalsområdet, med Gjengedalsvassdraget, i Gloppen er
et av de største og mest mangfoldige villmarksområdene som er igjen
på Vestlandet. Olje- og energidepartementet sa nei til utbygging
i 2018 under regjeringen utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og
Venstre, begrunnet i hensynet til naturverdiene som finnes i tilknytning
til vassdraget, og Gjengedalsfossen som landskapselement.
Disse medlemmer understreker
at området rundt Gjengedalsvassdraget har et helt unikt artsmangfold.
Vassdraget er blant annet levested for en rekke rødlistede arter
– det har en variert artssammensetning av planter og flere dyrearter
som har vassdraget som et viktig habitat og leveområde. Området
rundt Gjengedalsvassdraget brukes blant annet av villrein, og selve
vassdraget er viktig for villaks og sjøørret. Villaksen er på den
norske rødlista, og fisken som gyter i Gjengedalsvassdraget, er
lite forstyrret av genmateriale fra oppdrettslaks. Disse medlemmer påpeker at
selve Gjengedalsfossen med tilhørende fosseberg og fosseeng har
en fossesprutsone som er gitt verdi A – svært viktig. Det er en
risiko for at naturtypen som finnes der, forsvinner i Norge om man
ikke gjør forvaltningsmessige grep for å verne om disse sårbare
naturområdene. Disse
medlemmer påpeker at Gjengedalsvassdraget dessuten er et viktig
område for friluftsliv og rekreasjon, som blant annet gir allmenn
tilgang til fiske i elva ved innløsning av fiskekort.
Disse medlemmer understreker
at deler av Garbergelva ble vernet når nasjonalparken Skarvan–Roltdalen
ble opprettet. De deler av elva som ikke er omfattet av vernet,
har vært foreslått vernet i flere omganger. Garbergelva er det siste
vassdraget i Selbu kommune i Trøndelag som ikke er utbygd. Området
som er tilknyttet Garbargelva, er levested for flere rødlistearter og
unike naturtyper. Disse
medlemmer påpeker at Olje- og energidepartementet i 2019 avslo
en konsesjonssøknad for utbygging av kraftanlegg i Prestfossan i Garbergelva.
Departementets begrunnelse var at kraftverket ville få store ulemper
for Garbergelvas naturmangfold, som bekkeløft, fossesprøytsoner
og truede arter.
Disse medlemmer viser til vassdraget
Hovda, som ligger i Åmot og Stor-Elvdal kommuner i Innlandet. Vassdraget
er et av de siste vassdragene med urørt preg i gamle Hedmark fylke,
og er bosted for en rekke rødlistede arter. Området inneholder et
unikt biologisk mangfold. Hovda og områdene i tilknytning til elva
utgjør en naturlig forlengelse av Hemmedalen naturreservat. Hemla
og Hovda utgjør en helhet når det gjelder biologiske verdier, og
i vernesammenheng bør de sees på som ett vassdrag. Disse medlemmer påpeker at Hemmeldalen
naturreservat nå utvides gjennom ordningen med frivillig skogvern,
og vernet vil da nå helt ned til Hovdas øvre deler. Området er også
viktig for den rødlistede villreinen.
Disse medlemmer påpeker at
Vinda i Østre Slidre kommune i Innlandet ligger i et område med
høy opplevelses- og landskapsmessig verdi, og at det er et av få
gjenværende slike områder i kommunen. Elva er leveområde for flere
rødlistede arter og viktige og svært viktige naturtyper. Disse medlemmer viser
til at Heggefjorden, som ligger rett vest for Vinda, allerede har blitt
vernet på bakgrunn av «Landskapets kvalitet og hensynet til turisme».
Et vern av Vinda vil være en naturlig forlengelse av dette vernet.
Disse medlemmer understreker
at Olje- og energidepartementet i 2018 avviste konsesjon til bygging
av kraftanlegg i elva, på bakgrunn av de negative konsekvensene
det ville gi for fisk, friluftsliv og landskapsverdiene knyttet
til elva. Disse
medlemmer påpeker at Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE) i 2002 foreslo at vassdraget skulle tas inn i verneplanen på
grunn av de store natur- og kulturverdiene som er knyttet til vassdraget.
Disse medlemmer understreker
at Skurvedalsåna i Forsand kommune i Rogaland renner gjennom et
av de mest uberørte dalførene i området rundt Lysefjorden. Vassdraget
er med på å danne et fjord- og fjellandskap som er unikt i internasjonal
sammenheng, og ligger i et av de mest besøkte turistmålene i Norge, området
rundt Prekestolen. Disse
medlemmer påpeker at det er gjort funn av flere rødlistede
arter, samt arter som er sjeldne eller unike på landsbasis i tilknytning
til vassdraget.
Disse medlemmer påpeker at
Olje- og energidepartementet i 2017 avslo en søknad om utbygging
av et kraftverk i elva på bakgrunn av Skurvedalens verdi for landskap,
friluftsliv og naturmangfold.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en sak om supplering av verneplanene
for vernede vassdrag med Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda,
Vinda og Skurvedalsåna.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å finne
riktig balanse mellom vern og energiforsyning. Disse medlemmer vil påpeke
at kunnskap og ny teknologi gir mulighet for å ivareta natur- og
miljøhensyn og samtidig legge til rette for verdiskaping i flere
vassdrag. Det er viktig å videreutvikle kraftsystemet for å oppnå
både bedre forsyningssikkerhet og lavere og stabile priser.
Disse medlemmer mener at dagens
situasjon med rekordhøye strømpriser kombinert med betydelig usikkerhet
om den fremtidige kraftsituasjonen viser at det er behov for å legge
til rette for utvikling og utbygging av ny vannkraft.
Disse medlemmer er tilhengere
av å legge til rette for å øke norsk vannkraftproduksjon gjennom vedlikehold,
oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg samt skånsomme
nye utbygginger. Det bør legges til rette for at kraftselskaper
skal ha mulighet til å søke om utbygging av vannkraft i vernede
vassdrag hvor de har identifisert at man kan øke produksjonen av kraft
uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn.
Disse medlemmer vil påpeke
at i de første verneplanene ble det ifølge Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) vektlagt å verne helhetlige vassdrag mot kraftutbygging.
De enkelte elementene i vassdraget ble ikke utredet. I mange tilfeller
ble landskapsopplevelse, friluftsinteresser og urørthet vektlagt
uten mer utfyllende vurderinger. I de siste verneplanene ble det
i større grad fokusert på verdien av ulike områder og elvestrekninger
i vassdragene (jf. NVE: Verneplan for vassdrag). Grunnlaget for
mye av vernet er avveininger som er basert på kunnskap, kompetanse
og tilgjengelig teknologi fra en annen tid. Disse medlemmer mener derfor
at Verneplan for vassdrag bør gjennomgås, og at man bør se på muligheter
for nye utbygginger av kraftproduksjon. Disse medlemmer vil peke på
at utvikling av ny teknologi gjør at det stadig åpnes nye muligheter
for skånsom og bedre utnyttelse av naturressursene.
Disse medlemmer vil videre
påpeke at regulering av vassdrag er viktig for flomsikring. En rapport som
Multiconsult har utarbeidet, viser at forsikringsutbetalinger etter
flom har firedoblet seg i Norge etter 2010, og at regulerte kraftverk
bidrar til å redusere flomskader med enorme summer hvert år.
Disse medlemmer vil videre
vise til at regulert vannkraft med vannmagasiner gir stor fleksibilitet
og bidrar til å sikre landet kraftreserver. Vannmagasinene er Norges
grønne batteri. Denne fleksibiliteten har stor samfunnsøkonomisk
verdi og bidrar både til leveransetrygghet og flomsikring og til
å dempe svingningene i kraftprisen.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at kraftselskaper skal ha mulighet
til å søke om utbygging av vannkraft i vernede vassdrag hvor de
har identifisert at man kan øke produksjonen av kraft uten at det
går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet de
Grønne viser til at klimaendringene er en realitet, og at
disse fører til økende fare for flom og skred. En rapport om forsikringsutbetalinger
sier noe om den økonomiske effekten av klimaendringene, men ingen ting
om hvorvidt det er miljømessig forsvarlig eller for den del mulig
å redusere flomfaren ved kraftutbygginger i vernede vassdrag. Disse medlemmer viser
ellers til at det allerede er gjort unntak for nødvendige flomsikringstiltak
der dette ikke er i strid med verneformålet. Disse medlemmer viser til
at Norge har forpliktet seg til å nå både natur- og klimamål og gjennomføre
aktiv klimatilpasning. Disse
medlemmer viser til NVEs rapport (NORCE LFI Rapport nr. 458)
«Flom og miljø i et endret klima», som sammenstiller ny kunnskap
om hvordan man både kan håndtere økt flomrisiko og bedre miljøtilstanden
i flomutsatte vassdrag. Det er godt dokumentert at fysiske inngrep
og vassdragsregulering er blant hovedårsakene til redusert miljøtilstand
i ferskvann (Schmutz and Sendzimir 2018). Det stemmer ikke at dette
ikke lenger er et problem i forbindelse med kraftutbygginger, selv
om det noen steder er mulig å redusere skadevirkningene ved å ta
i bruk nye metoder og teknologi. Det er heller ikke slik at en kraftregulering
nødvendigvis vil fjerne flomfaren. Det kan, som NVE-rapporten viser,
være nødvendig med helt andre tiltak for å begrense faren for flomskader,
som våtmarksrestaurering, reduksjon av glatte flater og inngrep
som øker farten på vannet, restaurering av sidebekker og elveløp
– og det viktigste av alt – å unngå å bygge i flomsonen.