Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 82 S (2022–2023) om å supplere verneplanene for vernede vassdrag. Forslaget ble lagt ut til skriftlig høring i forbindelse med behandling av saken i komiteen. Komiteen viser også til svarbrev fra Olje- og energidepartementet av 31. januar 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til Verneplan for vassdrag, som skal sikre helhetlige nedbørfelt med sin dynamikk og variasjon fra fjell til fjord. Vernet skal sikre vassdragene mot inngrep. Det kan likevel være behov for å sikre verneverdiene i tilknytning til vassdrag som allerede inngår i verneplanen gjennom områdevern etter naturmangfoldloven, som påpekt i naturmangfoldmeldingen (Meld. St. 14 (2015–2016)) og energimeldingen (Meld. St. 25 (2015–2016)).

Flertallet påpeker at 2/3 av de 140 største vassdragene i Norge er påvirket av vassdragsregulering. Blant annet er over halvdelen av de ti høyeste fossene i Norge utbygd. Dette har ført til reduksjon i viktige livsmiljøer, som for eksempel fosseberg og fosseeng. De vernede vassdragene utgjør viktige livsmiljøer for planter, sopp og dyr som ikke kan leve andre steder.

Flertallet viser til at Norge har sluttet seg til den internasjonale naturavtalen som ble utarbeidet på toppmøtet i Montreal i desember 2022, og understreker at vern av vassdrag er en av mange viktige måter å sikre at Norge som nasjon kan bidra til at avtalens globale målsettinger nås.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at allerede i 1960 vedtok Stortinget at det skulle utarbeides en oversikt «over visse områder hvor samfunnet bør ta sikte på å bevare naturen mest mulig uberørt».

Det ble den gang påpekt at det var viktig med tiltak for å avbøte naturskadevirkningene mv. ved vannkraftutbygging. «Verneplan for vassdrag» ble behandlet av Stortinget i 1973. Målsettingen var å få til en samlet, nasjonal forvaltning av landets vassdrag, og at planen skulle sees i sammenheng med landsplan for nasjonalparker. Verneplan for vassdrag skal derved legges til grunn for forvaltning av vassdragene våre.

Disse medlemmer viser til at gjennom flere behandlinger i Stortinget har verneplanen for vassdrag blitt oppdatert og supplert med nye vassdrag, og siden 1973 er 390 vassdrag vernet i Norge. Gjennom verneplanen er vassdragene vernet mot vannkraftutbygging og andre inngrep som kan forringe verneverdiene og hensikten med vernet. Verneverdiene skal med andre ord også ta hensyn til andre tiltak enn vannkraftutbygging, noe som følger av vannressursloven og rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Disse medlemmer viser til at det i vernede vassdrag som har behov for flomsikring, kan være grunn til å se på muligheten for noe kraftproduksjon i tråd med Stortingets vedtak, og viser i denne sammenheng til Prop. 11 S (2016–2017) og Innst. 110 S (2016–2017).

Disse medlemmer viser til at det gjennom Meld. St. 25 (2015–2016) «Kraft til endring» og Stortingets innstilling, Innst. 401 S (2015–2016), ble påpekt at det er viktig å bevare et representativt utvalg av den norske vassdragsnaturen, og at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast. En samlet komité understreket at verdien av å sikre disse vassdragenes verneverdier og urørthet er større enn gevinsten disse vassdragene vil gi ved en utbygging.

Disse medlemmer viser til at tidligere vernevedtak har vært gjenstand for forutgående, systematiske vurderinger av vassdragenes verneverdier sett i forhold til blant annet kraftutbyggingsinteresser, der vern er vurdert i en større sammenheng. Det legges vekt på at et antall representative vassdrag skal inngå i verneplanen. I denne sammenheng viser disse medlemmer til at etter en lang prosess med stort lokalt engasjement og utredninger fra faglige etater med kunnskapsinnhenting og kartlegging av verneverdiene av vassdraget, ble Øystesevassdraget vernet og innlemmet i «Verneplan for vassdrag» av Stortinget i 2019.

Disse medlemmer viser til svarbrev av 31. januar 2023 fra olje- og energiministeren, hvor det påpekes at det ikke er mulig på kort tid å foreta en tilsvarende grundig analyse av hvert enkelt vassdrag som inngår i dette representantforslaget. Disse medlemmer viser til statsrådens anbefaling om å ikke vedta forslaget om å innlemme Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda, Vinda og Skurvedalsåna i Verneplan for vassdrag.

Disse medlemmer vil understreke at regjeringen jobber kontinuerlig med miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Videre at det blant annet er godkjent vannforvaltningsplaner etter vanndirektivet som forutsetter at en rekke nye miljøtiltak i regulerte vassdrag blir oppjustert. Nye konsesjoner blir i dag gitt med krav til flere avbøtende tiltak på miljø, herunder slipp av minstevannføring.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortinget siden 1973 har vedtatt flere verneplaner for vassdrag og suppleringer av verneplaner som samlet omtales som Verneplan for vassdrag. Vernevedtakene har vært gjenstand for helhetlige vurderinger av vassdragenes verneverdier, sett opp mot kraftutbygginger og andre viktige interesser. Disse medlemmer merker seg at ingen av vassdragene som forslagsstillerne ønsker å innlemme i Verneplan for vassdrag, er utredet på tilsvarende måte. Disse medlemmer mener derfor at Stortinget per i dag ikke har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å ta stilling til forslaget som fremmes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter forslagene fremmet i Dokument 8:82 (2022–2023) om å supplere verneplanene for vernede vassdrag. Disse medlemmer vil samtidig understreke at dagens praksis for vern av vassdrag ikke fungerer godt nok, og viser til Representantforslag 77 S (2021–2022) om å la vernede vassdrag forbli vernet, som ble fremmet av Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget i Dokument 8:77 S (2021–2022) tar til orde for at det trengs et varig, juridisk bindende og sektorovergripende vern.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til representantforslag om å supplere verneplanene for vernede vassdrag. Fra 1973 og frem til i dag er det 390 vassdrag og vassdragsområder over hele landet som har fått beskyttelse gjennom verneplaner, hvorav Øystesevassdraget er det siste. Om lag 1 900 vassdrag er bygget ut.

Disse medlemmer påpeker at vassdragene som er vernet, samlet representerer et utsnitt av Norges unike vassdragsnatur. De er viktige friområder, gode lakseelver og habitat for en rekke truede arter. Livet i og langs elvene er unike økosystem der insekter, fugl, fisk og pattedyr har sitt livsmiljø. Deres liv er knyttet til elvene og elvelandskapet på en måte en ikke kan overse. Disse medlemmer mener tiden er inne for å utvide vernet av vassdrag i Norge. De fem vassdragene som foreslås vernet, inneholder viktige arealer for det biologiske mangfoldet knyttet til vassdragsnatur i Norge. Dette er naturverdier som er kraftig forringet og redusert på bakgrunn av menneskelige inngrep i vassdrag over flere tiår. Disse medlemmer understreker at det i samtlige av disse vassdragene, Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda, Vinda og Skurvedalsåna, er avslått konsesjonssøknader for kraftutbygging. Disse ble avvist av Olje- og energidepartementet under ulike regjeringer utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mellom 2017 og 2019.

Disse medlemmer påpeker at samtlige høringsinnspill til saken støtter forslaget.

Disse medlemmer viser til naturavtalen Norge forpliktet seg til under COP15 i Montreal i desember 2022. Avtalen er viktig for å løse naturkrisen og inneholder en rekke mål Norge har forpliktet seg til å nå. Hvordan vern og bevaring kan styrkes, er en del av denne avtalen.

Disse medlemmer påpeker at Naustdal–Gjengedalsområdet, med Gjengedalsvassdraget, i Gloppen er et av de største og mest mangfoldige villmarksområdene som er igjen på Vestlandet. Olje- og energidepartementet sa nei til utbygging i 2018 under regjeringen utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, begrunnet i hensynet til naturverdiene som finnes i tilknytning til vassdraget, og Gjengedalsfossen som landskapselement.

Disse medlemmer understreker at området rundt Gjengedalsvassdraget har et helt unikt artsmangfold. Vassdraget er blant annet levested for en rekke rødlistede arter – det har en variert artssammensetning av planter og flere dyrearter som har vassdraget som et viktig habitat og leveområde. Området rundt Gjengedalsvassdraget brukes blant annet av villrein, og selve vassdraget er viktig for villaks og sjøørret. Villaksen er på den norske rødlista, og fisken som gyter i Gjengedalsvassdraget, er lite forstyrret av genmateriale fra oppdrettslaks. Disse medlemmer påpeker at selve Gjengedalsfossen med tilhørende fosseberg og fosseeng har en fossesprutsone som er gitt verdi A – svært viktig. Det er en risiko for at naturtypen som finnes der, forsvinner i Norge om man ikke gjør forvaltningsmessige grep for å verne om disse sårbare naturområdene. Disse medlemmer påpeker at Gjengedalsvassdraget dessuten er et viktig område for friluftsliv og rekreasjon, som blant annet gir allmenn tilgang til fiske i elva ved innløsning av fiskekort.

Disse medlemmer understreker at deler av Garbergelva ble vernet når nasjonalparken Skarvan–Roltdalen ble opprettet. De deler av elva som ikke er omfattet av vernet, har vært foreslått vernet i flere omganger. Garbergelva er det siste vassdraget i Selbu kommune i Trøndelag som ikke er utbygd. Området som er tilknyttet Garbargelva, er levested for flere rødlistearter og unike naturtyper. Disse medlemmer påpeker at Olje- og energidepartementet i 2019 avslo en konsesjonssøknad for utbygging av kraftanlegg i Prestfossan i Garbergelva. Departementets begrunnelse var at kraftverket ville få store ulemper for Garbergelvas naturmangfold, som bekkeløft, fossesprøytsoner og truede arter.

Disse medlemmer viser til vassdraget Hovda, som ligger i Åmot og Stor-Elvdal kommuner i Innlandet. Vassdraget er et av de siste vassdragene med urørt preg i gamle Hedmark fylke, og er bosted for en rekke rødlistede arter. Området inneholder et unikt biologisk mangfold. Hovda og områdene i tilknytning til elva utgjør en naturlig forlengelse av Hemmedalen naturreservat. Hemla og Hovda utgjør en helhet når det gjelder biologiske verdier, og i vernesammenheng bør de sees på som ett vassdrag. Disse medlemmer påpeker at Hemmeldalen naturreservat nå utvides gjennom ordningen med frivillig skogvern, og vernet vil da nå helt ned til Hovdas øvre deler. Området er også viktig for den rødlistede villreinen.

Disse medlemmer påpeker at Vinda i Østre Slidre kommune i Innlandet ligger i et område med høy opplevelses- og landskapsmessig verdi, og at det er et av få gjenværende slike områder i kommunen. Elva er leveområde for flere rødlistede arter og viktige og svært viktige naturtyper. Disse medlemmer viser til at Heggefjorden, som ligger rett vest for Vinda, allerede har blitt vernet på bakgrunn av «Landskapets kvalitet og hensynet til turisme». Et vern av Vinda vil være en naturlig forlengelse av dette vernet.

Disse medlemmer understreker at Olje- og energidepartementet i 2018 avviste konsesjon til bygging av kraftanlegg i elva, på bakgrunn av de negative konsekvensene det ville gi for fisk, friluftsliv og landskapsverdiene knyttet til elva. Disse medlemmer påpeker at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2002 foreslo at vassdraget skulle tas inn i verneplanen på grunn av de store natur- og kulturverdiene som er knyttet til vassdraget.

Disse medlemmer understreker at Skurvedalsåna i Forsand kommune i Rogaland renner gjennom et av de mest uberørte dalførene i området rundt Lysefjorden. Vassdraget er med på å danne et fjord- og fjellandskap som er unikt i internasjonal sammenheng, og ligger i et av de mest besøkte turistmålene i Norge, området rundt Prekestolen. Disse medlemmer påpeker at det er gjort funn av flere rødlistede arter, samt arter som er sjeldne eller unike på landsbasis i tilknytning til vassdraget.

Disse medlemmer påpeker at Olje- og energidepartementet i 2017 avslo en søknad om utbygging av et kraftverk i elva på bakgrunn av Skurvedalens verdi for landskap, friluftsliv og naturmangfold.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om supplering av verneplanene for vernede vassdrag med Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda, Vinda og Skurvedalsåna.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å finne riktig balanse mellom vern og energiforsyning. Disse medlemmer vil påpeke at kunnskap og ny teknologi gir mulighet for å ivareta natur- og miljøhensyn og samtidig legge til rette for verdiskaping i flere vassdrag. Det er viktig å videreutvikle kraftsystemet for å oppnå både bedre forsyningssikkerhet og lavere og stabile priser.

Disse medlemmer mener at dagens situasjon med rekordhøye strømpriser kombinert med betydelig usikkerhet om den fremtidige kraftsituasjonen viser at det er behov for å legge til rette for utvikling og utbygging av ny vannkraft.

Disse medlemmer er tilhengere av å legge til rette for å øke norsk vannkraftproduksjon gjennom vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg samt skånsomme nye utbygginger. Det bør legges til rette for at kraftselskaper skal ha mulighet til å søke om utbygging av vannkraft i vernede vassdrag hvor de har identifisert at man kan øke produksjonen av kraft uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn.

Disse medlemmer vil påpeke at i de første verneplanene ble det ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vektlagt å verne helhetlige vassdrag mot kraftutbygging. De enkelte elementene i vassdraget ble ikke utredet. I mange tilfeller ble landskapsopplevelse, friluftsinteresser og urørthet vektlagt uten mer utfyllende vurderinger. I de siste verneplanene ble det i større grad fokusert på verdien av ulike områder og elvestrekninger i vassdragene (jf. NVE: Verneplan for vassdrag). Grunnlaget for mye av vernet er avveininger som er basert på kunnskap, kompetanse og tilgjengelig teknologi fra en annen tid. Disse medlemmer mener derfor at Verneplan for vassdrag bør gjennomgås, og at man bør se på muligheter for nye utbygginger av kraftproduksjon. Disse medlemmer vil peke på at utvikling av ny teknologi gjør at det stadig åpnes nye muligheter for skånsom og bedre utnyttelse av naturressursene.

Disse medlemmer vil videre påpeke at regulering av vassdrag er viktig for flomsikring. En rapport som Multiconsult har utarbeidet, viser at forsikringsutbetalinger etter flom har firedoblet seg i Norge etter 2010, og at regulerte kraftverk bidrar til å redusere flomskader med enorme summer hvert år.

Disse medlemmer vil videre vise til at regulert vannkraft med vannmagasiner gir stor fleksibilitet og bidrar til å sikre landet kraftreserver. Vannmagasinene er Norges grønne batteri. Denne fleksibiliteten har stor samfunnsøkonomisk verdi og bidrar både til leveransetrygghet og flomsikring og til å dempe svingningene i kraftprisen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kraftselskaper skal ha mulighet til å søke om utbygging av vannkraft i vernede vassdrag hvor de har identifisert at man kan øke produksjonen av kraft uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet de Grønne viser til at klimaendringene er en realitet, og at disse fører til økende fare for flom og skred. En rapport om forsikringsutbetalinger sier noe om den økonomiske effekten av klimaendringene, men ingen ting om hvorvidt det er miljømessig forsvarlig eller for den del mulig å redusere flomfaren ved kraftutbygginger i vernede vassdrag. Disse medlemmer viser ellers til at det allerede er gjort unntak for nødvendige flomsikringstiltak der dette ikke er i strid med verneformålet. Disse medlemmer viser til at Norge har forpliktet seg til å nå både natur- og klimamål og gjennomføre aktiv klimatilpasning. Disse medlemmer viser til NVEs rapport (NORCE LFI Rapport nr. 458) «Flom og miljø i et endret klima», som sammenstiller ny kunnskap om hvordan man både kan håndtere økt flomrisiko og bedre miljøtilstanden i flomutsatte vassdrag. Det er godt dokumentert at fysiske inngrep og vassdragsregulering er blant hovedårsakene til redusert miljøtilstand i ferskvann (Schmutz and Sendzimir 2018). Det stemmer ikke at dette ikke lenger er et problem i forbindelse med kraftutbygginger, selv om det noen steder er mulig å redusere skadevirkningene ved å ta i bruk nye metoder og teknologi. Det er heller ikke slik at en kraftregulering nødvendigvis vil fjerne flomfaren. Det kan, som NVE-rapporten viser, være nødvendig med helt andre tiltak for å begrense faren for flomskader, som våtmarksrestaurering, reduksjon av glatte flater og inngrep som øker farten på vannet, restaurering av sidebekker og elveløp – og det viktigste av alt – å unngå å bygge i flomsonen.