Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til forslaget i Dokument 8:54 S (2022–2023) om salg av sterkøl
fra bryggeri. Statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget
i brev til komiteen av 20. desember 2022. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen.
Komiteen har avholdt skriftlig
høring og har mottatt høringsinnspill fra to organisasjoner: Nasjonalforeningen
for folkehelsen og Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.
Komiteen viser til at statsråden
i sitt svarbrev mener at det å åpne gårdsutsalg for alkoholholdige
drikker med over 4,7 volumprosent alkohol vil reise betydelige EØS-rettslige
problemer og innebære betydelig EØS-rettslig prosessrisiko, basert
på en utredning gjort ved Senter for Europarett. Samtidig vises
det i representantforslaget til at en utredning gjort av advokatfirmaet
Kluge har konkludert med at et slikt salg vil kunne være mulig innenfor
EØS-retten.
Komiteen merker seg også at
Finland åpnet for slik liberalisering i sin alkoholpolitikk i 2017,
uten at det har blitt slått ned på av EU-kommisjonen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt vil understreke at
vi i Norge har tatt i bruk en bred og helhetlig virkemiddelpakke
for å begrense alkoholkonsum og ved det redusere skader og problemer
som følge av alkoholbruk. Disse medlemmer viser til at
dette innebærer både tilgjengelighetsbegrensende og etterspørselsreduserende
virkemidler. Disse virkemidlene har samlet sett begrenset alkoholbruken
og dermed skader og ulemper som følge av alkoholbruk.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at vi opprettholder Vinmonopolets funksjon, og at dette
hviler på at unntaket vi har i EØS-lovgivningen ikke blir utfordret
på en slik måte at det truer helheten i norsk alkoholpolitikk. Disse medlemmer vil
understreke at Vinmonopolet som salgskanal er viktig også for norske
bryggerier, og at det av tilgjengelighetsbegrensende hensyn er en
viktig del av norsk alkoholpolitikk. Disse medlemmer viser til at
det er bred støtte til Vinmonopolet i befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til statsrådens vurdering om at det
er avgjørende for at de norske tiltakene skal være godkjent, at
det opprettholdes et høyt beskyttelsesnivå. Disse medlemmer vil understreke
at det er avgjørende at vi fører en alkoholpolitikk som bidrar til
at den norske alkoholpolitikken ikke kommer i strid med EØS-retten.
Disse medlemmer vil videre
vise til at bryggeriutsalg av øl i begrensede kvantum av hensyn
til norsk bryggerikultur, turisme og næringsutvikling i distriktene
skal vurderes og sees i sammenheng med helheten av norsk alkoholpolitikk. Disse medlemmer anerkjenner
utfordringen med at man ved å utfordre EØS-retten kan utfordre det
rettslige grunnlaget for helheten av de alkoholpolitiske tiltakene.
Dette vil ikke kunne gjøres uten at det vurderes i sammenheng med
totalen av virkemidler som brukes i norsk alkoholpolitikk. Videre
vil disse medlemmer vise
til omleggingen som er gjort i Finland, og vil høste erfaringer
av hvilke eventuelle utfordringer deres omlegging vil gi.
Disse medlemmer mener det skaper
unødvendig prosessrisiko og med det usikkerhet rundt flere av Norges
viktigste alkoholpolitiske tiltak å gjennomføre dette isolert fra
helheten av alkoholpolitiske tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det de siste
årene har vært en stor vekst i antall ølbryggerier i Norge, og at
det har bidratt til å skape flere jobber i privat sektor. Det har også
fremmet norsk mat- og drikkekultur på en positiv måte. Produksjon
av mat og drikke er også en viktig distriktsnæring.
Disse medlemmer viser til at
ølbryggeriene i dag har anledning til å søke om salgsbevilling for
øl som har under 4,7 prosent alkoholinnhold. Øl med høyere alkoholinnhold
enn 4,7 prosent kan kun selges fra Vinmonopolet eller fra restauranter
eller utesteder. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg i 2016 åpnet opp for at bønder som produserer
eplesider og mjød, fikk anledning til å drive direkte utsalg av
drikkevarer med opptil 22 prosent alkoholinnhold. Disse medlemmer viser til at
det ble satt en rekke vilkår for dette. Blant annet krav om nærhet
mellom produksjon og salg, og det ble satt en øvre grense for salg
ved at produsenten kun kan selge 15 000 liter av produktet per år. Disse medlemmer mener
det bør være likebehandling av gårdsutsalg av mjød, fruktvin og
eplesider, og sterkøl fra ølbryggeri.
Disse medlemmer merker seg
at det også har vært stilt spørsmål ved hvorvidt en slik ordning
med salg av sterkøl fra ølbryggeri er innenfor EØS-rettens begrensninger. Disse medlemmer merker
seg at Finland, som både er forpliktet til å følge EUs regelverk
og har en monopolist på salg av alkohol, har en ordning med salg
av sterkøl fra ølbryggeri. Disse medlemmer viser også
til at advokatfirmaet Kluge, som har utredet forholdet til EØS på
oppdrag fra Bryggeri- og drikkevareforeningen, har konkludert med
at det vil være mulig å få til en slik ordning også i Norge innenfor EØS-retten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak med forslag om å utvide adgangen som
lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer har til å selge
egenproduserte varer med over 4,7 prosent alkoholinnhold.»
Disse medlemmer støtter
forslaget om at det bør tillates å selge sterkøl direkte fra bryggeriene.
Alkohol er en lovlig vare, og bryggeriene bør derfor selv kunne
omsette sine produkter og selge dem fra gårdsutsalg eller direkte
fra bryggeriet. Det er, som forslagsstillerne påpeker, allerede
lov å drive direkte utsalg av eplesider og mjød med opp il 22 prosent
alkoholinnhold. Det samme bør gjelde for øl med over 4,7 prosent
for å likestille produsentene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet merker seg at det er en litt annen
tone fra Høyre nå enn tidligere. Da Finland i 2017 foreslo å gjøre endringene
som forslagsstillerne viser til, var det helse og omsorgsminister
Bent Høie som sørget for at Norge tilsluttet seg en innsigelse fra
Sverige for å forsøke å stanse det finske forslaget. Forslaget til
endringer i alkoholloven ble likevel gjennomført i Finland i desember 2017,
uten store innvirkninger på verken norsk eller svensk brennevinsmonopol.
EU har heller ikke grepet inn, og man må derfor kunne anse det som
fullt mulig å innføre også her i Norge.
Disse medlemmer mener likevel
det er gledelig at Høyre nå er positive til saken og vil være med
å støtte liberaliseringer i alkoholloven. Dette forslaget vil bidra til
å støtte opp om alle de dyktige, lokale produsentene i Norge som
produserer varer av høy kvalitet som de i dag ikke får lov til å
selge selv.
Disse medlemmer har den siste
tiden blitt gjort oppmerksomme på flere saker om bryggerier som
har fått advarsler eller bøter fra Helsedirektoratet fordi de har
blitt tagget av privatpersoner i sosiale medier, noe Helsedirektoratet
anser som ulovlig alkoholreklame. Bryggeriene risikerer altså bøter
for innlegg de ikke selv har lagt ut. Disse medlemmer mener også
det er absurd at serveringssteder som har benyttet emojier av glass
med drikke i innleggene sine på sosiale medier, har blitt bøtelagt
for ulovlig alkoholreklame.,
Disse medlemmer mener denne
praksisen som Helsedirektoratet nylig har satt i gang, virker lite
hensiktsmessig, og at det er bekymringsfullt at det brukes tid og
ressurser på å føre tilsyn med hva privatpersoner legger ut på sosiale
medier. Det kan nesten virke som om Helsedirektoratet har for lite
å gjøre.
På bakgrunn av dette
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen rydde opp i Helsedirektoratets praksis med at bryggerier
som blir tagget av privatpersoner på sosiale medier, kan få anmerkninger
og bøter for ulovlig alkoholreklame.»
«Stortinget
ber regjeringen rydde opp i Helsedirektoratets urimelige praksis
med at serveringssteder som bruker emojier som kan assosieres med
alkohol, blir bøtelagt for ulovlig alkoholreklame.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser
til statsrådens vurderinger i svarbrevet til komiteen. Disse medlemmer vil
ikke støtte forslag om å utvide adgangen til å selge varer med alkoholinnhold.
At alkoholholdige drikkevarer over 4,7 volumprosent alkohol, også
øl, selges gjennom Vinmonopolet er viktig for å begrense tilgjengeligheten
til og forbruket av alkoholholdig drikk. Som statsråden viser til,
er tilgjengelighetsbegrensende tiltak ett av flere virkemidler i
norsk alkoholpolitikk, og målet er å redusere de skader og ulemper
bruk av alkohol kan medføre. Norges restriktive alkoholpolitikk
er etter disse medlemmers syn
godt begrunnet og bør videreføres.