Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Terje Sørvik, Agnes Nærland Viljugrein og lederen
Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad
og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland
og Haakon Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad
og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Aram Karim, og
fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag
65 L (2022–2023) om å endre inndelingslova. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
ønsker å endre inndelingslova for å la Ålesund beholde dagens kommune som
en juridisk enhet og opprette Haram som en ny juridisk enhet. Forslagsstillerne
begrunner endringsforslaget med at det ikke skal bli unødig byråkratisk
og dyrt å opprette Haram kommune.
Komiteen viser til at Stortinget
vedtok delingen av Ålesund etter inndelingslova 14. juni 2022, jf.
Prop. 113 LS (2021–2022) Deling av fylke og Ålesund kommune og endringar
i inndelingslova (ny fylkesinndeling og nye fylkesnamn) og Innst.
452 S (2021–2022). Stortingets vedtak innebærer at Ålesund kommune
blir delt i to nye enheter fra 1. januar 2024.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at arbeidet med
å dele Ålesund kommune er kommet godt i gang. Kommunen har sendt
en søknad til Kommunal- og distriktsdepartementet om økonomisk kompensasjon
for engangskostnader ved å gjennomføre deling. Flertallet viser til at denne søknaden
er til behandling i departementet nå.
Flertallet viser ellers til
statsrådens vurdering av saken i svarbrev fra Kommunal- og distriktsdepartementet
av 11. januar 2023, som er vedlagt innstillingen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet, i tråd med tidligere
praksis, allerede har gitt Ålesund og Haram kommuner nye kommunenummer.
Tildeling av nye kommunenummer har vært den klare hovedregelen ved
endringer i kommune- og fylkesstruktur de senere årene. Det er basert
på klare faglige råd fra berørte faglige etater som Kartverket,
Skatteetaten og Valgdirektoratet.
Dette flertallet viser til
at de statlige etatene er godt i gang med forberedelsene til implementering
av de nye numrene i ulike statlige register. Dette flertallet viser også
til høringsinnspill fra kommunedirektøren i Ålesund, som skriver
at kommunen har kommet langt i arbeidet med å etablere de nye kommunene. Kostnader
har allerede påløpt og er planlagt, og noen kan ikke reverseres.
Dette flertallet merker seg
at forslagsstillerne vil endre inndelingslova med den begrunnelse
at det vil bli billigere å beholde dagens kommunenummer. Dette flertallet viser
i denne sammenheng til at regjeringen Solberg vedtok at de fire
største kommunene skulle slippe å bytte kommunenummer i forbindelse med
kommunereformen ved årsskiftet 2019/2020. Det finnes ingen samlet
oversikt over de økonomiske konsekvensene av dette, men det medførte
systemutfordringer som for Skatteetatens datasystemer for skatteoppkreving
alene førte til merkostnader på rundt 20 mill. kroner.
Dette flertallet mener det
nå er mest hensiktsmessig å følge den planen som er lagt. Dette
er viktig for at kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2023
kan bli gjennomført som planlagt, og at de nye kommunene kan opprettes
fra 1. januar 2024 slik Stortinget har vedtatt. Dette flertallet støtter dermed
ikke forslaget om å endre inndelingslova slik forslagsstillerne
ønsker. Slike lovendringer bør på prinsipielt grunnlag gjøres etter
grundige og helhetlige utredninger og ikke basert på en konkret
enkeltsak som dette.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet
nå behandler en søknad fra Ålesund kommune om økonomisk kompensasjon
for engangskostnader ved å gjennomføre deling. Dette flertallet vil understreke
at det er svært viktig at kommunen får kompensasjon for utgifter
til nødvendige og direkte kostnader knyttet til deling av kommunen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Høyre stemte mot delingen av Ålesund
kommune. Disse
medlemmer mener at kommunereformen både bør få virke og fortsette.
Dette vil bidra til sterkere fagmiljøer, bedre utvikling og gode
tjenester til innbyggerne. Disse medlemmer mener at fremover
bør både penger og menneskelige ressurser brukes på å utvikle gode
kommuner og gode tjenester – ikke avvikling og oppdeling. Disse medlemmer viser
videre til at Ålesund kommune i etterkant av at representantforslaget
ble fremsatt, har vedtatt å stanse alt arbeid med kommunedelingen
fram til kommunen får bekreftet fra departementet at alle delingskostnader
blir dekket uten å belaste kommunebudsjettet.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Innst. 452 S (2021–2022), jf. Prop. 113 LS (2021–2022) Deling
av fylker og Ålesund kommune og endringer i inndelingslova (ny fylkesinndeling
og nye fylkesnavn). Disse
medlemmer viser til at proposisjonen ble lagt fram uten at
regjeringen hadde synliggjort de reelle kostnadene godt nok eller
pekt på hvordan man skulle finansiere delingen, eller hvor mye fylkene
og Ålesund skulle få dekket av sine reverseringskostnader. Disse medlemmerviser
til at regjeringen heller ikke presenterte sine egne grundige analyser
av de økonomiske og administrative konsekvensene av reverseringene, men
først og fremst la de lokale utredningene til grunn. Disse medlemmer pekte
i behandlingen av Innst. 452 S (2021–2022), jf. Prop. 113 LS (2021–2022),
på at en oppløsning av Ålesund vil koste fellesskapet og skattebetalerne
store summer og resultere i svakere kompetansemiljøer og dårligere
tjenester og sette utviklingen på pause. Disse medlemmer viser til at
kommunestyret i Ålesund vedtok et budsjett for deling av Haram og
Ålesund i oktober 2022 på 237 mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at
regjeringens utydelighet når det gjelder hvorvidt kommunene og fylkeskommunene får
dekket sine delingskostnader, skaper stor uro og usikkerhet både
hos befolkningen, de ansatte og de lokale folkevalgte.
Disse medlemmer mener at det
er logisk at ved deling av en kommune skal den større delen av kommunen
beholde sin juridiske enhet, og den mindre enheten som deles fra,
bli en ny juridisk enhet, og støtter derfor selve lovendringsforslaget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, mener at
kritikken fra Høyre faller på sin egen urimelighet. Flertallet viser
til at Solberg-regjeringens storstilte tvangssammenslåing av kommuner
og fylker manglet både utredninger, finansiering og analyser partiet
selv nå etterlyser. Flertallet vil
også understreke at Høyres tvangsreform manglet både legitimitet
og forankring i lokalsamfunnene, som Solberg-regjeringen overkjørte
fullstendig. Flertallet er
opptatt av å rydde opp etter Høyre og sørge for at fylker og kommuner som
har ønsket det, kan få muligheten til å reversere tvangssammenslåingene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
at departementet la fylkeskommunenes og Ålesunds egne utredninger
av konsekvensene av deling til grunn for omtalen i Prop. 113 LS
(2021–2022). Dette
flertallet viser til at regjeringen hele tiden har kommunisert
at direkte og nødvendige kostnader vil bli dekket gjennom en søknadsbasert
ordning. En kartlegging av kostnader i hvert tilfelle er og var
også nødvendig. Dette
flertallet vil understreke at etter at søknadene er behandlet
og midlene betalt ut, vil alle fylker og Ålesund kommune gjennomgå
en revisjon og kontroll.
Dette flertallet viser ellers
til svarbrevet fra statsråden. Representantforslaget reiser mange
kompliserte spørsmål, av både lovteknisk og prinsipiell art, og det
er uklart hvilke juridiske og praktiske konsekvenser det vil ha
for framtidige delinger. Dette flertallet mener at en
slik lovendring bare bør gjøres etter grundige og helhetlige utredninger,
i tråd med utredningsinstruksen. Det vil være uheldig å endre inndelingslova
på bakgrunn av en konkret sak og ikke etter en mer helhetlig vurdering
av regelverket.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringspartiene i
sine merknader ser bakover og fokuserer på hva forrige regjering
gjorde. Disse medlemmer mener
politikere heller bør se fremover og finne gode løsninger fremfor
å fokusere på fortiden. Denne saken handler om å sørge for en smidig
og lite dyr deling der Haram blir egen kommune. Disse medlemmer mener regjeringen både
tidligere og nå kunne sluttet seg til forslag og initiativ for å
få ned kostnadene. Istedenfor bruker man ressursene på hva en tidligere
regjering gjorde.
Disse medlemmer registrer at
Ålesund kommune nylig har fattet følgende vedtak i kommunestyret:
«1. Ålesund kommunestyre
vedtek å stanse alt arbeid med kommunedelinga, fram til ein får
stadfesta av departementet at alle delingskostnadane blir dekt som
omsøkt utan å belaste kommunebudsjettet.
2. Ålesund kommunestyre
vedtok 05.01.2023 å søke om omgjering av delingsvedtaket. Ålesund
kommunestyre vedtek derfor i samsvar med dette vedtaket følgjande
presisering: Ålesund kommune søker om at Stortinget omgjer vedtaket
frå 14. juni 2022 og forskrifta (FOR-2022-10-03-1692) ved å utsette
gjennomføring og iverksetting av kommunedelinga fram til ein får
stadfesta av departementet at delingskostnadene blir dekt som omsøkt
utan å belaste kommunebudsjettet.»
Disse medlemmer viser til at
finansministeren på et folkemøte 23. februar 2022 sa at regjeringen
ville dekke kostnadene ved en deling. Disse medlemmer forstår Ålesund
kommunes frustrasjon når kommunalministeren gir andre signaler. Disse medlemmer er opptatt
av å få ned kostnadene ved en kommunedeling slik at kommunepolitikernes
ønske i Ålesund blir oppfylt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endring i inndelingslova
I
I lov 15. juni
2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser
gjøres følgende endring:
§ 3 annet ledd
skal lyde:
Deling inneber
-
a. at ein kommune
eller eit fylke blir delt i to eller fleire nye einingar, eller
-
b. at ein kommune
eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til
andre kommunar eller fylke,
eller
-
c. at ein kommune blir delt slik at
den største delen beheld status som juridisk eining, medan den minste delen
blir ei ny eining.
II
Loven trer i kraft
straks.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, understreker
at dagens regjering bruker nødvendige ressurser på å rydde opp etter
den forrige regjeringen og tvangssammenslåingene og det kaoset som
Fremskrittspartiet var med på å skape. Flertallet er opptatt av at
både fylkeskommuner og Ålesund kommune får dekket nødvendige og
direkte delingskostnader.
Komiteens medlem
fra Rødt støtter forslagsstillernes intensjon om å gjøre det
lettere og mindre byråkratisk for kommuner og fylker som vil skille
lag etter Solberg-regjeringens feilslåtte og tvangspregede kommune-
og regionreform.
Dette medlem er likevel enig
i regjeringspartienes vurdering av at det bør ligge nærmere utredning
til grunn for en permanent lovendring.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Ålesund kommune gis mulighet til å
beholde eksisterende kommunenummer i den pågående delingen fra Haram.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvorvidt det bør tilføyes en bokstav c i
§ 3 i inndelingslova som åpner for at den ene delen i en kommune-
eller fylkesdeling beholder status som juridisk enhet, mens den
andre delen blir en ny enhet.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
at Kommunal- og distriktsdepartementet allerede har gitt nye Ålesund
og nye Haram kommuner nye kommunenummer, jf. omtale av økonomiske
og administrative konsekvenser av kommunedelingen i Prop. 113 LS (2021–2022).
Statlige etater, som Kartverket, Skatteetaten og Valgdirektoratet,
er godt i gang med forberedelsene av de nye numrene i ulike statlige
registre. Dette er viktig for at kommunestyre- og fylkestingsvalget
høsten 2023 kan bli gjennomført som planlagt, og at de nye kommunene
og fylkeskommunene kan opprettes fra 1. januar 2024 slik Stortinget
har vedtatt.
Flertallet vil advare mot
en slik fremgangsmåte som Rødt tar til orde for. En slik eventuell
utredning bør gjennomføres i tråd med utredningsinstruksen. Før
en lovproposisjon med forslag til endring i inndelingslova eventuelt
fremmes for Stortinget, må spørsmålet om et nytt delingsgrunnlag
utredes, og forslag må ut på høring. Flertallet mener det er viktig
at prosessen får fortsette uten at man kaster bort tid på å vurdere
nye lovendringer. Flertallet viser
til statsrådens svarbrev, der det kommer fram at delingen av Ålesund
kommune allerede er vedtatt etter en gjeldende lovbestemmelse (inndelingslova
§ 3 andre ledd bokstav a). En endring av inndelingslova vil ikke
kunne få virkning eller konsekvenser for Ålesund kommune eller for
andre allerede vedtatte delinger. En eventuell endring av inndelingslova
på bakgrunn av det aktuelle representantforslaget vil bare gjelde
for eventuelle fremtidige delinger.