Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til Dokument 8:14 S (2022–2023) om bedre oppfølging av unge innsatte
i fengsel. Komiteen viser
også til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren av 19. oktober
2022 som er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser videre til at
forslagsstillerne henviser til VG og en rekke artikler om den såkalte
Jonatan-saken i bakgrunnen for sitt forslag, og hvordan de mener denne
har belyst hvordan barn og unge innsatte kan oppleve det å sone
i fengsel.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
understreker at FNs barnekonvensjon sier at fengsling av barn bare
skal benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom,
og at det er fare for store skadevirkninger når det gjelder isolasjon
av barn.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
peker på at det foreligger forskningsbaserte funn knyttet til konsekvensene
av at unge har opphold i store langtidsinstitusjoner, og at disse
både er mange og negative. Videre trekker forslagsstillerne frem
kriminalomsorgens fagstrategi for unge domfelte og innsatte.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
i den forbindelse mener at man i lys av dagens kunnskap om de kognitive
og utviklingsmessige forutsetningene som gjelder unge i alderen
18–24 år, kan konkludere med at unge voksne som gjennomfører straff,
har behov for en forsterket oppfølging.
Komiteen ser at forslagsstillerne
mener at kriminalomsorgen må sikres bedre verktøy for å sikre en
bedre og mer gradvis tilbakeføring til samfunnet for unge domfelte,
og at det i dag ikke finnes et sømløst system som sikrer overgangen
mellom ungdomsenheter og voksenfengsel. Det pekes videre på at blant
annet ulike aldersgrenser knyttet til oppfølging og rettigheter,
er en del av problemet.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener at opprettelse av egne overgangsinstitusjoner eller lignende,
er noe som bør utredes for bedre å ivareta unge innsatte mellom
18 og 24 år, og at ungdom som har påbegynt en god utvikling i ungdomsenhetene,
må få mulighet til å fortsette denne i eventuell videre soning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at barn som
hovedregel ikke skal sone dom i fengsel. Dersom domstolen likevel
finner at barn skal sone i fengsel, skal barn alltid gjennomføre
soningen i de tilpassede ungdomsenhetene. Det er viktig at vi har
reaksjoner som kan bidra til at barn og unge kommer tilbake til
kriminalitetsfrie liv og kan bruke sine ressurser til det beste både
for seg selv og samfunnet.
Disse medlemmer viser til forslaget
om å iverksette tiltak for å sikre at fengsling i ungdomsenhetene bare
skjer i ekstraordinære tilfeller og som en siste utvei, og til svarbrev
fra statsråden hvor det vises til at nettopp dette i hovedsak er
den folkerettslige forpliktelsen Norge har inngått i henhold til
FNs barnekonvensjon, hvor det går frem av artikkel 37 at pågripelse,
frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skal skje på lovlig
måte og bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.
Disse medlemmer viser til at
antallet ungdommer som idømmes ubetinget fengsel har gått ned de
siste 20 årene. Videre vil disse medlemmer vise til at de
barna som blir idømt ubetinget fengsel, som hovedregel gjennomfører
straffen ved en av de to ungdomsenhetene som er etablert under kriminalomsorgen
(Ungdomsenhet vest i Bergen og Ungdomsenhet øst på Eidsvoll), med
fire plasser hvert sted. Av statsrådens svarbrev går det frem at
det per 6. oktober 2022 var totalt seks innsatte under 18 år, hvorav
fem i varetekt og én på dom.
Disse medlemmer vil understreke
at ungdomsenhetene ble opprettet for å ivareta Norges internasjonale
forpliktelser om å holde barn adskilt fra voksne i fengsel, samt
for å sikre en god, helhetlig og rehabiliterende oppfølging av barn
som må fengsles. Disse medlemmer viser
til at det er slik at flertallet av de innsatte ved ungdomsenhetene
er varetektsinnsatte. Disse
medlemmer vil i den forbindelse understreke at personer under
18 år ikke skal varetektsfengsles hvis ikke det er tvingende nødvendig,
jf. straffeprosessloven § 184 andre ledd. Disse medlemmer ser at forslagsstillerne
reiser problemstillingen knyttet til unge mellom 18 og 24 og behov
for gode ordninger i overgangen mellom ungdomsenheter og ordinære
fengsel. Disse medlemmer deler
bekymringen for unge innsatte som er i en slik overgang. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til statsrådens svarbrev hvor det går frem
at regjeringen nettopp ønsker å bedre overgangen til ordinære fengsel
etter fylte 18 år, og at det i 2021 ble etablert et tverrfaglig
sammensatt ungdomsteam i kriminalomsorgen til å følge opp unge innsatte
i aldersgruppen 18 til 24 år. Erfaringene med teamet er, slik disse medlemmer forstår
det, gode. Disse
medlemmer merker seg at kriminalomsorgen i 2022 fikk en bevilgningsøkning
på 50 mill. kroner, med 100 mill. kroner i helårseffekt fra 2023
og at deler av denne bevilgningen skal benyttes til å etablere ytterligere
to team i 2022. Dette sammen med opprettelse av nye stillinger som
ungdomsansvarlige ved de største friomsorgskontorene. Disse medlemmer vil
påpeke at god oppfølging av domfelte og varetektsinnsatte generelt
forutsetter at kriminalomsorgen har rammer til en tilstrekkelig grunnbemanning,
og blant annet mulighet for aktivitetsteam for å redusere isolasjon. Disse medlemmer er
derfor glade for at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår
en ytterligere styrking av kriminalomsorgen med 45 mill. kroner
for 2023 som kommer på toppen av de 100 mill. kroner som ble gitt
i forbindelse med nysaldering av budsjettet for 2022.
Disse medlemmer viser til forslaget
om å slutte med forvaring av barn, som har sin bakgrunn blant annet
i FNs barnekomites anbefaling til Norge. Disse medlemmer vil i den forbindelse
understreke at hjemmelen til å idømme forvaring overfor mindreårige lovbrytere
ble vesentlig innsnevret ved en lovendring som trådte i kraft i
2012, og at gjeldende rett er at forvaring ikke kan idømmes siktede
som var under 18 år på handlingstidspunktet, med mindre det foreligger
«helt ekstraordinære omstendigheter». Disse medlemmer vil understreke
at det hittil er avsagt et fåtall rettskraftige avgjørelser der
et barn har blitt idømt forvaring. Videre viser disse medlemmer til at det
fremgår av statsrådens svarbrev at det i lys av FNs barnekomités
anbefaling og FN barnekomités generelle anbefaling om at statene
avstår fra bruk av tidsubestemt straff ved lovovertredelser begått
av barn, er grunn til å følge nøye med på utviklingen når det gjelder
bruk av forvaring overfor barn. Disse medlemmer er enige i
dette og mener det er rett at det kun må være i helt ekstraordinære
tilfeller at man tar i bruk forvaring av barn.
Disse medlemmer er enige med
forslagsstiller i at barn og unges erfaringer er viktige i arbeidet
med straffereaksjoner for denne gruppen.
Disse medlemmer viser imidlertid
til statsrådens svarbrev hvor det redegjøres nettopp for hvordan det
jobbes i tråd med dette. Her går det frem at evalueringen knyttet
til ungdomsoppfølging og ungdomsreaksjoner som ble innført i hhv.
NOU 2008:15 Barn og straff – utviklingsstøtte og kontroll, Prop.
135 L (2010–2011) og Prop. 57 L (2013–2014) Lov om konfliktrådsbehandling
(konfliktrådsloven)) ikke er sluttført. Dette innebærer, slik disse medlemmer forstår
det, at etterfølgende forslag til lovendringer i den forbindelse som
ble sendt på høring høsten 2020 og i oktober i år fortsatt er under
behandling. Disse
medlemmer merker seg at nettopp ungdom under straffegjennomføring
var viktige bidragsytere i nevnte evaluering, som ble gjennomført
av Nordlandsforskning. Disse
medlemmer mener på denne bakgrunn at det er klokt å sluttføre
arbeidet som pågår før man setter i gang utredning av hele straffereaksjonsstigen
for mindreårige og unge innsatte.
Komiteens medlemmer
fra Høyre er enige i at unge innsatte er en sårbar gruppe
som må ivaretas bedre i kriminalomsorgen enn i dag. Disse medlemmer viser
til at Høyre i regjering var opptatt av å ivareta denne gruppen
innsatte. For å gi unge voksne i aldersgruppen 18–24 år en forsterket
oppfølging, ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2021 bevilget
5 mill. kroner til etablering av ungdomsteam i kriminalomsorgen. Disse
midlene ble foreslått videreført i budsjettet for 2022. Disse medlemmer mener
slike team gir unge, som ved fylte 18 år blir overført fra ungdomsenhet
til ordinært fengsel, en bedre tilrettelagt straffegjennomføring
i tråd med den unge innsatte sitt behov.
Disse medlemmer mener unge
voksne som skal gjennomføre straff i fengsel kan ha behov for tilpasset
straffegjennomføring. Individuelt tilrettelagte skole-, arbeids-
og helsetjenester kan bidra til å hindre tilbakefall og gjøre disse
personene bedre rustet til et liv uten kriminalitet.
Disse medlemmer viser til forslagene
som har blitt sendt på høring om endringer i straffereaksjonene rettet
mot barn og unge, og støtter regjeringen i at det er bedre å gjennomføre
endringene før det vurderes å utvide målgruppen. Det viktigste tiltaket
vi kan gjøre er å satse på kriminalitetsforebygging, slik at så
få unge som mulig begår alvorlig kriminalitet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstreviser til at fengsel
som en straffereaksjon for barn i utgangspunktet ikke bør forekomme.
FNs barnekonvensjon sier at fengsling av barn bare skal benyttes
som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Det er fare
for store skadevirkninger når det gjelder isolasjon av barn. Disse medlemmer viser
til forskning fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
(KRUS) som peker på at for flere av barna kan soning i et tradisjonelt
fengsel etter tida i en ungdomsenhet bli en svært traumatisk opplevelse.
FNs barnekomité har anbefalt at Norge slutter med forvaring av barn,
og det er behov for å se på dagens praksis.
Disse medlemmer viser til at
det er grundig dokumentert at unge ved store langtidsinstitusjoner
opplever svakere resultater i skolen, avhengighet av trygdeytelser
og høyere risiko for hjemløshet, fengsling, uønsket graviditet,
tidlig foreldreskap, stoffmisbruk, selvskading og selvmord (Fransson,
Hammerlin og Skotte, KRUS, 2019 s. 38). Disse medlemmer understreker behovet
for at kriminalomsorgen må sikres bedre verktøy for å sørge for
en bedre og mer gradvis tilbakeføring til samfunnet for de unge
dette gjelder. Det finnes i dag ikke et sømløst system som sikrer
en overgang mellom ungdomsenheter og voksenfengsel. Utredninger
som har sett på samordningen mellom sektorer for unge som er eller
står i fare for å komme i konflikt med loven, mener at aldersgrensen
ved 18 år i kriminalomsorgen er i utakt med andre sektorer: Barnevernet
har ettervern til 23 år, og opplæringsloven gjelder til 25 år. Også
internasjonalt lovverk anbefaler at unge innsatte opptil 21 år får
spesielt tilrettelagte regler. Dette gjelder ikke bare soningsforholdene,
men også hvordan ungdom behandles ellers i systemet (Røde Kors,
2021).
Disse medlemmer viser til FNs
barnekomités klare anbefaling i generell kommentar nr. 24 om å la ungdom
fullføre påbegynte program ved ungdomsenheter eller andre tilpassede
tilbud. Dette innebærer at det er viktig å legge til rette for at
skolegang, helsehjelp og annen støtte som ungdommene får av det
tverretatlige teamet i ungdomsfengslene bør videreføres i en tilpasset
form også etter fylte 18 år. Dette vil være i samsvar med prinsippet
i straffegjennomføringsloven § 3 fjerde ledd om gradvis tilbakeføring,
samt FNs minstestandarder for håndtering av ungdomskriminelle, jf. Beijing-reglene
§ 3 om at:
«Efforts shall also
be made to extend the principles embodied in the Rules to young
adult offenders.»
Disse medlemmer mener det derfor
bør utredes en opprettelse av egne overgangsinstitusjoner eller lignende,
som bedre kan ivareta unge innsatte mellom 18 og 24 år. Unge voksne
har stor kapasitet til læring og potensial for positiv utvikling,
og disse ressursene må utnyttes best mulig under straffegjennomføringen. Ungdom
som har påbegynt en god utvikling i ungdomsenhetene, må få mulighet
til å fortsette denne i eventuell videre soning.
Disse medlemmer viser til at
Barneombudet i sitt innspill til justiskomiteen oppfordrer justiskomiteen til
å stille seg bak forslaget. Disse medlemmer viser til at
Barneombudets undersøkelser viser at det ikke er tilfeldig hvilke
barn som begår alvorlig kriminalitet og som havner i fengsel. I
2020 sendte Barneombudet Justis- og beredskapsdepartementet en oppsummering
fra sin gjennomgang av de mest alvorlige straffesakene der barn var
idømt ubetinget fengsel eller satt i varetekt. Barna har vært kjent
for hjelpeapparatet i mange år, de har lav tilknytning til samfunnets
institusjoner og utpreget dårlig psykisk helse. Barneombudet understreker
at barn og unge som soner i norske fengsler fortsatt er under utvikling,
og har i ungdomstiden forutsetninger for å lære og utvikle nye evner
og ferdigheter. Det betyr med andre ord at det er et potensial for
å påvirke disse barna i positiv retning dersom innholdet i straffen
tilpasses deres behov. På den andre siden kan det få store kostnader
for barnet selv, og ikke minst samfunnet, dersom unge innsattes
rettigheter ikke blir oppfylt - og dermed hindrer rehabilitering og
en vellykket tilbakeføring til samfunnet. Analyseselskapet Samfunnsøkonomisk
analyse anslo i et oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet
at kriminalitet kostet samfunnet 144 mill. kroner i 2019. De siste
årene har kutt i kriminalomsorgens budsjett ført til nedbemanning
og mindre programvirksomhet i fengslene. Dette har skjedd samtidig
som oppdatert kunnskap tegner et bilde av en mer utsatt og sårbar
fengselspopulasjon som har behov for mer oppfølging under og etter
soning.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at fengsling i ungdomsenhetene
bare skjer i ekstraordinære tilfeller og som en siste utvei.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede etablering av egne overgangsinstitusjoner
eller -avdelinger mellom ungdomsenheter og voksenfengsler for unge
innsatte mellom 18 og 24 år, som sikrer et mer helhetlig og tverrfaglig
oppfølgings- og behandlingsspor.»
«Stortinget
ber regjeringen iverksette tiltak for å imøtekomme anbefalingen
fra FNs barnekomité om å slutte med forvaring av barn.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede hele straffereaksjonsstigen for mindreårige
og unge innsatte opptil 24 år, der særlig barn og unges egne erfaringer
med de ulike reaksjonene inngår.»
Disse medlemmer viser
til viktigheten av å redusere antallet barn i fengsel. Disse medlemmer viser
til at Barneombudet i sitt innspill anbefaler en innhenting av mer
kunnskap om effekt og virkninger av alternative straffereaksjoner.
En slik informasjonsinnhenting må ha som mål å ta tak i de bakenforliggende årsakene
til kriminalitet og finne rom for i enda større grad å sluse ungdom
inn i tiltak som er egnet til å føre dem tilbake til en positiv
og inkluderende utvikling, i tråd med prinsippene i Barnekonvensjonen.
Disse medlemmer foreslår på
denne bakgrunn at:
«Stortinget
ber regjeringen innhente mer kunnskap om effekt og virkninger av
alternative straffereaksjoner til fengsel for barn.»
Disse medlemmer viser
til at en viktig målsetting med samfunnets reaksjoner overfor lovbrytere
er rehabilitering og forebygging av ny kriminalitet. Av straffegjennomføringsloven
§ 2 første ledd fremgår det at straffen skal gjennomføres på en
måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye
straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor
disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold.
Disse medlemmer viser også
til barnekonvensjonen artikkel 37 og artikkel 40. Av artikkel 37
fremgår det blant annet at ethvert barn som er berøvet friheten, skal
behandles på en måte som tar hensyn til barnets behov i forhold
til dets alder. Av artikkel 40 fremgår det blant annet at barn som
finnes å ha begått et straffbart forhold har rett til å bli behandlet
på en måte som tar hensyn til barnets alder og ønskeligheten av
å fremme barnets reintegrering, slik at det påtar seg en konstruktiv
rolle i samfunnet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan rehabiliteringsformålet og unge innsattes
rettigheter best kan oppfylles i henhold til FNs barnekonvensjon
artikkel 37 og 40, samt straffegjennomføringsloven § 2.»
Disse medlemmer viser
til at FNs barnekomité har anbefalt Norge å slutte med bruk av forvaring.
I sitt innspill viser Barneombudet til oppsummeringen av deres gjennomgang
i 2019 av de mest alvorlige straffesakene der barn er fengslet,
hvor de på bakgrunn av sine funn er bekymret for rettssikkerheten
til barn som står tiltalt i straffesaker der særreaksjoner kan bli
et mulig utfall av straffesaken. På denne bakgrunn anbefalte Barneombudet
Justis- og beredskapsdepartementet å innføre tydeligere kompetansekrav
til de sakkyndige, at barna observeres over tid og at de sakkyndige
bruker de samme metodene/verktøyene ved de rettspsykiatriske vurderingene.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen se nærmere på dagens praksis når det gjelder rettspsykiatriske
vurderinger i alvorlige straffesaker som gjelder barn.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget.