Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Kristian Torve og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, viser til Prop. 18 S (2022–2023) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Forsvarsdepartementet. Komiteen merker seg at regjeringen i proposisjonen foreslår endringer i forsvarsbudsjettet knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, endringer knyttet til økte energi-, drivstoff- og valutapriser, bedring av boforholdene for vernepliktige og yngre befal, bedring av kritisk infrastruktur på Andøya flystasjon, et enkelttilskudd til Det frivillige Skyttervesen (DFS) samt en rekke andre endringer som er omtalt under de enkelte budsjettkapitlene. Komiteen viser til proposisjonen for en mer utfyllende beskrivelse av de ulike foreslåtte endringene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen i proposisjonen fremhever følgende:

«Endringa i valutaføresetnadene i budsjetterte utbetalingar i 2022 for store materiellprosjekt inneber forventa meirutgifter på til saman om lag 1484,0 mill. kroner i 2022. Regjeringa føreslår difor ei valutajustering i 2022 på om lag 799,2 mill. kroner i 2022.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen kompenserer merutgifter på 1484 mill. kroner med en valutajustering på 799,2 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke at dette innebærer at regjeringen lar være å kompensere Forsvaret for økte valutautgifter tilsvarende ca. 685 mill. kroner og i stedet velger å kutte i materiellinvesteringer til Forsvaret samt eiendom, bygg og anlegg.

Disse medlemmer understreker at Senterpartiet i opposisjon understreket at Forsvaret burde kompenseres ved store valutatap. Disse medlemmer viser her til at tidligere stortingsrepresentant for Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, i januar 2017 uttalte til media at Forsvaret burde kompenseres ved økte valutautgifter. Når Senterpartiet i regjering i stedet velger å la være å kompensere Forsvaret for 685 mill. kroner i økte valutautgifter, synliggjør dette en betydelig avstand mellom Senterpartiets retorikk i opposisjon og partiets politikk i posisjon.

Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen i inneværende langtidsplan for forsvarssektoren foreslo en mekanisme for valutajustering for å opprettholde forsvarssektorens kjøpekraft. Et bredt flertall i Stortinget, inkludert Senterpartiet, ga under behandlingen av innværende langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), sin tilslutning til dette gjennom stortingsvedtak nr. 134 (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen vurdere måter å redusere forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger på, i forbindelse med anskaffelser av forsvarsmateriell, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen fulgte opp dette vedtaket i Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021), og i denne proposisjonen blant annet viste til følgende:

«For å redusere forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger i forbindelse med anskaffelser av forsvarsmateriell, vil regjeringen derfor foreslå å valutajustere store investeringsprosjekter i forsvarssektoren i budsjettfremleggene fra og med 2022. Det legges til grunn at modellen skal være symmetrisk. En årlig valutajustering innebærer dermed at forsvarsrammen, alt annet likt, vil økes i en periode med svekket kronekurs og reduseres i en periode med styrket kronekurs. Dermed kan man havne i en situasjon hvor forsvarsrammen som følge av styrket kronekurs ligger under de økonomiske målene som er satt i langtidsplanen for forsvarssektoren, og at prosentandelen av BNP som benyttes til forsvarsformål, reduseres eller øker mindre enn det som ellers ville være tilfellet. I en situasjon hvor kronen svekker seg, vil det motsatte kunne være tilfelle. Hensikten med å foreta årlige valutajusteringer av store investeringsprosjekter er å bevare kjøpekraften til forsvarssektoren, bidra til effektiv ressursbruk og øke forutsigbarheten for at målene om økt forsvarsevne i langtidsplanen for forsvarssektoren blir nådd. Regjeringen kommer tilbake med et konkret forslag til justeringer i budsjettfremlegget for 2022.»

Disse medlemmer viser til omtale av forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger i Prop. 1 S (2021–2022) for Forsvarsdepartementet, der Solberg-regjeringen fastslo følgende:

«Ugunstig vekslingskurs mellom norske kroner og de mest aktuelle utenlandske valutaer har gitt betydelige merutgifter i 2021, og har medført endring i tidsplaner for en del flerårige investeringsprosjekter som derved vil påvirke gjennomføring i 2022 og senere år.

For å redusere effekten av forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger i forbindelse med anskaffelser av forsvarsmateriell, foreslår regjeringen å valutajustere store materiellinvesteringsprosjekter i de årlige budsjettprosessene fra og med forsvarsbudsjettet for 2022. En årlig valutajustering innebærer at forsvarsrammen (alt annet likt) vil reduseres i en periode med styrket kronekurs. I motsatt tilfelle, vil en svekket krone medføre at forsvarsrammen øker. Hensikten med å foreta årlige valutajusteringer av store investeringsprosjekter er å bevare kjøpekraften til forsvarssektoren og øke forutsigbarheten for at målene om økt forsvarsevne i langtidsplanen (LTP) blir nådd.»

Disse medlemmer vil peke på at regjeringens manglende valutakompensasjon for budsjettåret 2022, tilsvarende ca. 685 mill. kroner, vil måtte dekkes inn på måter som vil gå ut over forsvarsevnen, herunder materiellanskaffelser i Forsvaret samt eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødts syn er at pengene som foreslås bevilget til internasjonale finansieringsmekanismer for militær støtte til Ukraina over kap. 1700 post 79, i stedet bør bevilges i støtte til Ukraina som frie midler slik den ukrainske staten finner det hensiktsmessig og nødvendig å prioritere disse, og viser for øvrig til Rødts merknader i Innst. 34 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til forslag til romertallsvedtak II, der regjeringen ber om samtykke til at Forsvarsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet kan iverksette Program felles IKT-tenester for departementsfellesskapet med en kostnadsramme på 1 392 mill. 2023-kroner for endringstrinn 1 og 2.

Disse medlemmer mener prosessen med dette IKT-prosjektet har vært rotete, med usikre kostnads overslag som stadig har endret seg, og at bruken av eks terne konsulenter har vært høyere enn forespeilet, noe som er dokumentert i artikler i Aftenposten 28. og 30. november 2022. Disse medlemmer forventer at regjeringen tar grep for å informere bedre om programmet, sikre hensiktsmessig bruk av intern kompetanse i stedet for unødvendig ressursbruk på eksterne konsulenter og involvere arbeidstakerorganisasjonene på en bedre måte enn hittil.

Disse medlemmer viser til forslag til romertallsvedtak III, der regjeringen ber om samtykke til at sjefen for Luftforsvaret, med et mindre tilpasset stabselement, blir lokalisert på Reitan ved Bodø.

Disse medlemmer forutsetter at videre omstrukturering av sjefen for Luftforsvarets stab må skje i tett dialog med arbeidstakerorganisasjonene, og at den fremtidige organiseringen og lokaliseringen legges frem for Stortinget.