Europaparlamentet og EUs råd vedtok 13. november 2019 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2019/1896 om Den europeiske grense- og kystvakt og om oppheving av forordning (EU) nr. 1052/2013 og (EU) nr. 2016/1624.

Forordningen innebærer en videreutvikling av Schengen-regelverket. Den oppretter Det europeiske grense- og kystvaktbyrået (The European Border and Coast Guard Agency– EBCG – «Byrået»), også kalt Frontex, og erstatter og opphever forordning 1052/2013 om opprettelse av det europeiske grenseovervåkingssystemet EUROSUR og forordning 2016/1624 om Den europeiske grense- og kystvakt.

Migrasjonskrisen i 2015 og det vedvarende presset mot Schengens yttergrenser har aktualisert behovet for ytterligere å styrke den kollektive grenseforvaltningen i regi av Den europeiske grense- og kystvakt. Hensikten med forordningen er å videreutvikle Den europeiske grense- og kystvakts mandat og styrke kapasiteten til å bistå medlemsstater som opplever utfordringer på sine yttergrenser. Blant annet skal det i perioden 2021–2027 bygges opp en mannskapsstyrke på 10 000 operative personell. Rettsakten videreutvikler systemet for helhetlig grenseforvaltning. Elementene i denne er blant annet grensekontroll, søk og redning og trusselvurderinger knyttet til så vel trusler mot indre sikkerhet som mot yttergrensene.

Det skal også etableres mekanismer for informasjonsutveksling og samarbeid mellom medlemsstatene og mellom medlemsstatene og Byrået. Dette inkluderer ulike etater med ansvar for grenseforvaltning i medlemsstatene, relevante institusjoner i EU og samarbeid med tredjeland. Grenseovervåkingsmekanismen EUROSUR blir også innlemmet i rettsakten. Arbeidet med retur av tredjelandsborgere uten lovlig opphold og Schengens evalueringsmekanismer og solidaritetsmekanismer er også elementer som omfattes av den helhetlige grenseforvaltningen.

Norge er tilknyttet Schengen-samarbeidet gjennom avtale av 18. mai 1999 om Norges og Islands tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Norge skal på selvstendig grunnlag avgjøre om innholdet i rettsakter som er en videreutvikling av Schengen-regelverket, skal godtas fra norsk side og innarbeides i norsk rett.

Forordningen innebærer at Norges bidrag til Frontex’ budsjett øker og vi må stille med større personellbidrag enn tidligere. Bidraget til arbeidet med en helhetlig politisk planleggingssyklus vil også innebære merarbeid. Dette gjelder blant annet arbeidet med risikovurderinger og sårbarhetsanalyser, herunder rapportering på beredskapsarbeid og kapasitetsbygging. Etableringen av en nasjonal styrings-, ledelses- og koordineringsfunksjon for helhetlig grenseforvaltning på strategisk og operativt nivå vil også innebære merkostnader.

Det er usikkerhet knyttet til kostnadsanslaget, blant annet ved at Frontex’ budsjett fastsettes årlig av Europaparlamentet, samt at mannskapsstyrken skal evalueres i 2023. Utgiftene budsjetteres under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. Forslag fra regjeringen som krever budsjettendringer, vil bli fremmet for Stortinget i de årlige budsjettfremleggene.

Det er imidlertid ikke ansett nødvendig med ytterligere reguleringer i norsk rett for gjennomføring av forordning 2019/1896.

Gjennomføring av rettsakten krever bevilgningsvedtak og anses også å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til godtakelse av rettsakten er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd.

I henhold til tilknytningsavtalen artikkel 8 nr. 2 bokstav a, jf. bokstav c, underrettet Norge 27. januar 2022 Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen om godtakelse av forordning (EU) nr. 2019/1896 om Den europeiske grense og kystvakten, med forbehold om Stortingets samtykke.