Europaparlamentet
og EUs råd vedtok 13. november 2019 Europaparlaments- og rådsforordning
(EU) nr. 2019/1896 om Den europeiske grense- og kystvakt og om oppheving
av forordning (EU) nr. 1052/2013 og (EU) nr. 2016/1624.
Forordningen innebærer
en videreutvikling av Schengen-regelverket. Den oppretter Det europeiske grense-
og kystvaktbyrået (The European Border and Coast Guard Agency– EBCG
– «Byrået»), også kalt Frontex, og erstatter og opphever forordning
1052/2013 om opprettelse av det europeiske grenseovervåkingssystemet
EUROSUR og forordning 2016/1624 om Den europeiske grense- og kystvakt.
Migrasjonskrisen
i 2015 og det vedvarende presset mot Schengens yttergrenser har
aktualisert behovet for ytterligere å styrke den kollektive grenseforvaltningen
i regi av Den europeiske grense- og kystvakt. Hensikten med forordningen
er å videreutvikle Den europeiske grense- og kystvakts mandat og
styrke kapasiteten til å bistå medlemsstater som opplever utfordringer
på sine yttergrenser. Blant annet skal det i perioden 2021–2027 bygges
opp en mannskapsstyrke på 10 000 operative personell. Rettsakten
videreutvikler systemet for helhetlig grenseforvaltning. Elementene
i denne er blant annet grensekontroll, søk og redning og trusselvurderinger
knyttet til så vel trusler mot indre sikkerhet som mot yttergrensene.
Det skal også etableres
mekanismer for informasjonsutveksling og samarbeid mellom medlemsstatene og
mellom medlemsstatene og Byrået. Dette inkluderer ulike etater med
ansvar for grenseforvaltning i medlemsstatene, relevante institusjoner
i EU og samarbeid med tredjeland. Grenseovervåkingsmekanismen EUROSUR
blir også innlemmet i rettsakten. Arbeidet med retur av tredjelandsborgere
uten lovlig opphold og Schengens evalueringsmekanismer og solidaritetsmekanismer
er også elementer som omfattes av den helhetlige grenseforvaltningen.
Norge er tilknyttet
Schengen-samarbeidet gjennom avtale av 18. mai 1999 om Norges og
Islands tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen
av Schengen-regelverket. Norge skal på selvstendig grunnlag avgjøre
om innholdet i rettsakter som er en videreutvikling av Schengen-regelverket,
skal godtas fra norsk side og innarbeides i norsk rett.
Forordningen innebærer
at Norges bidrag til Frontex’ budsjett øker og vi må stille med
større personellbidrag enn tidligere. Bidraget til arbeidet med
en helhetlig politisk planleggingssyklus vil også innebære merarbeid.
Dette gjelder blant annet arbeidet med risikovurderinger og sårbarhetsanalyser,
herunder rapportering på beredskapsarbeid og kapasitetsbygging.
Etableringen av en nasjonal styrings-, ledelses- og koordineringsfunksjon
for helhetlig grenseforvaltning på strategisk og operativt nivå
vil også innebære merkostnader.
Det er usikkerhet
knyttet til kostnadsanslaget, blant annet ved at Frontex’ budsjett
fastsettes årlig av Europaparlamentet, samt at mannskapsstyrken
skal evalueres i 2023. Utgiftene budsjetteres under Justis- og beredskapsdepartementets
budsjett. Forslag fra regjeringen som krever budsjettendringer,
vil bli fremmet for Stortinget i de årlige budsjettfremleggene.
Det er imidlertid
ikke ansett nødvendig med ytterligere reguleringer i norsk rett
for gjennomføring av forordning 2019/1896.
Gjennomføring av
rettsakten krever bevilgningsvedtak og anses også å være en sak
av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til godtakelse av
rettsakten er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd.
I henhold til tilknytningsavtalen
artikkel 8 nr. 2 bokstav a, jf. bokstav c, underrettet Norge 27. januar 2022
Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen om godtakelse av forordning
(EU) nr. 2019/1896 om Den europeiske grense og kystvakten, med forbehold om
Stortingets samtykke.