Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, fung. leder Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli
og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland
og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand,
Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad
og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Dokument 8:270 S (2021–2022) om å styrke konkurransekraften
til norske sjøfolk. Komiteen viser
videre til næringsministerens brev av 30. september 2022 med statsrådens vurdering
av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser
til at Norge er ett av få land i verden som har en komplett maritim
klynge. Komiteen peker
videre på at norsk maritim kompetanse er svært viktig for å opprettholde
og sikre fortsatt vekst for den unike norske maritime klyngen. De
norske sjøfolkene er bærebjelken i denne klyngen og har vært det
i mange hundre år. Tall fra Maritimt Forum viser at mange sjøfolk
som går i land etter endt tjeneste til sjøs, blir en del av den
maritime, landbaserte industrien.
Komiteen peker på at maritim
næring, og særlig skipsfarten, er en næring med sterk internasjonal
konkurranse og hvor våre konkurransevilkår måles mot våre partnerlands.
Det er derfor viktig at Norge har konkurransedyktige ordninger,
slik at vi, og våre sjøfolk, ikke taper i kampen mot konkurrerende
nasjoner.
Komiteen merker seg at det
i representantforslaget vises til evalueringer utført av Oslo Economics
i 2020 og av Econ Pöyry i 2010, som begge konkluderte med at tilskuddsordningen
for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) bidrar til å
sikre norsk maritim kompetanse. Et bortfall av ordningen vil ifølge
Oslo Economics medføre at et betydelig antall norske sjøfolk mister jobben. Komiteen viser
til Holmefjordutvalgets anbefaling om at dagens nettolønnsordning
bør styrkes og gis større forutberegnelighet, noe som fikk støtte
av hele komiteen i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 10
(2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring. Komiteen viser
i den forbindelse til følgende omforente merknad og forslag fra
næringskomiteens innstilling (Innst. 338 S (2020–2021)):
«For å unngå at ordningen
igjen blir gjenstand for politisk spill, ønsker komiteen å sikre
en mer forutsigbar tilskuddsordning for norske sjøfolk.
Komiteen fremmer derfor følgende forslag:
‘Stortinget ber regjeringen fremme forslag
som bidrar til at tilskuddsordningen for norske sjøfolk styrkes
og blir mer forutsigbar gjennom lovfesting.’»
Komiteen merker seg at det
er sendt et felles høringsinnspill fra Norges Rederiforbund og Sjømannsorganisasjonene
i Norge, som støtter representantforslaget. Komiteen noterer at partene
i høringsinnspillet mener at det er enda viktigere å få styrkingen
av nettolønnsordningen raskt på plass i en uforutsigbar tid, der det
er behov for å sikre norske arbeidsplasser og norsk konkurransekraft.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
viser til at Norges maritime næringsklynge er verdensledende, og
det er etter flertallets syn
viktig å arbeide for at denne bransjen får gode rammevilkår, forskning
og teknologiutvikling som kan bidra til vekst og styrket konkurransekraft. Flertallet er
opptatt av at Norges rolle som global skipsfarts- og offshorenasjon ivaretas
og videreutvikles.
Flertallet mener Norge har
et stort potensial innenfor grønn skipsfart som må realiseres. For
å lykkes med det mener flertallet videre
at myndighetene i større grad må stimulere til ytterligere grønn
vekst og konkurransekraft i norsk maritim næring samt legge til rette
for økt eksport av lav- og nullutslippsteknologi i maritim sektor.
Forenkling av tilskuddsordningen,
regulatoriske endringer og en eventuell vurdering av ny innretning bør
avventes inntil forslaget til norske lønns- og arbeidsvilkår for
skip i norske farvann og på norsk sokkel er lagt frem for Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre er opptatt av at en lovfesting av særordninger for
sjøfolk ikke skal medføre kompetanseflukt fra andre yrkesgrupper
som er viktige i maritim sektor.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er prisverdig av Sosialistisk
Venstreparti å fremme denne saken og løfte debatten om norsk maritim
kompetanse generelt og norske sjøfolk spesielt. Disse medlemmer mener imidlertid
det er skuffende at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett
ikke fant rom for å bedre tilskuddsordningen, og det ser dermed
ikke ut til at dette blir et tema i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene.
Behovet for en styrket ordning er større enn på lenge, særlig sett
i lys av at regjeringen Støre, med velsignelse fra budsjettpartner
Sosialistisk Venstreparti, svekket ordningen i forslaget til statsbudsjett
for 2022.
Disse medlemmer peker på at
situasjonen i verdensøkonomien er krevende og usikker. I en slik
tid må vi gjøre det vi kan for å styrke Norges komparative fortrinn,
og den maritime næringen er definitivt blant disse. Disse medlemmer merker
seg at det pågår ulike prosesser som har til hensikt å svekke disse
fortrinnene heller enn å styrke dem. Blant annet jobbes det med
et forslag om endringer i rederiskatteordningen, og næringen frykter
særlig to forslag: forslaget om at inntekt fra aktivitet som fartøy
innen nærskipsfarten har utført innenfor rederiskatteordningen,
og som er en integrert del av et slikt fartøys vanlige funksjoner,
ikke lenger fullt ut skal omfattes av rederibeskatningsordningens
beskatningsfritak, og forslaget om innføring av utseilingskrav.
Begge forslagene kan føre til utflagging og at norske sjøfolk blir
satt på land.
Disse medlemmer merker seg
videre at regjeringen har sendt på høring et lovforslag om norske lønns-
og arbeidsbetingelser i norske farvann. Fremskrittspartiet har lenge
ment at det er mulig å bruke handlingsrommet mer aktivt, og det
var også Fremskrittspartiet som fikk gjennomslag for å sette ned
Holmefjordutvalget. Disse
medlemmer viser til at lovforslaget har høstet kritikk fra
ulike hold den senere tid, og at noe av kritikken går på at lovforslaget
går lenger enn utvalgets konklusjon, og at dette kan medføre at norske
sjøfolk blir satt på land. Disse medlemmer viser videre
til at den tydeligste konklusjonen fra det partssammensatte utvalget
var å styrke tilskuddsordningen for sjøfolk – dette var både arbeidstaker-
og arbeidsgiversiden skjønt enige om. Likevel velger regjeringen
Støre å ikke lytte til dette og har nå fremmet sitt andre statsbudsjett
uten en styrking av ordningen, på tross av lovnader både i egne
partiprogram og i innstillingen til maritim melding, som Stortinget
behandlet for kort tid siden.
Disse medlemmer har i Fremskrittspartiets
tidligere alternative statsbudsjetter gått inn for å oppheve taket
i alle segmenter i tilskuddsordningen og forhandlet også frem dette
med den forrige regjeringen. Disse medlemmer mener at heving
av tak i alle segmenter er svært viktig for å styrke ordningen,
og at det vil bidra til å styrke sikkerheten for dagens sjøfolk
og rederier, men også gi rom for flere norske sjøfolk i fremtiden.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at en av
de viktigste forutsetningene for å opprettholde Norges posisjon
som maritim stormakt er å ivareta den norske maritime kompetansen.
For å sikre norsk operativ maritim kompetanse og bidra til rekrutteringen
av norske sjøfolk på norskregistrerte skip er en konkurransedyktig
tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk avgjørende. I tillegg
vil en styrking av tilskuddsordningen også bedre rekrutteringen
til næringen gjennom økt bruk av lærlinger og andre opplæringsstillinger
om bord.
Disse medlemmer viser til at
maritim næring i høyeste grad er en distriktsnæring, og mener det
er viktig å opprettholde maritime arbeidsplasser, ikke minst fordi
erfaringen og kompetansen fra maritim næring vil være en viktig
brikke i det grønne skiftet fremover.
Disse medlemmer viser til at
tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk har vært en sentral
del av norsk skipsfartspolitikk siden den ble innført på 1990-tallet,
og er et viktig virkemiddel for å oppnå skipsfartspolitiske mål
om maritim sysselsetting og konkurransekraft sammenliknet med konkurrerende
skipsfartsland, særlig i Europa.
Disse medlemmer påpeker at
det i dag er om lag 13 000 konkurranseutsatte norske sjøfolk i ordningen,
og sikring av disse sjøfolkenes konkurransekraft er avgjørende for
å ivareta kompetansen i den norske maritime næringen. Disse medlemmer mener
en styrking av ordningen er en god investering i norsk innovasjon
og kompetanse, hvor hele den maritime næringen har stor nytte av
den sjøbaserte erfaringen.
Disse medlemmer viser til at
tilskuddsordningen i sum er blitt svekket de seneste årene. Nå ligger
de fleste stillingskategorier over makstak. Rederienes erfaringer
fra slutten av 2020 og starten av 2021, da takene midlertidig var
fjernet, var at norske sjøfolk ble konkurransedyktige med utenlandske.
En ny fjerning av takene innenfor disse segmentene vil kunne gjøre
det lønnsomt å ansette flere norske sjøfolk.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sin vurdering av gjeldende forslag uttaler at man ikke
vil vurdere forenkling og finne nødvendige justeringer i tilskuddsordningen
«før en innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår for skip i norske
farvann og på norsk sokkel [er] trådt i kraft». Rederiforbundet
skriver i sitt høringssvar til forslaget til lov om norske lønns-
og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel at
lovforslaget avviker fra det partssammensatte Holmefjordutvalgets
anbefalinger, da utvalget vurderer at lønns- og arbeidsvilkår og
tilskuddsordningen må ses i sammenheng. Disse medlemmer mener at den foreslåtte
loven må følges av en styrking av tilskuddsordningen.
Disse medlemmer mener regjeringen
må komme tilbake med konkrete tiltak for å gjøre endringer i nettolønnsordningen
etter at loven om norske arbeids- og lønnsvilkår i skipsfarten er
ferdigstilt, i tråd med anbefalingene fra Holmefjordutvalget.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å fase
ut makstakene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk,
snarest etter at lov om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i
norske farvann og på norsk sokkel er ferdigstilt.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste substansen i dagens
tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk for å sikre nødvendig
forutberegnelighet, slik Holmefjordutvalget legger til grunn.»
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ overfor partene for å videreføre det
arbeidet som ble initiert av Holmefjordutvalget med å forenkle og
finne nødvendige justeringer i tilskuddsordningen for sysselsetting
av sjøfolk.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at tilskuddsordningen
for sysselsetting av norske sjøfolk er viktig for å utvikle og opprettholde
norsk maritim kompetanse. Skal vi opprettholde den norske maritime
kompetansen, er vi avhengig av konkurransedyktige ordninger for
norske sjøfolk.
Disse medlemmer mener det er
bra at regjeringen Støre delvis har reversert regjeringen Solbergs
svekkelse av tilskuddsordningen, men disse medlemmer mener at det
er uheldig at taket på ordningen fortsatt videreføres. Disse medlemmer merker
seg svaret fra statsråden, hvor det argumenteres for at den økonomiske
situasjonen med høykonjunktur taler mot å oppheve taket på tilskuddsordningen
nå. Disse medlemmer kan
ikke se at dagens høykonjunktur skal kunne stå i veien for å komme
tilbake til Stortinget med en plan for å fase ut makstaket i tilskuddsordningen,
slik det her foreslås.
Videre
vil komiteens medlem
fra Rødt vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor
Rødt har satt av 100 mill. kroner mer enn regjeringa til tilskuddsordningen
for sysselsetting av norske sjøfolk. Selv om denne styrkinga ikke
er tilstrekkelig til å heve taket på ordninga, vil den være med
på å sikre at flere sjøfolk og skip kan gå inn under ordninga. Videre
støtter dette medlem initiativet
om en plan for å endelig oppheve makstaket.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at tilskuddsordningen
for sysselsetting av sjøfolk er et viktig tiltak for å bevare norsk
maritim kompetanse og sørge for norsk rekruttering til næringen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har et uttalt mål om å styrke tilskuddsordningen gjennom
perioden. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen vil innføre krav
om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på
norsk sokkel for å bedre konkurransevilkårene i næringen og sørge
for anstendige lønns- og arbeidsvilkår.
Disse medlemmer viser til
fjorårets budsjettbehandling og til regjeringen Solbergs foreslåtte
kutt i ordningen. Disse
medlemmer understreker at det var en viktig prioritering i
fjorårets budsjettprosess å reversere de foreslåtte kuttene og hegne
om ordningen. Disse
medlemmer registrerer at de partiene som stod bak regjeringen
Solbergs foreslåtte kutt i fjor, foreslår de samme kuttene i partienes
alternative budsjettforslag i år. Disse foreslåtte kuttene vil disse medlemmer advare
sterkt mot.
Disse medlemmer viser til
at norsk økonomi er i en kraftig høykonjunktur, og at man i det
foreslåtte statsbudsjettet ikke har funnet rom for en ytterligere styrking
av ordningen i år. Disse
medlemmer håper det vil være rom for dette i kommende år.