Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, leiaren
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, frå Høgre, Nikolai Astrup,
Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, frå Senterpartiet,
Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, frå Framstegspartiet,
Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, frå Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, frå Raudt, Sofie Marhaug, frå
Venstre, Ola Elvestuen, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm,
og frå Kristeleg Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
at havvind var eit sentralt tema i stortingsmeldinga «Energi til
arbeid» og regjeringa Støre si tilleggsmelding, som Stortinget behandla
tidligare i år.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Raudt, viser til at den framveksande
havvindmarknaden er stor og kan bety mykje for norsk økonomi og
kraftproduksjon ved samfunnsøkonomisk lønsam utbygging av havvind
i Noreg. Fleirtalet støttar
at det er behov for endringar i havenergilova. Det vil sikre heimel
til å lyse ut og invitere til konkurranse om tildeling av område
som er opna etter havenergilova. Endringane vil innebere ei tydeleg
og meir detaljert regulering av prosessen for tildeling av areal
og påfølgande konsesjon i område som er opna for fornybar energiproduksjon
til havs. Fleirtalet vil
likevel framheve at unntaksbestemminga i lova er viktig, og meiner ho
kan bidra til raskare realisering av den politiske målsettinga om
å elektrifisere petroleumssektoren.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti vil i denne sammenheng vise
til Stortingets vedtak 706 (2021–2022):
«Stortinget ber om
at det mellom hver tildeling gjennomføres en evaluering for å belyse
effekter på det norske kraftnettet, sameksistens, industriutvikling
i Norge og miljøeffekter.»
Disse medlemmer mener oppfølgingen
av dette vedtaket er avgjørende for en forsvarlig samfunnsøkonomisk
lønnsom havvindsatsing.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
viser til unntaksbestemmelsen i loven om å kunne direkte tildele
areal i særlige tilfeller, og legger til grunn at denne må forstås
slik at regjeringen kan direkte tildele havvindkonsesjoner til lisenspartnere
innen eksisterende utvinningstillatelser, der kraftproduksjon fra
havvind direkte eller indirekte skal benyttes til elektrifisering
av petroleumsinnretninger. Unntakspraksis må baseres på åpne, objektive
og etterprøvbare kriterier. Hensyn til miljø og sameksistens med
fiskeri og annen næringsvirksomhet skal også i slike tilfeller vektlegges
tungt.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, mener dette vil legge til rette for
at petroleumsindustrien selv tar større ansvar for å kutte egne
utslipp, og reduserer behovet for kraft fra land. Dersom sokkelen
skal elektrifiseres i størst mulig grad med havvind, bør det legges
til rette for at dette kan gjøres raskt av forsyningshensyn. Rettighetshaverne
på sokkelen kan da selv få anledning til å gjennomføre elektrifiseringen
i samarbeid med sine partnere og underleverandører, også i kombinasjon
der man har kraft-fra-land-løsning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
mener det er viktig å sikre tilrettelegging for bruk av havvind
til å elektrifisere norsk sokkel. Dette må skje på en slik måte at
hensyn til miljø og sameksistens med eksisterende marine næringer
som fiskeri ivaretas. Flertallet peker
på at Olje- og energidepartementet har revidert «Veiledning til
plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og
plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse
av petroleum (PAD)». Det presiseres nå eksplisitt i veiledningen
at rettighetshaverne i forbindelse med PUD/PAD for nye utbyggingsprosjekter
skal vurdere alle relevante tiltak for å redusere CO2-utslippene, for eksempel
havvind, samt at delelektrifisering gjennom mobile vindturbiner
skal vurderes dersom det er et egnet tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke at en utbygging av
havvind må være samfunnsøkonomisk lønnsom. Disse medlemmer vil fjerne
alle direkte og indirekte subsidier til utbygging av vindkraft og
skattlegge havvind likt som annen kraft.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener videre
det må utarbeides en helhetlig og forpliktende plan for havvind
som ivaretar fiskebestanden, fuglebestanden og fiske og fremkommelighet
på havet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener
det er essensielt med grundige miljøkartlegginger i forkant av åpning
av et område for å unngå unødvendige naturinngrep og konflikter
med fiskerinæringen. I 2012 kom den strategiske konsekvensutredningen
for havvind. Den viste at det er store kunnskapshull når det gjelder
fugl og marint liv. Siden da er det gjort for lite for å tette kunnskapshullene.
Raskere prosesser forutsetter at myndighetene tar ansvar og får
på plass myndighetsstyrte forskningsprosjekter for å tette kunnskapshullene
i aktuelle havvindområder. Kravet til kunnskapsgrunnlaget under
konsesjonsbehandlingene må skjerpes betydelig. Disse medlemmer mener likevel
det er et viktig prinsipp at selskaper som skal delta i konkurranse
om havvindtillatelser, tilfredsstiller krav til miljø, bærekraft
og fiskeri.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
det er avgjørende at norsk havvind utvikles på en bærekraftig måte
fra starten. Prosjektene må bygges med strenge krav om å ivareta
miljø, natur og biologisk mangfold, samt med lavest mulig klima-
og materialavtrykk, i hele livsløpet til havvindanlegget. For å
få til dette trengs innovasjon og konkurranse om å levere de beste
løsningene. Disse
medlemmer mener derfor de første havvindprosjektene bør utlyses med
kvalitative kriterier.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringen vil åpne for at områder i særlige tilfeller kan tildeles
etter søknad, uten utlysning og konkurranse. Disse medlemmer mener det er
viktig å ha rom for å tildele områder innenfor et område direkte
til selskaper for å få fortgang i elektrifiseringen av petroleumssektoren. Disse medlemmer understreker
at det for disse tildelingene må gjelde samme strenge regler om
innvirkning på miljø, fiskeri og bærekraft.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
videre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å inkludere krav til Enviromental,
social and corporate governance (ESG)-rapportering som kriterier
for forhåndskvalifikasjon i forskrift etter havenergilova om vilkår
for tildeling av område.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at virkningen på miljø, fiskeri og bærekraft
skal vektlegges i konkurransekriteriene, i forskrift etter havenergilova
om vilkår for tildeling av område.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at selskap som får rettigheter etter havenergilova
i et område, har eller må knytte til seg kompetanse på miljø, fiskeri
og bærekraft.»
Medlemen i komiteen
frå Raudt er mot å opne for å bygge ut vindkraft til havs. Denne medlemen meiner
at føre-var-prinsippet må ligge til grunn når vi forvaltar våre
felles naturressursar. Vidare syner denne medlemen til det vedtekne
målet om å verne 30 pst. av havområda på jorda innan 2030.
Dersom det likevel
er eit fleirtal for å bygge ut havvind, meiner denne medlemen at det skal
skje under strenge vilkår og etter kvalitative kriterium som sikrar
klimavennlege, norske arbeidsplassar.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets vedtak 737 av
10. juni 2022 i forbindelse med behandlingen av Innst. 446 S (2021–2022),
jf. Meld. St. 11 (2021–2022):
«Stortinget ber regjeringen
sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon
på norsk sokkel har vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn
tidligere energiprosjekter i Norge. Utbygging og drift skal gjøres
på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning
over tid.»
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2022–2023) fra Olje- og energidepartementet og omtalen av vedtak
737 av 10. juni 2022. Her framgår det at departementet anser vedtaket
som fulgt opp. Begrunnelsen er som følger:
«Vurderinger av fordeler
og ulemper av utbyggingene er en sentral del av konsesjonsbehandlingen. Gjennom
konsesjonsbehandlingen og eventuelle avbøtende tiltak, vil hensyn
til naturpåvirkning bli ivaretatt.»
Disse medlemmer understreker
at Stortingets vedtak ikke bare innebærer at hensynet til naturpåvirkning
skal bli ivaretatt, men at utbygging og drift av havvindparker skal
ha «vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter
i Norge», og at «[u]tbygging og drift skal gjøres på en måte som
sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid».
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Stortingets vedtak 737 uttrykkelig slår fast at ambisjonene
for naturhensyn ved utbygging av havvind skal være langt høyere
enn det som har vært vanlig i norsk energiutbygging til nå. Formuleringen
reflekterer det både FNs klimapanel IPCC og FNs naturpanel IPBES
slår fast: at ytterligere ødeleggelse av natur ikke er forenlig
med verken klima- eller miljømål. Skal disse perspektivene ivaretas,
er det helt avgjørende at konsesjonsprosessene legger den faktiske
ordlyden i vedtaket til grunn for konsesjonsprosess og drift av
utbyggingene.
Disse medlemmer vil påpeke
at departementets henvisning til vanlige rutiner i konsesjonsprosessen som
tilstrekkelig for å ivareta Stortingets vedtak 737 er direkte i
strid med vedtakets intensjon og ordlyd. De energiutbygginger som
til nå er gjennomført på grunnlag av departementets oppfatning av
hva som er tilstrekkelige naturhensyn ved fornybar energiproduksjon,
har som kjent ikke sikret «svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning
over tid». Det er derfor Stortingets vedtak 737 av 10. juni 2022
eksplisitt slår fast at havvindutbygging skal ha «vesentlig bedre
natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge».
Disse medlemmer anser derfor
at anmodningsvedtaket ikke er fulgt opp, og vil påpeke det sterkt uheldige
i at departementet aktivt ignorerer et banebrytende naturvernvedtak
som Stortinget har fattet. Disse medlemmer ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en bekreftelse på at vedtakets
faktiske innhold blir fulgt opp.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at både Norwea og
Energi Norge i sine innspill til endringer i havenergiloven fraråder
en rent prisbasert auksjonsmodell ved de første tildelingene. Flere
høringsinstanser påpekte det samme da regjeringen sendte lovforslaget
på høring. De fleste anbefaler at kvalitative kriterier legges helt
eller delvis til grunn ved tildelinger, også i Sørlige Nordsjø II. Kvalitative
kriterier kan gi norsk leverandørindustri mulighet til å videreutvikle
sine konkurransefortrinn og dermed øke leverandørbedriftenes mulighet
til å lykkes i et internasjonalt marked. Kvalitative kriterier kan også
gi leverandørbedrifter anledning til å konkurrere på høyere natur-
og miljøforpliktelser enn det som til nå har vært vanlig, for eksempel
mål om null naturtap i samsvar med Stortingets vedtak 737, som noen
leverandører er klare på at de ønsker å gjøre. En ren prisbasert auksjonsmodell
vil, etter disse
medlemmers vurdering, svekke muligheten for å bruke auksjonene
til å styrke hensyn til natur og miljø, norsk leverandørindustri
og muligheter for god sameksistens.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De
Grønne følgende forslag:
«Ny § 2-3 skal
lyde:
§ 2-3 Utlysing og tildeling
av areal
Eitt eller fleire
område innanfor eit område som er opna etter § 2-2, skal som hovudregel
lysast ut og tildelast gjennom konkurranse, der verknad på natur
og berekraft skal vere avgjerande element. Departementet kan likevel tildele
eit område etter søknad utan utlysing og konkurranse. Det kan bli
kravd vederlag for tildelinga.
Ved utlysinga
skal departementet avgjere om tildelinga av eit område skal skje
ved auksjon ved ei vurdering av søkarane på grunnlag av objektive
og ikkje-diskriminerande vilkår eller ved ein kombinasjon. Ved tildeling
på ein annan måte enn ved auksjon fastset departementet storleiken
på det eventuelle vederlaget.
Ved tildeling av
areal må søkarar ha tilfredsstillande teknisk og biologisk kompetanse
og finansiell styrke, og oppfylle relevante krav til helse, miljø,
berekraft og sikkerheit. Departementet kan krevje at aktørane som
vil delta i ein konkurranse om tildeling av areal, skal prekvalifiserast
før deltakinga. Ved utlysing kan departementet også sette andre
objektive og ikkje-diskriminerande vilkår.
Den som får tildelt
eit område, får ein tidsavgrensa einerett til å gjennomføre ei prosjektspesifikk
konsekvensutgreiing og å søke om konsesjon etter § 3-1 for produksjonsanlegg
innanfor området.
Departementet kan
gi forskrift om vilkår for tildeling av område etter denne paragrafen.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at ved utlysingen skal
departementet avgjøre om tildelingen av et område skal skje ved
auksjon, ved en vurdering av søkerne på grunnlag av objektive og
ikke-diskriminerende vilkår eller ved en kombinasjon. Dette medlem mener
det er viktig at prosjekter innen fornybar energi til havs må gi
positiv samfunnsnytte og best mulig utvikling av norsk industri. Dette medlem peker
derfor på at ved tildeling ved auksjon bør departementet fastsette
øvre og/eller nedre grenseverdier for størrelsen på budene, slik
at norsk leverandørindustri på ikke-diskriminerende vis får en reell mulighet
til å delta i utviklingen av havvind fra starten av. Ved to eller
flere like vinnende bud mener dette medlem at dette bør
avgjøres til fordel for det bud som har størst samfunnsøkonomisk
effekt.