Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til at et representantforslag om forsterket innsats for å bekjempe menneskehandel,
vår tids slaveri, behandles i denne innstillingen. Komiteen viser også til vedlagte
svarbrev fra statsråden av 6. mai 2022.
Komiteen viser til at menneskehandel
er vår tids slaveri og en av de alvorligste formene for kriminalitet. Komiteen registrerer
at forslagsstillerne mener det er behov for å styrke kompetansemiljøene
innenfor bekjempelse av menneskehandel, og at dette arbeidet fortsatt
ikke er prioritert høyt nok.
Komiteen støtter forslagsstillernes
bemerkning om at krigen i Ukraina vil føre til at mange flere sårbare kvinner
og barn vil havne på flukt og stå i fare for å bli utnyttet av menneskehandlere.
Forslagsstillerne påpeker at organiserte kriminelle østeuropeiske
miljøer som utnytter mennesker i menneskehandel i Norge, må følges ekstra
tett, og innsatsen for å forhindre at sårbare mennesker utnyttes,
må forsterkes.
Komiteen viser til at menneskehandel
er komplekst og må bekjempes med mange virkemidler. Komiteen registrerer
at forslagsstillerne mener at en oppdatert og forsterket handlingsplan
mot menneskehandel vil være viktig for å sette nye mål og samtidig
sikre en koordinert innsats mot menneskehandel.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til representantforslaget
og til statsrådens vedlagte svarbrev til komiteen.
I likhet med forslagsstillerne
og statsråden ser disse
medlemmer nødvendigheten av å trygge flyktningene fra Ukraina. Disse medlemmer viser
spesielt til statsrådens svarbrev med en redegjørelse om hva som
er gjort, og at det er en bred enighet om at situasjonen krever
tett og god samordning mellom stat, kommune og frivillig sektor.
Disse medlemmer viser videre
til at det allerede 13. april 2022 ble sendt et felles brev fra
Politidirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utlendingsdirektoratet
og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til alle landets kommuner.
Brevet ga blant annet opplysninger om risikobildet og om ordningen
med kollektiv beskyttelse. Videre inneholdt brevet opplysninger
om hvordan menneskehandel avdekkes, og om tilgjengelig bistand fra
statlige aktører.
Disse medlemmer viser til at
direktoratene på feltet har utviklet et effektivt samarbeid. De
har laget et felles informasjonsbudskap og har samordnet spredningen
av aktuelt informasjonsmateriell. Disse medlemmer vil understreke
at risikobildet er sammensatt, og at det er viktig å favne flest
mulig av de som kan trenge hjelp. Disse medlemmer understreker
at ved siden av menneskehandel omfatter det ulike former for press,
tvang, vold, overgrep og utnytting. Det er en langt bredere krets
som behøver hjelp enn bare mulige ofre for menneskehandel.
Disse medlemmer viser videre
til at alle politidistrikt har en funksjon for bekjempelse av menneskehandel,
og funksjonen har ansvar for og skal ivareta en helhetlig tilnærming
til forebygging og etterforsking av menneskehandelssaker innenfor
samtlige utnyttelsesformer. Disse medlemmer viser til at
Kripos har et nasjonalt ansvar for analyse, bistand til politidistriktene og
deltakelse i det internasjonale arbeidet mot menneskehandel, samt
at Kripos drifter politiets nasjonale kompetansegruppe mot menneskehandel. Disse medlemmer konstaterer
også at Riksadvokatens prioriteringsrundskriv retter oppmerksomhet
mot menneskehandel.
Disse medlemmer er enige med
statsråden i at Norge har sterke offentlige og private kompetansemiljø med
god samordningsevne på dette området. Disse medlemmer er også enige
i at det kan være mulig å forbedre og utvikle innsatsen på feltet. Disse medlemmer vil
da spesielt peke på tilslutningen til Europarådets konvensjon om
tiltak mot menneskehandel, som medfører jevnlig evaluering av en
ekspertgruppe (GRETA). Disse
medlemmer legger til grunn at statsråden nøye vurderer anbefalinger
i evalueringsrapporten og gjennomfører relevante tiltak, at rapporten fra
ekspertgruppen vil være et solid grunnlag for å styre det videre
arbeidet mot menneskehandel, og at dette langt på vei fungerer som
en handlingsplan.
Disse medlemmer mener det nå
er viktig å prioritere innsatsen for å beskytte flyktninger og at
tiltak tar hensyn til endrede forhold og tilpasses budskap og virkemidler. Disse medlemmer mener
at med bakgrunn i statsrådens redegjørelse i svarbrevet, er intensjonen
i representantforslaget allerede ivaretatt, og vil derfor ikke støtte
det.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener i likhet med
forslagsstillerne at det er behov for å lage en ny og forpliktende
handlingsplan mot menneskehandel.
Disse medlemmer viser til at
et utviklingstrekk de siste årene er at det er større variasjon
i utnyttelsesform og bakgrunn til de som er utsatt for menneskehandel.
Fram til 2016 bisto ROSA i stor grad kvinner fra Nigeria, med et
annet bakpersonsapparat og andre behov enn mange av dagens ofre
for menneskehandel. Fra 2016 kom det nye grupper med ofre for menneskehandel
til Norge, hovedsakelig fra Øst-Europa.
Disse medlemmer viser til at
den største gruppen ROSA bisto i 2021, var kvinner fra Øst-Europa.
Den russiske krigføringen mot Ukraina har ført til at mange ukrainske
kvinner og barn har flyktet, blant annet til Norge. En ny handlingsplan
må ta hensyn til denne variasjonen, både når det gjelder identifisering
og beredskap, oppholdsgrunnlag og oppfølging.
Disse medlemmer viser til at
refleksjonsperioden fremstår som lite relevant for mange EU/EØS-borgere.
Flere av ofrene for menneskehandel som kommer fra Øst-Europa, står
i et symbiotisk forhold med sine bakpersoner. Bakpersonen kan for
eksempel være en kjæreste eller ektefelle. Det gjør at det kan være
svært vanskelig for offeret å anmelde forholdet. En del velger å ikke
anmelde fordi konsekvensene av å bryte med familien er for store.
Dagens ordning med en refleksjonsperiode hvor offeret for menneskehandel
skal reflektere over om hen ønsker å anmelde forholdet, passer derfor dårlig
i en rekke tilfeller. Disse
medlemmer viser til at ROSA har ytret et ønske om en dreining
vekk fra politisporet med en refleksjonsperiode og påfølgende anmeldelse
og over til et nytt spor med andre og mer treffsikre virkemidler
for å få mennesker ut av menneskehandel.
Disse medlemmer viser til at
også koordineringsenheten for ofre for menneskehandel har anbefalt at
regjeringen utvikler et overordnet regelverk, eller en ny handlingsplan
eller strategi mot menneskehandel, slik at de ulike tiltak på feltet
får et samlet rammeverk med felles overordnede målsettinger og politiske
føringer.
Landsdekkende arbeidsrettet tiltak
Disse medlemmer viser til at
de fleste som utsettes for menneskehandel, er i en desperat økonomisk situasjon,
ofte med forsørgeransvar. Et av de absolutt viktigste tiltakene
for å hjelpe folk ut av menneskehandelssituasjoner og forhindre
kriminalitet er derfor muligheten for en anstendig jobb i det regulære
arbeidsmarkedet. I Norge er det imidlertid ingen landsdekkende tiltak
for å oppnå dette. ROSA rapporterer om at mange derfor står i fare
for å havne i nye utnyttelsesforhold etter å ha vært i kontakt med
bistandsapparatet. Skal bistanden til utsatte styrkes, er dette
et naturlig sted å begynne. Det vil også være i tråd med internasjonale forpliktelser,
noe GRETA har understreket i sin tredje landrapport om Norges implementering
av menneskehandelskonvensjonen, hvor de anbefaler å
«… further strengthen
effective access to … the labour market for victims of trafficking
and their economic and social inclusion through the provision of
vocational training and job placement, raising awareness amongst
employers, and the promotion of micro-businesses, social enterprises
and public-private partnerships, including through state supported
employment programmes, with a view to creating appropriate work opportunities
for victims of trafficking».
Disse medlemmer mener i likhet
med ROSA og GRETA at et treffsikkert tiltak for å hindre retrafikkering er
å øke kompetansen til ofrene for menneskehandel. Å gi disse menneskene
muligheten til å ta en utdanning som vil gi dem et yrke og en alternativ
kilde til inntekt, vil gjøre ofre for menneskehandel bedre rustet
til å bryte med bakpersoner. Kompetansen kan benyttes i Norge eller
i hjemlandet for de som ønsker å dra tilbake.
Disse medlemmer mener at handlingsplanen fra
2016 ikke i tilstrekkelig grad møter behovene til menneskene som
blir utsatt for menneskehandel i Norge i dag, og at det derfor er
behov for en oppdatert handlingsplan som i større grad tar opp i
seg behovet for arbeidsrettede tiltak.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til at ROSA i justiskomiteens høringer i forbindelse
med statsbudsjettet for 2023 anbefaler at det bevilges midler over
statsbudsjettet til å utvikle et landsdekkende arbeidsrettet tiltak
for å forebygge og forhindre menneskehandel.
Dedikerte etterforskningsteam mot
menneskehandel
Disse medlemmer viser til at
Norge har en avvergingsplikt når det gjelder menneskehandel, og
at kompetente myndigheter har en plikt til å identifisere utsatte. Disse medlemmer viser
videre til at ROSA kan fortelle om at det i dag er svært tilfeldig
hvem som har kunnskap om hva menneskehandel er, og hvem som henvises
til hjelp.
Disse medlemmer viser til at
statsadvokatembetet i Oslo i 2021 kritiserte Oslo-politiet for manglende etterforskning
av tvangsarbeid og ensidig fokus på uttransportering. Norges innsats
ble også nedgradert i USAs globale rapport om menneskehandel.
Disse medlemmer utelukker ikke
at dedikerte etterforskningsteam mot menneskehandel i alle politidistrikt
kan bidra positivt i møte med den økte risikoen for menneskehandel. Disse medlemmer etterlyser imidlertid
en bredere tilnærming til spørsmålet om hvordan man kan avverge
menneskehandel, og hvordan man kan få flere til å oppsøke hjelp
så tidlig som mulig.
Disse medlemmer viser til at
ulike FN-instanser og Europarådets overvåkningsorgan for menneskehandelskonvensjonen
gjentatte ganger har understreket at hjelp til utsatte ikke skal
avhenge av straffesak og begrenses av innvandringspolitiske hensyn.
Flere tør ikke å bryte med bakpersonene fordi barn i hjemlandet blir
truet, eller de lar være å oppsøke hjelp fordi de ikke kan se at
bistanden vil hjelpe dem til å finne alternative måter å forsørge
seg selv og familien på. Menneskehandel må bekjempes, men det lar
seg ikke gjøre hvis ikke hjelpen baseres på utsattes erfaringer
og forankres i menneskerettighetene.
Disse medlemmer viser til at
det er opprettet en funksjon for bekjempelse av menneskehandel i
alle politidistrikt, og foreslår derfor at utvidede etterforskningsteam
mot menneskehandel i alle politidistrikt vurderes som et av flere
mulige tiltak for å bidra til å avverge menneskehandel og identifisere
utsatte. Samtidig er det imperativt at politiets innsats koordineres
med sivilsamfunnets, og at man benytter seg av kompetansen i sivilsamfunnet
i større grad enn man gjør i dag. Dette bør etter disse medlemmers syn reflekteres
i den nye handlingsplanen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen lage en ny og forpliktende handlingsplan mot menneskehandel.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alle politidistrikt har dedikerte etterforskningsteam
mot menneskehandel.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter intensjonen i forslagene. Men disse medlemmer mener
situasjonsbildet og bekymringene fra flere relevante aktører om
økt risiko for menneskehandel etter at krigsutbruddet i Ukraina
førte til en flyktningstrøm gjennom Europa, bør møtes med mer konkrete
grep enn utarbeidelse av en handlingsplan. En handlingsplan alene
løser slik disse
medlemmer ser det, ingenting, og derfor støttes ikke forslagets
første punkt.
Disse medlemmer er heller
ikke overbevist om at en detaljstyring av politidistriktenes organisering
av etterforskningsressurser, uten at det medfølger særskilt bevilgning
til formålet, er veien å gå. Dette kan slik disse medlemmer ser det, gi
utilsiktede virkninger i form av at annen kriminalitetsbekjempelse
må nedprioriteres, uten at man på vedtakstidspunktet ved hvilke nedprioriteringer
som eventuelt gjøres. På denne bakgrunn støtter ikke disse medlemmer forslagets
annet punkt.
Disse medlemmer mener et konkret
grep som kan gjøres for å beskytte de ukrainske flyktningene som kommer
til landet, mot utnyttelse og menneskehandel, er å styrke kontrollen
med hvilke personer som får engasjere seg i arbeidet med denne sårbare
gruppen av mennesker. Herunder er det særlig viktig å sørge for
at individer med en historikk som overgriper ikke får utføre slikt
arbeid.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen så raskt som mulig fremme de nødvendige lovendringsforslag
for å sikre kontroll med hvilke personer som på frivillig basis
får arbeide med ukrainske flyktninger, og forhindre at personer
med en historikk som overgriper får utføre slikt arbeid.»
Disse medlemmer vil
understreke at den organiserte delen av det frivillige arbeidet
med flyktninger i stor utstrekning fører internkontroll med hvilke
personer som får arbeide med flyktningene. Det er følgelig i hovedsak
den uorganiserte delen av det private engasjementet som dette forslaget
retter seg mot. Disse medlemmer viser
til at forslaget overlater til regjeringen å finne den mest hensiktsmessige
og effektive innretningen for å oppnå formålet om å beskytte de sårbare
menneskene som befinner seg i strømmen av ukrainske flyktninger. Disse medlemmer vil
oppfordre til at regjeringen fremmer de nødvendige lovforslag så
raskt som mulig, og at forslagene så godt det lar seg gjøre balanserer
hensynet til å beskytte flyktningene fra overgripere uten at man
knebler den betydelige frivillige innsatsen som nordmenn nå legger
ned for å hjelpe de ukrainske flyktningene.