4.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto utgiftsramme for rammeområde 6 er fastsatt til 24 740 912 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 29. november 2022 mellom de tre partiene og felles merknad om dette under rammeområde 1.

4.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til partienes generelle merknad under rammeområde 1.

Distrikts- og regionalpolitikk

Dette flertallet vil føre en politikk for et sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele landet, der by og land går hand i hand. Det skal være mulig å leve gode liv, uansett hvor du bor. Dette kan bare oppnås ved å se ulike politikkområder i sammenheng, som transport og infrastruktur, kommunale og statlige tjenestetilbud, beredskap, bolig og arbeidsplasser med mer.

Dette flertallet er glad for at ny regjeringsplattform tydelig slår fast at distriktspolitikken må forsterkes og fornyes. Regjeringen har blant annet varslet satsing på bredbånd, bygdevekstavtaler, regionvekstavtaler, desentraliserte arbeidsplasser og egne tiltak for Nord-Norge. Dette flertallet viser til at deler av dette allerede er fulgt opp i budsjettforslaget for 2023, som for eksempel gratis barnehage i tiltakssonen og avskriving av studielån. Dette flertallet viser videre til at regjeringen skal legge fram en ny stortingsmelding om distriktspolitikken våren 2023. Dette flertallet deler regjeringens målsetting om å iverksette nye tiltak som skal skape optimisme og fremtidstro i hele Norge. Regjeringen har blant annet satt i gang en satsing på bygdevekstavtaler i to kommunegrupper i Trøndelag og tre kommunegrupper i Finnmark. Bygdevekstavtaler er et nytt distriktspolitisk virkemiddel, som skal bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og framtidsretta næringsutvikling i distriktskommuner.

En rettferdig innvandringspolitikk

Dette flertallet viser til at norsk migrasjonspolitikk skal være forutsigbar og ansvarlig, og det skal legges vekt på stabilitet og kontinuitet. I dag er over 100 millioner mennesker er på flukt i verden. Russlands brutale angrepskrig i Ukraina har sendt millioner av ukrainere på flukt. Retten til å søke asyl og beskyttelse fra forfølgelse er en grunnleggende menneskerettighet. Flertallet mener det er avgjørende at Norge viser solidaritet med og tar vår del av ansvaret for verdens flyktninger.

Dette flertallet deler regjeringens ambisjon om at Norge skal være en pådriver for beskyttelse av fordrevne og bidra til en samordnet og langsiktig respons på de store flyktning- og fordrivelsessituasjonene verden står overfor. Norge skal ta sin del av ansvaret for å hjelpe land som tar en særlig stor del av byrden med å være vertssamfunn for store grupper flyktninger.

Dette flertallet viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å prioritere flyktninger gjennom FNs kvotesystem, fordi dette er den tryggeste og mest rettferdige måten å ta imot personer med behov for beskyttelse. Nivået på overføringsflyktninger må ses i sammenheng med tallet på asylsøkere og andre innvandrings- og integreringsutfordringer i Norge. Norge har vært blant de landene som tar imot flest overføringsflyktninger de siste årene, sett i forhold til folketall. Krigen i Ukraina har medført en stor økning i tallet på asylsøkere i 2022.

Integrering

Dette flertallet viser til at Arbeiderpartiets og Senterpartiets hovedmål i integreringspolitikken er å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll.

Dette flertallet viser til at Norge aldri har tatt imot så mange flyktninger og fordrevne som vi har gjort siden krigen i Ukraina startet i februar 2022. Om lag 35 000 personer har per i dag søkt om beskyttelse i Norge. Dette flertallet viser til at både politi, utlendingsmyndigheter, kommuner, fylkeskommuner og frivillige over hele landet har gjort en enorm innsats for å ta imot flyktningene. Bosettingen av personer som har fått opphold ute i kommunene, skjer nå i rekordtempo, og undersøkelser viser at de ukrainske flyktningene jevnt over er veldig godt fornøyd med måten de har blitt tatt imot i Norge.

Dette flertallet vil gi honnør til alle norske kommuner for innsatsen og evnen til å ta imot et stort antall flyktninger fra Ukraina på svært kort tid i 2022. Dette flertallet er imponert over evnene og imøtekommenheten kommunene har vist.

Dette flertallet viser videre til at den norske modellen med styrt og spredt bosetting og måten det norske samfunnet er organisert på, er blant hovedgrunnene til at Norge har lykkes bedre med integreringen enn mange andre land.

Dette flertallet viser videre til at de siste prognosene anslår at det vil komme 40 000 ukrainere til Norge i 2023. Det er grunn til å tro at 2023 blir krevende, og at bosettingskapasiteten ute i kommunene vil bli utfordret fremover. Dette flertallet er fornøyd med at regjeringen til nå har vist handlekraft og tatt nødvendige grep underveis når situasjonen har krevd det. Et overordnet mål for integreringen av nyankomne flyktninger og fordrevne må være at barn og voksne tas godt imot av lokalsamfunn over hele landet, at veien ut i arbeid eller utdanning blir kortest mulig, og at alle møter et trygt og seriøst arbeidsliv uten fare for å bli utnyttet i en sårbar situasjon.

Bypolitikk

Dette flertallet viser til at gapet i levekår mellom fattige byområder og resten av landet øker. Dette flertallet medlemmer er opptatt av en bypolitikk som bedrer levekår og sosial mobilitet og bekjemper barnefattigdom. Dette flertallet viser til at regjeringen allerede har tatt flere grep for å ta tak i levekårsutsatte områder i byene, som for eksempel å legge til rette for økt bemanning i barnehager og økt pedagogtetthet i skolen i områder med levekårsutfordringer.

Dette flertallet viser også til at universelle tiltak som regjeringspartiene nå innfører i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti, med gratis kjernetid i SFO for 1. og 2. klassinger, allerede har gitt resultater der dette er testet ut i barnehager. Dette flertallet viser til at de første barna som fikk tilbud om gratis kjernetid i barnehage i Groruddalen, nå har tatt nasjonale prøver. Disse prøvene viser at særlig guttene som fikk gratis kjernetid, gjør det bedre enn guttene i skolekullene før, som ikke fikk tilbud om gratis kjernetid. Dette flertallet viser videre til at regjeringen har startet et arbeid med en stortingsmelding om levekår i byer som er planlagt lagt frem for Stortinget våren 2023, og vil presentere regjeringens helhetlige innsats for levekårsutsatte områder i byene.

Bolig

Dette flertallet viser til at Hurdalsplattformen varsler en mer aktiv boligpolitikk. Regjeringens mål er at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, utvikle gode bomiljø, legge til rette for å bygge flere boliger og ha en klimavennlig byggenæring. Dette flertallet viser til at regjeringen har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om boligpolitikk. Dette flertallet viser til at flere grep allerede er gjennomført eller påbegynt. Stortinget har vedtatt en ny lov om kommunens ansvar på det boligsosiale feltet og endringer i plan- og bygningsloven som strammer inn kravene til overvannshåndtering og gir kommunene nye verktøy til å forbygge skader. Videre trådte endringer i TEK 17 i kraft 1. juli 2022, hvor klimakrav til byggenæringen ble strammet inn. Dette flertallet viser også til at flere arbeid er i gang, blant annet en stortingsmelding om klimatilpasning, endringer i lovverk knyttet til leie til eie, gi kommuner mulighet til å åpne for mer fleksible eiermodeller/boligmodeller i alle typer boligprosjekter som vil gi større variasjon i botilbudet i kommunen, og en utredning om hvordan det kan stilles krav om fossilfrie byggeplasser og mindre utslipp fra materialer i byggeprosjekter.

4.2.3 Generelle merknader fra Høyre

En streng, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Norge skal føre en streng, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk innenfor rammene av våre internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer merker seg at det etter krigsutbruddet i Ukraina er om lag 100 millioner mennesker på flukt i verden på grunn av forfølgelse, krig og konflikt.

Disse medlemmer viser til at svært mange av menneskene som er på flukt, er internt fordrevne. Disse medlemmer er bekymret over økningen i antallet mennesker på flukt de siste årene. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at Norge fortsatt tar en aktiv rolle for å øke tryggheten til mennesker på flukt gjennom felleseuropeiske løsninger, systemet for kvoteflyktninger og hjelp i nærområdene for å begrense behovet for migrasjon.

Disse medlemmer merker seg at flere legger på flukt, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side for å håndtere eventuell økt migrasjon til Norge. Disse medlemmer understreker at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å forberede Norge på en ny migrasjonsbølge etter 2015. Blant annet har UDI oppdatert en rekke beredskapsplaner, det er etablert ankomstsenter i Råde, økt grad av biometri i utlendingssaker, og innvandringspolitikken er strammet inn. Disse medlemmer understreker videre at det ved en større migrasjonsstrøm til Norge vil være behov for gode beredskapsplaner fra myndighetene og effektiv saksbehandling.

Disse medlemmer viser til at Europa står i den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig. Disse medlemmer viser til at de som har kommet til Norge fra Ukraina, har reist raskt fra hus og hjem for å komme seg i trygghet. De vet ikke hvor lenge de skal bli i Norge, de kjenner ikke norsk kultur, og mange har ikke noen venner eller kjente i landet. Disse medlemmer viser til at denne flyktninggruppen skiller seg fra flyktninger i tidligere flyktningkriser, som følge av at det hovedsakelig er kvinner, eldre og barn som har flyktet til Norge. Dette krever et særskilt tilpasset integreringstilbud.

Integreringspolitikk

Disse medlemmer viser til at frivilligheten og idretten vil spille en viktig rolle for å gi flyktningene en meningsfull hverdag. Disse medlemmer vil bruke alle gode krefter i samfunnet for å skape et best mulig tilbud for de som kommer til Norge. Integreringstilbudet bør også gi flyktningene kompetanse de kan ta med tilbake til Ukraina for å bygge opp landet, den dagen det blir aktuelt.

Disse medlemmer mener det er viktig å holde fast på en styrt og spredt bosetting i Norge. Disse medlemmer merker seg at mange kommuner er positive til å bosette flyktninger. Disse medlemmer vil spesielt fremheve kommunenes arbeid med å bosette flyktninger i 2022. Disse medlemmer merker seg at det må antas at bosettingsbehovet vil være høyt også i 2023. Disse medlemmer viser til at det er grunn til å anta at mange kommuner vil få utfordringer med kapasitet til mottak i 2023. Det kreves særlig oppmerksomhet og tiltak fra myndighetene for at kommunene skal lykkes i sitt bosettingsarbeid.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir integrert i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener at flere skal delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet. Det å være i jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte. Det er også nødvendig for vårt velferdssamfunn at de som kan jobbe, jobber. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det ble foreslått en integreringspakke på omtrent 150 mill. kroner. Disse medlemmer mener at denne pakken vil bidra til at flere lærer seg norsk, kommer i arbeid og øker innsatsen mot negativ sosial kontroll. Disse medlemmer mener i tillegg at fritidsaktiviteter er viktig for å skape en arena for inkludering og motvirke at barn og unge faller utenfor.

Distriktspolitikk

Disse medlemmer vil legge til rette for vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer viser til at distriktspolitikk og næringspolitikk henger tett sammen, og at det viktigste for bosetning i distriktene er å ha gode vilkår for utvikling av arbeidsplasser i næringslivet. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å prioritere forutsigbare rammevilkår ved å redusere skatteøkninger og satse på eksport og maritim industri.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for levende distrikter i hele Norge. Det er flere utfordringer som særlig rammer distriktene. For det første er tilgangen på nok og relevant arbeidskraft en gjennomgående utfordring i distriktsområdene. For det andre står landet overfor demografiske utfordringer med sterk vekst i antall eldre, og samtidig en begrenset vekst eller nedgang i yngre aldersgrupper. Disse medlemmer merker seg at denne utfordringen først vil merkes og mest i kommuner med minst befolkning.

Disse medlemmer viser til de tre strategiene for å skape levende lokalsamfunn i hele Norge som regjeringen Solberg la fram; én for kysten, én for fjell- og innlandet og én for småbyer og større tettsteder. Disse medlemmer oppfordrer dagens regjering til å følge opp disse strategiene for å få en helhetlig distriktspolitikk som i sum vil bidra til vekst og aktivitet i næringslivet, likeverdige tjenester og attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner i hele Distrikts-Norge. Disse medlemmer viser til at vekst i distriktene sikres ved å gi gode rammevilkår for næringslivet, kommuner og fylkeskommuner, god infrastruktur, et godt og desentralisert utdanningstilbud, en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk og de særlige distriktspolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer påpeker at digitalisering er et viktig og målrettet virkemiddel for å gi innbyggere mulighet til å bo og leve i hele landet. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble ført en digitaliseringspolitikk som førte mange tjenester nærmere innbyggerne, og Norge er i Europa-toppen for bruk av offentlige digitale tjenester.

Disse medlemmer viser til at differensiert arbeidsgiveravgift er et av de mest effektive distriktspolitiske virkemidler som bidrar til å øke sysselsetting i distriktene og redusere avstandsulemper for næringslivet.

Disse medlemmer viser til at det i dag er et stort behov for kompetent arbeidskraft i Norge, at arbeidsledigheten er lav, og at det er mangel på arbeidskraft. Samtidig står 250 000 nordmenn i arbeidsfør alder utenfor jobb og/eller utdanning.

Disse medlemmer viser videre til regjeringens forslag til innstramminger i reglene om innleie, og at det vil påvirke tilgangen til arbeidskraft i hele Norge. Disse medlemmer viser til at mange bransjer er avhengige av å leie inn arbeidskraft grunnet sesongvariasjoner, store prosjekter som skal gjennomføres, produksjonstopper og rekrutteringsutfordringer.

Videre fremhever disse medlemmer viktigheten av at det finnes en bransje som for mange fungerer som en inngangsport til arbeidslivet. Målet er flere i jobb, og flere i hele, faste stillinger. Disse medlemmer peker på at innleie for mange er en første fot innenfor arbeidslivet. Rundt 40 pst. av ansatte innen bemanningsbransjen kommer rett fra arbeidsledighet. For særlig denne gruppen er bemanningsbransjen viktig. Alternativet for mange er nemlig ikke en hel, fast stilling, rett og slett fordi de trenger arbeidserfaring og noen attester å vise til.

Disse medlemmer viser til at små og mellomstore bedrifter utgjør den aller største andelen av næringslivet i Norge. Dette er bedrifter som i utgangspunktet sliter med å håndtere økte kostnader, dyr strøm og nå store skatte- og avgiftsøkninger. Disse medlemmer viser til at KS mener forslagene fra regjeringen innebærer konkurranseulemper for virksomheter som ikke er bundet av tariffavtaler med fagforening med innstillingsrett. Disse medlemmer peker også på at det ikke er opp til arbeidsgiver å bestemme om virksomheten skal være tariffbundet eller ikke, og at organisasjonsfriheten innebærer at arbeidsgiver ikke kan pålegge de ansatte å organisere seg. Disse medlemmer mener små og mellomstore bedrifter må sikres forutsigbare og likeverdige vilkår for å leie inn arbeidskraft også der hvor virksomhetene ikke er omfattet av sentral tariffavtale med innstillingsrett.

Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til innstramminger i reglene om innleie er svært inngripende, og ikke er tilpasset den situasjonen folk og bedrifter står i. Disse medlemmer viser til at Regelrådet som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, i mars 2022 uttalte at forslaget til endringer i regelverket for inn- og utleie av bemanningsforetak unnlater å gjøre en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av alle de uheldige virkningene departementet selv viser til i Prop. 131 L (2021–2022). Videre viser Regelrådet til at det burde vært en utredning av andre alternative tiltak opp mot forbud for å se om målene kan oppnås med mindre inngripende tiltak.

Disse medlemmer viser til regionreformen som overfører makt og beslutninger til regionale folkevalgte organer i fylkeskommunene. Ved at virkemidlene forvaltes i hver enkelt fylkeskommune, legges det i større grad til rette for at tiltakene kan være målrettet og tilpasset de ulike fylkeskommunenes fortrinn og utfordringer.

Samisk politikk

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg bidro til at samer og nasjonale minoriteter kunne utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. Disse medlemmer mener at det er viktig å fortsette denne satsingen, og en forutsetning for det er å prioritere og utvikle de tre offisielle samiske språkene.

Bolig

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sin egen bolig. Disse medlemmer påpeker at boligpolitikken skal ha som mål at flest mulig kan eie sin egen bolig.

Disse medlemmer mener at det er viktig å støtte Husbankens arbeid med å få flere inn på boligmarkedet, og mener at bostøtten er viktig for mange med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer peker på at startlånsordningen er en god måte å hjelpe familier og enkeltpersoner som har særskilte økonomiske utfordringer fra leid til eid bolig.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg la til rette for økt boligbygging. Disse medlemmer viser i den anledning til at det i femårsperioden fra 2016 til 2020 ble igangsatt nesten 165 000 nye boliger i Norge. Vi må tilbake til tidlig 80-tall for å finne en tilsvarende periode med høyere byggetakt. Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og å forenkle plan- og bygningsloven. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre har senket ambisjonene for sin egen boligpolitikk og utsatt den varslede stortingsmeldingen for en helhetlig boligpolitikk mot slutten av inneværende stortingsperiode (2024).

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, som er omtalt i Innst. 2 S (2022–2023), og sine merknader der.

4.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2023. Der legges det opp til en streng, men rettferdig innvandringspolitikk. Når det er over 100 millioner mennesker på flukt, må en finne måter å hjelpe flest mulig på ut fra de midlene en har tilgjengelig.

Disse medlemmer viser til at hvis målet er å hjelpe flest mulig, bør en i størst mulig grad hjelpe mennesker på flukt i deres nærområder. En vil da kunne hjelpe langt flere og også bidra til at det er reelle flyktninger som hjelpes, ikke velferdsmigranter. Dagens asylsystem var ment for en helt annen tid og da primært myntet på politiske dissidenter, ikke på enorme folkeforflytninger. De som har størst behov for hjelp, har ikke anledning til å betale enorme summer til kyniske menneskesmuglere for å reise helt til Europa. Disse medlemmer ser også at flere av de som kommer, har passert mange trygge land, men ønsker seg til Norge, bl.a. av hensyn til velferdsnivået her. Et for høyt mottak til Norge vil også medføre utfordringer knyttet til integreringsarbeidet. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets forslag om etablering av asylmottak i trygge tredjeland på lik linje med det Danmark og Storbritannia har vedtatt. Dette vil også kunne føre til at færre flyktninger risikerer livet sitt på vei til Europa.

Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der en reduserer antall kvoteflyktninger til 200 personer og heller satser betydelig på flyktningleirer i nærområdene.

Da konsekvensene av Fremskrittspartiets politikk og forslag vil medføre færre asylsøkere og flyktninger til Norge, vil også diverse budsjettposter reduseres. Kostnadene til vertskommuner, reiseutgifter, norskopplæring etc. vil reduseres som en konsekvens av lavere mottak.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fra første stund har vært klar på at når Russland gikk til sitt brutale angrep på Ukraina, skal vi bistå ukrainere på flukt. Dette er helt i tråd med Fremskrittspartiets linje om at flyktninger hjelpes best i sine nærområder. Disse medlemmer viser også til at ukrainere på flukt har gode forutsetninger for å raskt kunne klare seg i det norske samfunnet.

4.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

En solidarisk og rettssikker flyktningpolitikk

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er rekordmange mennesker på flukt i verden. For første gang har tallet på flyktninger oversteget 100 millioner mennesker. På imponerende vis har norske kommuner tatt imot tusenvis av ukrainske flyktninger på kort tid. Dette medlem støtter helhjertet opp om denne dugnaden. Det siste året har vist at stat, kommune, næringsliv og frivillig sektor i fellesskap kan lykkes i å gi mennesker på flukt et trygt hjem og en meningsfull hverdag. Dette medlem mener at gjestfriheten ikke kan begrenses til europeere.

Dette medlem understreker at det er nærområdene som tar imot flest flyktninger som kommer fra land utenfor Europa og har den største belastningen. Europa har stengt grensene, og mange står i en krise. Dette medlem påpeker nødvendigheten av at land i nærområdene til land utenfor Europa det kommer flyktninger fra, slik som Tyrkia, Libanon, Jordan og Uganda, gis støtte og avlastning ved at Norge/andre land henter ut flere kvoteflyktninger. FNs tolkninger, anbefalinger og anmodninger skal etter dette medlems syn ligge til grunn for flyktningpolitikken som føres. Det er helt nødvendig at Norge ikke opererer med egne fortolkninger av forpliktelsene etter FN-konvensjonen, men følger den fortolkningen UNHCR gir.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023 om å imøtekomme FNs høykommissær for flyktningers anmodning til Norge om å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger gjennom FN-systemet.

Dette medlem merker seg at Norge per 30. juni 2022 hadde mottatt i overkant av 1 500 overføringsflyktninger. Dette medlem minner om at forliket i Stortinget tilsier at Norge skal ta imot totalt 3 000 overføringsflyktninger i inneværende år. Dette medlem viser til praksisen i stortingssesjonen 2020–2021 da de 608 overføringsflyktningene som gjenstod på den totale kvoten på 3 000 i 2020, ble overført til 2021, slik at det totale tallet overføringsflyktninger i 2021 ble 3 608. Dette medlem mener at tilsvarende praksis bør gjennomføres dersom kvoten på 3 000 ikke blir oppfylt i 2022.

Mange menn, kvinner og barn lever under uverdige og farlige forhold i flyktningleire, også innenfor Europas grenser. Dette medlem viser til at det på de greske øyene fortsatt bor sårbare asylsøkere under svært kummerlige og uakseptable forhold. Situasjonen for flyktninger i Hellas har vært uakseptabel i svært lang tid, og barn og sårbare får ikke grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt. Mange kommuner har kapasitet, kompetanse og et ønske om å bosette flere enn de er anmodet om. Dette medlem vil også understreke at det i Prop. 1 S (2022–2023) legges opp til å relokalisere 200 asylsøkere fra andre europeiske land i 2022 og 2023, og at disse vil telles med på kvoten av overføringsflyktninger. Dette medlem mener det er viktig at Norge bidrar inn i EUs relokaliseringsordning, men bidraget bør etter dette medlems syn holdes utenfor kvoten. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der det legges opp til å relokalisere 100 asylsøkere fra de greske øyene og andre europeiske land med høye asylankomster.

For å styrke rettssikkerheten i utlendingsforvaltningen er det etter dette medlems mening avgjørende at flere får mulighet til å forklare seg muntlig for Utlendingsnemnda. På sikt må det innføres en topartsprosess i klagesaksbehandlingen som sikrer kontradiksjon, åpenhet og økt bruk av muntlighet. Fram til dette er på plass, styrkes derfor UNE i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023 for at det skal kunne gjennomføres flere nemndsmøter enn det som er tilfelle i dag. Dette medlem viser videre til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023 foreslås å innføre sakkyndige uttalelser i utvisningssaker som gjelder barn, og en ny ordning for rettslig prøving av utlendingssaker.

Dette medlem understreker at de som søker asyl i Norge, skal ha verdige forhold. Stønaden til beboere som lever på asylmottak, må dekke grunnleggende behov. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2023 å doble ytelsene til de som bor på mottak. For lite penger fører til passivitet og dårlig helse. Asylsøkere som bor over lengre tid på mottak, er spesielt sårbare for lave ytelser.

Dette medlem viser til at myndighetene har et særlig ansvar for at barna har det trygt og får delta i samfunnet slik at deres liv ikke settes på vent. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023 styrkes derfor aktivitetstilbudet for barn på mottak, det sikrer gratis SFO for barn i asylmottak og sørger for at barnevernet overtar omsorgen for alle de enslige asylsøkende barna, også de mellom 15 og 18 år.

Dette medlem understreker at retten til familieliv er en menneskerett. Familier som har kommet bort fra hverandre, skal få være sammen i trygghet. Det skaper gode liv og bedre integrering. Dette medlem viser til at det må legges bedre til rette, både praktisk og økonomisk, for familiegjenforening for flyktninger. Gebyret for å søke om familiegjenforening for flyktninger er altfor høyt, og regjeringen Solberg har tidligere strammet inn på tidsfristen for å søke om familiegjenforening. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2023 blant annet å fjerne gebyret for å søke om familiegjenforening for flyktninger og senke gebyret i andre familiegjenforeningssaker.

God integrering forutsetter mulighet til å lære norsk, delta i samfunnet og komme i arbeid. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2023, der norskopplæringen styrkes ved å øke tallet undervisningstimer. Dette medlem vil særlig trekke fram at mange frivillige organisasjoner gjør en viktig og avgjørende innsats på feltet, og derfor styrkes deres arbeid i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem understreker betydningen av at organisasjonene må sikres kontinuitet og forutsigbare rammer.

Dette medlem viser videre til at støtten til kommunale integreringstiltak økes i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023 for å styrke introduksjonsprogrammet og overgang til arbeid og/eller utdanning, samt for å inkludere nylig bosatte barn og unge på skolen og fritidsarenaen. Dette medlem mener det er viktig å sikre at de som har behov for det, får et lengre kvalifiseringsløp, samtidig som de som kan komme raskt ut i arbeid eller utdanning, får mulighet til det. Dersom en deltager faller ut, eller ikke har anledning til å fullføre et kvalifiseringsløp fordi programtiden løper ut, så er det et stort tap både for den enkelte og for samfunnet som helhet. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2023 å øke støtten til Jobbsjansen og sikre at kvinner som mottar sosialhjelp, også kan delta i tiltaket permanent.

Dette medlem viser til at alle kvinner, barn og unge har en rett til å leve sine liv fritt for psykisk og fysisk vold. Det har gitt positive resultater å ansette rådgivere med høy kompetanse på negativ sosial kontroll i videregående skoler og utvalgte ungdomsskoler, og dette medlem viser til at det derfor i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023 settes av midler til å ansette flere rådgivere som skal jobbe mot negativ sosial kontroll på ungdomsskoler.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der følgende økning foreslås i forhold til regjeringens budsjettforslag:

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil bidra til å bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. For å få til dette må folk ha mulighet til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet. Dette medlem viser til at for Sosialistisk Venstreparti handler distriktspolitikk om moderne lokalsamfunn der det skapes trygge og gode arbeidsplasser og der folk har nærhet til skole, offentlige servicetilbud, jobber og aktiviteter. En sterk kommuneøkonomi er bærebjelken i distriktspolitikken. I årene som kommer, skal landet kutte utslipp og skape arbeidsplasser vi kan leve av.

Dette medlem mener sterke distrikter og kommuner trenger mange bein å stå på. Arbeidsmarkedet må være mangfoldig. Kommuner, fylker og staten gir viktige arbeidsmuligheter. Det gir innbyggere og næringsliv lokalsamfunn som fungerer godt, og det gir arbeidsmuligheter til mange. Skal folk kunne bo over hele landet, trengs relevant arbeid, og statlige arbeidsplasser må lokaliseres over hele landet.

Bolig og bomiljø

Dette medlem mener at alle har rett til et trygt hjem. Boutgiftene har økt mye de siste åra, samtidig som forskjellene øker og mange flere har fått dårlig råd. På samme tid er det flere tusen færre som får bostøtte nå enn for få år siden, og de som får, får dekket en mindre del av boutgiftene sine. Bostøtte skal sørge for at også de vanskeligst stilte kan få et trygt sted å bo. Bostøtten dekker mindre av bokostnadene enn tidligere, og uføre får ikke samme dekning som før uførereformen. Å øke bostøtten er et effektivt tiltak for å redusere fattigdom og gi trygghet for hus og hjem. Bostøtten bør endres slik at flere med lave inntekter og høye boutgifter får bostøtte, og slik at bostøtten dekker en større del av boutgiften. Endringen må medføre at nye uførepensjonister kan kvalifisere for bostøtte, og at utgifter til oppvarming medregnes i boutgiftene for alle mottakergrupper. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås styrking av bostøtten for å kunne videreføre det midlertidige regelverket om strømstøtte ut 2023.

Dette medlem viser til at også de som ikke kan kjøpe bolig, skal ha rett til et trygt sted å bo. Det trengs flere og rimeligere boalternativer for unge og lavinnteksthusholdninger. Dette medlem vil gjenreise Husbanken som samfunnsutvikler, og vil at Husbanken også skal kunne bidra til klimakutt og energieffektivitet gjennom lån og tilskuddsordninger til kommuner og private, og viser til forslag om dette i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023. I tillegg foreslås det å øke tilskuddet til utleieboliger og å øke låneramma i Husbanken slik at også de som ikke får hjelp av foreldre, kan få startlån til å kjøpe egen bolig, og det kan gis mer lån til å bygge boliger for vanskeligstilte.

I dag er bare 20 pst. av skolene universelt utformet. Det er diskriminering og er ikke akseptabelt. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2023 har foreslått å opprette en tilskuddsordning for universell utforming av skoler, en oppfølging av Veikart – universelt utformet nærskole 2030, og å øke tilskuddet til heis i eldre boligblokker.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der følgende økning foreslås:

Dette medlem viser til at å bevare og styrke samiske språk og næringer er avgjørende for å ivareta og utvikle samisk kultur og samfunn. Sannhets- og forsoningskommisjonen skal avgi sin rapport sommeren 2023 og har som mandat å legge grunnlag for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk. Det er viktig at dette arbeidet følges opp med nok ressurser. Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023 styrkes støtten til Sametinget. I tillegg prioriteres mer midler til Samisk filminstitutt, pressestøtte til samiske aviser og midler til SAMINOR (samisk helseforskning).

4.2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023 der det gjøres en rekke omprioriteringer. Dette medlem vil vise til den store ankomsten av ukrainske flyktninger til Norge som følge av Russlands folkerettsstridige og ulovlige angrepskrig mot Ukraina. Dette medlem vil rette en stor takk til kommuner, lokalsamfunn og frivillige som har vist en stor solidaritet med det ukrainske folk. Dette medlem mener det har vært helt nødvendig at Norge har tatt imot over 30 000 ukrainske flyktninger, og det vil fortsatt være nødvendig å ta imot flere flyktninger fra Ukraina også i 2023, slik det legges opp til. Likevel mener dette medlem at i en verden der det er rekordmange mennesker på flukt fra krig, konflikt, sult og klimaendringer også i andre deler av verden, er det urovekkende at regjeringen foreslår å kutte antallet overføringsflyktninger fra 3 000 til 2 000 for det kommende året. FNs høykommissær for flyktninger har anmodet Norge om å ta imot 5 000 overføringsflyktninger årlig. Rødt foreslår derfor at antallet overføringsflyktninger Norge forplikter seg til å ta imot, økes til 5 000. Videre vil dette medlem berømme regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti for å øke støtten til beboere på asylmottak som har kommet i forliket, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt gjør en nærmest identisk bevilgning.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, der Rødt foreslår å reversere regjeringens kutt i tolketjenester og kutt i nemndsmøter hos UNE, slik at flere får mulighet til å møte i nemnden. Videre vil dette medlem vise til at Rødts alternative statsbudsjett for 2023 har en økt bevilgning til faste saksbehandlingsstillinger i UDI for å ta unna etterslep og få raskere saksbehandling. Dette medlem viser til at det i Rødts alternative statsbudsjett for 2023 foreslås å fjerne den øremerkede posten til uttransportering og å reversere økte bevilgninger til arbeidet med tilbakekallelse av statsborgerskap. Dette medlem mener at uttransportering av mennesker basert på måltall er i strid med en human og rettferdig behandling av asylsøkere, samt at det er en svært dårlig prioritering av ressurser.

Dette medlem viser til at boligmarkedet i Norge har blitt en forskjellsmaskin, og at norsk boligsektor er en av de minst regulerte i Europa. Dette medlem viser til at Rødt mener at alle skal ha rett til et godt sted å bo. Dette medlem mener derfor det er svært viktig å beholde den boligsosiale profilen i Husbanken fremfor å smøre midlene tynt utover slik regjeringen foreslår. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett samtidig hever lånerammen til Husbanken med 4 mrd. kroner, slik at betydelig flere over hele landet kan få startlån, og reverserer regjeringens kutt i midler til heis og tilstandsvurdering samt tilskuddet til kommunale utleieboliger. Dette medlemviser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett styrker Leieboerforeningens tilskudd, slik at leietakere kan få økt beskyttelse i et krevende marked, og at Rødt også setter av penger til et pilotprosjekt med et eget husleietilsyn som skal styrke leietakernes rettigheter.

Dette medlem mener det er bra at det kommer et husleielovutvalg, slik regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har lagt frem i budsjettforliket for 2023. Dette medlem mener det er helt nødvendig å gjennomgå dagens husleielov med sikte på å styrke leietakernes rettigheter ytterligere. Dette medlem mener at det krever stor politisk vilje å gjøre noe med dagens leiemarked, og viser videre til Representantforslag 16 S (2022–2023) fra representanter fra Rødt om hvilke tiltak som bør gjøres.

Dette medlem vil slå fast at folk ikke bare trenger et sted å bo, men et godt sted å bo. Dette medlem viser til at enkelte leietakere bor i leiligheter som er i dårlig stand, og der leieboerne er plaget av betydelige mangler ved leiligheten de bor i. Dette medlem mener styrkeforholdet mellom dem som eier, og dem som leier, må styrkes i favør av leietakerne. Dette medlem mener det trengs en kraftfull og sosial boligpolitikk som tar i bruk de nødvendige boligpolitiske virkemidlene som trengs for å sørge for at vanlige folk skal kunne leie gode boliger til en overkommelig pris, samtidig som eierlinja i boligpolitikken skal ligge fast.

4.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet

4.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen i forslag til statsbudsjett planlegger for mottak av 10 000 flyktninger fra Ukraina og 4 000 øvrige asylsøkere. Det vises til at det i UDIs planleggingstall per november 2022 er anslått ankomst av 40 000 flyktninger fra Ukraina i 2023. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i forslaget til statsbudsjett skriver at den vil komme tilbake til Stortinget med en fullstendig gjennomgang av budsjettkonsekvensene og eventuelt økt bevilgningsbehov i revidert nasjonalbudsjett eller tidligere dersom situasjonen tilsier det. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2016 allerede i forslaget til statsbudsjett varslet at det ville komme en egen tilleggsproposisjon som følge av stor usikkerhet rundt flyktningankomstene på daværende tidspunkt. Disse medlemmer har forståelse for at det er stor usikkerhet rundt ankomstene, men merker seg at regjeringen så langt ikke har fremmet en proposisjon for Stortinget som gir full oversikt over økonomiske konsekvenser av UDIs planleggingsscenario. Disse medlemmer er bekymret for at dette kan gjøre at regjeringen kommer bakpå i håndteringen av en pågående flyktningkrise.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt merker seg at bosettingsanmodningene til kommunene for 2023 er 35 000. Disse medlemmer peker på at UDI anslår at det vil komme over 40 000 neste år. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens planlegging av bosettingsbehovet ikke er tilstrekkelig for å huse og gi et godt tilbud til de mange som kan komme. Disse medlemmer viser til at svært høye ankomster krever en særlig beredskap, og forutsetter at regjeringen løpende vurderer om regelverk må tilpasses situasjonen. Videre viser disse medlemmer til at det er et behov for tilskudd til utleieboliger for å kunne håndtere situasjonen.

Disse medlemmer mener at det skal gis best mulig hjelp til dem som ankommer Norge. Disse medlemmer viser til at det fram til november 2022 har kommet nesten 35 000 flyktninger til Norge. Disse medlemmer viser videre til at UDIs planleggingstall per 8. november 2022 er at det vil komme 40 000 flyktninger fra Ukraina i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den irregulære migrasjonen til Europa øker i tillegg til at det kommer mange flyktninger fra Ukraina. Disse medlemmer mener at man må se de store ankomsttallene i sammenheng med hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot. Disse medlemmer mener derfor at Norge i en ekstraordinær situasjon skal ta imot 1 000 kvoteflyktninger i 2023. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, som er omtalt i Innst. 2 S (2022–2023), og Høyres merknader der.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg undrende til at det ligger inne en økning på postene 21 og 60 i forslaget fra regjeringen, da regjeringen selv i sitt forslag til statsbudsjett foreslo et kutt i antall overføringsflyktninger. Disse medlemmer kan da ikke se behovet for økte overføringer til spesielle driftsutgifter og økt tilskudd til vertskommuner.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å ha en effektiv returpolitikk, slik at personer som ikke har rett til opphold, faktisk transporteres ut av landet. Dette er viktig av hensyn til samfunnet, troverdigheten i asylsystemet, likebehandling og også av hensyn til den enkelte som ikke bør få falske forhåpninger om å skaffe seg opphold selv om en ikke har beskyttelsesgrunnlag, bare ved å trenere uttransportering.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der en foreslår å redusere antall kvoteflyktninger til 200 personer.

4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått et øremerket tilskudd til Utlendingsdirektoratet på 15 mill. kroner til faste ansettelser for å ta unna saker som har hopet seg opp som følge av pandemien og den pågående krigen i Ukraina.

4.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.6 Post 46 Investeringen i Schengen IKT-systemer,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.7 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.8 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket 29. november 2022 mellom de tre partiene er foreslått å øke stønaden for alle beboere på alle typer asylmottak med 50 pst., og at det bevilges til sammen 54 mill. kroner til formålet, og flertallet foreslår derfor at kap. 490 post 70 økes med 54 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Økningen i stønaden skal tre i kraft 1. januar 2023.

4.3.1.9 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke tilskuddet til aktivitetstilbud for barn i asylmottak med 11 mill. kroner.

4.3.1.10 Post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningene til retur og begrunner dette med en lavere prognose for antall returer. Disse medlemmer merker seg at den irregulære migrasjonen til Europa øker, og at det planlegges for økninger i asylankomstene til Norge kommende år. Disse medlemmer viser til at det er viktig at personer uten lovlig opphold i Norge forlater landet når de har fått pålegg om utreise.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det bor et lite antall papirløse og ureturnerbare asylsøkere i Norge, med både lang og kort botid. Felles for dem er at de ikke kan returneres til sitt hjemland. Dette medlem viser til viktigheten av at utlendingsforvaltningen i større grad må vektlegge sterke menneskelige hensyn og bruke en større grad av skjønn i møte med disse menneskene. Dette medlem vil slå fast at det er et overordnet politisk ansvar å sørge for at utlendingsforvaltningen overholder menneskerettslige forpliktelser. Dette medlem viser til en Amnesty-rapport fra 2017 der Norge fikk sterk kritikk som et av landene som returnerer flest asylsøkere til land hvor de utsettes for livsfarlige forhold, i dette tilfellet til Afghanistan. Rapporten dokumenterte hvordan returene setter folk i fare for tortur, kidnapping, død og andre grusomheter. Dette medlem vil på det sterkeste advare mot en politikk der norske myndigheter sender mennesker ut av landet som står i fare for å miste livet ved retur til hjemlandet.

4.3.1.11 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.12 Post 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv.,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.13 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.14 Post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.1 Post 1 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.2 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.3 Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket av 29. november 2022 mellom de tre partiene er foreslått å øke stønaden for alle beboere på alle typer asylmottak med 50 pst., noe som medfører 26,5 mill. kroner i ODA-inntekter, og flertallet foreslår derfor at kap. 3490 post 4 økes med 26,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.2.4 Post 5 Refusjonsinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.5 Post 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.6 Post 7 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.7 Post 8 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.3 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

4.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås å øke bevilgningen til Utlendingsnemnda med 1,5 mill. kroner for å gjennomføre muntlige høringer av barn som berøres i utvisningssaker.

4.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling,kan nyttes under post 1

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås å reversere de foreslåtte kuttene i driftsutgifter til nemndsbehandling i Utlendingsnemnda slik at flere får mulighet til å møte i nemnda.

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

4.3.4 Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

4.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.3 Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.4 Post 25 Nytt regjeringskvartal, prosjektstyring,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.5 Post 27 Sak- og arkivløsning,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.6 Post 30 Nytt regjeringskvartal, ombygging av Ring 1

Komiteens medlem fra Rødt er av den oppfatning at det allerede svært kostbare regjeringskvartalet og utgifter tilknyttet det nevnte prosjektet bør strammes inn så langt det er realistisk mulig. Derfor har dette medlem tatt til orde for og foreslått følgende i Innst. 365 S (2021–2022):

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for ny Hammersborgtunnel i lys av vedtatte lokalpolitiske mål for trafikkreduksjon, samt gjennomføre en ordinær analyse av samfunnsøkonomisk lønnsomhet for prosjektet.»

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Oslo kommune med sikte på å overføre ansvaret for riksvei 162 (Ring 1) fra staten til Oslo kommune.»

Dette medlem foreslår derfor å ikke gjennomføre den foreslåtte ombyggingen av Hammersborgtunnelen.

4.3.4.7 Post 50 Forskningsprogrammer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.8 Post 70 Diverse formål,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at BuildingSMART er en arena for innovasjon og digitalisering av bygge- og anleggsnæringen som sikrer bedre flyt av digitale produktdata i byggenæringen, og en pådriver for utvikling av digitale verktøy som kan brukes i planlegging, bygging eller drift av infrastruktur og bygningsmasse. Disse medlemmer mener at det er viktig å prioritere en grønnere og mer digitalisert bygge- og anleggsbransje. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å øke satsingen på post 70 med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.5 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Komiteen viser til Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen. I Innst. 88 S (2020–2021) slo komiteen da fast:

«(...) levende lokalsamfunn i hele landet som en viktig forutsetning for at Norges ressurser kan brukes og forvaltes til det beste for alle innbyggerne. Et levende lokalsamfunn med engasjerte innbyggere og næringsliv er en forutsetning for at vårt velferdssystem med bosetting over hele landet kan ivaretas også for framtiden».

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser videre til at regjeringen har varslet at det skal legges fram en ny distriktsmelding våren 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det går godt i distriktene i Norge. Til tross for krevende geografi har Norge spredt bosetting og høy verdiskaping i distriktene. Det er høy aktivitet i næringslivet i lokalsamfunn landet over. Disse medlemmer viser videre til at under regjeringen Solberg ble overføringene til Distrikts-Norge styrket, særlig knyttet til infrastruktur i hele landet. Disse medlemmer påpeker at investeringer i infrastruktur, som vei og samferdsel, vil gi større bo- og arbeidsmarkedsregioner og vil gi flere muligheten til å bo og jobbe i større deler av landet. I perioden 2013–2021 nær doblet regjeringen Solberg samferdselsbudsjettene. I tillegg flyttet og nyetablerte regjeringen Solberg mer enn 1 200 statlige arbeidsplasser utenfor Osloregionen.

4.3.5.1 Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.2 Post 62 Kompetansepiloter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg etablerte en ordning med kompetansepiloter. Målgruppen for ordningen har vært offentlige og private virksomheter, med særlig vekt på små bedrifter i Distrikts-Norge. Målet med ordningen er å løse små bedrifters behov for kompetent arbeidskraft innenfor sentrale næringer og bransjer i distriktene. Disse medlemmer merker seg at ordningen er under følgeevaluering, og at sluttrapport fra evalueringen skal leveres ved årsskiftet 2023/2024. Disse medlemmer merker seg likevel at regjeringen foreslår å fjerne ordningen før følgeevalueringen er avsluttet.

4.3.5.3 Post 63 Interreg og Arktis 2030

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.4 Post 65 Omstilling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.5 Post 66 Bygdevekstavtaler

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det går godt i distriktene. Disse medlemmer vil fortsette å legge til rette for vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer mener det viktigste tiltaket er en forutsigbar og god næringspolitikk. Derfor vil disse medlemmer fortsette å utvikle bedre infrastruktur og legge til rette for verdiskaping i privat sektor for å sikre vekst i distriktene. Disse medlemmer mener bygdevekstavtaler ikke er et egnet virkemiddel for å lykkes med dette, og at andre virkemidler vil ha bedre effekt. Disse medlemmer viser til at det blant annet er massive skatteøkninger for folk og bedrifter rundt omkring i landet som må betale for bygdevekstavtalene, og disse menneskene og bedriftene kunne skapt flere jobber ved å beholde kapital i virksomhetene. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å kutte post 66 med 25,3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.5.6 Post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.7 Post 71 Investeringstilskudd for store grønne investeringer

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at flere deler av virkemiddelapparatet allerede legger til rette for nye grønne investeringer fremover. Disse medlemmer er positive til at virkemiddelapparatet har mulighet til å bistå kommuner og virksomheter med å gjennomføre bærekraftige prosjekter. Samtidig peker disse medlemmer på viktigheten av at bedrifter selv beholder kapital som gir muligheten til å gjennomføre grønne investeringer. Disse medlemmer mener regjeringens uforutsigbare skattepolitikk gjør dette vanskeligere. Disse medlemmer vil heller prioritere andre og bedre virkemidler for næringslivet til å omstille seg i en grønn retning og ser derfor ikke behov for å opprette en egen ordning, og disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å kutte post 71 med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.5.8 Post 74 Klynger og innovasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.9 Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

4.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Kompetansesenter for distriktsutvikling er et nasjonalt kompetansesenter som jobber for å styrke kommuner og regioner sin evne til å utvikle attraktive og vekstkraftige lokalsamfunn. I 2023 skal Distriktssenteret prioritere kommuner med særlige distriktutfordringer, bidra til å styrke kapasitet og kompetanse i kommunene på innovasjon, fornying og omstilling og bidra til boligutvikling i distriktskommuner i samarbeid med Husbanken. Det foreslås en bevilgning på 33,8 mill. kroner til formålet i 2023.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man foreslår å styrke posten med 5 mill. kroner.

4.3.6.2 Post 73 Merkur,kan overføres

Komiteen viser til at i 2021 var 577 dagligvarebutikker og 59 bokhandlere registrert som Merkur-butikker. I 2021 har 66 kjøpmenn fra seks regioner deltatt i Merkur-utvikling. Merkur-programmet skal sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet og med tilleggstjenester som øker omsetningen, sikrer videre drift og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Det foreslås i proposisjonen en bevilgning på 61,3 mill. kroner til formålet i 2023.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget 27. oktober 2022 vedtok å bevilge 23 mill. kroner til en egen midlertidig strømstøtteordning for Merkur-butikker for september til desember 2022, jf. Prop 142 S (2021–2022) og Innst. 34 S (2022–2023). Regjeringen vil følge situasjonen også i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at nærbutikkene er viktige for å holde liv i bygder og distriktsområder rundt om i hele Norge. Disse medlemmer viser videre til at de høye strømprisene det siste året har bidratt til økte kostnader for butikker og næringsliv. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lansert en bedriftsstrømstøtte, og at nærbutikker i distriktene ikke har kvalifisert for denne. Disse medlemmer mener at dette er en svært uheldig konsekvens, og viser til at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å bruke Merkur-ordningen også til å støtte nærbutikker som sliter med strømregningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der bevilgningen på post 73 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås en midlertidig makspris på strøm på 50 øre/kWt for alle, og at dette ville hjulpet Merkur-butikker rundt om i landet. Disse medlemmer ber regjeringen sikre at kiosker og drivstoffstasjoner får anledning til å inngå i Merkur-programmet på lik linje med aktører i dagligvarebransjen, og som et minimum følge opp Menon-rapportens anbefaling om at kiosker og drivstoffstasjoner kan inngå i Merkur utvikling. Det bør stilles krav om å tilby et bredt dagligvareutvalg for å kunne delta i Merkur-programmets støtteordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om kiosker og drivstoffstasjoner også skal få inngå i Merkur-programmet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere situasjonen for småbutikkene i lys av strømprissituasjonen og vurdere å styrke og utvide Merkur-ordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man foreslår å styrke posten med 15 mill. kroner.

4.3.7 Kap. 560 Samiske formål

Komiteen viser til Grunnloven § 108 og sameloven, som sammen utgjør det rettslige grunnlaget for samepolitikken. I tillegg kommer også de føringer som følger av Norges folkerettslige forpliktelser på området. Komiteen peker også på at det er Kommunal- og distriktdepartementet som har det overordnede samordningsansvaret for samepolitikken og skal arbeide for helhet og sammenheng på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt viser til at FNs generalforsamling har vedtatt at 2022–2032 er FNs tiår for urfolksspråk. Disse medlemmer siterer sametingspresident Silje Karine Muotka som sier:

«Urfolksspråkene er ikke bare viktige for oss urfolk, men også for verdenssamfunnet. De inneholder umistelig kunnskap om historie, kultur og om naturen. Det er en viktig del av vår felles arv.»

Disse medlemmer mener at dersom de samiske språkene skal utvikles og antallet språkbærere skal øke, må det legges stor vekt på gode læremidler på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 på kap. 226 post 21 Samiske læremidler (rammeområde 16) har bevilget 9 mill. kroner til utvikling av samiske læremidler for å sikre at barn og unge får tilgang til oppdaterte læremidler på sitt språk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjettforslag for 2023 om bevilgning til samiske formål.

4.3.7.1 Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Komiteen merker seg at denne posten utgjør hovedbevilgningen til Sametinget. Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet går fram av Sametingets årsmelding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket av 29. november 2022 mellom de tre partiene er foreslått å styrke bevilgningen til Sametinget med 10 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 560 post 50 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man foreslår å styrke posten med 25 mill. kroner.

4.3.7.2 Post 51 Divvun

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.7.3 Post 55 Samisk høgskole

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.8 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

4.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.9 Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

4.3.9.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Komiteen viser til at Norges politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Politikken bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Komiteen viser til at det er et mål at de nasjonale minoritetene, i dialog med offentlige myndigheter, selv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle eget språk og egen kultur.

4.3.10.1 Post 60 Romer,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.2 Post 70 Nasjonale minoriteter, kan overføres

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man foreslår å styrke posten med 5 mill. kroner.

4.3.10.3 Post 72 Det Mosaiske Trossamfund

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.4 Post 73 Kvensk språk og kultur,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.5 Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske romer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.6 Post 75 Romanifolket/taterne,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.11 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Komiteen viser til viktigheten av gode boliger og trivelige bomiljø for alle uavhengig av sosiale og geografiske forskjeller. Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 29. november 2022 mellom de tre partiene og forslag vedtatt i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen sette ned et husleielovutvalg som går gjennom husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietagernes rettigheter og sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Utvalget settes ned våren 2023, og en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det er positivt at Norge har en sterk tradisjon for å eie egen bolig. Disse medlemmer mener at det bidrar til at privat eierskap spres mellom flere aktører, og til økt sparing. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg styrket BSU-ordningen (Boligsparing for unge), som bidrar til å stimulere til økt boligsparing og at flere kan komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer påpeker at regjeringen Solberg økte den totale sparesummen fra 150 000 kroner til 300 000 kroner og den årlige sparesummen fra 20 000 til 27 500 kroner i sin regjeringsperiode fra 2013 til 2021. Disse medlemmer viser også til at ordningen ble mer målrettet mot unge voksne som ikke eier bolig.

Disse medlemmer merker seg at det i budsjettforliket av 29. november 2023 mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er foreslått å senke fradraget på skatten for BSU-sparingen fra 20 pst. til 10 pst. Disse medlemmer viser til at det i dag er 260 000 mennesker som sparer i BSU-ordningen, og som vil få en dårligere ordning og mindre insentiv til egen boligsparing. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke foreslår andre ordninger for å få flere unge inn i boligmarkedet samtidig som de svekker denne ordningen.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti av 29. november 2022 og forslaget om å øke verdsettelsen av boliger over 10 mill. kroner til 70 pst. Disse medlemmer mener dette kan bidra til å øke bokostnadene til vanlige familier i områder med boligmangel. Dette kommer på toppen av økte utgifter til blant annet eiendomsskatt, strøm og kommunale avgifter. I for eksempel Oslo er det helt vanlige familier og pensjonister som bor i rekkehus og tomannsboliger som også vil kunne rammes av forslaget.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 vrir midler fra heis og tilstandsvurdering, samt tilskudd til utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller fra boligsosiale formål, over på mer generelle boligformål med distriktspolitisk profil. Dette medlem vil understreke at en sterkere distriktspolitisk komponent i boligpolitikken er velkommen, men mener vanskeligstilte på boligmarkedet ikke bør settes opp mot distriktsrettede botiltak. Dette medlem vil også peke på at det å få tilpasset boliger er svært viktig, og at heistilskuddet bør opprettholdes.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen beholde innretningen på tilskudd til utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller som var gjeldende frem til 2022, slik at vanskeligstilte på boligmarkedet ikke konkurrerer med distriktsrettede botiltak.»

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre tilskudd til heis og tilstandsvurdering fra 2024.»

4.3.11.1 Post 60 Energitiltak i utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket av 29. november 2022 mellom de tre partiene er foreslått å redusere utgiftene til energitiltak kommunale bygg med 133,5 mill. kroner.

Flertallet viser til tiltakene når det gjelder bostøtten som følge av økt minste pensjonsnivå til enslige, og økte dagsatser for barnetillegg for arbeidsavklaringspenger (AAP), kvalifiseringsprogrammet (KVP) og dagpenger, jf. omtale under kap. 581 post 70 Bostøtte. For å finansiere disse tiltakene foreslår flertallet å redusere bevilgningen på kap. 581 post 60 Energitiltak i utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem med ytterligere 40 mill. kroner til en reduksjon på totalt 173,5 mill. kroner i 2023 sammenlignet med regjeringens forslag. Dette innebærer at det på posten bevilges 160 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette er tiltak som kommunene har mulighet til å prioritere innenfor dagens ramme. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å kutte post 60 med 333,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor midlene til bostøtte økes med alternativ inndekning framfor å nærmest halvere bevilgninger til energitiltak fra 680 mill. kroner i Prop. 1 S (2022–2023) til 360 mill. kroner. Dette medlem viser til at de gjenværende midlene på posten Energitiltak i kommunale bygg, 200 mill. kroner etter budsjettforliket, er midler som er direkte overført fra Enovas tiltak for husholdninger. I statsbudsjettet for 2022 ble Enovas midler satt av til energitiltak i husholdningene økt til 400 mill. kroner for å tilsvare beløpet norske husholdninger betaler inn til Enova gjennom påslaget på nettariffen. Dette medlem understreker at flertallets ytterligere kutt betyr at samlede midler til energitiltak i bygg blir mindre enn det husholdningene betaler inn, en reduksjon fra bevilgningen i 2022, en nær halvering fra opprinnelig forslag i Prop 1 S (2022–2023) og en reell nedprioritering av tiltak som bedrer forsyningssikkerhet, senker strømregninga og er svært viktige for en klimapolitikk på naturens premisser.

4.3.11.2 Post 70 Bostøtte,overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket av 29. november 2022 mellom de tre partiene er foreslått å øke bostøtten med 824 mill. kroner for å avhjelpe situasjonen med høye strømpriser.

Flertallet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, der det er enighet om å øke minste pensjonsnivå for enslige med en varig økning på 4 000 kroner i året. Videre er det enighet om at dagsatsene for barnetilleggene på arbeidsavklaringspenger (AAP), kvalifiseringsprogrammet (KVP) og dagpenger økes fra hhv. 27, 27 og 17 kroner til 35 kroner med virkning fra 1. februar 2023. Dette vil medføre avkortning for en del som i tillegg mottar bostøtte. For at bostøttemottakere ikke skal få avkortet bostøtten ved økt minste pensjonssats, justeres egenandelssatsene i forskrift om bostøtte for å ta høyde for økningen på 4 000 kroner i minstepensjon i 2023. Tiltaket øker bevilgningsbehovet på kap. 581 post 70 med 2 mill. kroner i 2023. For at bostøttemottakere ikke skal få avkortet bostøtten som følge av økte dagsatser for barnetillegg på AAP, KVP og dagpenger, bør bostøtten styrkes for mottakere med barn i husstanden. Tiltaket øker bevilgningsbehovet på kap. 581 post 70 med 38 mill. kroner. Samlet foreslår flertallet å øke bevilgningen på post 70 med 864 mill. kroner i 2023 sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti etter budsjettforliket av 29. november 2022 foreslår en justering for å unngå utilsiktede virkninger. Disse medlemmer støtter prinsippet om at satsing på en post for tiltak som er målrettet mor denne gruppen, ikke skal føre til at bostøtten reduseres. Det samme prinsippet gjelder også for den kommunale sosialhjelpen, og disse medlemmer mener det er viktig at den ikke kuttes som følge av økningene. I så fall tilfaller satsingen i budsjettforliket kommunene og ikke mottakerne de var tiltenkt. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjetter for 2023.

I tillegg til dette grepet, som kun når noen få, viser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet til sitt alternative statsbudsjett for 2023, hvor det er foreslått en midlertidig makspris på 50 øre/kWt for alle så lenge strømprisene er unormalt høye.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man foreslår å styrke posten med 800 mill. kroner.

4.3.11.3 Post 76 Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt viser til at regjeringen har foreslått å avvikle tilskudd til utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller. Disse medlemmer mener at det det er viktig å prioritere tiltak for å få flere inn på boligmarkedet, og at det er feil å kutte i prosjekter som gir gode botilbud for utviklingshemmede og personer med rusproblemer og psykiske lidelser og egnede boliger for barn og unge.

Disse medlemmer viser til at kommunene har bosatt mange ukrainske flyktninger. Disse medlemmer vil peke på at det særlig er uforsvarlig å avvikle tilskuddet under en pågående flyktningkrise. Disse medlemmer er bekymret for at mange kommuner nå opplever press på boligmarkedet og har utfordringer med å finne boliger til flyktningene som har blitt bosatt i kommunene. Dette presset må forventes å øke i 2023 som følge av at UDI planlegger for mottak av 40 000 ukrainske flyktninger neste år.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023 og Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der bevilgningen på post 76 økes med 69,4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man opprettholder tilskuddet til utleieboliger. Dette medlem registrerer at man i budsjettforliket dessverre ikke har funnet plass til dette svært viktige boligsosiale tiltaket.

4.3.11.4 Post 78 Boligtiltak,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for flere boligkjøpsmodeller som for eksempel leie til eie og deleie. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har foreslått å endre navn på kap. 581 post 78 fra «Boligsosiale tiltak» til «Boligtiltak» og samtidig endret formålet til å omfatte generelle boligtiltak i distriktene. Disse medlemmer påpeker at antallet bostedsløse i perioden 2012–2020 nesten ble halvert, men at det fortsatt var 3 325 personer som var bostedsløse i 2020. Av disse var 148 barn. Disse medlemmer mener at regjeringens foreslåtte justering av innretningen kan bidra til å svekke satsingen som skal bidra til å få færre bostedsløse, og den kan føre til færre prosjekt som vil bidra til å få flere inn på boligmarkedet.

Disse medlemmer mener at det er viktig å satse på boliger i distriktene. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 har foreslått å omprioritere 6 mill. kroner fra post 78 Boligtiltak til kap. 761 post 62 Trygghetsboliger i distriktene (rammeområde 15) sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at dette er en gjeninnføring av en støtteordning som regjeringen fjernet i forrige budsjett. Disse medlemmer mener at dette vil være et mer treffsikkert tiltak. Gjennomsnittsalderen øker, men det finnes ikke et tilstrekkelig antall tilrettelagte boliger for det økende antallet eldre. Disse medlemmer vil derfor at det bygges tilrettelagte trygghetsboliger i distriktene for at flere skal kunne bo hjemme lenger, og det vil bidra til at unge og tilflyttere får tilgang på flere bruktboliger som blir ledige.

Disse medlemmer viser til at det er mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2023 er foreslått et prøveprosjekt for å hjelpe personer i lavinntektsgrupper inn på boligmarkedet. Det foreslås å opprette en ordning hvor Husbanken «matcher» egenkapitalen til den som skal kjøpe bolig. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det er foreslått en bevilgning på 50 mill. kroner til dette prøveprosjektet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har senket ambisjonene for sin egen boligpolitikk og utsatt den varslede stortingsmeldingen om en helhetlig boligpolitikk til slutten av inneværende stortingsperiode (2024). Disse medlemmer mener at det er viktig å få på plass en helhetlig boligpolitikk snarest mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremskynde fremleggelsen av den varslede stortingsmeldingen om en helhetlig boligpolitikk til senest innen sommeren 2023.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å øke satsingen på post 78 med 44 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man foreslår å styrke posten med 1,5 mill. kroner.

4.3.11.5 Post 79 Heis og tilstandsvurdering,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange leiligheter i dag ikke har tilgang til heis. Disse medlemmer mener at heis er viktig for at eldre mennesker skal ha mulighet til å bo i sitt eget hjem, men åpner også for at mennesker med utviklingshemming også får muligheten til å skape seg et hjem. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der bevilgningen på post 79 økes med 50 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer at det i budsjettforliket ikke har blitt funnet plass til dette tiltaket.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man opprettholder tilskuddet til heis og tilstandsvurdering. Dette medlem registrerer at man i budsjettforliket dessverre ikke har funnet plass til dette svært viktige boligsosiale tiltaket.

4.3.12 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Komiteen viser til at Husleietvistutvalget er et alternativt tvisteløsningsorgan til domstolene. Komiteen mener ordningen er viktig for å sikre partenes rettssikkerhet.

4.3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.13 Kap. 3585 Husleietvistutvalget

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

4.3.13.1 Post 1 Gebyrer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.14 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.14.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.15 Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

4.3.15.1 Post 4 Gebyrer

Komiteen viser til at posten omfatter gebyrinntekter fra den sentrale godkjenningsordningen for foretak med ansvarsrett.

4.3.15.2 Post 85 Diverse inntekter

Komiteen viser til at posten omfatter inntekter fra tvangsmulkt og overtredelsesgebyr som DiBK gir dersom det omsettes eller brukes produkter til byggverk som ikke er i samsvar med krav i plan- og bygningslovgivningen. Posten omfatter også inntekter fra overtredelsesgebyr for misbruk av logo og innsending av uriktig informasjon i forbindelse med sentral godkjenning.

4.3.16 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

4.3.16.1 Post 65 Områdesatsing i byer,kan overføres

Komiteen merker seg at tilskuddet skal bidra til at beboere i områder med særskilte levekårsutfordringer kan bli økonomisk selvstendige gjennom arbeid og bli aktive deltagere i lokalsamfunn og storsamfunn. Tilskuddet går til områderettet innsats i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man foreslår å styrke posten med 10 mill. kroner.

4.3.16.2 Post 71 DOGA

Komiteen merker seg at tilskuddet i sin helhet går til stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA), som skal være et innovasjonsverktøy i næringslivet og offentlig sektor og for bærekraftig samfunnsutvikling.

4.3.16.3 Post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer,kan overføres

Komiteen viser til at ordningen skal bidra til å forbedre bomiljøet og løse lokale utfordringer i områder med særskilte levekårsutfordringer. I tillegg kan tilskuddet også gis til kunnskaps-, informasjons- og kompetansetiltak.

4.3.16.4 Post 81 Kompetansetiltak,kan overføres

Komiteen merker seg at ordningen skal øke kompetansen innen planlegging, kart og geodata, slik at effektiviteten og kvaliteten på den lokale planleggingen økes.

4.3.17 Kap. 595 Statens kartverk

Komiteen viser til at Statens kartverk er statens fagorgan for kart, geodata og eiendomsinformasjon. Kartverket skal dekke et felles databehov hos mange brukere for kart, stedfesting og annen geografisk informasjon. Kartverket har ansvaret for den geografiske infrastrukturen på land og sjø. Statens kartverk er dermed av sentral betydning for å sikre Norges nasjonale infrastruktur, for geografisk informasjon og for offentlig eiendomsinformasjon. Komiteen påpeker at denne oppgaven gjøres i nært samarbeid med kommunene, som blant annet leverer grunnlaget for matrikkelen. Komiteen peker på at denne tjenesten er av avgjørende samfunnsmessig betydning.

4.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21 og 45

Komiteen merker seg at det på posten foreslås 901,2 mill. kroner i budsjettforslaget for 2023. Bevilgningen skal dekke Kartverkets utgifter til lønn, varer, tjenester, pensjon, husleie, IKT og andre faste utgifter. Utgiftene er knyttet til hele Kartverkets ansvarsområde, blant annet drift av matrikkel og tinglysing, den geografiske infrastrukturen i Norge og sjømåling. Komiteen merker seg en reduksjon på 10,3 mill. kroner som følge av reduserte inntekter fra salg av abonnement/tjenester og samfinansiering. Komiteen merker seg at det foreslås en reduksjon på 1,6 mill. kroner som følge av at midler tilbakeføres til Samferdselsdepartementet etter utvikling av ny løsning for «Barnetråkk». Videre merker komiteen seg at det foreslås en reduksjon på 1,8 mill. kroner som følge av endrede jobbreisevaner som følge av pandemien.

4.3.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak skal dekke tidsavgrensede prosjekter og kjøp av tjenester fra private leverandører. Komiteen merker seg at det foreslås en reduksjon på 32,4 mill. kroner som følge av reduserte inntekter fra salg av abonnement/tjenester og samfinansiering. Komiteen merker seg at det foreslås en reduksjon på 19 mill. kroner etter avslutning av bistandsprosjekter finansiert av Utenriksdepartementet. Komiteen merker seg at det foreslås en reduksjon på 14,4 mill. kroner som følge av at pilotprosjekter for marine grunnkart er ferdig. Komiteen merker seg at det foreslås en endring i bokføring av PRIMAR som fører til økte utgifter på 29 mill. kroner. Komiteen merker seg at det foreslås en økning på 2,6 mill. kroner som følge av planlagt framdrift i prosjektet Nautilus. Komiteenviser til at prosjektet Nautilus forløpende vil gi besparelser for Kartverket og bedre sjødata ut til forbrukerne. Komiteen merker seg at det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner for å starte opp et prosjekt i matrikkelen for støtte til et nytt system for verdisetting av fritidsboliger. Komiteen viser til at prosjektet er treårig, med samlet 156 mill. kroner til utvikling i Kartverket og faste driftskostnader på 20 mill. kroner for 2025. Komiteen merker seg at det på posten foreslås 249,6 mill. kroner i budsjettforslaget 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at arbeidet med beregning av formuesverdi av fritidsboliger har planlagt oppstart i 2023. Disse medlemmer mener at oppstarten av dette prosjektet kan utsettes til et senere år, og at disse midlene kan prioriteres på andre tiltak. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å kutte post 21 med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.17.3 Post 30 Geodesiobservatoriet,kan overføres

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 9,6 mill. kroner i tråd med prosjektets fremdriftsplan. Komiteen viser til at midlene på denne posten skal gå til det tidsavgrensede prosjektet med etablering av nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, som skal virke sammen med et nettverk av tilsvarende stasjoner fordelt over hele verden. Komiteen merker seg at prosjektet forventes ferdigstilt 2025 og har en kostnadsramme på 411,7 mill. kroner per 1. juli 2022.

4.3.18 Kap. 3595 Statens kartverk

4.3.18.1 Post 1 Gebyrinntekter tinglysing

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 488 mill. kroner på posten knyttet til gebyr for rettsregistrering av boretter og tinglysinger i fast eiendom. Gebyrene er fastsatt i forskrift og foreslås videreført på samme nivå som i 2022. Komiteen merker seg at inntektene fra gebyrene fra omsetningen i boligmarkedet reduseres med 21,4 mill. kroner. Det er usikkerhet rundt disse prognosene framover.

4.3.18.2 Post 2 Salg og abonnement m.m.

Komiteen viser til at på posten føres inntekter fra ulike salg og abonnement i Kartverket, i hovedsak knyttet til salg av posisjonstjenester. Komiteen merker seg at inntektene foreslås økt med 29 mill. kroner som følge av at inntekter fra PRIMAR nå bokføres i norske kroner. Komiteen merker seg at det foreslås at inntektene reduseres med 19 mill. kroner som følge av at en større bistandsportefølje for Utenriksdepartementet avvikles. Komiteen merker seg at det foreslås en reduksjon på 7,8 mill. kroner som følge av nedgang i andre prosjekter.

4.3.18.3 Post 3 Samfinansiering

Komiteen viser til at det på posten føres inntekter knyttet til tidsavgrensede prosjekter som skal samfinansieres. Inntektene fra samfinansiering kommer fra statsetater, kommuner og private aktører. Komiteen merker seg at det foreslås en reduksjon på 28,7 mill. kroner som skyldes avslutning av en rekke prosjekter. Eksempel er nasjonal detaljert høydemodell på 9,6 mill. kroner og pilotprosjekt for marine grunnkart på 4 mill. kroner. I tillegg er det usikkerhet rundt inntekter på en rekke andre prosjekter.

Statsbankene

4.3.19 Kap. 2412 Husbanken

Komiteen viser til at Husbanken skal være en faglig støttespiller for kommunene, frivillig sektor og andre som støtter opp om målene for den sosiale boligpolitikken og målet om egnede boliger i hele landet. Komiteen viser til at Husbanken skal være et supplement til private kredittinstitusjoner og bidra til å nå boligpolitiske mål som ellers ikke ville blitt nådd.

4.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket av 29. november 2022 mellom de tre partiene er foreslått å redusere utgiftene til systemtilpasning knyttet til energitiltak i kommunale bygg med 5 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 2412 post 1 reduseres med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.19.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.19.4 Post 71 Tap på lån

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.19.5 Post 72 Rentestøtte

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.20 Kap. 5312 Husbanken

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

4.3.20.1 Post 1 Gebyrer m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.20.2 Post 11 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Renter og utbytte

4.3.21 Kap. 5615 Husbanken

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

4.3.21.1 Post 80 Renter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet

4.3.22 Kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

4.3.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil vise til prioriteringer og budsjettforslag for 2023, hvor det fremkommer av budsjettproposisjonen at bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til drift av IMDi. Komiteen viser til at posten er foreslått til 353,6 mill. kroner. IMDi skal sørge for iverksetting og oppfølging av integreringspolitikken og være pådriver og bidra til samordning av integreringsarbeidet. Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at ingen skal leve under negativ sosial kontroll, tvang eller æresrelatert vold, og påpeker at for mange lever under press og tvang i dag. Disse medlemmer viser til at minoritetsrådgivere jobber med å forebygge negativ sosial kontroll og hjelpe personer som er utsatt for det. De følger i tillegg opp elever og ansatte ved den skolen minoritetsrådgiver er utplassert på, og elever ved skoler i nærområdet ved behov. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der antallet minoritetsrådgivere foreslås økt fra 59 til 70 personer og bevilgningen til minoritetsrådgivere har blitt foreslått økt med 11 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å øke post 1 med 7,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.23 Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener bosettingspolitikken er viktig for å sikre en god integrering. Det totale antallet innvandrere som bor i en kommune, vil også påvirke mulighetene for god integrering. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets politikk om å begrense eller stoppe bosetting og innvandring så langt det er mulig i kommuner med en høy andel innvandrere.

4.3.23.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.3 Post 60 Integreringstilskudd,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.4 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.5 Post 62 Kommunale integreringstiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på viktigheten av kommunale integreringstiltak for å lykkes med å inkludere og integrere flere. Disse medlemmer peker særlig på viktigheten av Jobbsjansen, et kvalifiseringsprosjekt for hjemmeværende innvandrerkvinner. Disse medlemmer merker seg at hele 79 pst. av deltagerne som avsluttet Jobbsjansen i 2021, gikk over i arbeid eller utdanning. Dette er en økning sammenlignet med tidligere år. Disse medlemmer merker seg at det i 2021 ble bevilget 120 mill. kroner til Jobbsjansen, mens regjeringen foreslår å bevilge til sammen 104 mill. kroner i 2023. Disse medlemmer er negative til en slik reduksjon i bevilgningen til et integreringstiltak som fungerer godt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bevilgningen til Jobbsjansen er betydelig høyere nå enn før pandemien. Videre har regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti foreslått en økning i rammene til Jobbsjansen i både i 2022 og 2023 sammenlignet med regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2022.

4.3.23.6 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det må bli enklere for voksne å fullføre videregående opplæring og ta fag- og yrkesopplæring. Disse medlemmer peker på at dette for mange er en viktig del av introduksjonsprogrammet, og at formell kvalifisering vil gjøre det enklere å ha en varig tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer viser derfor særlig til viktigheten av tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere.

4.3.23.7 Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter at alle tidligere navngitte tilskuddsmottagere kan søke på søkbart tilskudd.

Disse medlemmer viser til viktigheten av gode språkkunnskaper for å bli godt integrert i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser til at det det siste året har kommet svært mange flyktninger til Norge, og at man må være forberedt på at det også vil skje kommende år. Disse medlemmer foreslår derfor å øke norskopplæringsordningen med 3 000 klippekort og viser til Høyres alternative statsbudsjett, der bevilgningen har blitt foreslått økt med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Norge har tatt imot svært mange flyktninger fra Ukraina på kort tid. Disse medlemmer påpeker at antallet ukrainsktalende tolker har vært begrenset, og at det har bidratt til at behovet for ukrainsktalende tolker ikke har blitt møtt. Disse medlemmer viser til at tolker er viktige for at denne gruppen skal bli forstått, og at det å forstå hva som blir sagt, er viktig for at alle skal få gode tjenester og forstå sine plikter og rettigheter i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det har blitt foreslått 11 mill. kroner for å få utdanne flere kvalifiserte ukrainsktalende tolker.

Disse medlemmer viser til omtalen av Jobbsjansen under kap. 670 post 62. Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der bevilgningen til Jobbsjansen økes med 64 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å øke post 71 med 105 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås økte tilskudd til organisasjonene MiRA-senteret, Antirasistisk senter, stiftelsen Fargespill og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) på til sammen 9 mill. kroner.

4.3.23.8 Post 72 Kvalifiseringsordninger for tolker mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.9 Post 73 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.24 Kap. 3671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

4.3.24.1 Post 4 Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25 Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen mener at opplæring i norsk og samfunnskunnskap er grunnleggende for alt integreringsarbeid. Gode kunnskaper på disse områdene er avgjørende for å komme i jobb og for å være aktive deltagere i det norske samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solbergs integreringsreform har stilt en rekke tydelige krav og forventninger til norskopplæringen, blant annet ved å stille kompetansekrav for norsklærere. Disse medlemmer viser til at flere grep kan iverksettes for å bedre norskopplæringen ytterligere. Blant annet er det grunn til å tro at det er geografiske variasjoner i kvaliteten på tilbudet. Disse medlemmer mener det er et mål å sikre at kvaliteten på norskopplæringen er like god uavhengig av hvor i landet man befinner seg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hovedansvaret for å bli godt integrert og lære seg norsk og samfunnsforståelse ligger hos den enkelte voksne innvandreren. Samfunnet stiller opp med flere verktøy, men den enkelte har en plikt til selv å ta ansvar for egen integrering i samfunnet en har valgt å bosette seg i.

4.3.25.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25.2 Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25.3 Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25.4 Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til viktigheten av at det gjennomføres kompetansekartlegging av beboere på asylmottak før bosetting. Dette bidrar til en mer treffsikker bosetting som gir gode forutsetninger for aktiv deltagelse i samfunns- og arbeidsliv for den enkelte innvandrer. Disse medlemmer merker seg erfaringene fra flyktningkrisen i 2015 om at det er behov for bedre oversikt og kartlegging av den enkelte kommunes behov før bosetting. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene nå har et større ansvar for koordinering ved bosetting, men at arbeidet med kartlegging av den enkelte kommunes behov kan forbedres.

4.3.26 Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

4.3.26.1 Post 1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjende utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 6

Tabell 2a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 6. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.