3.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdselsdepartementet

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning under kap. 1300 dekker Samferdselsdepartementets driftsutgifter, kontingenter mv. til internasjonale organisasjoner samt tilskudd. Bevilgningene under kapitlet er fordelt på post 1 Driftsutgifter, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. og post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap.

Inntektene til Samferdselsdepartementet under kap. 4300 dreier seg om refusjoner fra Utenriksdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til forslag vedtatt i budsjettdebatten om at

«Stortinget ber regjeringen fremskynde kravet om nullutslipp i offentlige anskaffelser av bybusser fra 2025 til 1. januar 2024.»

Flertallet viser videre til forslag vedtatt i budsjettdebatten om at

«Stortinget ber regjeringen sikre at maksimal bompengetakst for lette nullutslippskjøretøy på inntil 70 prosent av ordinær takst videreføres i inneværende stortingsperiode.»

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endring av yrkestransportloven slik at det stilles nullutslippskrav til all løyvebasert virksomhet der det er mulig i løpet av 2023.»

Dette flertallet viser videre til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at

«Stortinget ber regjeringen komme med nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringen i løpet av 2023.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre noterer seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket gjeninnfører plikten til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringen. Disse medlemmer stusser over at regjeringen dikterer utfallet av prosessen regjeringen selv har lagt opp til, med et eget utvalg som skal utrede fremtidige rammer og regelverk for organisering og drift av drosjenæringen. Utvalgets utredning skulle i utgangspunktet ut på høring høsten 2023. Disse medlemmer viser videre til regjeringen Solbergs drosjereform. Disse medlemmer mener drosjenæringen var moden for fornyelse, og ønsket med reformen å sikre bedre konkurranse der det er grunnlag for det, og et godt tilbud i hele landet. De nye reglene skulle bidra til at taxi-markedet fungerer bedre enn i dag, også for sjåførene. Gjennom økt konkurranse la Solberg-regjeringen til rette for mer bruk av ny teknologi og større valgfrihet for kundene. Disse medlemmer er enige i at reformen skal evalueres, og det var lagt opp til at regelendringene skulle evalueres etter tre år, men disse medlemmer mener ikke den bør reverseres slik regjeringspartiene nå gjør.

3.1.1 Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen til Trygg Trafikk med 10 mill. kroner. Pengene omprioriteres til trygge skoleveier.

3.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Komiteen mener Samferdselsdepartementets utredningsprosjekter utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for politikkutformingen innenfor transportsektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det er store muligheter i digitalisering og ny teknologi, som kan skape et betydelig tryggere, mer effektivt og mer miljøvennlig transportsystem. Flertallet viser til at det særlig innen næringstransporten, som står for to tredjedeler av utslippene fra transportsektoren, er potensial for økt bruk av klimavennlig teknologi. Flertallet mener teknologien må gi bedre mobilitet. Flertallet mener videre at innkjøpsmakten i stat og kommune må brukes til å utvikle og ta i bruk ny teknologi for klimavennlig transport samt fokusere på mer optimale måter å drive veivedlikehold og trygge rasutsatte strekninger på.

3.2.1 Post 70 Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag vedtatt i budsjettdebatten hvor Stortinget ber regjeringen om at kriteriet for kap. 1301 post 70, «fossilfrie anleggsplasser», endres til «utslippsfrie anleggsplasser». I tillegg skal det utredes hvordan omfanget av utslippsfrie anleggsplasser kan økes.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det tar tid å få i gang pilotprosjekt for fossilfrie anleggsplasser, jf. tilskuddsordningen som ble opprettet i 2022 og endringen som er gjort i Prop. 28 S (2022–2023). Videre viser disse medlemmer til forslag vedtatt i budsjettdebatten, som også Høyre støttet, der kriteriet for kap. 1301 post 70 «fossilfrie anleggsplasser» ble endret til «utslippsfrie anleggsplasser», samt at det skal vurderes hvordan omfanget av utslippsfrie anleggsplasser kan økes. Disse medlemmer legger til grunn at det fortsatt er pilotprosjekter det her refereres til, og at det er dette som er omfattet av budsjettposten.

3.3 Kap. 1310 Flytransport

Komiteen merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår å bevilge 942,1 mill. kroner til statlig kjøp av regionale flyruter innenlands i 2023. Det er en økning på 13,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2022.

3.3.1 Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter,kan overføres

Komiteen viser til utfordringene ved flyplassen på Stord, hvor det i dag ikke flys på pendlerdagene mandag og torsdag. Tilbudet ble fra 1. november redusert med fem avganger, slik at det er langt unna det som er behovet for næringsliv og innbyggere. Komiteen ber om at regjeringen innenfor rammen for FOT i statsbudsjettet for 2023 går i dialog med Stord lufthavn og Stord kommune for å se på mulighetene for å etablere et tilstrekkelig FOT-anbud.

Komiteen viser til forslag vedtatt i budsjettdebatten om at

«Stortinget ber regjeringen vurdere en innfasing av null- og lavutslippsfly på FOT-rutene senest i forbindelse med FOT-anskaffelsene med forventet avtaleoppstart 1. april 2028/2029 dersom teknologiutviklingen åpner for det.»

Komiteen viser videre til forslag vedtatt i budsjettdebatten om at

«Stortinget ber regjeringen vurdere en mulig pilot/utviklingskontrakt for innfasing av null- og lavutslippsfly for en egnet rute.»

Komiteen viser også til at på Røros fører manglende nattparkering av flyene til innstillinger og svekker regulariteten på ruta. Komiteen ber regjeringen undersøke mulighetene for nattparkering innenfor gjeldende kontrakt i tillegg til å vurdere å inkludere dette i konkurransegrunnlaget for FOT fra 1. april 2024.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at

«Stortinget ber regjeringen se på mulige tiltak for tilrettelegging for innfasing av null- og lavutslippsfly i den førstkommende FOT-anskaffelsen som skal lyses ut i 2023, med avtaleoppstart 1. april 2024.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg de regionale flyrutenes betydning for verdiskaping i hele landet. FOT-rutene har en spesiell betydning for Distrikts-Norge, både for næringsliv og innbyggere. Av denne grunn sikret regjeringen Solberg et flytilbud i hele landet ved kjøp av ruter, fritak fra avgifter og overføring av midler til Avinor og de ikke-statlige lufthavnene i perioden med pandemi.

Disse medlemmer er opptatt av at billettprisene på FOT-rutene skal være på et rimelig nivå for passasjerene, blant annet fordi kortbanenettet i enkelte deler av landet er en viktig del av kollektivtransporten. Disse medlemmer viser til at konkurranse på kortbanenettet gir rimeligere og hyppigere avganger for folk og næringsliv som skaper, bor og virker i Distrikts-Norge.

Disse medlemmer merker seg at det nå er laget et grunnlag for hvilke FOT-ruter som skal videreføres, og merker seg at det kun er to flyplasser som ikke har et slikt tilbud. Disse medlemmer imøteser den politiske prosessen for å konkludere om hvilke lufthavner som skal ha et FOT-rutetilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er opptatt av å få ned utslippene fra luftfarten ved å stimulere til bruk av miljøvennlige fly- og drivstofftyper. Det norske kortbanenettet er godt egnet til å teste ut elektrifiserte fly. El-fly vil bidra til å redusere de samlede klimagassutslippene.

3.4 Kap. 1313 Luftfartstilsynet

3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 286,5 mill. kroner til Luftfartstilsynet, noe som er en økning på 17,716 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022. Økningen er knyttet til at Luftfartstilsynets tilsynsaktivitet kommer tilbake til nivået fra før koronapandemien, samt tilsynets arbeid med ubemannede luftfartøy (droner) som følge av ny forskrift om luftfart med ubemannet luftfartøy som trådte i kraft ved årsskiftet 2020/2021.

3.5 Kap. 4312 Avinor

Komiteen viser til at byggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen ble finansiert gjennom lån fra staten. Det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kroner. Midlene på posten går i sin helhet til å betale ned lånet.

Komiteen mener investeringene som er gjort på Fagernes lufthavn Leirin, må utnyttes best mulig for å bidra til vekst og verdiskaping i Valdresregionen. Komiteen ber om at det ved et eventuelt salg av eiendommen fortrinnsvis gjør at den fortsetter som flyplass.

3.6 Kap. 4313 Luftfartstilsynet

3.6.1 Post 1 Gebyrinntekter

Komiteen merker seg at Luftfartstilsynets inntekter er forventet å være 167,6 mill. kroner, som er 4,9 mill. kroner mer enn sammenlignet med saldert budsjett for 2022.

3.7 Kap. 1314 Statens havarikommisjon

3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det foreslås å bevilge 90,1 mill. kroner til Statens havarikommisjon i 2023.

Komiteen merker seg at Statens havarikommisjon skal gjennomføre uavhengige undersøkelser av ulykker, mv. bidra til å øke sikkerheten innen luftfart, vei, jernbane, sjøfart og forsvarssektoren.

3.8 Kap. 1315 Tilskudd til Avinor AS

3.8.1 Post 71 Tilskudd til pålagte oppgaver

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 1,66 mrd. kroner til Avinor AS, noe som er en økning på 1,41 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022. Økningen skyldes først og fremst bygging av ny lufthavn ved Mo i Rana og flytting av Bodø lufthavn.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at dagens taxfree-ordning er en subsidiering av forurensende flyreiser med skattefritak på alkohol og tobakk. Dette medlem viser til Venstres program, der vi går inn for å avvikle ordningen og heller kompensere Avinor og private flyplasser gjennom tilskudd over statsbudsjettet. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 500 mill. kroner i tilskudd til Avinor for bortfall av taxfree-ordningen.

3.9 Kap. 1320 Statens vegvesen

Komiteen viser til at Statens vegvesen har sektoransvar for hele veitransportsystemet, og i tillegg rollen som kollektivdirektorat med nasjonalt koordineringsansvar. Komiteen merker seg at med budsjettforslaget for 2023 er det anslått at de statlige bindingene per 1. januar 2024 vil utgjøre 53,3 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til bompengeinnkrevingen i Jevnaker kommune og prosjektet E16 Eggemoen–Solum. 8. juli 2022 startet innkreving av bompenger. Det er timesregel i ti av tolv bompunkter. Etter ett år kan vedtaket vurderes. Flertallet ber da om at det raskt sørges for at vedtaket vurderes med sikte på å likebehandle de to siste punktene med de ti nevnte der timesregel gjelder. Slik vil lokalbefolkningen slippe å betale to ganger innen en time når de kjører inn på eller ut av den nye veien forbi de resterende to punktene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øremerke midler avsatt til fylkesveier under kap. 1320 til veiformål.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle den særnorske standarden med utbygging av to/tre feltsvei og legge til grunn utbygging av smal firefelts vei som ny standard.»

3.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at Statens vegvesen vil prioritere midler til å oppgradere veitrafikksentralenes digitale systemer og gjennomføre nødvendige sikkerhets- og oppgraderingstiltak. Statens vegvesen skal i tillegg forenkle og standardisere sine tjenester for å gi bedre kvalitet og mer effektiv utnyttelse av ressursene.

Videre merker komiteen seg at det nå legges opp til at fylkeskommuner som ønsker avlasting på sitt garantiansvar, kan få en statlig delgaranti i store nye veiprosjekt.

3.9.2 Post 22 Drift og vedlikehold av riksveier,kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30

Komiteen merker seg at posten omfatter hovedsakelig entreprenør og byggherreutgifter.

Komiteen legger til grunn at arbeidet med å forberede skredsikringsprosjektet rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane for anleggsstart fortsetter i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det er foreslått å redusere bevilgningen på post 22 med 200 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på dagens infrastruktur. I en situasjon med svært høy prisvekst vil Høyre holde litt igjen på vedlikeholdet og heller ta opp igjen arbeidet når kostnadskurvene flater ut. Samferdsel kan på denne måten brukes som motkonjunkturtiltak om aktiviteten i entreprenørbransjen går ned. Disse medlemmer understreker at der det haster mest, skal vedlikeholdet fortsatt prioriteres. Disse medlemmer viser samtidig til at det i Høyres alternative budsjett også er bevilget 100 mill. kroner ekstra til «Mindre investeringstiltak» under post 30. Her er det også tiltak som vil omfatte vedlikehold.

3.9.3 Post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn,kan overføres

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2022–2023) foreslås bevilget 2 292,3 mill. kroner.

Komiteen merker seg at det prioriteres oppgaver innenfor handlingsplan mot sosial dumping. Dette omfatter bl.a. økt tilsyns- og kontrollvirksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behovet for samordning av kontrollene med Arbeidstilsynet og Skatteetaten for å bekjempe sosial dumping, samt styrking av trafikksikkerheten. Flertallet viser til at disse etatene har opplevd mange år med kutt i bevilgningene på grunn av den såkalte avbyråkratiseringsreformen.

Flertallet viser videre til at disse partiene prioriterer 10 mill. kroner mer til kjøretøytilsyn enn Høyre.

Flertallet påpeker at på grunn av det store antallet kjøretøy som passerer ved Norges nest største grenseovergang Magnormoen, og for lite plass ved kontrollområdet der, er det i dag vanskelig å gjennomføre alle kontroller som er ønskelig. Dette ble særlig synlig under koronapandemien. Når mange kjøretøy kommer samtidig, blir det for trangt på området til å gjennomføre alle kontroller. For å øke kapasiteten ved kontrollstasjonen skal Statens vegvesen se på mulighetene for å utvide arealene. Flertallet understreker den store betydningen av arbeidet og rask oppfølging for å bidra til å øke trafikksikkerheten på veinettet og spare ressurser ved kontroll av kjøretøyene lenger inn i landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at samtlige grenseoverganger må ha tilstrekkelig plass slik at det er mulig å gjennomføre de kontrollene det er behov for, også i perioder hvor det er et ekstra stort behov for grensekryssende trafikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er opptatt av å sikre like konkurransevilkår i transportnæringen, og regjeringen Solberg innførte en rekke tiltak, blant annet for å effektivisere kontrollen med veitransportnæringen. Regjeringen Solberg økte kontrollinnsatsen langs veien med flere og hyppigere kontroller, forbedret sanksjons- og innkrevingsmulighetene med økt bruk av overtredelsesgebyr og endret lovverket slik at det nå er mulig å holde tilbake kjøretøy for å sikre betaling av bøter og gebyrer ilagt eieren av et kjøretøy. I tillegg ble samarbeidet mellom de ulike kontroll- og tilsynsfunksjonene styrket.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det er foreslått å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjett. Konsekvensene av kuttet vil ifølge departementet kunne føre til noe redusert systemutvikling. Disse medlemmer understreker at kuttet ikke påvirker Statens vegvesens viktige kontrollvirksomhet.

Disse medlemmer merker seg samtidig at regjeringen i Prop. 28 S (2022–2023) kutter denne posten med hele 30 mill. kroner, og antar at dette heller ikke påvirker kontrollvirksomheten, som regjeringspartiene understreker som svært viktig.

3.9.4 Post 29 OPS-prosjekter,kan overføres, kan nyttes under post 30

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2022–2023) foreslås bevilget 3 020 mill. kroner. Komiteen merker seg at det dreier seg om kontraktsfestede vederlag for tidligere etablerte OPS-prosjekter, i tillegg til 2 000 mill. kroner til OPS-prosjektet Sotrasambandet i Vestland og E10/RV85 i Nordland og Troms og Finnmark.

3.9.5 Post 30 Riksveiinvesteringer,kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332 post 66

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 10 155,5 mill. kroner i Prop. 1 S (2022–2023). I tillegg er det lagt til grunn om lag 3 800 mill. kroner i ekstern finansiering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Innst. 653 S (2020–2021) jf. Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 ikke fikk det nødvendige flertall i Stortinget, men ble vedlagt protokollen. Flertallet finner det nødvendig å påpeke at de fire partiene som dannet det parlamentariske grunnlaget for regjeringen Solberg, ikke ble enige seg imellom om Nasjonal transportplan, til tross for at de sammen utgjorde et klart flertall på Stortinget i denne perioden. Flertallet mener Nasjonal transportplan kunne vært sikret større legitimitet dersom partiene på høyresiden hadde sørget for et politisk flertall bak den.

Flertallet registrerer at Høyre sier at de vil styrke samferdselsområdet for å ta vare på det vi har, samtidig som de vil bygge nytt, mens de i realiteten kutter bevilgninger til fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre registrerer at regjeringen ser det som nødvendig å dempe innsatsen og prioritere strengere innenfor samferdselssektoren. Disse medlemmer merker seg at regjeringens hovedstrategi vil være å ta vare på eksisterende veg- og jernbaneinfrastruktur fremfor å bygge nytt. Disse medlemmer mener at i tillegg til å ta vare på det vi har, må vi bygge infrastruktur for kommende generasjoner og ruste næringslivet for en tøff konkurranse. Effektiv og god infrastruktur får varer og tjenester fortere frem, tar vare på liv og gir trygghet for de som ferdes i trafikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det var bred tilslutning til Nasjonal transportplan 2022–2033, lagt fram av regjeringen Solberg, både når det gjelder totalrammen og prosjektporteføljen. Disse medlemmer viser også til at det var bred tilslutning og flertall for flere ekstra prosjekter. Også dagens regjeringspartier ønsket en ytterligere satsing ut over det som lå i meldingen.

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene nå har endret standpunkt. I regjeringens budsjettforslag er det full brems i alle veiprosjekter. Samtidig har statsråden varslet at ny NTP kommer i 2024, et år tidligere enn den normalt ville ha gjort. Disse medlemmer er enig i at det kan være fordeler ved å endre tidspunktet for fremleggelsen av NTP. At regjeringen ikke har råd til å gjennomføre NTP, er imidlertid ikke et argument for å endre på tidspunktet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det er foreslått en egen veipakke. Disse medlemmer understreker betydningen av at alle som bor i landet vårt, skal komme raskt frem og trygt hjem, og viser til at Høyre gjennom åtte år i regjering har knyttet Norge bedre sammen, redusert avstandene og gjort det tryggere å reise. Disse medlemmer mener Norge også i trangere tider skal være et land med god infrastruktur, effektive veistrekninger og trygge reiseruter for folk. Disse medlemmer prioriterer derfor å holde aktiviteten oppe i viktige veiprosjekter i hovedkorridorene og komme i gang med fremtidens veier der det er mulig.

Disse medlemmer viser til Høyres veipakke, der det prioriteres anleggsstart på E134 Oslofjordtunnelen, midler til forberedende arbeid på E134 Røldal–Seljestad og E6 Mørsvikbotn–Megården, og midler til planlegging. Samtidig økes Statens vegvesens pott til mindre investeringstiltak med 100 mill. kroner, som blant annet innebærer tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslepet på vei og rassikring. Disse medlemmer vil dessuten videreføre fellesprosjektet Ringeriksbanen og ny E16 og holder framdriften oppe i fellesprosjektet Arna–Stanghelle (K5). Oppsummert er Høyres veipakke prioritert som følger:

• 100 mill. kroner til anleggsstart på Oslofjordtunnelen

• 200 mill. kroner til videre planlegging av Arna–Stanghelle (K5)

• 100 mill. kroner til forberedende arbeid på E134 Røldal–Seljestad

• 50 mill. kroner til forberedende arbeid på E6 Mørsvikbotn–Megården

• 100 mill. kroner til mindre investeringstiltak på vei

• 80 mill. kroner til planleggingsmidler for riksveiprosjekter

3.9.6 Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

Komiteen merker seg at det ikke foreslås en ny låneramme for 2023, og at det for 2023 er lagt til grunn en renteforutsetning på 3 pst. som gir en ramme på 414 mill. kroner.

3.9.7 Post 64 Utbedring på fylkesveier for tømmertransport,kan overføres

Komiteen merker seg at det vil bli besluttet i løpet av 2022 hvilke av de gjenværende prosjektene i «broprogrammet» som tildeles tilskudd for 2023. Videre merker komiteen seg at ordningen vil bli evaluert etter 2023.

Komiteen viser til at det sammen med fylkeskommunene og skog- og trenæringen er besluttet et program for bruer på fylkesveier, og vil påpeke at det er viktig at programmet følges opp med forutsigbare bevilgninger. Komiteen viser til at utbedring av fylkesveier for tømmertransport er spesielt viktig for skognæringen, slikt at de kan kjøre lastebiler med totalvekt på minimum 60 tonn på fylkesveiene uten å møte dårlige bruer som blir til flaskehalser. Videre viser komiteen til at arbeidet for å øke vektklassen for veier som kan tåle en økt vektbelastning, bør intensiveres. Her bør det også være mulig å differensiere mellom årstider slik at en tar vare på veilegemet best mulig. Dette er en justering som ville ha bidratt til mer effektiv drift og mindre miljøpåvirkning, uten at det koster samfunnet noe.

3.9.8 Post 65 Tilskudd til fylkesveier,kan overføres

Komiteen viser til at fylkesveinettet utgjør en stor og viktig del av transportinfrastrukturen i landet og utgjør omtrent halvparten av all offentlig vei i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til bevilgningen til tilskuddsordningen for fylkesvei som ble etablert i Nasjonal transportplan 2022–2033. Satsingen er todelt og består av en ny tilskuddsordning og økt kompensasjon for tunnelsikkerhetsforskriften. Satsingen kommer i tillegg til de frie midlene fylkeskommunene får gjennom det ordinære inntektssystemet. Tilskuddet skal fordeles til fylkeskommunene med utgangspunkt i vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Fylkeskommunene skal selv prioritere veier til tilskuddsordningen. Det skal være to kriterier for veiene som velges: viktige næringsveier og forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at standarden og vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Norge lenge har vært en utfordring. De fleste fylkene har ikke klart å vedlikeholde veiene de fikk ansvar for etter forvaltningsreformen i 2010, da en rekke veistrekninger ble overført fra staten til fylkene. Dette medlem understreker at dette blant annet handler om økte krav, at kostnadene er undervurdert og ikke minst klimaendringene. Dette medlem påpeker at fylkene har brukt noe mer penger på veiene enn det de har fått overført av staten, men det har ikke vært nok for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og sikre gul midtstripe. Klimaendringene, med mer fuktig vær og høyere temperaturer, fører til at behovet for vedlikehold øker. På denne bakgrunn viser dette medlem til Venstres alternative budsjett om å øke tilskuddet til vedlikeholdet av fylkesveiene med 100 mill. kroner.

3.9.9 Post 66 Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer,kan overføres

Komiteen merker seg at tilskuddsordningen omfatter fysiske tiltak og tiltak rettet mot trafikanter, samt at tilskudd gis til kommuner etter søknad.

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at mange barn har en skolevei som oppleves farlig, og påpeker at det er et offentlig ansvar å trygge skoleveiene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å reversere regjeringens kutt i tilskuddet til trygge skoleveier, og foreslår i Venstres alternative budsjett å øke denne posten med 20 mill. kroner.

3.9.10 Post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften,kan overføres

Komiteen merker seg at rutetilbudet i stor grad videreføres fra 2022, og at det er prioritert å øke fra én til to ferjer på E6 Bognes–Skarberget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg videre at ferjetakstene fra 16. august 2023 reduseres med 50 pst. sammenlignet med takstene 1. januar 2021, og at takstene i 2022 er redusert med 30 pst. sammenliknet med takstene 1. januar 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at regjeringspartiene fremdeles forholder seg til historiske ferjepriser, og ikke til den reelle nedgangen som de reisende forholder seg til. Disse medlemmer minner om at den reelle prisreduksjonen de reisende fikk i 2022, er på 11,7 pst. Disse medlemmer vil påpeke at ordningen med såkalt gratis ferje, ferje betalt av skattebetalerne, fører til en skjevfordeling av goder for innbyggere og næringsliv som bor i øykommuner som kun har tilløp av hurtigbåt og ikke ferje.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har gått inn for reduksjon av ferjekostnader i tråd med regjeringens forslag, men har omfordelt penger brukt på gratis ferjer i regjeringens forslag til andre samferdselsformål.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det forslås å kutte bevilgningen til tilskudd til riksveiferjedriften, ferjepriser, med 15,2 mill. kroner. Dette medlem foreslår å videreføre ferjepriser på 2022-nivå i Venstres alternative budsjett. Dette medfører en ekstra inntekt på 136,8 mill. kroner i 2023.

3.9.11 Post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2022–2023) legges opp til å bevilge 647,7 mill. kroner til ordningen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til tilskuddsordningen til å redusere bompengetakster utenfor byområdene og foreslår å fjerne denne i Venstres alternative budsjett. Forslaget innebærer økte inntekter pålydende 674,7 mill. kroner.

3.10 Kap. 4320 Statens vegvesen

Komiteen registrerer at inntektssiden er beregnet til 1 438 mill. kroner fordelt på følgende poster:

Post 1 Salgsinntekter m.m.

Post 2 Diverse gebyrer

Post 3 Refusjoner fra forsikringsselskaper

Post 4 Billettinntekter for riksveiferjedriften.

3.11 Kap. 1321 Nye Veier AS

3.11.1 Post 70 Tilskudd til Nye Veier AS

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2022–2023) foreslås bevilget 6 103,1 mill. kroner. Det er en reduksjon fra tidligere år, medregnet at 500 mill. kroner på post 71 ikke videreføres som i 2022. I 2023 består forslag i Prop. 1 S (2022–2023) til bevilgning til Nye Veier AS av tilskudd til veivedlikehold og å bygge ut prosjekter i selskapets portefølje, med unntak av Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss (Fellesprosjektet), som er foreslått splittet opp og banedelen foreslått overført til Bane NOR SF.

Komiteen viser til forslag vedtatt i budsjettdebatten om at

«Stortinget ber regjeringen videreføre Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss som et fellesprosjekt og vurdere fremdriften og den økonomiske bærekraften i prosjektet frem mot ny NTP.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 1 S (2022–2023) fra regjeringen med følgende viktige og sentrale poenger for statsbudsjettet:

«Den endra tryggingssituasjonen i Europa har konsekvensar for forsvarspolitikken og forsyningstryggleiken, og situasjonen gjer det generelt nødvendig å auke satsinga på andre område. Saman med ein endra økonomisk situasjon, der norsk økonomi er i ein høgkonjuktur med høgare renter, høg sysselsetting og løns- og prisvekst, meiner regjeringa det er nødvendig å dempe innsatsen på og prioritere strengare innanfor samferdslesektoren. Målet er å unngå ytterlegare press i norsk økonomi.»

I lys av dette viser flertallet til poenget om at langsiktige bindinger av statlige midler kan være utfordrende med tanke på å tilpasse den offentlige pengebruken til den gjeldende økonomiske situasjonen.

I brev til Stortinget av 29. november 2022 har samferdselsministeren opplyst om endrede forutsetninger for Nye Veier AS’ utbyggingsplaner siden fremleggelsen av Prop. 1 S (2022–2023) og siden det første rettebrevet ble sendt 7. november 2022. Flertallet registrerer at opplysningene Nye Veier AS har gitt, nå tyder på at de sannsynligvis ikke vil sette i gang vesentlige, nye anleggsarbeider som tidligere var omtalt med mulig oppstart i 2023.

Flertallet deler selskapets vurdering om at det kreves stor varsomhet i en tid med svært høy økonomisk usikkerhet. Flertallet viser til høy prisstigning samt den likviditetsmessige situasjonen der tidligere gitte fullmakter kan være fullt utnyttet helt frem til 2026, og betydelig usikkerhet for hva som vil være situasjonen i norsk økonomi fremover. For å kunne utvise stor varsomhet mener derfor flertallet at Samferdselsdepartementet i eierdialogen med Nye Veier AS bør legge vekt på at dersom det, på tross av stor økonomisk usikkerhet vil være aktuelt å utnytte fullmakten til å inngå ytterligere forpliktelser det kommende året, er det klokt at den prioriteres til igangsatte prosjekter og ikke til nye prosjekt eller delprosjekt som kan fjerne fleksibilitet og handlingsrom både for å nå regjeringens overordnede makroøkonomisk mål og øke selskapets økonomiske risiko i denne tiden med svært høy prisstigning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg hvordan krigen i Ukraina og utviklingen av Norges økonomiske situasjon påvirker budsjettet. Disse medlemmer vil likevel minne om at en god infrastruktur med et velutviklet nett av veier, jernbane og kystlinjer, også er en vesentlig del av Norges beredskap og evne til å forsvare vårt land.

Disse medlemmer viser til at Nye Veier AS har vært en suksess. På sin nåværende portefølje har Nye Veier AS beregnet at de vil spare samfunnet for 33,5 mrd. kroner, der 23,3 mrd. kroner er reduserte kostnader og 10,2 mrd. kroner er økt nytte, sammenlignet med beregninger som forelå da de overtok porteføljen. Disse medlemmer mener veireformen har gjort alle bedre. To miljøer konkurrerer om å bygge vei raskest og billigst mulig og tar vare på vei best mulig og billigst mulig.

Disse medlemmer viser til at Nye Veier AS gir oss mer vei for pengene. Alternativet til Nye Veier AS og modernisering av offentlig sektor er enten økte skatter, nedprioritering av vei og jernbane eller velferdskutt på skole, barnehager og sykehjem. Disse medlemmer vil sterkt advare mot å reversere utviklingen, og mener Nye Veier AS’ suksess viser behovet for reformer, og ikke reverseringer, innen samferdselssektoren.

Disse medlemmer viser til at Nye Veier AS har et helhetlig ansvar for å prioritere og gjennomføre utbygging innenfor egen utbyggingsportefølje, og mener selskapet er skikket til å selv gjøre disse vurderingene.

Disse medlemmer viser videre til at Nye Veier AS på ett år har kuttet kostnadene med nesten 6 mrd. kroner på Fellesprosjektet Ringeriksbanen og ny E16 (FRE16) ved å forenkle og nedskalere, uten at det har gått ut over formålet med prosjektet, som er betydelig redusert reisetid med tog og bil mellom Oslo og Bergen. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det grundige arbeidet Nye Veier AS har gjort med optimalisering, økt nytte og reduserte kostnader i prosjektet, blir ivaretatt.

Disse medlemmer vil videreføre fellesprosjektet i regi av Nye Veier AS. Dersom Bane NOR skulle overta prosjektet, er det avgjørende at den statlige reguleringsplanen for Ringeriksbanen og E16 fortsatt skal ligge til grunn for videre arbeid og utbygging for å unngå ytterligere forsinkelser.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette to forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Fellesprosjektet Ringeriksbanen og ny E16 (FRE16) gjennomføres i tråd med vedtatte planer i regi av Nye Veier AS.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at den statlige reguleringsplanen for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og ny E16 (FRE16) må ligge til grunn for videre arbeid og utbygging, uavhengig av utbygger, for å unngå ytterligere forsinkelser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og enigheten om å videreføre Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss som et fellesprosjekt. Det er positivt at fellesprosjektet videreføres under Nye Veier AS, men disse medlemmer er bekymret for fremdriften når avtalepartene samtidig velger å redusere selskapets driftskreditt fra 1 mrd. kroner til 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at driftskreditten som ble vedtatt i Innst. 79 S (2021–2022), jf. Prop. 2 S (2021–2022), gjaldt spesielt selskapets arbeid med Ringeriksbanen som del av fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss. Samferdselsministeren har allerede bekreftet til Stortinget i Dokument nr. 15:498 (2022–2023) at Nye Veier AS’ likviditet for 2023 er bundet opp i eksisterende kontrakter. Disse medlemmer mener det derfor blir en selvmotsigelse av avtalepartene å foreslå videreføring av fellesprosjektet, samtidig som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for å redusere likviditeten selskapet er avhengig av for å ha fremdrift i prosjektet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås en reduksjon i bevilgningen til Nye Veier AS pålydende 1 000 mill. kroner, og en reduksjon i riksveiinvesteringer på 500 mill. kroner. Reduksjonen i riksveiinvesteringene følger av en omprioritering til vedlikehold på jernbane og vedlikehold av fylkesveier. Reduksjonen til Nye Veier AS gir en videreføring av 2022-nivå.

Dette medlem er kritisk til regjeringens opprinnelige forslag om å skrote Ringeriksbanen og E16 som fellesprosjekt. Dette medlem understreker at regjeringen med dette utsatte byggestart for Ringeriksbanen på ubestemt tid, samtidig som de prioriterte ny E16. Med dette sa regjeringen nei til bygging av jernbanen og ja til å bygge ny motorvei. Dette medlem påpeker at Ringeriksbanen er et svært viktig prosjekt for Viken og Osloregionen, og for Bergensregionen. Prosjektet vil redusere reisetiden mellom Oslo og Bergen med om lag 50 minutter.

3.12 Kap. 4321 (Nytt) Nye Veier AS

3.12.1 Post 86 (Ny) Driftskreditt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere driftskreditten til Nye Veier AS med 900 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 4321 post 86 økes med 900 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag til romertallsvedtak:

«Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2023 aktiverer justert driftskredittramme til Nye Veier AS i statens kapitalregnskap.»

3.13 Kap. 1323 Vegtilsynet

3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2022–2023) foreslås å bevilge 19,4 mill. kroner til Vegtilsynet i 2023.

Komiteen merker seg at hovedaktiviteten til Vegtilsynet er å føre tilsyn med Statens vegvesen og Nye Veier AS for å sikre at de har tilstrekkelige styringssystemer for å ivareta sikkerheten i infrastrukturen på riksveinettet. Vegtilsynet fører ikke tilsyn med fylkeskommunal vei, men de skal i 2023, i likhet med 2022, være en pådriver for informasjons- og erfaringsdeling med fylkeskommunene.

Komiteen merker seg at formålet med Vegtilsynets arbeid er å bedre sikkerheten på riksveinettet, til det beste for trafikantene, i tråd med nullvisjonen i Nasjonal transportplan 2022–2033 og nasjonalt fastsatte mål.

3.14 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Komiteen viser til at særskilte transporttiltak omfatter ordninger knyttet til kollektivtransport og infrastrukturfondet. Herunder bevilgninger til utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes, reiseplanlegger og elektronisk billettering samt kjøp av tjenester fra Entur AS.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kollektivselskapene fremdeles rapporterer om lavere trafikk enn nivået før pandemien. Det gjenstår å se om endringene i reisevanene er permanente eller midlertidige. Disse medlemmer mener kollektivtilbudet ikke kan bygges ned før vi vet om endringene i reisevaner er permanente eller ikke, men mener også at kollektivselskapene må vurdere å utvikle nye og fleksible billettløsninger tilpasset fremtidige endrede reisemønster som er en følge av at næringsliv og offentlig sektor har åpnet opp for mer bruk av hjemmekontor.

3.14.1 Post 72 [Ny]

Komiteens medlem fra Venstre viser til at enkelte kollektivselskaper sliter som følge av de ekstraordinært høye strømprisene som krigen i Ukraina har ført med seg. Dette medlem påpeker at store kostnader for kollektivselskapene kan føre til et kraftig kutt i tilbudet til de reisende, noe som vil være svært uheldig for de reisende, for klima og miljø. For å sikre at kollektivtilbudet ikke kuttes som følge av de økte strømprisene foreslår dette medlem å gi et ekstraordinært tilskudd på 300 mill. kroner til tog- og kollektivselskaper.

3.14.2 Post 76 Reiseplanlegger og elektronisk billettering,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at det etter hvert er mange app-løsninger som er helt eller delvis overlappende hva gjelder billettinformasjon eller kjøp av billetter. Eksempelvis kan toginformasjon og -billett for strekningen Gardermoen–Oslo S skaffes gjennom Entur AS, Vy eller Ruter. På tross av at Entur skal koble kollektivtransportleverandører og bidra til at de reisende skal kunne planlegge og kjøpe sine kollektivreiser på ett sted, finnes det fortsatt flere fylkeskommunale billett-apper. Disse medlemmer mener det bør være mulig å få på plass én nasjonal app-løsning for å oppnå mer sømløs reiseplanlegging og billettering for hele landet.

3.15 Kap. 4331 Infrastrukturfond

Komiteen viser til at infrastrukturfondet ble etablert i samsvar med Sundvolden-erklæringen. Det overordnede målet med fondet har vært varig og forutsigbar finansiering av infrastruktur. Innskuddene i infrastrukturfondet i 2013–2016 som er på i alt 100 mrd. kroner, ga i 2022 en avkastning på 2 053 mill. kroner. Avkastningen har vært fordelt på fornying av riksveinettet, Nye Veier AS, fornying av jernbanenettet, drift og vedlikehold av jernbanenettet, kystformål og for å finansiere reduksjon av Kystverkets sektoravgifter.

Komiteen merker seg at det for 2023 foreslås å avvikle fondet. Forslaget innebærer at fondskapitalen på 100 mrd. kroner tilbakeføres til statskassen og inntektsføres på kap. 4331, post 95 Tilbakebetaling av fondskapital. Bruken av avkastningen fra infrastrukturfondet foreslås videreført som ordinære utgiftsbevilgninger over kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveiinvesteringer, kap. 1321 Nye Veier AS, post 70 Tilskudd til Nye Veier AS, kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kap. 970 Kystverket, postene 1 Driftsutgifter og 30 Nyanlegg og større vedlikehold og kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, post 77 Sektoravgifter Kystverket.

3.16 Kap. 1332 Transport i byområder mv.

Komiteen viser til at byvekstavtalene er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner, og at nullvekstmålet ligger til grunn for avtalen. Komiteen merker seg at kapitlet omfatter bevilgninger til særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, konkurransen Smartere transport og tilskudd til byområder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er bekymret over at regjeringen foreslår endringer i elbilfordelene stykkevis og delt. Med regjeringens budsjettforslag får elbilene lavere rabatt i bomringen, både i byene og i alle nye og eksisterende bompengeprosjekter, merverdiavgift på beløp over 500 000 kroner og engangsavgift i form av en helt ny vektkomponent.

Disse medlemmer har etterlyst, og etterlyser fortsatt, en helhetlig gjennomgang før man begynner å endre på ting vi vet fungerer i dag. Endringer må gjøres på en slik måte at elbilene fortsatt vinner konkurransen mot fossile biler i alle bilklasser. Det er fortsatt behov for insentiver for at vi skal nå målet om 100 pst. elbiler i nybilsalget i 2025. Disse medlemmer mener derfor at alle fordeler, på både kjøp og bruk, må vurderes helhetlig og ses opp mot Norges klimamål før det gjøres endringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der taket for mva.-fritak heves til 600 000 kroner. Det gjør at flere biler som egner seg godt for familier og i distriktet, blir billigere enn med regjeringens forslag.

3.16.1 Post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter,kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at flere av de største byene i Norge står overfor svært store investeringer i enkelte kollektivprosjekt de kommende årene. Dette medlem viser til at Venstre i forhandlinger med regjeringen Solberg fikk på plass 50 pst. finansiering av store kollektivprosjekt i byene, og at dette økte til 66 pst. mens Venstre satt i regjering. Dette medlem påpeker at Venstre har lovet å øke den statlige andelen finansiering av store kollektivprosjekt til 70 pst., og foreslår på denne bakgrunn 357,1 mill. kroner til dette.

Dette medlem påpeker at neste byggetrinn for Bybanen i Bergen er til Åsane. Bybanen er ryggraden i et kollektivsystem som gir god og klimavennlig byutvikling i Bergen. Dette medlem understreker at Bybanen er den viktigste samferdselsinvesteringen for Bergen i årene som kommer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre rask fremdrift av tilleggsavtale til byvekstavtalen i Bergensområdet og at alle nødvendige vedtak fattes innen utgangen av 2023. Det forutsettes at statlig finansieringsbidrag til Bybanen til Åsane utgjør minimum 70 pst. av totalkostnad, jf. løfte i Hurdalsplattformen.»

3.16.2 Post 66 Tilskudd til byområder,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til forslag vedtatt i budsjettdebatten om at

«Stortinget ber regjeringen ta sikte på å inngå forhandlinger om byvekstavtale med Kristiansandregionen og Nedre Glomma så fort som mulig.»

Flertallet viser videre til forslag vedtatt i budsjettdebatten om at

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta forhandlingene om byvekstavtale med Tromsø med en statlig finansiering slik at bompengeandelen er på nivå med andre inngåtte byvekstavtaler hensyntatt Tromsøs behov.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til tilskudd for byområder med 50 mill. kroner som følge av ubrukte midler, og dette flertallet foreslår derfor at kap. 1332 post 66 reduseres med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig at Tromsø får en byvekstavtale, og støttet derfor forslaget om Tromsø i finansdebatten. Disse medlemmer mener at forhandlingene må gjenopptas så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at tilskuddsordningen som skal styrke satsingen på kollektivtransport, sykkel og gange i mindre byområder, er en viktig, og etterspurt, ordning for bedre framkommelighet og byutvikling i de aktuelle byområdene Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyene (Tønsberg, Sandefjord og Larvik). Disse medlemmer registrerer at bevilgningen på 30 mill. kroner skal utbetales som et engangstilskudd. Dette gir ikke, etter disse medlemmers syn, den forutsigbarheten disse byene trenger for å forplikte seg til nullvekstmålet og etablere bypakker.

Disse medlemmer påpeker at kollektivtransport er viktig for frihet i egen hverdag, særlig for barn, unge, pendlere og studenter. Et godt kollektivtilbud fører til flere reisende og er en forutsetning for utslippskutt. Disse medlemmer påpeker at et godt kollektivtilbud også er helt avgjørende for at byene skal nå nullvekstmålet for personbiltrafikken. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i sitt budsjettforslag setter satsingen på kollektivtransport på vent.

Disse medlemmer påpeker videre at byvekstavtalene så langt har vært en suksess mht. å bidra til å skape bedre byer som gagner både natur, klima, miljø og livskvaliteten til svært mange mennesker – med bedre luft, mer plass, mindre støy og bedre fremkommelighet. Det er gjennom byvekstavtalene vi har størst potensial for å oppnå faktiske resultater i arbeidet med å redusere utslipp fra transportsektoren.

Disse medlemmer vil videreføre de eksisterende byvekstavtalene og åpne for nye, uten at de skal gå på bekostning av finansieringen av de avtalene som er inngått. Disse medlemmer viser til at det i Nasjonal transportplan ble lagt til grunn en ny fireårig tilskuddsordning på totalt 600 mill. kroner tidlig i planperioden for å styrke satsingen på kollektivtransport, sykling og gange i mindre byområder. De aktuelle områdene er Bodø, Vestfoldbyen, Ålesund, Haugesund og Arendal/Grimstad. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke vil forhandle nye byvekstavtaler, med unntak av med Tromsø. Disse medlemmer mener reforhandling og utvikling av byvekstavtalene er helt avgjørende for at byene skal nå sine mål, både for nullvekst i biltrafikken og for klima.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle tilskuddsordningen for de fem mindre byområdene, med mål om å sikre mer forutsigbarhet enn hva engangsutbetalinger gir.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der bevilgningen til de mindre byområdene styrkes med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der Venstre foreslår å øke tilskuddet til byvekstavtaler og mindre byområder med 1 mrd. kroner.

3.17 Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Komiteen merker seg at regjeringens budsjettforslag for 2023 på i overkant av 31,4 mrd. kroner er med på å videreføre drift og nødvendige investeringer for å kunne ha fremdrift i oppstartede prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til den kraftige veksten i antall passasjerer som reiste med jernbanen før koronapandemien. Disse medlemmer påpeker at frekvens er viktig for de reisende ved valg av transportmiddel. For at jernbanen reelt skal konkurrere med fly på de lengre strekningene, må det gå flest mulig tog. Disse medlemmer viser til at Vy etter sommeren reduserte antallet avganger på Bergensbanen fra seks til fire som følge av reduksjonen i antallet passasjerer etter pandemien. Disse medlemmer viser til at det har kommet rundt 200 nye avganger per uke etter at SJ Norge, Go Ahead og Vy Bergensbanen tok over driften av de konkurranseutsatte jernbanestrekningene. At frekvensen øker, er et viktig element for å gjøre tilbudet mer attraktivt for de reisende. Disse medlemmer mener derfor frekvensen på fjerntogstrekningene på jernbanen i Norge fortsatt må økes, og mener regjeringen må jobbe for å sikre dette.

3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at regjeringen viser til at direktoratets gjennomgang av sin interne virksomhetsstyring har som konsekvens en reduksjon i driftsutgiftene på 8,1 mill. kroner.

3.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter – utredninger,kan overføres

Komiteen registrerer at direktoratet i større grad vil utvikle egen kompetanse og dermed redusere behovet for kjøp av bistand til utredninger og analyser.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Meld. St. 33 (2016–2017), der det står følgende:

«Perspektivanalysen skal videreutvikles til et strategidokument for den videre utviklingen av jernbanen i Norge hvor alle nye jernbanestrekninger planlegges slik at de vil kunne inngå i et høyhastighetsnett mot Bergen, Trondheim, Gøteborg og videre ut i Europa. For å unngå feilinvesteringer i det vi bygger må alle strekningsvise utredninger gjøres nå. Strategien vil være basert på fire hovedprinsipper: Fullføring av påbegynt utbygging i Osloområdet, aktiv inngang i arbeidet med bymiljøavtalene, videre arbeid med markedsbaserte ruteplaner og videre utvikling av grunnlaget for utbygging i de fire storbyområdene. Dersom det senere blir aktuelt å bygge høyhastighetsbaner i Norge, peker strategien på at disse må bygge videre på de utbygde strekningene på Østlandet og rundt de andre store byene.

For å sikre mot feilinvestering og store ekstrakostnader ved senere utbygging, skal strekningene som nå bygges, bygges på en slik måte at de legger til rette for eventuell videre utbygging (…)»

Dette medlem mener dette må være førende for all utvikling av jernbanen. Dette medlem mener Norden bør ha en felles plan for utvikling av jernbanen for å få bedre jernbaneforbindelser mellom landene i Sverige, Danmark og Finland, slik at man på lengre sikt får utarbeidet et høyhastighetsnett i Norden som er koblet til kontinentet.

3.17.3 Post 70 Kjøp av persontransport med tog,kan overføres, kan nyttes under post 71

Komiteen merker seg at det er bevilget over 5,2 mrd. kroner til kjøp av persontransport. Dette er en økning på om lag 1 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til jernbanereformen som ble igangsatt i 2016. Disse medlemmer påpeker at reformen har gitt et bedre togtilbud for passasjerene, og at staten fikk mer jernbane for hver krone som ble brukt på sektoren.

Komiteens medlem fra Venstre mener det må utlyses konkurranse også om trafikkpakke 4, og legger til grunn en besparelse på dette til neste år tilsvarende 82,0 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett.

3.17.4 Post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold,kan nyttes under post 70

Komiteen merker seg at det over år er blitt et stort vedlikeholdsetterslep. Til tross for noe økning i budsjettet vil vedlikeholdsetterslepet øke ved utgangen av 2023.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at drift og vedlikehold av jernbanen er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle en punktlig og sikker jernbane. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til vedlikehold av jernbanen med 250 mill. kroner.

3.17.5 Post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer,kan nyttes under post 74

Komiteen registrerer at bevilgningen til planlegging og utbygging av ny infrastruktur, inkludert ERTMS, er redusert med om lag 1,5 mrd. kroner. Begrunnelsen ligger i det overordnede målet om å bidra til å kjøle ned økonomien. Komiteen vil bemerke at det allikevel er lagt til rette for å opprettholde fremdrift i oppstartede prosjekter.

Komiteen viser til at Bane NOR har en viss handlefrihet til å planlegge og realisere effektpakker på InterCity-strekningene innenfor Stortingets totale bevilgninger til disse formålene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er uheldig dersom planleggingen av strekningen Stokke–Torp–Sandefjord stopper opp. Disse medlemmer mener derfor at departementer bør legge til rette for at Bane NOR kan fortsette planleggingen på denne strekningen innenfor den totale rammen Stortinget bevilger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det legges opp til å gi Bane NOR SF større operasjonell frihet innenfor porteføljen. Dette innebærer at det ikke nødvendigvis bevilges midler til de enkelte tiltak, men at Bane NOR forplikter seg til å realisere avtalte effektpakker innenfor totalrammen Stortinget bevilger. Med dette utgangspunktet mener disse medlemmer at setningen «Det er heller ikkje sett av midlar til jernbanestrekninga Stokke–Sandefjord i 2023» på s. 12 i Prop. 1 S (2022–2023) ikke er i samsvar med intensjonen om porteføljestyring. Samferdselsdepartementet bør ikke begrense Bane NORs handlingsfrihet, men denne strekningen bør kunne vurderes av Bane NOR på lik linje med de andre prosjektene i deres portefølje.

Disse medlemmer viser til fellesprosjektet K5 Arna–Voss. Prosjektet vil gi raskere og tryggere jernbane og vei mellom Arna og Voss, og neste trasé som skal bygges, er traseen mellom Arna og Stanghelle. Disse medlemmer påpeker at strekningen er en av hovedkorridorene mellom øst og vest, og at reguleringsplanen ble godkjent våren 2022. Prosjektet er klart for oppstart i 2024 og trenger midler til fremdrift, slik at prosjektet ikke blir forsinket. Disse medlemmer understreker at veien i dag er ulykkes- og rasutsatt. Det er lav standard på veien og stort behov for vedlikehold og oppgraderinger. Slik veien er i dag, er den lite effektiv for trafikanter og næringsliv og påfører samfunnet store kostnader som følge av de nevnte problemene. Disse medlemmer foreslår derfor å sikre fremdrift i prosjektet slik at byggestart i 2024 lar seg realisere, og foreslår derfor 200 mill. kroner til prosjektet i sine alternative statsbudsjetter for 2023.

3.17.6 Post 74 Tilskudd til togmateriell mv.,kan overføres

Komiteen merker seg en viktig satsing på ERTMS ombordutstyr på eksisterende togsett, som er en forutsetning for at eldre togsett kan kjøre på jernbanestrekninger der det nye signalsystemet er rullet ut.

3.17.7 Post 75 Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

Komiteen merker seg at tilskuddsordningen som ble innført i 2018, er blitt godt tatt imot blant godsselskapene, og at den har bidratt til å gi selskapene forutsigbarhet.

3.17.8 Post 76 Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren

Komiteen registrerer at denne tilskuddsordningen er planlagt evaluert i 2023.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at det er syv museumsjernbaner som er nevnt i Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid. Dette medlem viser til at alle museumsjernbanene står overfor store istandsettingsprosjekter, og økte tilskudd er helt vesentlig for å sikre bærekraftig vedlikehold i årene fremover, slik at man unngår nytt forfall. Dette medlem viser til at regjeringens forslag til tilskudd til museumsjernbanene i realiteten er en reduksjon på én mill. kroner, sammenlignet med fjorårets budsjett, på grunn av manglende prisjustering. På denne bakgrunn foreslår dette medlem i sitt alternative budsjett å bevilge 1,4 mill. kroner ekstra i tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren.

3.18 Kap. 4352 Jernbanedirektoratet

Komiteen viser til transport- og kommunikasjonskomiteens enstemmige bestilling to år på rad for å sikre flerbruksterminal på Sørli. Komiteen viser til at det nå er klart for å lage en mulighetsstudie i samarbeid med næringsaktørene lokalt og Bane NOR. Det er kun små midler som trengs for å gjennomføre en slik studie. Komiteen ber derfor regjeringen raskt gi Bane NOR mulighet til effektivt å gjennomføre mulighetsstudien innenfor sitt budsjett for deretter å delta videre i arbeidet for å tilrettelegge for grønne industrietableringer på Sørli ved interesse for dette.

3.19 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn

Komiteen merker seg at midlene er økt for å sette tilsynet i stand til å ivareta nye oppgaver knyttet til markedsovervåkning, utrulling av ERTMS og utvikling av nye digitale løsninger.

3.20 Kap. 1370 Posttjenester

3.20.1 Post 70 Kjøp av posttjenester,kan overføres

Komiteen har merket seg at det foreslås å bevilge 1 260,6 mill. kroner til kjøp av posttjenester. Dette er en økning på 315 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2021. Komiteen vil understreke at posttjenestene er en viktig del av infrastrukturen som bidrar til bosetting og næringsliv, og brukerne skal ha tilgang til gode posttjenester i hele landet samtidig som teknologiutviklingen innebærer at mer og mer av kommunikasjonen skjer digitalt.

Komiteen mener at post- og avisdistribusjon er en viktig del av infrastrukturen som bidrar til bosetting og næringsliv, og en viktig ordning for demokratiet med tanke på informasjon og bruk av ytringsfriheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det samtidig er et faktum at det blir sendt stadig færre brev, og at det i stedet benyttes digitale løsninger. Parallelt leser stadig flere aviser på digitale plattformer. Dette betyr at det i relativt nær fremtid ligger an til å bli store endringer i posttilbudet. Et moment som må tas i betraktning, er at antallet pakkesendinger øker i betydelig grad som følge av mer netthandel.

3.21 Kap. 5619 Renter av lån til Avinor AS

Komiteen merker seg at renter av statens lån til Avinor AS er beregnet å utgjøre 8,5 mill. kroner for 2023. Dette er 6,0 mill. kroner mindre enn i 2022. Renter av statens lån fastsettes i henhold til vilkår i låneavtaler mellom staten og Avinor AS.