Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2022–2023) og Prop. 1 LS (2022–2023) 6. oktober 2022 og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) 10. november 2022. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2022–2023) 1. desember 2022, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., og rammeområde 22 Utbytte mv., etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2022–2023).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte mv. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Forslag fra mindretall ligger i kapittel 9, mens kapittel 10 inneholder komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep for å få ned klimautslippene, ivareta natur og å sikre bistand. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer, som enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Flertallet understreker at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte til Ukraina, og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

Flertallet viser til at budsjettforliket er trykket som vedlegg 1 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine alternative statsbudsjett, som i sin helhet fremkommer på de respektive partiers hjemmesider.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og til endringer som ble gjort i behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023) i Stortinget 1. desember 2022. I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ble det gjort nye anslag på utbytte fra Statkraft og anslagsendringer knyttet til bygg i helseforetakene. I tillegg kom en prognoseendring for innkjøp av koronavaksiner. Høyres alternative statsbudsjett er justert med disse anslagsendringene, men med et noe lavere beløp for utbytte fra Statkraft (4 179,2 mill. kroner). Disse medlemmer mener det er viktig å holde igjen på offentlig pengebruk, både for å unngå unødig press på priser og renter, og for å legge til rette for et økt handlingsrom i kommende statsbudsjetter. Høyres alternative statsbudsjett gir en oljepengebruk som er i overkant av 5 mrd. kroner lavere enn budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer har valgt å bruke noe av det økte handlingsrommet til å styrke områder som disse medlemmer mener er særlig viktig og som støtter opp om de prioriteringer som ligger i Høyres alternative budsjett. Helseforetakene får en økt bevilgning på 500 mill. kroner for å redusere helsekøene etter pandemien og bedre utnytte den samlede kapasiteten i både det offentlige og private tilbudet. Folkehelseinstituttet får økt sin ramme med 20 mill. kroner. Disse medlemmer støtter at det gjøres en engangsutbetaling til uføre med 370 mill. kroner slik det fremkommer i budsjettforliket og styrkingen på 10 mill. kroner til de politiske partiene.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. 2 S (2022–2023) og til merknader under de forskjellige postene i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen gjennomfører en omfattende inndragning av kjøpekraft fra både husholdninger og bedrifter. Folk blir fattigere, mange har problemer med å betale regningene, og køene hos matsentralen for utdeling er økende. Samtidig som befolkningen blir fattigere, har staten aldri hatt større inntekter. Ifølge SSB falt husholdningenes disponible realinntekt med 4,3 pst. fra 2. til 3. kvartal som følge av en sterk prisoppgang, samtidig som overskuddet i offentlig forvaltning økte markert. Resultatet av regjeringens politikk er at husholdningene blir fattigere mens staten aldri har tjent mer penger. Regjeringens statsbudsjett for 2022 og 2023 innebærer skatte- og avgiftsskjerpelser på samlet 55 mrd. kroner på toppen av sterkt økende priser på energivarer. Disse medlemmer tar et oppgjør med denne økonomiske retningen, og i Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for 2023 legges det opp til skatte- og avgiftslettelser på 57 mrd. kroner. Hoveddelen av dette er avgiftslettelser som kommer husholdningene til gode gjennom lavere priser. Deler av statens store ekstrainntekter skal føres tilbake til husholdninger og bedrifter. Matmomsen halveres, drivstoffavgiftene og elavgiften fjernes første halvår, og det gjennomføres en strømstøtteordning som omfatter alle med 100 pst. dekning over 50 øre per kWt. Dette vil redusere det økonomiske presset mange husholdninger og bedrifter nå opplever, samtidig som inflasjonsfaren dempes.