1.2 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina
Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet,
Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen,
fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve
Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De
Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering.
Komiteen viser til at det ble
avholdt åpen høring om finansmarkedsmeldingen 28. april 2022, der
sentralbanksjef Ida Wolden Bache var spesielt invitert for å redegjøre
for Norges Banks utøvelse av pengepolitikken. Referatet fra høringen
er vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til at det går
godt i norsk økonomi, med høy aktivitet, sterk økonomisk vekst,
bedrifter melder om problemer med å få tak i arbeidskraft, og lønns-
og prisveksten tiltar. Selv om krigen i Ukraina også påvirker norsk
økonomi, ser utslagene i aktiviteten ut til å bli små. Men krigen
i Ukraina øker usikkerheten om den økonomiske utviklingen fremover.
Høyere råvarepriser gjør at eksportinntektene øker kraftig, men at
økte priser på drivstoff, elektrisitet og matvarer samtidig trekker
prisveksten opp og kjøpekraften ned.
Komiteen viser til at Norges
Bank er i gang med å normalisere pengepolitikken fra det lave rentenivået gjennom
lang tid. Samtidig som styringsrenten ble hevet til 0,75 pst. 24. mars
2022, ble det varslet betydelig høyere rente fremover. Ifølge banken
vil høyere rente bidra til å dempe presset i norsk økonomi.
Komiteen viser til at høy gjeld
i husholdningene og de høye eiendomsprisene fortsatt er de viktigste
sårbarhetene i det norske finanssystemet. En gradvis renteøkning
kan trekke gjeldsbetjeningsgraden ytterligere opp. Når husholdningene
må stramme inn på konsumet ved høyere rente, kan dette påvirke bedrifters
inntjening og deres evne til å betale gjeld, noe som igjen kan føre
til økte tap i bankene.
Komiteen viser til at samtidig
som gjeldsgraden i norske husholdninger er høy, har også veksten
i forbrukslån og usikret kreditt over tid vært stor, noe som har
gitt grunn til bekymring. De siste årene er det gjort en rekke grep
for å bremse og stoppe gjeldsveksten, blant annet Gjeldsregisteret
i 2019, som viser folks usikrede gjeld. Det gjør det enklere for
bankene å gjennomføre en god kredittvurdering og vanskeligere å
gi forbrukslån til folk som ikke kan betjene dem. Innstrammingene
har virket, men gjeldsgraden og andelen misligholdte lån er fortsatt
høy. Derfor bør det nå vurderes å utvide gjeldsregisterordningen
til å inkludere billån og boliglån for en mer helhetlig oversikt
for å kunne foreta en korrekt kredittvurdering og unngå at mennesker
med gjeldsproblemer havner i ytterligere problemer.
Komiteen viser til at bankene
må oppfylle minstekrav til egenkapital som skal gjenspeile evnen
til å tåle potensielle tap. Norske banker har styrket sin soliditet
betydelig de siste årene, og lønnsomheten er tilbake på omtrent
samme nivå som før pandemien. Det motsykliske bufferkravet skal
sikre at bankene under en lavkonjunktur ikke forsterker en nedgangskonjunktur gjennom
å redusere sin kredittgivning, men kan skaffe finansiering til lønnsomme
prosjekter og verdiskaping i andre deler av næringslivet. Komiteen merker
seg at fastsettelsen av det motsykliske bufferkravet overfor bankene
er flyttet til Norges Bank.
Komiteen støtter regjeringens
arbeid med å sørge for likest mulig regulering for norske og utenlandske banker
i Norge og for små og store banker. Her er innføringen av en utvidet
SMB-rabatt, samme systemrisikobufferkrav for norske og utenlandske
banker og en ny og mer risikofølsom standardmetode for kapitalkrav
viktige tiltak.
Da norske myndigheter
innførte ny systemrisikobuffer i norske bankers kapitalkrav i 2019,
og systemrisikobufferkravet ble økt fra 3 pst. til 4,5 pst., fikk
de største norske bankene samtidig redusert andre kapitalkrav. Små
og mellomstore banker fikk ikke tilsvarende lettelser, men fikk
utsatt innføringen av økningen til utgangen av 2022. Systemrisikobufferkravet
er viktig for å fremme soliditet i bankene og redusere sårbarheter
i det norske finansielle systemet. Men det er forventet at EU vil vedta
innstramminger i bruken av IRB-metoden og innføring av en ny standardmetode
i 2025, som kan bidra til likere krav for standardmetode- og IRB-banker.
Den nye standardmetoden kan gi betydelige lettelser i bankenes kapitalkrav,
avhengig av risikoen på den enkelte banks utlån. Selv om overgangsregelen
for økt systemrisikobufferkrav for standardmetodebankene ikke har
koblinger til denne prosessen, bør norske myndigheter vurdere å
videreføre overgangsregelen frem til denne prosessen er avsluttet.
Komiteen viser til at Norge
er blant de mest digitaliserte landene i Europa, og at finansnæringen
var tidlig ute med å bruke digitale løsninger. Fremveksten av finansiell
teknologi, FinTech, endrer aktørbildet globalt og derfor også i
Norge. Innen betalingstjenester og finansiering kommer det nye aktører
og tjenester utenfor det etablerte finanssystemet. Komiteen mener at denne utviklingen
først og fremst byr på muligheter for den norske finansnæringen
og konkurranse som kommer kundene til gode. Men nye forretningsmodeller
og måter å tilby finansiell tjenesteyting på vil også utfordre eksisterende
reguleringer, person- og forbrukervern og betydningen for finansiell
stabilitet.
Komiteen viser til fremveksten
av finansielle produkter og tjenester som benytter desentralisert
teknologi, såkalt desentralisert finans, herunder kryptovaluta. Desentralisert
finans kan bli en plattform for mer innovative, inkluderende og
transparente finansielle tjenester i fremtida. Samtidig utfordrer
uregulert kryptovaluta både forbrukeres rettssikkerhet og nasjonal
finansiell stabilitet og er i dag er svært risikable og spekulative
produkter. Derfor er det viktig at norske myndigheter jobber internasjonalt
for felles reguleringer og samtidig sørger for oppdatert regelverk
nasjonalt.
Komiteen viser til at det antas
at 420 000 nordmenn eide kryptovaluta i mars 2022, men det var kun 14 000
personer som rapporterte inn verdier i kryptovaluta i skattemeldingen
for 2021. Skatteetaten mener det er rimelig å anslå at det er snakk
om flere titalls milliarder kroner som ikke beskattes korrekt.
Komiteen viser til at Skatteetaten
har gode systemer for automatisk utveksling av opplysninger fra
skatteytere både nasjonalt og internasjonalt, og at det derfor bør
utvikles systemer for automatisk utveksling av informasjon om kryptoverdier,
slik at disse underlegges korrekt beskatning.
Komiteen viser til at Norges
Bank har utredet bruken av digitale sentralbankpenger og nå skal
gjennomføre eksperimentell testing av tekniske løsninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at pengepolitikken er
førstelinjeforsvaret i konjunkturstyringen, der det overordnede
målet er lav og stabil prisvekst. Pengepolitikken og finanspolitikken
bør dra i samme retning for å unngå at renten må økes mer enn nødvendig
for å få prisveksten under kontroll.
Flertallet mener det er viktig
for norsk næringsliv at Norge har en solid finansnæring som bidrar
med verdiskaping i egen sektor og skaffer finansiering til verdiskapingen
i andre deler av næringslivet. En sterk bank- og finansbransje er
en forutsetning for økonomisk utvikling og omstilling av norsk økonomi.
Det er viktig med en helhetlig næringspolitikk for bransjen og at
politikken overfor finansmarkedet er en sentral del av den økonomiske
politikken som skal fremme bærekraftig omstilling i norsk økonomi.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at
når det gjelder håndtering av klimarisiko og naturrisiko, vil tiltak
for å begrense klimaendringer og måloppnåelse i henhold til dette
også være avgjørende for finansiell stabilitet. For svake tiltak
for å begrense klimaendringer på kort sikt kan føre til behov for
kraftigere tiltak på litt lengre sikt. Dette kan gi brå endringer
i markedsverdier og øke risikoen for finansiell ustabilitet. Raske
avklaringer og regelverksendringer knyttet til EUs klassifiseringssystem for
bærekraftige økonomiske aktiviteter, taksonomien, er nødvendig for
både finansnæringen og næringslivet for øvrig. Det er viktig at
myndigheter og næringene samarbeider godt om dette.
Dette flertallet understreker
også at når det gjelder den såkalte SMB-rabatten, vil lavere kapitalkrav for
utlån til små og mellomstore bedrifter som ikke er begrunnet i faktiske
risikoforhold, ha begrenset virkning for prisingen av lån til små
bedrifter. Bankenes soliditet vil i stedet bli svekket over tid.
Utlånspraksis og utlånsrenter som ikke gjenspeiler risiko, vil også
fort kunne slå tilbake som økte tap i bankene. Likest mulig regulering
må ikke gå på bekostning av finansiell stabilitet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at politiske klimareguleringer
innebærer finansiell risiko, og at nasjonale særreguleringer først
og fremst har symbolverdi og ikke kutter verdens utslipp. Disse medlemmer mener
at særnorske klimareguleringer har negativ økonomisk påvirkning
på husholdninger gjennom særavgifter som gir høyere priser og fare
for inflasjon. Klimaregulering gjennom særavgifter er usosialt,
og prisøkninger rammer mest folk med middels og lave inntekter.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at en av finansmarkedenes
viktigste roller, ved siden av å sørge for effektive betalinger
og låne- og sparemuligheter til publikum, er å sørge for at kapital
er tilgjengelig og investeres i realøkonomien, fortrinnsvis i ny
produksjon. Finanssektoren må være underordnet og støtte opp under realøkonomien. Disse medlemmer mener
den nye regjeringens politikk så langt og årets finansmarkedsmelding
ikke reflekterer dette. Disse
medlemmer mener at selv om vi har en relativt velfungerende
finanssektor i Norge, er den ikke innrettet for å bidra til å oppnå
samfunnets økonomiske mål.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen skriver at «[f]inansmarkedene skal kanalisere samfunnets kapital
dit den kaster mest av seg», men at dette ikke tar opp i seg verken
at det som kaster mest av seg i pekuniær forstand, ikke nødvendigvis
er det som kaster mest av seg i realøkonomisk forstand eller er
i tråd med det som vil kaste av seg dersom vi for eksempel lykkes
med klimapolitikken. Selv om klimarisiko er omtalt i meldingen,
kan regjeringens forståelse av finansmarkedene legge til rette for
forurensende produksjon i tillegg til uproduktiv spekulasjon. Disse medlemmer vil
understreke at markedet ikke er i stand til å løse opp i «eksternaliteter»
alene ved hjelp av prising av risiko. Når vi fremover skal leve
av klimavennlige varer og tjenester, må også finanssektoren legges
om, slik at kapitalen finner veien dit samfunnet trenger den.
Disse medlemmer vil understreke
at finanssektoren i betydelig grad omfordeler verdier fra realøkonomien,
og at det derfor er et mål at finanssektoren ikke er større enn
det som trengs for at den skal løse sine grunnleggende oppgaver
effektivt.
Disse medlemmer viser til at
pengepolitikken lenge har vært det økonomiske førstelinjeforsvaret. Koronakrisen
har imidlertid vist at finanspolitikken er den viktigste og mest
treffsikre grenen av den økonomiske politikken. Bevilgninger til
inntektssikring, tilskudd til bedrifter og investeringer kan ofte
ha en mer direkte og forutsigbar effekt på etterspørselen enn rentesetting
har gjennom transmisjonsmekanismen, og er mer målrettet i sin stabiliserende
effekt. Videre har vi nå gått inn i en dyrtid der enkelte varer
som energi og matvarer er særskilt dyre – noe som rammer husholdningene
økonomisk. I en slik situasjon er både finanspolitikken – gjennom
målrettede utgiftsreduksjoner og omfordelende skattegrep – og markedsregulerende
tiltak, for eksempel i strømmarkedet og dagligvarebransjen, mer treffsikre
enn å overlate oppgaven med å regulere priser og aktivitet til pengepolitikken. Disse medlemmer viser
til at pengepolitikken har ett generelt virkemiddel, nemlig styringsrenten,
som virker gjennom flere kanaler og med tidsetterslep. Økte renter
vil ramme de utsatte husholdningene ytterligere, og gjennom finanspolitikken
bør man gjøre det man kan for å lette på behovet for å øke renten.
Disse medlemmer mener finanspolitikken
i større grad må i førersetet i stabiliseringspolitikken i årene
som kommer. Man får en mer målrettet økonomisk politikk ved å bruke
storstilte offentlige investeringer, i ny grønn industri og nødvendig
infrastruktur, i lavkonjunktur enn å være avhengig av rentekutt
i pengepolitikken som i betydelig grad kan skape etterspørsel i
uproduktive eller forurensende sektorer av økonomien. I tillegg
har de siste årene vist at pengepolitikken i flere land har krysset
grensen til finanspolitikk gjennom kvantitative lettelser som har
gitt store stimuli til enkelte selskaper og næringer, uten at dette
har vært underlagt demokratisk kontroll. Disse medlemmer vil videre
vise til at renteøkninger rammer de som er mest sårbare, fører til omfordeling
fra skyldner til kreditor og øker den systemiske risikoen i den
norske økonomien med svært høy gjeldsgrad. Disse medlemmer mener derfor
vi i det store og det hele bør føre en finanspolitikk som sørger
for at renten kan holdes lav. Så lenge en uavhengig sentralbank
og et velregulert finansmarked jobber for de samme målene, vil vi
kunne bruke samfunnets ressurser mer effektivt for å oppnå de sentrale
økonomiske målene om grønn omstilling, full sysselsetting, finansiell
stabilitet og stabil pengeverdi.
Disse medlemmer merker seg
at finansialisering ikke er nevnt en eneste gang i meldingen, selv
om vi lever i en tid der finanssektoren har fått større strukturell
makt og dominerer produksjonslivet, ikke minst globalt, samtidig
som gjelden har vokst dramatisk, særlig nasjonalt.