1.1 Innledning og oversikt
Petroleumsforekomstene
på kontinentalsokkelen er en begrenset naturressurs som tilhører
den norske stat. Petroleumsressursene er verdifulle og gir grunnlag for
særlig høy avkastning ved utvinning, en grunnrente. Særskatten skal,
sammen med Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), bidra
til at en stor del av grunnrenten tilfaller fellesskapet.
Regjeringen er i
Hurdalsplattformen tydelig på at norsk petroleumsindustri skal utvikles,
ikke avvikles. Petroleumssektoren er en høyproduktiv næring som
bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser til Norge.
Regjeringen vil sikre næringen gode og forutsigbare rammebetingelser
som legger til rette for et høyt aktivitetsnivå, og at samfunnsøkonomisk
lønnsomme investeringer på norsk sokkel gjennomføres. Regjeringen
vil samtidig intensivere arbeidet med å forberede samfunnet på reduserte
petroleumsinntekter. Utformingen av skattesystemet står her sentralt.
Særskatten ilegges
med en skattesats på 56 pst. og kommer i tillegg til skatten på
alminnelig inntekt på 22 pst. Regjeringen mener det er ønskelig
at særskatten utformes nøytralt slik at den ikke påvirker selskapenes
investeringsatferd. Med nøytralitet vil lønnsomhetsvurderingene
før og etter særskatt være samsvarende. Samtidig mener regjeringen
at petroleumsselskapene bør betale en skatt på overskudd som er
på linje med det annen næringsvirksomhet betaler. På den måten minimerer
en vridningene mellom næringer. En skatt på alminnelig inntekt på
22 pst., der skattegrunnlaget ligner mest mulig på det reelle overskuddet
i virksomheten, kombinert med en nøytral særskatt legger til rette
for effektiv ressursbruk og høyest mulig verdiskaping i norsk økonomi
samlet sett. Det gir grunnlag for høye inntekter til fellesskapet.
De investeringsbaserte
fradragene i dagens ordinære særskatt, som består av avskrivninger,
friinntekt og rentefradrag, er høyere enn hva de skulle vært i en
nøytral særskatt. For høye investeringsfradrag kan gi selskapene
insentiv til å gjennomføre investeringer som er samfunnsøkonomisk
ulønnsomme. Det kan også gi et press, for eksempel fra næringsaktører,
om å utvide virkeområdet for petroleumsskatten, slik at den også
omfatter tilstøtende investeringer med svak eller moderat lønnsomhet.
Opp gjennom årene har det vært mange diskusjoner med næringen om
verdien av fremtidige skattefradrag.
For høye investeringsfradrag
i særskatten og den langvarige diskusjonen om verdsetting av fremtidige skattefradrag
har skapt usikkerhet om rammevilkårene for næringen fremover. Regjeringen
Solberg sendte 3. september 2021 på høring et forslag om å legge
om særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt.
Forslaget ville gjøre særskatten nøytral slik at selskapets lønnsomhetsvurderinger
før og etter særskatt samsvarer. Forslaget innebar umiddelbar utgiftsføring
i særskattegrunnlaget av kostnader pådratt til erverv av produksjonsinnretning
og rørledning, jf. petroleumsskatteloven § 3 b, til erstatning for
avskrivninger, friinntekt og rentefradrag. Videre ble det foreslått
at en beregnet skatt på alminnelig inntekt i sokkeldistriktet skulle
komme til fradrag i særskattegrunnlaget, samtidig som særskattesatsen
ble foreslått teknisk oppjustert. Ved underskudd i særskattegrunnlaget
skulle selskapene få utbetalt særskatteverdien av underskuddet ved skatteoppgjøret.
Det ble foreslått endringer i reglene om leterefusjon, opphørsrefusjon
og fremføring av underskudd i alminnelig inntekt. Endringene ble
foreslått å tre i kraft fra inntektsåret 2022. De midlertidige reglene,
som ble vedtatt av Stortinget i juni 2020, skulle likevel fortsette
å gjelde for investeringer som er omfattet av petroleumsskatteloven
§ 11. Det ble foreslått enkelte overgangsregler og satsendringer.
De fleste høringssvarene
er i utgangspunktet positive til forslaget, men en del tar til orde
for ulike endringer av det som er foreslått. Både Skatteetaten og
høringsinstansene som representerer næringen, ønsker umiddelbar
utgiftsføring også i alminnelig inntekt. Ellers er Skatteetaten
og næringen uenige om flere av løsningene. Miljøorganisasjonenes
høringssvar argumenterer for løsninger som vil virke innstrammende.
I Hurdalsplattformen
skriver regjeringen at den vil «legge vekt på forutsigbarhet i rammebetingelser
for sektoren, der hovedlinjene i regjeringen Solbergs forslag til
kontantstrømskatt for næringen legges til grunn, herunder at det
midlertidige petroleumsskatteregimet fra 2020 består slik det var
tiltenkt». Regjeringen er enig med den forrige regjeringen i at
særskatten bør legges om, og at det er flere argumenter for å gå
over til en kontantstrømskatt, som foreslått i høringsnotatet.
På denne bakgrunn,
og sett i lys av høringssvarene, fastholder regjeringen hovedelementene
i høringsforslaget. Regjeringen mener 2022 er et godt år for en
omlegging, ettersom en god del av investeringene i 2022 vil skattlegges
etter de ordinære skattereglene. Regjeringen foreslår ingen substansielle
endringer i de midlertidige reglene, som fremdeles vil omfatte en
vesentlig del av investeringene de nærmeste årene.
Det foreslås en pantsettelsesordning
for skatteverdien av underskudd, slik mange høringsinstanser tar
til orde for. Det foreslås også enkelte andre justeringer i høringsforslaget,
blant annet i fradraget for beregnet selskapsskatt i særskattegrunnlaget.
Det foreslås at hovedtrekkene om skattemessig kontinuitet mv. i
behandlingen av overdragelser etter petroleumsskatteloven § 10 videreføres.
Det foreslås tilpasninger i reglene om realisasjon av driftsmiddel
som nevnt i § 3 b, og overgangsbestemmelser om underskudd og ubenyttet
friinntekt oppstått før 2020 mv. Med de foreslåtte endringene vil særskatten
for petroleumsvirksomhet langt på vei utformes etter tilsvarende
modell som grunnrenteskatten for kraftverk, som ble lagt om til
kontantstrømskatt med virkning fra inntektsåret 2021.
Forslaget vil redusere
provenyet de første årene, men øke provenyet på lengre sikt. Provenyreduksjonen i
2022 anslås til om lag 45 mrd. kroner påløpt og 23 mrd. kroner bokført.
Etter hvert vil skatteinnbetalingene øke som følge av at avskrivninger,
friinntekt og fradrag for finanskostnader i særskattegrunnlaget
faller bort.
Forslaget anslås
å øke provenyet fra særskatten over tid som følge av at nåverdien
av investeringsfradragene reduseres. Provenyøkningen over tid anslås
til om lag 7 mrd. kroner, målt som nåverdi, knyttet til investeringer som
foretas i 2022. Dette er en statisk beregning, det vil si at det
ikke tas hensyn til eventuelle atferdsendringer som følge av skatteendringene,
f.eks. endringer i selskapenes investeringsatferd. Etter hvert som
flere investeringer vil omfattes av de nye, ordinære reglene fremfor de
midlertidige reglene, vil provenyøkningen bli større. Statens inntekter
fra skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten inngår i kontantstrømmen
fra petroleumsvirksomheten som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond
utland. Forslaget påvirker dermed ikke handlingsrommet i statsbudsjettet
på kort sikt, men vil påvirke handlingsrommet i fremtidige budsjetter
gjennom virkningen på fondet.
Omleggingen har administrative
konsekvenser for skattemyndighetene og skattyterne. Skattemeldingen og
systemene til skattemyndighetene må tilpasses omleggingen. I en
overgangsperiode vil flere parallelle regelsett måtte praktiseres.
Skattyternes veiledningsbehov og kontrollarbeidet hos skattemyndighetene
vil trolig øke midlertidig. Videre må Skatteetaten ta hensyn til
at investeringer i en periode kan falle inn under tre ulike regelsett
(gjeldende ordinære regler, midlertidige regler og nye ordinære
regler med kontantstrømskatt).
Det foreslås at umiddelbar
utgiftsføring i særskattegrunnlaget av kostnader pådratt til erverv
av produksjonsinnretning og rørledning, jf. petroleumsskatteloven
§ 3 b, skal tre i kraft med virkning for utgifter som pådras fra
og med inntektsåret 2022, unntatt utgifter som er omfattet av de
midlertidige reglene i petroleumsskatteloven § 11. De øvrige endringene
foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022.
Det er nødvendig
å tilpasse forskrifter til petroleumsskatteloven til endringene.
Det vises til forslag
til endringer i petroleumsskatteloven §§ 3, 5 og 11 og skattebetalingsloven
§ 10-1 og forslag til overgangsbestemmelser, i tillegg til endring
av skattevedtaket for inntektsåret 2022 § 4-2.
Bakgrunn (kapittel
2), gjeldende rett (kapittel 3), høring (kapittel 4) og departementets
vurderinger og forslag (kapittel 5) er nærmere omtalt i proposisjonen.