Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til Prop. 69 L (2021–2022) Endringer i arveloven (digitalt skifte
av dødsbo), fremmet av Kommunal- og distriktsdepartementet i samråd
med Justis- og beredskapsdepartementet.
Komiteen viser til at det i
proposisjonen fremmes forslag om ny § 88 a i lov 14. juni 2019 nr.
21 om arv og dødsboskifte (arveloven). Komiteen viser til at forslaget
gir grunnlag for offentlige digitale tjenester for skifte av dødsbo,
hjemmel til å fastsette forskrift om slike tjenester og for behandling
av personopplysninger, samt hjemmel for deling av opplysninger uten
hinder av taushetsplikt for å kunne utføre oppgaver som følger av
arvelovens tredje del. Komiteen merker
seg at endringen er forventet å gi samfunnsøkonomisk gevinst i form
av redusert belastning og betydelige tidsbesparelser for arvinger.
Komiteen mener forslaget om
ny § 88 a legger til rette for effektive og brukervennlige digitale
prosesser og tjenester for skifte av dødsbo. Forslaget innebærer
at det åpnes for digital samhandling mellom arvinger, domstolen,
forvaltningen, offentlige virksomheter og private virksomheter. Komiteen viser
til at dette blant annet gjelder deling, behandling og sammenstilling
av personopplysninger, taushetsbelagte opplysninger og andre opplysninger,
i og mellom innbyggere, private virksomheter, forvaltningen, offentlige
virksomheter og domstolen i forbindelse med skrifte av dødsbo. Komiteen peker
på at det ikke eksisterer et regelverk for slik samhandling i dag,
og at den teknologiske utviklingen gir grunn til å vurdere nye og
digitaliserte løsninger, også på området dødsfall og arv.
Komiteen viser til at bestemmelsens
saklige virkeområde i utgangspunktet er begrenset til lovens tredje
del, men merker seg at også oppgaver som er nødvendige for å utføre
oppgaver etter lovens tredje del mv., er forutsatt omfattet av bestemmelsens
virkeområde, jf. Prop. 69 L (2021–2022) side 15 første spalte.
Komiteen viser til at arveloven
anses med enkelte unntak som en teknologinøytral lov, og understreker betydningen
av at endringen ivaretar både kjente og ukjente brukerbehov. Komiteen understreker
også viktigheten av at det fortsatt skal være mulig å opprettholde
manuelle prosesser, slik at rettighetene til borgere uten digital
kompetanse ikke forringes.
Komiteenmener det bør være
et mål at offentlige tjenester oppleves sammenhengende og helhetlige
av brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr
dem. I dag er det ofte slik at brukerne må forholde seg til flere
tjenester fra ulike virksomheter når de skal få dekket sine behov
eller løst sine oppgaver. Komiteen mener dette arbeidet
med utvikling av sammenhengende tjenester innenfor syv utvalgte
livshendelser er viktig. «Dødsfall og arv» er en av de syv livshendelsene.
Endringene regjeringen foreslår i denne proposisjonen, vil legge
til rette for at det blir mer oversiktlig for ulike aktører å håndtere
«dødsfall og arv». Komiteen ser
derfor positivt på lovforslaget fra regjeringen og støtter endringene
som er foreslått i proposisjonen.