Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Stein Erik Lauvås, Tobias Hangaard Linge, Linda Monsen Merkesdal, lederen
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita
Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline
Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra
Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til proposisjonen, der regjeringen
foreslår en endring i forurensningsloven. Endringen gjelder betingelsene
for avfallsfasens opphør i § 27 tredje ledd. Hensikten er å få bestemmelsen
i samsvar med Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF (rammedirektivet
om avfall), som endret ved direktiv (EU) 2018/851. Forslaget til
endring av forurensningsloven vil bringe bestemmelsen om avfallsfasens
opphør i samsvar med endringen av bestemmelsen om dette i rammedirektivet
om avfall. Komiteen merker
seg at gjennomføringen av direktiv (EU) 2018/851 i norsk rett forutsetter
en lovendring.
Komiteen påpeker at forslaget
til endring fra minimumsbetingelser til uttømmende betingelser innebærer
en tydeliggjøring av når avfall opphører å være avfall. Det medfører
at det ikke lenger vil være behov for en helhetsvurdering ut over
oppfyllelsen av betingelsene. Det antas at dette gir besparelse
i administrative kostnader for næringslivet, noe flere høringsinstanser også
påpeker i sine høringssvar. Komiteen påpeker at avfallsbesitteren
må vurdere om avfallet har opphørt å være avfall eller ikke etter
betingelsene for avfallsfasens opphør. Kravene er at avfallet:
-
«1. har gjennomgått
gjenvinning
-
2. er alminnelig
brukt til bestemte formål
-
3. kan omsettes
i et marked eller er gjenstand for etterspørsel
-
4. innfrir de tekniske
kravene som følger av de aktuelle bruksområdene og eventuelle produktkrav
og -standarder, og
-
5. ikke medfører
nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse
enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt.»
Komiteen merker seg at en tydeliggjøring
av regelverket vil kunne gi reduserte administrative kostnader for
myndighetene, ettersom avfallsbesitteren selv må vurdere om avfallet
har opphørt å være avfall eller ikke. Komiteen mener det er viktig
at miljømyndighetene likevel gjør vurderinger i enkelte saker, blant
annet ved hjelp av tilsynsvirksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, merker seg at eventuelle negative
miljøeffekter som følge av lovendringen primært vil skyldes noe
mindre grad av kontrollmulighet for myndighetene. Flertallet ber regjeringen
følge nøye med på denne utviklingen, og merker seg at miljøeffekten
i sum vurderes som positiv.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Samfunnsbedriftenes høringssvar på Miljødirektoratets
høring om Forslag til endring i forurensningslovens § 27 om avfallsfasens
opphør med frist 2. mars 2021, hvor de er bekymret for konsekvensen
av redusert kontroll som følge av lovendringen fra minimumskrav
til utfyllende bestemmelser og av å samtykke til endringene i EUs rammedirektiv
om avfall. Det er grunn til å være bekymret over at det i dag kan
produseres en rekke resirkulerte/sirkulære produkter med høyere
konsentrat av helseskadelige miljøgifter enn tilsvarende produkter basert
på jomfruelige råvarer. Dette
medlem er bekymret for om de foreslåtte endringene til utfyllende bestemmelser
uthuler den nasjonale myndighetens kontroll ved en liberalisering
av regelverket.
Dette medlem viser til høringsuttalelsene
fra Statsforvalteren i Oslo og Viken og Norsk forening for farlig
avfall, hvorav sistnevnte er tydelig positiv til den foreslåtte
lovendringen, men hvor begge viser til at det kan være grunnlag
for å gjøre en mer helhetlig gjennomgang av forurensningsloven kap.
5 om avfall. Dette kan bidra til en klargjøring av begrepet «gjenvinning»
i loven og forholdet til rammedirektivet.
Regjeringen har i
Hurdalsplattformen uttrykt at de vil utarbeide en ny og forbedret
handlingsplan for sirkulærøkonomi, og dette medlemmener at det i
den anledning kan være nyttig med en helhetlig gjennomgang av forurensningslovens
bestemmelser om avfall, forholdet til rammedirektivet om avfall
og hvilke bestemmelser Norge bør ha.
Dette medlem viser til forslag
fremmet i Innst. 419 S (2021–2022).