Klima- og miljødepartementet foreslår i proposisjonen en endring i forurensningsloven. Endringen gjelder betingelsene for avfallsfasens opphør i § 27 tredje ledd. Hensikten er å få bestemmelsen i samsvar med Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF (rammedirektivet om avfall), som endret ved direktiv (EU) 2018/851. Forslaget til endring av forurensningsloven vil bringe bestemmelsen om avfallsfasens opphør i samsvar med endringen av bestemmelsen om dette i rammedirektivet om avfall.

EØS-komiteen vedtok 29. oktober 2021 ved beslutning nr. 318/2021 å endre EØS-avtalens vedlegg XX (miljø), slik at direktiv (EU) 2018/851 30. mai 2018, som gjør endringer i rammedirektivet om avfall, og kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/1004 4. juni 2019, som fastsetter regler for beregning, verifisering og rapportering av avfall i tråd med direktiv 2008/98/EF og opphevelse av kommisjonens gjennomføringsbeslutning C 2012 2384, innlemmes i EØS-avtalen.

Gjennomføringen av direktiv (EU) 2018/851 i norsk rett forutsetter lovendring. Det ble fra norsk side tatt forbehold om samtykke fra Stortinget til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.

Spørsmålet om lovendring behandles i denne innstillingen. Spørsmålet om samtykke behandles i Innst. 419 S (2021–2022).

Kun rettsakten som krever Stortingets samtykke, direktiv (EU) 2018/851, behandles i proposisjonen. EØS-komiteens beslutning og direktiv (EU) 2018/851 følger vedlagt i uoffisiell norsk oversettelse.

Forslaget til lovendring har vært på høring. Departementet gjør i proposisjonen rede for høringen.

I kapittel 5 gjøres det rede for de økonomiske og administrative konsekvensene av lovendringen.

Forslaget til endring fra minimumsbetingelser til uttømmende betingelser innebærer en tydeliggjøring av når avfall opphører å være avfall, og det vil ikke lenger være behov for en helhetsvurdering utover oppfyllelsen av betingelsene. Det antas at dette vil gi en besparelse i administrative kostnader for næringslivet.

Det er avfallsbesitteren som må vurdere om avfallet har opphørt å være avfall eller ikke etter betingelsene for avfallsfasens opphør. Miljømyndighetene gjør likevel vurderinger i enkelte saker, for eksempel i forbindelse med tilsyn, eller der avfallsbesitter eller avfallsmottak har tillatelse til forurensende virksomhet etter forurensningsloven fra miljømyndighetene. Tydeliggjøring av regelverket vil dermed også kunne gi noe reduserte administrative kostnader for myndighetene.

I den grad det oppstår økonomiske og administrative konsekvenser, vurderes dette derfor i hovedsak å være positive konsekvenser, i form av reduserte kostnader for næringslivet, både for administrasjon og avfallsbehandling (og ev. salg av sekundære råvarer eller produkter). Siden endringene i regelverket medfører økt mulighetsrom og ingen plikt, forventes ikke økte kostnader, men heller mulighet for reduserte kostnader for næringslivet. Betingelsene i § 27 tredje ledd sikrer at bruken av det opphørte avfallet ikke skal medføre nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt. Samtidig vil endringen legge til rette for en mer sirkulær økonomi.

Eventuelle negative miljøeffekter som følge av lovendringen vil primært skyldes noe mindre grad av kontrollmulighet for myndighetene, forutsatt at mer avfall opphører å være avfall. For at avfallsfasen skal anses å være oppfylt, må de fem kriteriene i § 27 tredje ledd første punktum være oppfylt. Dette kan redusere kontrollmuligheten noe, selv om det likevel kan føres tilsyn etter annet regelverk. Når avfallet opphører å være avfall, blir det et produkt underlagt reglene for produkter istedenfor reglene for avfall. Når det gjelder eksport og import, vil kontrollen bli noe redusert dersom avfall opphører å være avfall før grensekryssingen. Da vil ikke myndighetene fra eksport- og importlandet behøve å kommunisere og gi samtykke til grensekryssingen. Det vil heller ikke kreves rapportering til myndighetene om hvor varen er brukt.

For innenlands bruk vil eventuelt farlig avfall som har opphørt å være avfall, ikke lenger være underlagt avfallsregelverket, og det skal derfor heller ikke deklareres når det forlater den som hadde avfallet. Avfall som er gjenvunnet, kan ha skiftet egenskaper i gjenvinningsprosessen, slik at det ikke lenger har farlige egenskaper. Det kan også ha blitt sendt videre som det er, etter en kvalitetssjekk som dokumenterer at produktet er egnet som innsatsfaktor i en annen industriprosess. Gjenvinningsoperasjonen kan også innebære for eksempel en agglomerering som bare øker partikkelstørrelsen, uten at de kjemiske egenskapene endres.

I sum vurderes miljøeffekten som positiv, som følge av mulighetene for økt bruk av sekundære råvarer. Forutsetningen er at bruken ikke medfører større miljømessige ulemper enn det som gjelder for andre råvarer. Dette er en forutsetning også etter gjeldende betingelser for avfallsfasens opphør.