Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, merker seg at Forsvarsdepartementet i denne proposisjonen foreslår lov om gjennomføring av tilleggsavtalen mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 (Supplementary Defense Cooperation Agreement – SDCA) samt en lovendring i lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og en ny forskriftshjemmel i straffeprosessloven for å gjennomføre tilleggsavtalen i norsk rett.

Komiteen viser til at tilleggsavtalen ble underskrevet i Washington D.C. i USA 31. mars og i Oslo 16. april 2021. Stortinget ble forelagt spørsmålet om inngåelse av avtalen som egen sak, jf. Prop. 90 S (2021–2022) Samtykke til inngåelse av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021. Avtalen trer i kraft og får virkning på datoen for den siste noten i utvekslingen av noter mellom partene som angir at hver part har fullført sine interne prosedyrer som er nødvendige for at avtalen skal tre i kraft.

Komiteen noterer at tilleggsavtalen etablerer et oppdatert rammeverk for amerikansk militær tilstedeværelse på norsk territorium. Avtalen kommer i tillegg til bilaterale avtaler med USA fra 1950-tallet og framover samt NATOs troppestatusavtale fra 1951, kalt NATO SOFA. Komiteen tar til etterretning at de eldre avtalene skal fortsette å ha virkning.

Komiteen merker seg at det særlig er spørsmål knyttet til lovforslaget til gjennomføringslov § 4 (sikkerhetsbestemmelsen) som har foranlediget diskusjon om hvorvidt en kan benytte fremgangsmåten i Grunnloven § 26 for å inngå folkerettslig bindende avtale om å tillate at representanter for amerikanske myndigheter utøver myndighet på norsk territorium, samt kravet til hjemmel for å foreta inngrep overfor den enkelte, som følger av Grunnloven § 113.

Komiteen oppfatter at bestemmelsen i Grunnloven § 25 tredje ledd understreker betydningen av at maktbruk fra militære skjer innenfor klare rettslige rammer.

Komiteen noterer at 132 høringsinnspill har blitt sendt inn av privatpersoner, 31 høringsinnspill fra ulike organisasjoner, ni høringsinnspill fra offentlige organer, ett høringsinnspill fra en privat virksomhet og ett høringsinnspill fra en forsknings- og undervisningsinstitusjon. Komiteen merker seg at departementet etter høringen har hatt dialog med enkelte høringsinstanser for å få utdypet og drøftet temaer som er berørt i høringen. Videre gjennomførte komiteen åpen høring den 29. april 2022.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at utkast til § 2 i forsvarssamarbeidsloven gir amerikanske styrker myndighet til å unnta amerikanske kontraktører, som definert i SDCA artikkel II nr. 4, fra arbeidsmiljøloven, ferieloven og allmengjøringsloven i den grad bestemmelser i eller i medhold av disse lovene ikke er forenlige med de amerikanske styrkenes militære behov.

Disse medlemmer mener norsk arbeidslovgivning fastsetter hardt tilkjempede rettigheter som skal gjelde på norsk territorium. Disse medlemmer viser til at andre lands ambassader og øvrige utenlandske arbeidsgivere ikke gis tilsvarende unntak fra norsk arbeidslovgivning, og finner ikke grunn til å undergrave denne lovgivningen som følge av en bilateral forsvarsavtale.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Generaladvokaten:

«Artikkel VI er vidtgående i flere henseende: formålet med myndighetsutøvelsen er vidtgående, arten av de tiltak som kan iverksettes er ikke spesifikt angitt, adgangen til å utøve myndighet (og makt) er tillagt ethvert styrkemedlem og myndighet kan utøves overfor enhver som kommer i befatning med det omforente området eller som – i ekstraordinære tilfeller – kommer i veien for en amerikansk operasjon.»

Generaladvokaten påpeker videre at avtalen ikke gir Norge rett til å definere hva som utgjør en sikkerhetstrussel mot amerikanske styrker, ei heller vetorett i hvordan amerikanske styrker skal besvare denne, eksempelvis med skarp ammunisjon.

Disse medlemmer finner ikke dette forenlig med det vern Grunnlovens § 25 stiller for innbyggerne mot å bli utsatt for makt fra militære styrker. Disse medlemmer mener vernet ikke ivaretas ved å opplyse befolkningen om farene ved å komme for nær amerikanske styrker eller begrense dens frihetsutøvelse.

Disse medlemmer viser til komiteens innstilling til Prop. 90 S (2021–2022) – Samtykke til inngåelse av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 – og partienes merknader og forslag der.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke behovet for et nært forsvarssamarbeid med USA for norsk sikkerhet. Ut over det norske NATO-medlemskapet er det bilaterale forsvarssamarbeidet med USA den viktigste internasjonale bærebjelken i forsvaret av norsk territorium.

Dette medlem mener at krigen i Ukraina forsterker behovet for alliert øving og mottak i Norge, og ser denne avtalen som et sentralt premiss for amerikansk øving i nordområdene. Som Norges viktigste NATO-allierte er det avgjørende at norske og amerikanske styrker trener sammen i Norge.

Dette medlem erkjenner at det finnes juridiske utfordringer med alle avtaler som innebærer overføring av jurisdiksjon til andre myndigheter på norsk jord. Dette medlem merker seg at høy tillit og et godt og åpent samarbeid mellom norske og amerikanske myndigheter er en forutsetning for at denne tilleggsavtalen skal fungere. Dette medlem vil understreke at avtalen kommer med høye forventninger til at USA etterlever denne tillitsbaserte avtalen og ikke foretar seg noe som vil kunne undergrave den norske offentlighetens støtte til det bilaterale norsk-amerikanske forsvarssamarbeidet.

Til tross for de grunnleggende juridiske utfordringene som følger med enhver slik avtale, opplever dette medlem at avtalen er godt innrammet, med de behov og forutsetninger som følger med en slik samarbeidsavtale.

I lys av den uforutsigbare sikkerhetssituasjonen i Europa etter Russlands invasjon av Ukraina mener dette medlem at det vil være uansvarlig av norske myndigheter å ikke inngå denne avtalen.