Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre,
Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra
Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, og fra
Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til representantforslag
fra Mona Fagerås, Ingrid Fiskaa, Grete Wold, Andreas Sjalg Unneland
og Freddy André Øvstegård om å be regjeringen iverksette en uavhengig evaluering
av jernbanereformen og gjennomgå selskapsstrukturen og organiseringen
av jernbanesektoren, og til departementets svarbrev av 27. april
2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen er opptatt av å sikre
en best mulig jernbane for fremtiden og et jernbanetilbud som er
til for kundene. Samtidig skal de ansatte sikres trygge og gode arbeidsforhold.
Komiteen viser til departementets
svarbrev og vil understreke at eventuelle endringer i jernbanesektoren skal
basere seg på god kunnskap om utfordringene og ryddige prosesser
overfor alle berørte parter i jernbanesektoren.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er viktig å gjennomgå dagens organisering av jernbanesektoren.
Det er åpenbart at det er behov for en enklere organisering og tydeligere
ansvarsfordeling mellom departement, direktorat og Bane NOR.
Flertallet mener at en gjennomgang
av selskapsstrukturen i jernbanesektoren med en målsetting om færre
selskap er viktig for å få en enklere hverdag for de reisende, en
mer effektiv drift og sikre gode lønns- og arbeidsforhold for de
ansatte.
Flertallet er opptatt av at
den planlagte konkurranseutsettingen av oppgaver innen drift, vedlikehold og
beredskap knyttet til jernbanens infrastruktur stanses.
Flertallet viser til departementets
svarbrev der statsråden opplyser at departementet nå arbeider med å
avklare hvordan gjennomgangen av selskapsstrukturen og organiseringen
av jernbanesektoren bør iverksettes.
Flertallet er opptatt av at
toget er en klimavinner og en viktig del av overgangen til et mer
rettferdig og grønnere samfunn. Flertallet viser til at under
regjeringen Solberg har oppsplitting, privatisering og konkurranseutsetting
vært førende for jernbanesektoren, på tross av at det er en samlet
styring av jernbanen som gir best resultater. Flertallet viser til at erfaringer
fra andre land viser at oppsplitting, konkurranseutsetting og privatisering
ikke fører til en mer effektiv jernbane. Internasjonale erfaringer
konkluderer med at jernbanens kompleksitet medfører at en velfungerende
jernbane er avhengig av svært tette bånd mellom infrastruktur og
trafikk. Flertallet viser
til at oppsplittingen har ført til mer byråkrati og bidrar til en
mer uoversiktlig reisehverdag for passasjerene. Flertallet vil også peke på at
antallet direktører i jernbanesektoren har nesten tredoblet seg
siden jernbanereformen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er opptatt
av at de avklaringene som departementet nå er i gang med, gis nødvendig
tid slik at man kan iverksette de nødvendige tiltakene på en god
måte.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at samferdselssatsingen
under regjeringen Solberg var historisk. Infrastruktur ble i perioden
bygget ut i et tempo som aldri før, bevilgningene til jernbane ble
doblet og hele sektoren er fornyet og forbedret. Disse medlemmer viser også
til at jernbanereformen er en suksess. Flere strekninger ble konkurranseutsatt,
og reformen resulterte i at staten over en tiårsperiode var ventet
å spare om lag 12 mrd. kroner på disse anbudene. Disse medlemmer viser til at
jernbanereformen bidro til både et bedre togtilbud for passasjerene
og at staten fikk mer jernbane for hver krone som ble brukt på sektoren. Disse medlemmer ønsker
at flere jernbanestrekninger skal åpnes for konkurranse. En mer
åpen jernbanesektor med mer konkurranse er et gode for brukerne av
jernbanen, som får et billigere og bedre tilbud. Samtidig sparer
staten penger som igjen kan investeres i sårt tiltrengt fornying
og opprustning av jernbanen.
Disse medlemmer er enige med
forslagsstillerne i at folks tillit til toget er avhengig av at
det kommer og går når det skal. God punktlighet og regularitet i togtrafikken
er derfor viktig for at de reisende skal fortsette å ta toget. I
tillegg til satsing på vedlikehold vil innføringen av ERTMS gi økt
driftsstabilitet, hastighet, kapasitet og sikkerhet. Disse medlemmer understreker
imidlertid at en opptrapping av satsingen på vedlikehold må vurderes
i neste rullering av NTP.
Disse medlemmer viser til at
dagens jernbaneinfrastruktur må tåle økt bruk, slitasje og klimapåkjenninger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det, selv om presset på infrastrukturen
øker, i Nasjonal transportplan 2022–2033 er lagt opp til at nivået
på vedlikehold og fornyelse stanser veksten i vedlikeholdsetterslepet
i første planperiode. I andre planperiode vil etterslepet på vedlikehold
og fornyelse av jernbanen reduseres. Mot 2033 skal etterslepet reduseres
med over en tredel.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet konsekvent
prioriterer jernbanen og vedlikehold i sine budsjetter. Fremskrittspartiet
foreslo i sitt alternative budsjett for 2022 å sette av 1,1 mrd.
kroner mer enn regjeringen til innhenting av vedlikeholdsetterslepet
på jernbane. Disse
medlemmer viser til at vedlikeholdsetterslepet er anslått
å øke med 1,1 mrd. kroner til 24,4 mrd. kroner ved utgangen av 2022.
Fremskrittspartiet foreslo derfor å sette av 1,1 mrd. kroner ekstra
for å stoppe økningen i vedlikeholdsetterslepet. Dette ville blant
annet ha bidratt til å øke tempoet i fornying av signalanlegg og utbedre
det som i dag oppleves som flaskehalser.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mens det før var
to direktører som hadde ansvaret for billettsystem og materiell,
er det nå ti direktører med ansvar for dette i Norske tog AS og
Entur AS.
Dette medlem mener det er på
tide å evaluere effektene av jernbanereformen og legge en ny plan
for framtidens jernbane. Dette medlem mener økonomiske
midler over tid er oppskriften for at jernbanen skal bli framtidens
transportvinner. Vedlikehold, oppgradering og nyinvesteringer i
infrastruktur samt en samlet, overordnet styring er det som er oppskriften
på en god jernbane. Dette
medlem mener Norge bør hente inspirasjon fra Sveits, Tyskland
og selskapet Sporveien AS, som alle har klart å få til viktige løsninger
på skinner. Dette
medlem mener folk tar toget når det går raskt, punktlig og
til en fornuftig pris. Dette
medlem men derfor at man må bygge flere nye spor og øke kapasiteten
i infrastrukturen.
Dette medlem mener delingen
av Bane Nor og Spordrift ikke fungerer, og at dagens organisering
svekker vedlikeholdet av infrastrukturen på jernbanen. Dette medlem peker
på at det vil være en forholdsvis enkel prosess å slå disse to selskapene
sammen. Dette medlem mener
derfor regjeringen snarest må sette i gang arbeidet med å slå sammen
Bane Nor og Spordrift med mål om at sammenslåingen skal kunne tre
i kraft fra 1. januar 2023.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en evaluering av
konsekvensene av jernbanereformen i løpet av 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå selskapsstrukturen og organiseringen av
jernbanesektoren, med mål om å sikre en overordnet organisasjon
som har styring på togdrift, verksted, vedlikehold, beredskap, infrastruktur,
innkjøp og eiendom, og komme tilbake til Stortinget med dette i
løpet av 2023.»
Dette medlem stiller
seg spørrende til Jernbanedirektoratets beslutning om å forhandle
videre med Flytoget og Vy om Østlandet 1 og Østlandet 2. Dette medlem mener
tildeling av kjøring i og rundt Oslo bør gå til Vy, som har denne
kjøringa i dag. Dette
medlem mener for øvrig at Flytogets tilbringertjeneste bør utredes,
og målsettingen bør være å slå sammen Vy og Flytoget for å utnytte
kapasiteten maksimalt og sikre fleksibilitet spesielt på materiellbruk
og personell. Dette
medlem mener det er avgjørende at trafikken i og rundt Oslo
ikke deles opp. Dette
medlem peker på at det allerede har vært altfor mye oppsplitting
av jernbanen, og at det er viktig å føre en politikk som samler
og ikke bidrar til videre oppsplitting.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at trafikken på jernbanen i og rundt Oslo
ikke deles opp, og at kjøringen tildeles Vy, som har denne kjøringen
i dag.»