Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner,
fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja,
viser til representantforslaget.
Kunnskapsminister
Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev 28. april 2022.
Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen inviterte til skriftlig
høring med frist 29. april. Det kom inn seks innspill til komiteen.
Komiteen deler forslagsstillernes
mål om et godt og tilgjengelig barnehagetilbud for alle barn. Komiteen mener
at gode barnehager er et viktig bidrag for å gi alle barn en trygg
og god oppvekst og like muligheter.
Komiteen viser til at barn
som fyller ett år senest innen august, har rett til barnehageplass
fra august samme år, mens barn født i september, oktober og november,
har rett til plass fra måneden barnet fyller ett år. Komiteen merker
seg statsrådens uttalelse til representantforsalget. Komiteen deler
statsrådens synspunkt om at en utvidelse av retten til plass vil
være positivt for både barna og foreldrene. Statsråden understreker
videre at en garanti om barnehageplass fra utløpet av foreldrepengeperioden
vil være et kostbart tiltak. Til sammenligning har departementet
beregnet at en utvidet rett til plass for alle barn fra måneden
de fyller ett år, vil koste om lag 6,6 mrd. kroner.
Komiteen viser til forslaget
om å legge til rette for endringer i dagens finansiering av barnehager
slik at flere barnehager kan tilby mer fleksible åpningstider. Komiteenmerker
seg at regjeringen har varslet en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet
for private barnehager.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, deler forslagsstillernes oppfatning om at en garantert
rett til barnehageplass etter endt foreldrepermisjon hadde vært
positivt for familiene og barna. Flertallet vil samtidig understreke
at dette tiltaket er svært kostbart, og at en slik utvidelse av
rett til barnehageplass måtte blitt gjennomført på bekostning av
andre viktige satsinger i barnehagesektoren. Flertallet merker seg departementets
beregninger, som viser at forslaget anslagsvis vil koste 6,6 mrd.
kroner.
Flertallet viser til at kommuner
kan legge til rette for fleksible barnehageopptak og åpningstider
tilpasset lokale behov. Flertallet viser
til at en styrket kommuneøkonomi gir større muligheter til å legge
til rette for fleksible barnehageopptak og åpningstider. Flertallet viser
til at regjeringen har styrket kommunenes frie inntekter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har
varslet, og satt i gang, flere grep for å gjøre barnehagen mer tilgjengelig
for alle. Fra 1. august 2022 reduserer regjeringen maksprisen i
barnehage til 2005-nivå. Disse medlemmer mener at lavere
makspris også kan bidra til bedre integrering for innvandrerfamilier. Nesten
ett av fem barn med innvandrerbakgrunn går ikke i barnehage i dag.
Med rimeligere og lettere tilgang til barnehage blir det lettere
for foreldre både å sende barna i barnehagen og å delta i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen har varslet at den vil forbedre de behovsprøvde
ordningene for reduksjon i foreldrebetalingen og gjøre barnehagen
gratis fra tredje barn i familier som har flere barn i barnehagen
samtidig. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen også skal erstatte
kontantstøtten for barn over 18 måneder med en småbarnsstøtte for barn
som venter på barnehageplass.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen gjennom regjeringsplattformen har varslet en gjennomgang av
bemanningsnormen, en styrket pedagognorm og et styrket kompetanseutviklingstilbud
for de ansatte i barnehagen. Hensikten er å sikre nok ansatte og
et barnehagetilbud med god kvalitet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre deler forslagsstillernes oppfatning av hvor viktig
et fleksibelt og godt barnehagetilbud er for den enkelte familie
og for samfunnet, og vil vise til hvordan Solberg-regjeringen prioriterte
flere utvidelser av retten til barnehageplass. Med dette har man
sørget for at flere kan komme tidligere tilbake til arbeid, og at
flere barn får starte tidligere i barnehagen. Høyre vil at flere
barn skal få tilbud om barnehageplass når de fyller ett år eller
når permisjonstiden er over.
Disse medlemmer støtter forslagsstillernes
syn på om at det er et problem hvis mange foreldre tvinges til å
ta ulønnet permisjon på grunn av manglende barnehageplass, og at
dette innebærer både en økonomisk utfordring for den enkelte familie
og en likestillingsutfordring for samfunnet. Disse medlemmer viser til at
flere kommuner har gode ordninger med fleksibelt barnehageopptak,
og oppfordrer kommunene til å benytte den kapasitet og mulighet
de har til å gi så mange som mulig opptak ved fylte ett år eller
når permisjonstiden er over.
Disse medlemmer mener det er
viktig at kommunene vurderer hvordan åpningstiden i barnehagene er
tilpasset folks arbeidsmønster og behov, og bidrar til å sikre fleksibilitet
og tilgjengelighet i barnehagetilbudet. Disse medlemmer mener dette
er noe kommunene har stor fleksibilitet til å gjøre i dag, og kommunene
selv må vurdere hvordan det blir mest hensiktsmessig lagt til rette
for dette i den enkelte kommune.
Disse medlemmer peker på viktigheten
av utvidelsene av gratis kjernetid og moderasjonsordninger i barnehagen
for lavinntektsfamilier og mener disse bør videreutvikles. Disse medlemmer viser
til at statsråden har varslet en gjennomgang av moderasjonsordningene
og ordningen med gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamilier,
og imøteser denne.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at representantforslaget handler
om å løse et reelt hverdagsproblem for mange foreldre som står uten
barnehageplass når foreldrepermisjonstiden utløper. Barnehageplass
er et viktig tilbud der barn får mulighet til å utvikle seg før
skolestart, men også viktig for at foreldre skal slippe å ta ut
ulønnet permisjon eller finne andre overgangsløsninger etter foreldrepermisjon.
Disse medlemmer viser til at
en rett til barnehageplass etter endt permisjon i realiteten innebærer
at det må planlegges for et løpende opptak gjennom året. Ved å følge
statistikk for fødselstall og netto flyttinger kan man planlegge
for hvilken totalkapasitet barnehagene må ha for å kunne oppfylle
retten, og rett til barnehageplass etter endt permisjon kan kombineres
med at man må melde fra om når permisjonstiden vil utløpe, for å
kunne få barnehageplassen. Likevel vil det innebære at barnehager
i perioder vil måtte ha en overkapasitet, særlig etter skoleopptaket
for seksåringene i august. Overkapasiteten vil i hovedsak knytte
seg til at man har flere ansatte på jobb enn antallet barn tilsier
på høsten, og det bør utredes hvordan barnehagene kan finansieres
på en slik måte at de ansatte i denne perioden får mer tid til å
jobbe med barna, og hvordan man kan unngå at det medfører større
bruk av midlertidige stillinger på våren.
Disse medlemmer har merket
seg bekymringer fra blant annet Virke og KS knyttet til bemanningssituasjonen
og det pedagogiske opplegget i barnehagene dersom man innfører mer
fleksible åpningstider. Forslaget er at det legges til rette for
at flere barnehager kan tilby mer fleksible åpningstider. Det er
ikke nødvendig at alle barnehager tilbyr dette, men at det finnes
tilbud i lokalsamfunnet for barn av foreldre som for eksempel jobber
kveldsskift. Kravene til bemanning og pedagogisk tilbud må gjelde
også for barna i de barnehagene som har et slikt tilbud, og kostnadene
bør kompenseres.
Disse medlemmer ser at det
er utfordringer knyttet til tilgang på kompetent arbeidskraft, som
flere av høringsinnspillene peker på. Det er særlig bekymringsverdig
at søkertallene for høyere utdanning i april-opptaket 2022 viser
en sterk nedgang i antallet søkere til barnehagelærerutdanningene.
Det er nødvendig å gi sektoren langsiktighet og stabilitet, slik
at den oppfattes som et attraktivt sted å jobbe. Disse medlemmer tror muligheten
til å få tid til å møte og bli kjent med hvert enkelt barn etter
hvert som de begynner i barnehagen, og muligheten til å bruke utdanningen
sin til å gi hvert barn et tilpasset pedagogisk opplegg, vil bidra
til at flere ser verdien av å jobbe med de minste barna. Også gode
arbeidsvilkår, en god bemanningssituasjon og muligheten til videreutdanning
og videreutvikling i jobben er viktig for å trekke flere til barnehagelærerutdanningen.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å innføre en garanti slik at alle
barn får tilbud om en barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon,
uansett barnets alder.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for endringer i dagens finansiering
av barnehager slik at flere barnehager kan tilby mer fleksible åpningstider.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å innføre gratis kjernetid i barnehage
for barn under 2 år i familier med lav inntekt.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag 8:140
S (2021–2022) om løpende opptak til barnehageplasser, som nylig
ble behandlet i Stortinget. Dette medlem viser til en nylig
undersøkelse fra Nav der det fremkom at nesten halvparten av mødre
tok ut ulønnet permisjon i 2021. At familier må vente på barnehageplass
fordi barnet er født i «feil» måned, er en viktig årsak til at mange
må ta ulønnet permisjon. Dette medlem mener innføring av
rullerende opptak etter når familiene har behov for barnehageplass,
vil være en viktig driver for å hindre at spesielt kvinner må ta
ufrivillig ulønnet permisjon. Dette medlem mener derfor at
et mer fleksibelt og løpende opptakssystem også vil være et viktig
likestillingstiltak.