vedtak til lov
om endringer i helse-
og omsorgstjenesteloven mv. (oppheving av lovregel om godkjenningsmodell
for fritt brukervalg m.m.)
I
I lov 2. juli 1999
nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:
§ 51 skal lyde:
§ 51 Spesialistutdanning og etterutdanning
for spesialister
Departementet kan
gi forskrifter om spesialistutdanning for helsepersonell og om etterutdanning
for spesialister. Det kan blant annet gis bestemmelser
om
-
a) utdanningens
innhold og lengde
-
b) utdanningsinstitusjonene,
inkludert godkjenning av utdanningsinstitusjoner
-
c) organisering
av utdanningsstillinger
-
d) godkjenning av utdanning
-
e) godtgjørelse ved vedtak om godkjenning
-
f)
at vilkårene skal gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning
ved forskriftens ikrafttredelse.
II
I lov 15. juni
2001 nr. 93 om helseforetak m.m. gjøres følgende endringer:
§ 5 andre ledd skal lyde:
Lov 18. juli 1958
nr. 2 om offentlige tjenestetvister og lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens
ansatte mv. gjelder ikke for foretak.
III
I lov 21. februar
2003 nr. 12 om behandlingsbiobanker gjøres følgende endring:
IV
I lov 24. juni 2011 nr. 30
om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:
§ 10-2 første ledd skal
lyde:
Dersom noen utsetter
sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende
misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at
vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt
av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a femte ledd, for undersøkelse
og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil
tre måneder.
V
I lov 20. juni
2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp
gjøres følgende endring:
§ 26 andre punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke
for tilsynsoppgaver som påligger Statens helsetilsyn eller statsforvalteren etter
helsetilsynsloven.
VI
I lov 20. juni
2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger
gjøres følgende endringer:
§ 2 bokstav f skal lyde:
-
f) indirekte personidentifiserbare helseopplysninger: helseopplysninger der
navn, fødselsnummer og andre personidentifiserende kjennetegn
er fjernet, men hvor opplysningene likevel kan knyttes til en enkeltperson.
Tittelen i § 9 skal lyde:
§ 9 Registre som er samtykkebaserte
eller uten personidentifiserende kjennetegn
§ 10 første punktum skal
lyde:
Kongen i statsråd
kan i samsvar med vilkårene i § 8 gi forskrift om behandling av
opplysninger i helseregistre der navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn
skal kunne behandles uten samtykke fra den registrerte.
§ 11 første ledd skal lyde:
Kongen i statsråd
kan i samsvar med vilkårene i § 8 gi forskrift om behandling av
opplysninger i helseregistre der navn, fødselsnummer eller andrepersonidentifiserende kjennetegn skal
kunne behandles uten samtykke fra den registrerte i den utstrekning
det er nødvendig for å nå formålet med registeret.
§ 16 første punktum skal
lyde:
Departementet kan
i forskrift eller ved enkeltvedtak pålegge regionale helseforetak,
helseforetak, fylkeskommuner og kommuner å innrapportere anonyme data
eller indirekte personidentifiserbare helseopplysninger,
uten hensyn til taushetsplikt, til statistikk.
§ 19 a andre ledd andre
punktum skal lyde:
Opplysningene skal
tilgjengeliggjøres uten navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn
med mindre slike opplysninger av særlige grunner er nødvendige.
§ 19 b skal lyde:
§ 19 b Unntak fra taushetsplikten for indirekte
personidentifiserbare helseopplysninger
Taushetsplikten
er ikke til hinder for tilgjengeliggjøring av indirekte personidentifiserbare helseopplysninger
i registre som er etablert med hjemmel i § 11, dersom hensynet til
den registrertes integritet og konfidensialitet er ivaretatt og
behandlingen av opplysningene er av vesentlig interesse for samfunnet.
§ 19 c andre ledd andre
punktum skal lyde:
Opplysninger i helseregistre
etablert med hjemmel i § 9 første ledd bokstav b kan bare sammenstilles
dersom sammenstillingen skjer uten at den dataansvarlige har tilgang
til navn, fødselsnummer eller andrepersonidentifiserende kjennetegn.
§ 19 e andre ledd andre
punktum skal lyde:
Opplysningene skal
tilgjengeliggjøres uten navn, fødselsnummer eller andrepersonidentifiserende kjennetegn
med mindre slike opplysninger av særlige grunner er nødvendige.
§ 21 første ledd tredje
punktum skal lyde:
I registre som er
etablert med hjemmel i §§ 10 eller 11, skal navn, fødselsnummer og andre personidentifiserende kjennetegn
lagres kryptert.
VII
Loven trer i kraft
straks.